Une Bratberg

Kommentator i Vårt Land
90

Tilbake til framtida

Det er lettere å selge fortida enn framtida. Men høyrepopulismens hang til nostalgi kan være farlig.

Publisert: 14. feb 2018 / 480 visninger.

Økonomisk krise har rammet mange land knallhardt. Godene er knappe. Globaliseringen gjør at mange føler seg fremmedgjorte. Samtidig over en million flyktninger og migranter til Europa i 2015.

Da er det besnærende å tenke på tidligere tider, den gang alt var bedre, mer på stell og mye mer oversiktelig. Men da risikerer man å omfavne autoritære ideer i samme slengen.

Og da kan nostalgi bli farlig.

Hånd i hånd

Nostalgi og ­nasjonalisme går ofte hånd i hånd. Nasjonalistene er ikke interessert i historie for historiens skyld. De konstruerer en fortid som skal tjene behovene i nåtida og en spesiell versjon av framtida.

Slik beskriver den amerikanske professoren og forfatteren Ronald R. Krebs Donald Trumps syn på USAs rolle. Om en romantisert fortid da omverdenen lyttet da USA snakket. Den tid vil komme når USA igjen får den respekten den fortjener. Det var ikke tilfeldig at Trump sa, og stadig sier: «Make America great again», mens Brexit-tilhengere sa de «ville ha landet vårt tilbake .» Det ligger underforstått at noe en gang har vært bedre. Og dit skal vi igjen. Lovnaden er: Vi skal tilbake til framtida.

Avmakt

De høyrepopulistiske partiene henvender seg til de som føler seg etterlatt av globaliseringen, og opplever at jobber blir rasjonalisert og automatisert bort. De mener innvandringen truer livene deres, slik de en gang var. Den store samfunnsmessige og økonomiske transformasjonen som har skjedd de siste 30 åra, har gjort at mange føler ­avmakt – og ikke minst avstand til makta, og elitene i Brussel eller Washington.

Nostalgi i politisk retorikk ser vi overalt. IS og al-Quiada vil tilbake til islams storhetstid. Politikere i Kina, India og Russland snakker om tidligere gullaldere, og ønsket om å komme dit igjen.

Lokker med trygghet

Nostalgi er en dypt menneskelig følelse. Vi husker at sommerne alltid var varme, og et trygt og ukomplisert liv er varme minner fra en uskyldig tid. Men vi romantiserer, og husker det gode, men fortrenger det vonde.

Det er greit nok å farge våre egne minner, men mye mer problematisk når nostalgi blir basis for politikken. Høyrepopulistiske partier bruker nostalgi som påskudd for fremmedfiendtlig retorikk og som argumentasjon for å forskjellsbehandle grupper av mennesker.

Et eksempel: En ungarsk politiker ville forby homofile i byen sin, fordi han var redd for at den ungarske kulturen skulle «gå tapt». Nostalgi er også en politisk umulighet: Fortiden kan ikke gjenskapes.

Trenger ikke de andre

– Ungarn trenger ikke en eneste migrant for at økonomien skal fungere, for befolkningsvekst eller for at landet skal ha en framtid, har Ungarns statsminister ­Viktor Orban sagt. Nasjonal Fronts Marine le Pen har uttalt at fransk statsborgerskap bør enten være arvet eller fortjent. Disse uttalelsene viser hvor splittende den nativistiske populismen er: Elitene mot folket, de «opprinnelige» mot «inntrengerne».

Da er det også lett at en som kjenner han har tapt for globaliseringen, å ta feil. Selv om han mener at han mistet jobben fordi utlendingene kom og tok den, var det egentlige grunnen at arbeidsoppgavene ble automatisert.

Professor og ekspert på høyrepopulisme, Elisabeth Ivarsflaten kaller det å henge bjella på feil katt. Hun mener populismen er globaliseringstapernes opprør. Spesielt for menn, ettersom mange typiske mannsyrker i industri og transport er lagt ned eller rasjonalisert bort. Da er det lett å tenke tilbake på den tida alt var annerledes.

Hjemreise

Det er lenge siden legestudenten Johannes Hofer satte sammen de greske ordene nostos (hjemreise) og algos («smerte» eller «lengsel»). Dette ble beskrevet som «den smerten et sykt menneske føler fordi det ikke er i hjemlandet sitt eller frykter aldri mer å få se det igjen.» På slutten av 1600-tallet ble diagnosen satt på unge soldater som befant seg langt hjemmefra og ble fysisk syke av hjemlengsel eller unge jenter som ble sendt av gårde for å være ­tjenestejenter.

Diagnosen het nostalgi , og ble regnet som dødelig. I dag er nostalgien heller den bittersøte følelsen av det som var bedre før. Men den kan fortsatt være farlig.

2 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

150 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Une Bratberg. Gå til den siterte teksten.
– Ungarn trenger ikke en eneste migrant for at økonomien skal fungere, for befolkningsvekst eller for at landet skal ha en framtid, har Ungarns statsminister ­Viktor Orban sagt.

Så ser man at selv en statsminister ikke vet alt, eller ønsker en annen utvikling enn det han vet landet vil få. Fødselstallene pr kvinne i Ungarn var 1,43 i 2015, en liten forbedring fra forrige måling, men fortsatt langt unna målet for reproduksjon av ungarere. En dag i en ikke alt for fjern fortid vil den siste magyar ri inn i solnedgangen. Ungarn ligger på plass 208 av 224 mht fødselstall pr kvinne.

I mellomtiden kan det komme tilfeldige forbipasserende fra andre land, men ikke for lang tid for problemene er de samme hele veien. Europa taper i folketall. Et redusert folketall vil bety færre til å slåss om jobbene, ergo høyere lønninger...... eller...... hvis lønningene påvirkes av migrasjon andre steder vil ikke dette skje heller. Lønnsdannelsen er blitt internasjonal. 

Hva med automatiseringen? Den vil nok komme, men vil det være ungarske roboter? Selv Ungarn kan omgå vanskene en viss tid ved at det kan produseres videre ved hjelp av ungarske roboter i Ungarn, men konflikten vil alltid være intrikat og spisset, for det ungarske sporet lider samme skjebne som alle andre nasjonale spor. Over tid vil verden åpne seg for deling av godene. 

Og slik har det alltid vært. De som kjenner historien vet at det har vært stor handel landene i mellom i tusenvis av år. Det har vært en kamp om rikdommer og territorier, og det har ikke manglet på underleggelse av andre folkeslag ved å bruke religion som våpen. Ut fra dette kan man si at verden ville være et bedre sted om alle holdt seg for seg selv og ikke forsøkte seg på samrøre med andre, men det er aldri slik det virker i praksis. Verdens folk vil ut av grensene, videre og over i nytt, spennende terreng. Det er hele naturen. Derfor dør nasjonalismen sammen de synkende fødselstallene, men det er en støyende død som fra en rallende gamling som slett ikke finner seg i at hans tid er kommet. 

1 liker  
Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

174 innlegg  13478 kommentarer

Nettopp

Publisert 10 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Og slik har det alltid vært. De som kjenner historien vet at det har vært stor handel landene i mellom i tusenvis av år.

Mange globaliseringsmotstandere uttrykker seg som om globalisering er et nytt fenomen - og demonstrerer dermed et svært kortsynt historisk perspektiv.

1 liker  

Siste innlegg

Gode og dårlige kommentarer?
av
Toril Søland
rundt 2 timer siden / 91 visninger
@Karl Øyvind Jordell
av
Njål Kristiansen
rundt 3 timer siden / 77 visninger
Al Gore som president?
av
Roald Øye
rundt 3 timer siden / 55 visninger
Brexit - sjakk-VM på engelsk.
av
Njål Kristiansen
rundt 3 timer siden / 47 visninger
Døende på flyttefot
av
Astrid Rønsen
rundt 3 timer siden / 42 visninger
Grep mot mannedebatt
av
Vårt Land
rundt 3 timer siden / 87 visninger
Innen 2020 får vi 5G. Hva innebærer det?
av
Toril Søland
rundt 3 timer siden / 26 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 6 timer siden / 97 visninger
Kanossagang på NRK
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 6 timer siden / 260 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 76954 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43287 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34721 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27695 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22370 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22106 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 19982 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 18983 visninger

Lesetips

En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 6 timer siden / 97 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
rundt 6 timer siden / 70 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
rundt 6 timer siden / 81 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
rundt 6 timer siden / 74 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
rundt 6 timer siden / 84 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
1 dag siden / 166 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
1 dag siden / 343 visninger
Feil om Engelbretsdatter
av
Kristin Norseth
1 dag siden / 160 visninger
Les flere

Siste innlegg

Gode og dårlige kommentarer?
av
Toril Søland
rundt 2 timer siden / 91 visninger
@Karl Øyvind Jordell
av
Njål Kristiansen
rundt 3 timer siden / 77 visninger
Al Gore som president?
av
Roald Øye
rundt 3 timer siden / 55 visninger
Brexit - sjakk-VM på engelsk.
av
Njål Kristiansen
rundt 3 timer siden / 47 visninger
Døende på flyttefot
av
Astrid Rønsen
rundt 3 timer siden / 42 visninger
Grep mot mannedebatt
av
Vårt Land
rundt 3 timer siden / 87 visninger
Innen 2020 får vi 5G. Hva innebærer det?
av
Toril Søland
rundt 3 timer siden / 26 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 6 timer siden / 97 visninger
Kanossagang på NRK
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 6 timer siden / 260 visninger
Les flere