Verdidebatt

Alle veier fører ikke til Gud

Kristen misjon bør foregå i ydmykhet og kombineres med dialog og en lyttende holdning. Men det betyr ikke at alle religioner er like sanne.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I en kjent bibeltekst i Johannes 14,6 omtaler Jesus seg selv som «veien, sannheten og livet». Deretter slår han fast: «Ingen kommer til Far uten ved meg».

Slike tekster om Jesus som eneste frelsesvei ligger til grunn for kristen misjonsvirksomhet. Hvorfor drive misjon hvis det er hipp som happ om mennesker blir kristne? Hvorfor ikke da nøye seg med å bygge sykehus, veier og brønner?

Dropper misjon

En klassisk misjonsforståelse er under sterkt press. Som kjent vedtok Den evangeliske kirken i Rhinland å droppe misjon overfor muslimer. Teologer fra ulike konfesjoner har i tiår avvist at troen på Jesus er nødvendig for frelse.

Dagens svenske erkebiskop, Ante Jackelén, ble i 2013 spurt om Jesus gir et sannere bilde av Gud enn Muhammed. Hun avviste å svare ja eller nei og brukte et forelsket par som illustrasjon: «Hvis du er forelsket og sier om mannen din at han er den vakreste og beste i hele verden, vil ingen tolke deg dit hen at du synes alle andre menn er stygge og dårlige». Omtrent slik burde kristne, ifølge Jackelén, tenke om sin tro.

Også i Norge kommer det stadig kritikk mot tradisjonell misjon. I Vårt Land 5. februar handlet fire sider om «misjon med bismak» og spørsmålet «Har misjon gått ut på dato?» Misjonsforsker Marion Grau kom med sterk kritikk av «kolonialistiske misjonsmetoder og holdninger som preget tidligere misjonærer». Dessverre ble det et mysterium hva hun konkret siktet til.

Grau tok til orde for «ydmyk ansvarlighet». Det høres fint ut, men hva betyr det egentlig? Er det motsatte av slik ydmykhet å si som apostelen Peter: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved» (Apg 4,12)?

Misjon som arroganse

Tore Laugerud, misjonsprest i Areopagos, skrev i et leserinnlegg i samme avis. Heldigvis kritiserte han at kirken i Rhinlands ikke vil drive misjon blant muslimer, men mest var han kritisk til fortidens misjonsvirksomhet. Laugerud fastslo at det «finnes misjon som gjør folk syke». Kritikken syntes å ramme omtrent all norsk misjon på 18- og 1900-tallet. Denne misjonsvirksomheten var visstnok «på grensen til det ufeilbarlige, handlingsrettet og resultatorientert og temmelig arrogant i møte med andre».

Det finnes sikkert eksempler på arrogant fremferd fra misjonærer både nå og tidligere. Men er det bare negativt å være «handlingsrettet og resultatorientert»? Dessuten er det fristende å spørre Laugerud tilbake: Er det ikke også temmelig arrogant å stemple omtrent all misjonsvirksomhet for noen tiår siden på denne måten?

Selv anbefaler Laugerud den nyorienteringen som hans egen organisasjon, Areopagos, har stått for siden 1920-tallet. Han viser til Paulus’ ord på Areopagos: «Gud er ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til». Bibelverset betyr, ifølge Laugerud, at «Gud har gått foran og satt sine spor i alle mennesker, kulturer og religioner».

Jeg tror nok at Laugerud leser mer inn i det Paulus sier enn teksten gir grunnlag for. Og uansett blir bibelbruken noe selektiv. For talen til Paulus ble avsluttet med en henvisning til at Gud befaler «alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg» (Apg 17,30).

Mer enn proklamasjon

Å tro at Jesus er eneste vei til frelse er ikke det samme som å møte andre med en ovenfra-og-ned holdning. Misjonærer bør vise respekt for andre menneskers tro – og glede seg over at ethvert menneske har noe å lære oss.

Misjon handler om mer enn å proklamere et budskap. I Vårt Land 5. februar får fire misjonsledere spørsmålet «Er misjon dialog?» De svarer bra, men er spørsmålet egentlig relevant? Finnes det misjonærer som har vært imot å snakke med folk? Skal vi tenke at en slik holdning tidligere var vanlig?

Det går an å praktisere dialog, og opptre lyttende, også for de som avviser at all religiøs tro er likeverdig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt