Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator og debattutvikler i Vårt Land.

Under en paraply av ravner

Hva betyr lignelsen om den barmhjertige samaritan? Forsøk på et svar.

Publisert: 13. feb 2018 / 420 visninger.

«DET VAR HELT påfallende hvor mye den ble brukt. På tvers av alle politiske fløyer, og i så utrolig mange ulike saker», sier Nick Spencer til Vårt Land 13. februar.

Spencer er aktuell med boken The Political Samaritan: How politics hijacked a parable, som nettopp kom ut på Bloomsbury forlag. Her tar han for seg ulike taler og sammenhenger som parabelen om den barmhjertige samaritan har dukket opp i.

Noen har greid det med hell, for eksempel Martin Luther King jr., som ifølge Spencer «knyttet nåtidige erfaringer inn i en dyptpløyende religiøs myte, en som kunne skape forventninger om sosial forandring». Mens andre har vært, vel, ikke fullt så heldige.

For eksempel Margaret Thatcher som – om vi leser henne med litt velvilje – forsøkte å understreke det personlige, etiske ansvaret når hun uttalte at «ingen ville husket den gode samaritan hvis han bare hadde gode intensjoner; han hadde penger også.»

Også her hjemme glir Bibelens mest berømte lignelse mer eller mindre friksjonsløst inn i den løpende politiske diskursen – uten at den som påkaller den alltid vet hva han snakker om (Hei på deg, Per-Willy Amundsen: «Regjeringen gjør altså først alt den kan for å hindre nybygging, og så prøver den å fremstå som gode samaritaner ved å hjelpe dem som faller utenfor»).

Så, i et forsøk på å sette skapet på plass. Hva betyr lignelsen om det barmhjertige samaritan?

Den tradisjonelle fortolkningen er sosialetisk: Samaritanen som tar seg av den forslåtte i veigrøften er et bilde på den vi bør være. Mange leser den også kristologisk: Samaritanen er Frelseren som finner det falne menneske, kneler ved hans side, kler ham og fører ham til faderhuset. Morgenen etter må han videre, men lover å komme igjen: «Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»

Rollebesetningen og reiseruten – fra høytliggende Jerusalem til Jeriko, verdens lavest liggende by – gir dramaet en ekstra ladning. Som for å understreke den religionskritiske valøren blir presten og levitten ofte avbildet med nesa nede i toraen.

I stedet er det den ikke-skolerte og ikke-judeiske samaritanen som forbarmer seg. Og som handler spontant og intuitivt. Det siste er hovedpoenget hos den danske teologen Knud Ejler Løgstrup (1905–1981). Den barmhjertige samaritan er et eksempel til etterfølgelse fordi han handler instinktivt og umiddelbart. Fordi han, som det het i tidligere oversettelser, deltar og «ynkes».

Løgstrup illustrerer ved å forestille seg en resonnerende eller kantiansk samaritan – som en kontrast til den barmhjertige samaritan. Der sistnevnte handler instinktivt («out of mercy»), vil den kantianske fetteren først konsultere pliktetikkens prinsipper («with the aim of being merciful»).

Så vil noen innvende: Å handle ut fra barmhjertighet eller med det mål å være barmhjertig – spiller det noen rolle? Distinksjonen kan synes ubetydelig all den tid begge deler fører til at den forslåtte mannen i grøftekanten bandasjeres og pleies, men forskjellen er avgjørende, mener Løgstrup.

Den barmhjertige samaritan demonstrerer at den sanne moralske impulsen er direkte og omsvøpsløs. Den går forut for plikten, som involverer en omvei, «én tanke for mye».

Samme erkjennelse finner vi hos Emmanuel Levinas (1906–1995). Også han betoner samaratinerens spontane «berørthet», og at det er nettopp denne tilbøyeligheten som mest radikalt skiller ham fra presten og levitten. Unnfallenheten til de to skyldes ikke at de ikke ser – noe teksten presiserer at de gjør – men at de finner en vei rundt ansiktets appell og «bønn om ivaretakelse».

Her går fortellingen om «Den barmhjertige samaritan» svanger med enda en innsikt, som kan anvendes på dagens politiske situasjon. Styr unna dem som ignorerer et bedende flyktningeblikk med henvisning til «velferdsstatens tåleevne». Da er det levitten som snakker, med nesa i en «perspektivmelding».

Også Arnold Eidslott skriver om hva liknelsen kan bety for oss i dag. I diktet «Jeg sendte et brev til Jeriko» kritiserer han en topptung gudsforståelse, og minner om hvor Han holder til:

Jeg sendte et brev til Jeriko
til Den barmhjertige samaritan:
Ute på markene og myrene ligger de forslåtte og blør

Jeg fikk et brev tilbake
fra Jerikos vekter som skriver:
Han ligger ute på markene
under en paraply av ravner



(Lett omarbeidet versjon av en tekst som første gang ble trykket i Vårt Land 22.04.2016.)

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

156 innlegg  12848 kommentarer

Godt poeng

Publisert 6 dager siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Her går fortellingen om «Den barmhjertige samaritan» svanger med enda en innsikt, som kan anvendes på dagens politiske situasjon. Styr unna dem som ignorerer et bedende flyktningeblikk med henvisning til «velferdsstatens tåleevne». Da er det levitten som snakker, med nesa i en «perspektivmelding».

Godt innlegg.  God tolkning av lignelsen.  Løgstrup og Levinas har et og annet å lære oss.

For øvrig: Arnold Eidslott var (ved siden av Rolf Jacobsen) den første norske lyrikeren som åpnet mine øyne for hva et dikt kan romme (for noen-og-førti år siden).

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Audun Wold

5 innlegg  679 kommentarer

Publisert 6 dager siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Her går fortellingen om «Den barmhjertige samaritan» svanger med enda en innsikt, som kan anvendes på dagens politiske situasjon. Styr unna dem som ignorerer et bedende flyktningeblikk med henvisning til «velferdsstatens tåleevne». Da er det levitten som snakker, med nesa i en «perspektivmelding».

I dagens politiske situasjon innser flere og flere at det er langt mer regningssvarende å hjelpe flyktningene i nærområdene - vi kan hjelpe flere for de samme pengene.

Var det ikke nettopp det samaritanen gjorde?  Han tok den overfalte med til det nærmeste vertshuset og betalte egenhendig for forpleiningen der, inntil denne igjen var i stand til å dra hjem til seg selv.  Han tok ham ikke med hjem til samaritanenes samfunn, for å leve på dette samfunnets bekostning.

Nei da, Nyhus, du er ikke som levitten - du er mer "lettvinten" - tydeligvis uten evne hverken til å se "velferdstatens tåleevne" eller etterspørre en "perspektivmelding" (konsekvensanalyse).  Det kan se ut som du kvalifiserer for betegnelsen "godhetstyrann".

Men du er på vikende front, jmf. Aps "nye" flyktning- og asylpolitikk.

10 liker  
Svar
Kommentar #3

Søren Ferling

0 innlegg  4596 kommentarer

Publisert 6 dager siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Unnfallenheten til de to skyldes ikke at de ikke ser – noe teksten presiserer at de gjør – men at de finner en vei rundt ansiktets appell og «bønn om ivaretakelse».

Én ting er den spontane reaktion, men holder det at udstrække det spontane til et halvt århundrede eller bør man ikke med tiden gøre sig betragtninger over om man handler rigtigt ?

7 liker  
Svar
Kommentar #4

Njål Kristiansen

142 innlegg  19166 kommentarer

Publisert 6 dager siden

Her pynter du på Bibelen for å få den til å passe med din egen tankegang. Jeg er ikke overbevist om at du kan bruke Skriften så direkte overført som du gjør her, på en situasjon som oppstår to tusen år etter at den ble skrevet. Det har skjedd en del i mellomtiden som ikke nødvendigvis korresponderer. 

Hvis jeg ser bort fra alt annet og bare forstår lignelsen om den barmhjertige, forstår jeg at han er Jesus. Han viser oss hvordan vi skal opptre overfor nødstedte. Dette viser han først gjennom to eksempler på hvordan vi ikke skal gjøre, og så trer han selv inn på scenen og viser den rette vei. 

Bak hele hans tankegang ligger kjærlighetsbudet om at vi skal elske hverandre som han har elsket oss, og andre like mye som oss selv. Budet er betingelsesløst men hver enkelt må fortolke det inn i sin hverdag og hvor langt man ser seg i stand til å være med på ferden i operasjonaliseringen av dogmet. 


1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 4 timer siden / 1505 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 4 timer siden / 2194 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 4 timer siden / 1505 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 4 timer siden / 1505 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 4 timer siden / 532 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 5 timer siden / 532 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 6 timer siden / 1505 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 6 timer siden / 532 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
BCC og andre kristne
rundt 6 timer siden / 539 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 7 timer siden / 2194 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 7 timer siden / 532 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Dommedag og benektelse
rundt 7 timer siden / 662 visninger
Les flere