Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

Alle veier fører ikke til Gud

Kristen misjon bør foregå i ydmykhet og kombineres med dialog og en lyttende holdning. Men det betyr ikke at alle religioner er like sanne.

Publisert: 14. feb 2018 / 1353 visninger.

I en kjent bibeltekst i Johannes 14,6 omtaler Jesus seg selv som «veien, sannheten og livet». Deretter slår han fast: «Ingen kommer til Far uten ved meg».

Slike tekster om Jesus som eneste frelsesvei ligger til grunn for kristen misjonsvirksomhet. Hvorfor drive misjon hvis det er hipp som happ om mennesker blir kristne? Hvorfor ikke da nøye seg med å bygge sykehus, veier og brønner?

Dropper misjon

En klassisk misjonsforståelse er under sterkt press. Som kjent vedtok Den evangeliske kirken i Rhinland å droppe misjon overfor muslimer. Teologer fra ulike konfesjoner har i tiår avvist at troen på Jesus er nødvendig for frelse.

Dagens svenske erkebiskop, Ante Jackelén, ble i 2013 spurt om Jesus gir et sannere bilde av Gud enn Muhammed. Hun avviste å svare ja eller nei og brukte et forelsket par som illustrasjon: «Hvis du er forelsket og sier om mannen din at han er den vakreste og beste i hele verden, vil ingen tolke deg dit hen at du synes alle andre menn er stygge og dårlige». Omtrent slik burde kristne, ifølge Jackelén, tenke om sin tro.

Også i Norge kommer det stadig kritikk mot tradisjonell misjon. I Vårt Land 5. februar handlet fire sider om «misjon med bismak» og spørsmålet «Har misjon gått ut på dato?» Misjonsforsker Marion Grau kom med sterk kritikk av «kolonialistiske misjonsmetoder og holdninger som preget tidligere misjonærer». Dessverre ble det et mysterium hva hun konkret siktet til.

Grau tok til orde for «ydmyk ansvarlighet». Det høres fint ut, men hva betyr det egentlig? Er det motsatte av slik ydmykhet å si som apostelen Peter: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved» (Apg 4,12)?

Misjon som arroganse

Tore Laugerud, misjonsprest i Areopagos, skrev i et leserinnlegg i samme avis. Heldigvis kritiserte han at kirken i Rhinlands ikke vil drive misjon blant muslimer, men mest var han kritisk til fortidens misjonsvirksomhet. Laugerud fastslo at det «finnes misjon som gjør folk syke». Kritikken syntes å ramme omtrent all norsk misjon på 18- og 1900-tallet. Denne misjonsvirksomheten var visstnok «på grensen til det ufeilbarlige, handlingsrettet og resultatorientert og temmelig arrogant i møte med andre».

Det finnes sikkert eksempler på arrogant fremferd fra misjonærer både nå og tidligere. Men er det bare negativt å være «handlingsrettet og resultatorientert»? Dessuten er det fristende å spørre Laugerud tilbake: Er det ikke også temmelig arrogant å stemple omtrent all misjonsvirksomhet for noen tiår siden på denne måten?

Selv anbefaler Laugerud den nyorienteringen som hans egen organisasjon, Areopagos, har stått for siden 1920-tallet. Han viser til Paulus’ ord på Areopagos: «Gud er ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til». Bibelverset betyr, ifølge Laugerud, at «Gud har gått foran og satt sine spor i alle mennesker, kulturer og religioner».

Jeg tror nok at Laugerud leser mer inn i det Paulus sier enn teksten gir grunnlag for. Og uansett blir bibelbruken noe selektiv. For talen til Paulus ble avsluttet med en henvisning til at Gud befaler «alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg» (Apg 17,30).

Mer enn proklamasjon

Å tro at Jesus er eneste vei til frelse er ikke det samme som å møte andre med en ovenfra-og-ned holdning. Misjonærer bør vise respekt for andre menneskers tro – og glede seg over at ethvert menneske har noe å lære oss.

Misjon handler om mer enn å proklamere et budskap. I Vårt Land 5. februar får fire misjonsledere spørsmålet «Er misjon dialog?» De svarer bra, men er spørsmålet egentlig relevant? Finnes det misjonærer som har vært imot å snakke med folk? Skal vi tenke at en slik holdning tidligere var vanlig?

Det går an å praktisere dialog, og opptre lyttende, også for de som avviser at all religiøs tro er likeverdig.

9 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Roger Christensen

5 innlegg  708 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.
Alle veier fører ikke til Gud

Hvis bare en vei fører til Gud blir det ikke bare logisk, men i ytterste fall barmhjertig å torturere, manipulere og gjøre absolutt alt for å frelse flest mulig. Hva er vel en viss prøvelse i dette livet mot en evig fortapelse? 

DET er der vesentlige spørsmålet her. Det er også grunnen til at både kristendom og islam er ubrukelige som moralske rettesnorer. Man har moral på tross av religion, ikke på grunn av den.

Hvis dette fortoner seg som for bryskt så tenk på alle de kjedsommelige diskusjonene om  hvorvidt ateister egentlig kan ha en moral. 

1 liker  
Kommentar #2

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

The new "passive-aggressive"

Publisert 11 måneder siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.
Det går an å praktisere dialog, og opptre lyttende, også for de som avviser at all religiøs tro er likeverdig.

Jeg har mer enn én gang snakket med mennesker som med et smil, vennlighet og respekt forteller meg at "Joda, du havner nok i Helvete, du - dessverre."  

Det er slike fenomener, der den troende har høyere moralsk integritet enn autoriteten - men likevel bøyer seg for autoriteten, som gjør at religioner, særlig de som tilbyr Himmel og Helvete, fascinerer meg.

Analogt kan jeg godt tenke meg at marxister som støttet Mao og Pol Pot, sikkert kunne være vennlige og høflige i hverdagen.

1 liker  
Kommentar #3

Morten Slmonsen

33 innlegg  1305 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Hvis bare en vei fører til Gud blir det ikke bare logisk, men i ytterste fall barmhjertig å torturere, manipulere og gjøre absolutt alt for å frelse flest mulig. Hva er vel en viss prøvelse i dette livet mot en evig fortapelse? 

På en måte kan vel si at Aquinas på 1200-tallet argumenterte slik (ikke riktig så overdrevet, men likevel). Grunnen til at dette likevel er feil, er at det ikke tar hensyn til den kontraproduktive effekten en slik oppførsel vil føre med seg. F.eks. har helt sikkert kjetterforfølgelsene fra tidligere tider ført til en mengde frafall i dag. Det bryter også med et annet krav: det må være en frihet i valg som vi gjør - ellers er det tvilsomt om valgene har noen særlig verdi. Derfor blir dette (som du sikkert vet) en stråmann.

Kommentar #4

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Hva er vel en viss prøvelse i dette livet mot en evig fortapelse?

Hvorfor er evig død et problem for en ateist?  Det er jo akkurat det dere forventer.

Jeg forstår ikke hva dere klager på?

Kommentar #5

Roger Christensen

5 innlegg  708 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor er evig død et problem for en ateist?  Det er jo akkurat det dere forventer.

Jeg forstår ikke hva dere klager på?

Det handler ikke om meg personlig, det handler om hvor umulig det er å skulle ha en absolutt, men udokumentert sannhet som deler menneskene i to. Det lar seg ikke så lett kombinere med den ydmykheten som etterlyses i Ottosens innlegg.

Om det er bibelsk belegg for et helvete eller ikke er det delte meninger om. Men at mennesket så til de grader deles inn i de verdige og ikke verdige kan det ikke være tvil om

Det blir dessuten rimelig barbarisk med de apokalyptiske profetiene hvis resultatet for mange «bare» er massedød.

Kommentar #6

Roger Christensen

5 innlegg  708 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
På en måte kan vel si at Aquinas på 1200-tallet argumenterte slik (ikke riktig så overdrevet, men likevel). Grunnen til at dette likevel er feil, er at det ikke tar hensyn til den kontraproduktive effekten en slik oppførsel vil føre med seg.

Så problemet er ikke at det er moralsk forkastelig, problemet er at det er kontraproduktivt?

Kommentar #7

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Det blir dessuten rimelig barbarisk med de apokalyptiske profetiene hvis resultatet for mange «bare» er massedød.

Om det er det du tror på - så må du kalle på Jesus.  

Rom 10, 13

13  Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

 

Da går du i tilfelle samme veien som jeg og mange andre har gått.

Kommentar #8

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Er det mulig å være norsk og muslim ?

Publisert 11 måneder siden

Er en salig bare en er norsk ?

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 8 timer siden / 155 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 87 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 16 timer siden / 75 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 16 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 17 timer siden / 117 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 179 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 22 timer siden / 457 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 22 timer siden / 387 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 952 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82170 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44631 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35544 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28874 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22872 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22498 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22088 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20395 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19445 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 16 timer siden / 75 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 16 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 17 timer siden / 117 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 179 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 22 timer siden / 387 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
3 dager siden / 361 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
3 dager siden / 3095 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
3 dager siden / 377 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
4 dager siden / 162 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
4 dager siden / 424 visninger
Les flere

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 8 timer siden / 155 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 87 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 16 timer siden / 75 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 16 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 17 timer siden / 117 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 179 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 22 timer siden / 457 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 22 timer siden / 387 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 952 visninger
Les flere