Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator og debattutvikler i Vårt Land.

Under en paraply av ravner

Hva betyr lignelsen om den barmhjertige samaritan? Forsøk på et svar.

Publisert: 13. feb 2018 / 534 visninger.

«DET VAR HELT påfallende hvor mye den ble brukt. På tvers av alle politiske fløyer, og i så utrolig mange ulike saker», sier Nick Spencer til Vårt Land 13. februar.

Spencer er aktuell med boken The Political Samaritan: How politics hijacked a parable, som nettopp kom ut på Bloomsbury forlag. Her tar han for seg ulike taler og sammenhenger som parabelen om den barmhjertige samaritan har dukket opp i.

Noen har greid det med hell, for eksempel Martin Luther King jr., som ifølge Spencer «knyttet nåtidige erfaringer inn i en dyptpløyende religiøs myte, en som kunne skape forventninger om sosial forandring». Mens andre har vært, vel, ikke fullt så heldige.

For eksempel Margaret Thatcher som – om vi leser henne med litt velvilje – forsøkte å understreke det personlige, etiske ansvaret når hun uttalte at «ingen ville husket den gode samaritan hvis han bare hadde gode intensjoner; han hadde penger også.»

Også her hjemme glir Bibelens mest berømte lignelse mer eller mindre friksjonsløst inn i den løpende politiske diskursen – uten at den som påkaller den alltid vet hva han snakker om (Hei på deg, Per-Willy Amundsen: «Regjeringen gjør altså først alt den kan for å hindre nybygging, og så prøver den å fremstå som gode samaritaner ved å hjelpe dem som faller utenfor»).

Så, i et forsøk på å sette skapet på plass. Hva betyr lignelsen om det barmhjertige samaritan?

Den tradisjonelle fortolkningen er sosialetisk: Samaritanen som tar seg av den forslåtte i veigrøften er et bilde på den vi bør være. Mange leser den også kristologisk: Samaritanen er Frelseren som finner det falne menneske, kneler ved hans side, kler ham og fører ham til faderhuset. Morgenen etter må han videre, men lover å komme igjen: «Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»

Rollebesetningen og reiseruten – fra høytliggende Jerusalem til Jeriko, verdens lavest liggende by – gir dramaet en ekstra ladning. Som for å understreke den religionskritiske valøren blir presten og levitten ofte avbildet med nesa nede i toraen.

I stedet er det den ikke-skolerte og ikke-judeiske samaritanen som forbarmer seg. Og som handler spontant og intuitivt. Det siste er hovedpoenget hos den danske teologen Knud Ejler Løgstrup (1905–1981). Den barmhjertige samaritan er et eksempel til etterfølgelse fordi han handler instinktivt og umiddelbart. Fordi han, som det het i tidligere oversettelser, deltar og «ynkes».

Løgstrup illustrerer ved å forestille seg en resonnerende eller kantiansk samaritan – som en kontrast til den barmhjertige samaritan. Der sistnevnte handler instinktivt («out of mercy»), vil den kantianske fetteren først konsultere pliktetikkens prinsipper («with the aim of being merciful»).

Så vil noen innvende: Å handle ut fra barmhjertighet eller med det mål å være barmhjertig – spiller det noen rolle? Distinksjonen kan synes ubetydelig all den tid begge deler fører til at den forslåtte mannen i grøftekanten bandasjeres og pleies, men forskjellen er avgjørende, mener Løgstrup.

Den barmhjertige samaritan demonstrerer at den sanne moralske impulsen er direkte og omsvøpsløs. Den går forut for plikten, som involverer en omvei, «én tanke for mye».

Samme erkjennelse finner vi hos Emmanuel Levinas (1906–1995). Også han betoner samaratinerens spontane «berørthet», og at det er nettopp denne tilbøyeligheten som mest radikalt skiller ham fra presten og levitten. Unnfallenheten til de to skyldes ikke at de ikke ser – noe teksten presiserer at de gjør – men at de finner en vei rundt ansiktets appell og «bønn om ivaretakelse».

Her går fortellingen om «Den barmhjertige samaritan» svanger med enda en innsikt, som kan anvendes på dagens politiske situasjon. Styr unna dem som ignorerer et bedende flyktningeblikk med henvisning til «velferdsstatens tåleevne». Da er det levitten som snakker, med nesa i en «perspektivmelding».

Også Arnold Eidslott skriver om hva liknelsen kan bety for oss i dag. I diktet «Jeg sendte et brev til Jeriko» kritiserer han en topptung gudsforståelse, og minner om hvor perspektivet bør ligge:

Jeg sendte et brev til Jeriko
til Den barmhjertige samaritan:
Ute på markene og myrene ligger de forslåtte og blør

Jeg fikk et brev tilbake
fra Jerikos vekter som skriver:
Han ligger ute på markene
under en paraply av ravner



(Lett omarbeidet versjon av en tekst som første gang ble trykket i Vårt Land 22.04.2016.)

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

173 innlegg  13393 kommentarer

Godt poeng

Publisert 8 måneder siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Her går fortellingen om «Den barmhjertige samaritan» svanger med enda en innsikt, som kan anvendes på dagens politiske situasjon. Styr unna dem som ignorerer et bedende flyktningeblikk med henvisning til «velferdsstatens tåleevne». Da er det levitten som snakker, med nesa i en «perspektivmelding».

Godt innlegg.  God tolkning av lignelsen.  Løgstrup og Levinas har et og annet å lære oss.

For øvrig: Arnold Eidslott var (ved siden av Rolf Jacobsen) den første norske lyrikeren som åpnet mine øyne for hva et dikt kan romme (for noen-og-førti år siden).

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Audun Wold

4 innlegg  738 kommentarer

Publisert 8 måneder siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Her går fortellingen om «Den barmhjertige samaritan» svanger med enda en innsikt, som kan anvendes på dagens politiske situasjon. Styr unna dem som ignorerer et bedende flyktningeblikk med henvisning til «velferdsstatens tåleevne». Da er det levitten som snakker, med nesa i en «perspektivmelding».

I dagens politiske situasjon innser flere og flere at det er langt mer regningssvarende å hjelpe flyktningene i nærområdene - vi kan hjelpe flere for de samme pengene.

Var det ikke nettopp det samaritanen gjorde?  Han tok den overfalte med til det nærmeste vertshuset og betalte egenhendig for forpleiningen der, inntil denne igjen var i stand til å dra hjem til seg selv.  Han tok ham ikke med hjem til samaritanenes samfunn, for å leve på dette samfunnets bekostning.

Nei da, Nyhus, du er ikke som levitten - du er mer "lettvinten" - tydeligvis uten evne hverken til å se "velferdstatens tåleevne" eller etterspørre en "perspektivmelding" (konsekvensanalyse).  Det kan se ut som du kvalifiserer for betegnelsen "godhetstyrann".

Men du er på vikende front, jmf. Aps "nye" flyktning- og asylpolitikk.

10 liker  
Svar
Kommentar #3

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert 8 måneder siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Unnfallenheten til de to skyldes ikke at de ikke ser – noe teksten presiserer at de gjør – men at de finner en vei rundt ansiktets appell og «bønn om ivaretakelse».

Én ting er den spontane reaktion, men holder det at udstrække det spontane til et halvt århundrede eller bør man ikke med tiden gøre sig betragtninger over om man handler rigtigt ?

7 liker  
Svar
Kommentar #4

Njål Kristiansen

147 innlegg  20400 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Her pynter du på Bibelen for å få den til å passe med din egen tankegang. Jeg er ikke overbevist om at du kan bruke Skriften så direkte overført som du gjør her, på en situasjon som oppstår to tusen år etter at den ble skrevet. Det har skjedd en del i mellomtiden som ikke nødvendigvis korresponderer. 

Hvis jeg ser bort fra alt annet og bare forstår lignelsen om den barmhjertige, forstår jeg at han er Jesus. Han viser oss hvordan vi skal opptre overfor nødstedte. Dette viser han først gjennom to eksempler på hvordan vi ikke skal gjøre, og så trer han selv inn på scenen og viser den rette vei. 

Bak hele hans tankegang ligger kjærlighetsbudet om at vi skal elske hverandre som han har elsket oss, og andre like mye som oss selv. Budet er betingelsesløst men hver enkelt må fortolke det inn i sin hverdag og hvor langt man ser seg i stand til å være med på ferden i operasjonaliseringen av dogmet. 


1 liker  
Svar
Kommentar #5

Lars Jørgen Vik

14 innlegg  175 kommentarer

Sinnelags- og konsekvensetikk og barmhjertighet

Publisert 8 måneder siden

Barmhjertighet har i hele kristendommens historie vært et sterkt imperativ. Likevel kan det være riktig å spørre: Hvor barmhjertige skal vi være? Skal vi være så hjelpsomme og barmhjertige at vi gir alt vi har til de fattige, slik at vi blir like fattige selv, eller enda fattigere? Det går an å nærme seg et svar ved å søke til klassisk moralfilosofi.

Etikk, som filosofisk begrep, kan deles i to, i sinnelagsetikk og konsekvensetikk. Sinnelagsetikk innebærer at en har fokus på de følelsene og motivene som ligger til grunn for en handling eller aktivitet. En konsekvensetisk vurdering er mindre opptatt av motivene for en handling, men legger derimot vekt på effekter og konsekvenser. Barmhjertighet må forståes som en sinnelagsetisk holdning, for barmhjertighet har alltid empati og positiv holdning til andre mennesker som grunnlag. Barmhjertighet kommer fra hjertet, ikke fra hjernen.

Etter som sinnelagsetiske vurderinger har sitt grunnlag i gode følelser og intensjoner, og ikke inkluderer vilje til innsikt om konsekvenser, vil rene sinnelagsbaserte beslutninger og vedtak ofte bli dårligere enn de kunne ha vært. Dette vil kunne innebære at det vi ser på som barmhjertige handlinger kan ha negative effekter på et overordnet nivå. Et eksempel: Det skjer en alvorlig bilulykke på en sterkt trafikkert veg. Femti barmhjertige bilister stopper straks, og hundre barmhjertige mennesker stormer til for åhjelpe. Bilene og folkemengden hindrer derved ambulanser og hjelpemannskaper i å nå fram til ulykkesstedet, med potensielt dramatiske konsekvenser.

Sinnelagsetikk alene, og kritikkløs barmhjertighet, kan altså ha utilsiktede negative konsekvenser, og slik sett kan det sies at barmhjertighet kan være både nærsynt og perspektivløs. Vi trenger derfor samfunnsmessige ordninger som kan motvirke dette, dvs sørge for at de mange positive individuelle og barmhjertige aktivitetene som blir utført i samfunnet har positive konsekvenser samlet sett, på et overordnet nivå og på lang sikt. Sagt på en annen måte: En trenger instanser som kan tenke og handle konsekvensetisk. Og for å ivareta dette har vi rettslige og politiske systemer, politikere og offentlig administrasjon.

Dette innebærer at statlige vedtak og ordninger ofte kan framstå som tilsynelatende ubarmhjertige. Men det innebærer ikke at statens adferd kan stemples som mindreverdig etisk sett. Det betyr bare at staten må vektlegge de etiske prinsippene på en annen måte enn det vi som individuelle medborgere kan tillate oss. For mens den jevne kvinne og mann ofte og gjerne lar sin adferd styres av sinnelagsetiske prinsipper, må statens tanke- og handlesett også legge konsekvensetiske vurderinger til grunn. Dersom en skal handle riktig, etisk sett, må en altså samtidig handle ut fra både sinnelags- og konsekvensetiske vurderinger. En må tenke både med hjertet og hjernen.

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Nå er det vår tur
av
Sissel Rimehaug Weydahl
rundt 4 timer siden / 35 visninger
0 kommentarer
Personlig åpenbaring
av
Joanna Bjerga
rundt 9 timer siden / 281 visninger
1 kommentarer
Bin Salmans sanne ansikt
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 136 visninger
1 kommentarer
Kva effekt hadde metoo?
av
Mai Lene Fløysvik Hæåk
rundt 16 timer siden / 223 visninger
1 kommentarer
Hjelp, vi skal bli sosialister
av
Arve E. Aarskog
rundt 21 timer siden / 272 visninger
3 kommentarer
SV sa nei, men gikk likevel
av
Otto Strand
rundt 22 timer siden / 443 visninger
5 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nå er det vår tur
av
Sissel Rimehaug Weydahl
rundt 4 timer siden / 35 visninger
0 kommentarer
Personlig åpenbaring
av
Joanna Bjerga
rundt 9 timer siden / 281 visninger
1 kommentarer
Bin Salmans sanne ansikt
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 136 visninger
1 kommentarer
Kva effekt hadde metoo?
av
Mai Lene Fløysvik Hæåk
rundt 16 timer siden / 223 visninger
1 kommentarer
Hjelp, vi skal bli sosialister
av
Arve E. Aarskog
rundt 21 timer siden / 272 visninger
3 kommentarer
SV sa nei, men gikk likevel
av
Otto Strand
rundt 22 timer siden / 443 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Svein Johansen kommenterte på
Regjeringen mangler mot og politisk vilje
7 minutter siden / 405 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Allmektig Gud?
10 minutter siden / 9671 visninger
Svein Johansen kommenterte på
Sammen mot anti­semittisme og rasisme
16 minutter siden / 207 visninger
Rune Holt kommenterte på
SV sa nei, men gikk likevel
20 minutter siden / 443 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hildegard av Bingen og St. Birgitta av Vadstena
25 minutter siden / 47 visninger
Svein Johansen kommenterte på
Å lytte til innvendingene mot årets Operasjon Dagsverk
31 minutter siden / 451 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
36 minutter siden / 576 visninger
Svein Johansen kommenterte på
Å lytte til innvendingene mot årets Operasjon Dagsverk
44 minutter siden / 451 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 1 time siden / 9671 visninger
Bernt Torvild Oftestad kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
rundt 1 time siden / 576 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 1 time siden / 9671 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 1 time siden / 9671 visninger
Les flere