Jonas Holmqvist

1    1

En farbar vei

Mye er sagt i debatten om Norfund den siste tiden. En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner har svart etter at Kjell Roland, direktøren for Norfund, gikk ut med tydelig kritikk av sivilsamfunnet som ifølge ham selv har et for negativt fokus. Her må jeg komme med en korrigering.

Publisert: 15. feb 2018 / 249 visninger.

Vi er ikke ute etter å ta noen, men vi er her for å passe på. Passe på at lovverk, retningslinjer og menneskerettighetene overholdes. Som sivilsamfunnsaktør er vårt mandat å snakke de marginalisertes sak. Vårt siktemål er at mennesker og miljø skal være viktigere enn kapital. At næringslivsprosjekter fører til at svake grupper mister tilgang på ressurser og at rettigheter blir brutt, er en kjensgjerning. Det betyr ikke at vi som prinsipp er imot all næringsutvikling i sårbare stater. Det betyr at vi jobber for at dette skal skje på gode måter.

Vi jobber med langt mer enn å "bare" kritisere norske selskaper. I vårt arbeid jobber vi med å formidle informasjon som kan føre til endringer og for at økt kontakt mellom aktørene kan resultere i bedre løsninger. At Roland beskriver dette som å «ha som eneste oppgave å dyrke problemene» viser en monolittisk tro på eget virke som ofte kræsjer når den blir eksponert for offentligheten.

I ett innlegg i Morgenbladet 9. februar anklager Roland organisasjoner for å komme med ubegrunnede påstander og kritikk mot Norfund. Vi må be Roland om å komme med eksempler eller spesifisere om han mener Fivas eller andre organisasjoner kommer med ufundert kritikk eller påstander som er gale. En slik halvkvedet kritikk uten annet enn en generell adressat, er debatt på et lavere nivå enn vi kan forvente av direktører i statlige organisasjoner. 

Samtidig har Roland i den spede starten på 2018 produsert en lang rekke innlegg hvor han understreker at de internasjonale standardene som skal beskytte miljø og mennesker er for krevende og fører til færre investeringer. I Vårt Land (3.2. ikke på nett) skrev Roland og Clemet at det er fare for at konkurrerende standarder skaper et uhåndterlig byråkrati. Det er en problematisk påstand. I andre innlegg denne vinteren referer Roland med samme bekymring til FNs veiledende prinsipper, OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og IFC sine Performance Standards. Det problematiske med Rolands utsagn er at disse standardene ikke er konkurrerende, men supplerende. FNs veiledende prinsipper for selskaper og menneskerettigheter er universelle forventninger til alle selskaper formulert på et overordnet og generelt nivå. OECD sine retningslinjer og IFC sine standarder derimot er henholdsvis ett og to hakk mer finmaskede og spesialiserte. Roland skriver i Dagens Næringsliv 19. januar at alle retningslinjene kan oppleves som en jungel. Vi mener at en slik tilsløring av denne velkjente dynamikken mellom de ulike regelverkene kun bidrar til å svekke respekten for internasjonale standarder. Norfund har mange ansatte med høy kompetanse på internasjonale standarder for mennesker og miljø, så når direktøren går ut og sier at standardene er for krevende så sender han uheldige signaler både til egen organisasjon og til andre selskaper som investerer i utviklingsland.

Tidligere innlegg viser at Roland også har et omtrentlig forhold til fakta. Ved utgangen av januar i år, forteller han til Bistandsaktuelt at retningslinjene for internasjonale selskaper, de såkalte IFC standardene, er i overkant kompliserte å forholde seg til, og at man på ingen måte bør pålegges andre verktøy for ivaretakelse av menneskerettigheter. Hans begrunner dette med at reglementet strekker seg over 700 sider. I virkeligheten er de 50 sider. I Morgenbladet i januar anklager Roland Fivas for å være opprettet i kjølevannet av opprettelsen av "Verdenskommisjonen for dammer", nærmest som en ukritisk lokal heiagruppe, kan det virke som. Problemet er bare at Fivas ble opprettet på slutten av 80-tallet og Verdenskommisjonen kom med sin rapport på 2000-tallet. Det går an å ta feil, men slik slurv er dessverre litt for vanlig i Rolands utspill. Roland møter gjerne kritikk med motangrep. Da han ble bedt om å svare på kritikk i Stortinget i fjor vår trakk han frem at Norfund beskyldes for å tvangsflytte urfolk, og at hans kritikere da kommer med urettmessig kritikk: for Norfund tvangsflytter ikke urfolk. Uheldig for Roland er faktum et annet enn det han fremla. Fivas viser på sine nettsider til rapporter fra Norfund og annen dokumentasjon som viser at Norfund ikke bare tidligere har tvangsflyttet Urfolk, de var i 2017 involvert i minst to prosjekter som ha tvangsflyttet urfolk.  Det går åpenbart for fort i svingene.   

 

Det er helt åpenbart at privat sektor må være med på dugnaden for at vi skal nå FNs nye  bærekraftsmål. Både lokalt næringsliv og utenlandsinvesteringer må til for å løfte økonomisk aktivitet i utviklingsland. Stabile rammevilkår og en forutsigbar stat er viktige forutsetninger for å lykkes med dette. Staters inntekt gjennom skatt og begrensning av muligheten til å stikke unna penger i skatteparadiser er også viktige faktorer for økonomisk vekst. At negativ oppmerksomhet i norsk presse skulle være en vesentlig faktor for økonomisk utvikling i Zambia faller på sin egen urimelighet. Vi håper Norfund-direktøren kan si seg ferdig med løse påstander og karakteristikk av andre deltakere i ordskiftet slik at vi sammen kan finne svar på disse utfordringene.

 

En forkortet versjon av innlegget sto på trykk i Vårt Land 15.02.18

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Carl Wilhelm Leo

5 innlegg  698 kommentarer

Hatten av for de som våger å stå opp.

Publisert 4 måneder siden
Jonas Holmqvist. Gå til den siterte teksten.
Mye er sagt i debatten om Norfund den siste tiden. En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner har svart etter at Kjell Roland, direktøren for Norfund, gikk ut med tydelig kritikk av sivilsamfunnet som ifølge ham selv har et for negativt fokus. Her må jeg komme med en korrigering.

Hatten av for Kjell Roland  og alle som står opp mot  FN verdensredninger og "bærekraftige" løsninger basert på tusenvis av sider med luftslottløsninger og endeløse utredninger på luksusmøter.

Her er håndboken som det ganske "bærekraftige" , "grønne skiftet" er basert på, FN`s Agenda 21 - denne varianten er delt opp i oversiktlige kapitler. 

Dette er ikke forfattet av barn, men av voksne mennesker - tenk over hvordan dette skal kunne gjennomføres i praksis - uten at du mister alle rettigheter som et fritt menneske! 

 https://governamerica.com/issues/global-issues/un/agenda-21/agenda-21-full-text

Les for eksempel kapitelet om   hvordan man skal kontrollere landeiendommer :

https://governamerica.com/issues/global-issues/un/agenda-21/agenda-21-full-text/693-agenda-21-chapter-10-integrated-approach-to-the-planning-and-management-of-land-resources

Dette har kommet lengst i California , braksuksess - og en innbygger skrev nylig :

"Når jeg er ute og reiser sier jeg ikke lenger at jeg kommer fra California , jeg kan bli tatt for å være idiot!" 

Tidligere ble henvisninger til bærekraftfrasene fra Agenda 21 var konspirasjonsteorier og  udokumenterte påstander - nå har man skiftet litt på overskriften til Agenda 2030 med uendelige utredninger og nye luksusmøter - forståelig nok  - bedre enn å forløfte seg i et hardt og krevende arbeidsliv utenfor luftslottene.

Den gode nyheten er at flere nå stiller spørsmål om hele verdensagendaen , dens utøvere og klakører blant organisasjoner. 

Og bærekraftideen om å etablere en sentralplanlegging som skal sabotere all nåværende verdiskaping basert på ord livsfarlige utslipp som høres uskyldige ut og politiske akrobater som bare vil ditt og alle menneskers beste.

Her er hvordan vann nå markesføres som en grufull mangelvare som smarte velgjørere skal kunne ta betalt for - på linje med på egen vannkraftbaserte energi.

Folk er heldigvis blitt klar over dette , da vi ikke har - eller aldri vil få -problemer med drikkevann i Norge - utover hva foretaksomme politikere kan stelle i stand.

Her er en artikkel som belyser hva som foregår her og som skal gjøres gjeldende globalt :

https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/vannbevegelsen-10-år-et-tilbakeblikk-og-et-blikk-fremover-1.453887

Og her med lobbyklubben World Economic Forum som ekspertkompetanse forklares at vann blir det aller største problem i verden og hvordan du kan medvirke til å forsterke hysteriet - inntil staten kan ta kvelertak på deg med solide vannavgifter for å redde verden. Mot en liten godtgjørelse.

http://fivas.org/nyhetsklipp/tips-til-a-redusere-vannforbruket-ditt/

Alle disse verdensredningene krever naturligvis enorme beløp , planleggerne og utrederne er ikke underbetalt , men hva er så forferdelig galt med å se på problemene her hjemme - de virkelige problemene som kan løses uten luksusmøter og svulmende taler med svada : Noen må betale for moroa :

 https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2018/02/13/195371510/valgte-jobbe-til-hun-ble-73-ender-opp-med-null-i-pensjon

Til og med David Brooks i New York Times har fått med seg at noe er galt fatt i vestlig politikk og beskrev det så godt  :

"Why our elites stinks" ( NYT July 12. 2012) 

 

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Mette Solveig Müller

54 innlegg  4882 kommentarer

Ingen må få vite

Publisert 4 måneder siden
Jonas Holmqvist. Gå til den siterte teksten.
Tidligere innlegg viser at Roland også har et omtrentlig forhold til fakta. 

Jeg tror du vil ha interesse av å lese boka til Mehraz Rafat: 

"Ingen må få vite"

Det er en varsler som forteller. -  Men hva har skjedd?

Svar
Kommentar #3

Kjell Roland

2 innlegg  1 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Aller først må jeg understreke at vi i Norfund mener at Holmquist tar feil i sin gjentatte kritikk av Norfunds håndtering av urbefolkning og forflytning av folk. For det første, når Norfunds prosjekter omfatter flytting av folk fra boliger og dyrkede mark, gjøres dette alltid fullt ut i tråd med International Finance Corporation (IFC) sine «Guidelines of Resettlement» og relevant nasjonal lovgivning. Og ingen urfolk er flyttet med tvang. Det gjelder også  i de to prosjektene Holmqvist viser til (Kilomberoplantasjen i Tanzania og i vindkraftparken Lake Turkana Wind Power i Kenya).

Det er imidlertid bra at Holmqvist i innlegget ovenfor poengterer at også han mener at «det er helt åpenbart at privat sektor må være med på dugnaden for at vi skal nå FNs nye bærekraftsmål». Videre skriver han at «FNs veiledende prinsipper for selskaper og menneskerettigheter er universelle forventninger til alle selskaper formulert på et overordnet og generelt nivå». For at prinsippene skal kunne undertegnes av Saudi Arabia, Kina og Norge er de generelle og vage, og lite egnet som operativ veiledning for bedrifter som operer i fattige land. På bakken trengs standarder som er konkrete, operative og som kan gå inn i juridisk bindende avtaler. Det er det IFC-standardene utarbeidet for, og derfor bruker vi, i likhet med andre tilsvarende institusjoner og fond, dem.

IFC PS er oppdatert flere ganger og dekker nå alle områder og alle andre sentrale konvensjoner, inkludert FNs veiledende prinsipper. Dersom det likevel kan påvises at det er områder som ikke er dekket godt nok, bør det tas initiativ til en ny oppgradering. Hvis Fivas eller andre har slike eksempler, vil Norfund selvsagt følge opp dette.

En felles standard er et enormt skritt fremover sammenliknet med situasjonen slik den var tidligere. Å etablere stadig nye, konkurrerende og overlappende standarder kan i praksis bidra til undergrave den brede enigheten man i dag har internasjonalt om å legge IFC PS til grunn, og det kan skape et uhåndterlig og uoversiktlig byråkrati som skremmer bort private bedrifter.

Selv om Norfund legger til grunn de beste standarder for miljø, likestilling, arbeidstakerrettigheter og lokalsamfunn i våre investeringer, lykkes vi ikke alltid. Vi er for tiden investert i mer enn 750 bedrifter i verdens fattigste land. Vi kan ikke kreve at våre bedrifter skal være perfekte fra dag én, men at det skal iverksettes arbeidsplaner for på sikt å nå IFC PS. Vi forsøker altså å dytte utviklingen i riktig retning – ikke bare med penger, men også med kompetanse. Vi har en lang og krevende vei å gå.

Svar
Kommentar #4

Jonas Holmqvist

1 innlegg  1 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Takk for at du svarer Roland. At vi ser forskjellig på noen ting er åpenbart.

Det er interessant å se på sammenhengene mellom FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og IFCs Performance Standards (IFC PS). UNGP er bindende for norske myndigheter, og norske myndigheter forventer at norske selskaper skal følge UNGP. Vi mener derfor Norfund åpenbart burde stilt seg tydelig bak den norske stat som har jobbet for utarbeidelsen av denne og følge opp den tydelig uttrykte forventningen fra sine eiere.

Vi er som mange andre bevisste at UNGP ikke er et minutiøst regelverk som beskriver alle situasjoner man kan komme opp i og gir veiledning for hva man bør gjøre. UNGP stiller helt overordnede forventninger for hva selskaper må gjøre for å sikre at de respekterer menneskerettighetene.

IFC PS legger også ned viktige føringer som forebygger brudd på menneskerettighetene. Men på tross av revideringen IFC gjorde i 2011 for å ta opp i seg elementer fra UNGP er det elementer IFC hopper over. Vi er enige i at det er uheldig med en situasjon der et uoversiktlig landskap med mange titalls standarder gjør det umulig for selskaper å manøvrere. Vi mener imidlertid at landskapet mellom UNGP, OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og IFC PS er fullt mulig å manøvrere for en bedrift med egne ansatte som følger opp sosial og miljømessig risiko.

Det kan være utfordrende både for store og små bedrifter å møte IFC PS sine krav. Vi vet at Norfund ikke tar lett på implementeringen av disse. Og at det kan bli en utfordring å møte for eksempel alle HMS krav i en liten oppstartsbedrift. Her avviker UNGPs og IFC PSs praksis fra hverandre. UNGP pålegger å kartlegge de mest alvorlige risikoene og håndtere dem. Slik at man progressivt gjennom en due dilligence prosess identifiserer alvorlige risiki og håndterer dem. Mens IFC PS stiller en sjekkliste med krav som må krysses av up front. UNGPs tilnærming med en due dilligence prosess som skal kartlegge risiko, måter å minske den på eller å unngå de negative konsekvensene, har vesentlige fellestrekk med metoden Norfund bruker i dag med impact-studier som også beskriver bøte tiltak. UNGPs due dilligence prosess er imildertid åpnere og kan ta for seg et bredere spekter av utfordringer enn det Norfund vanligvis gjør i sine ‘environmental- and social impact assesments’, rettet inn mot en IFC PS styrt prosess. Selv om disse forstudiene ofte har en oppfølgningskomponent gir det et vesentlig sterkere mandat for progressiv beskyttelse av menneskerettighetene at man har en reiterativ due dilligence-prosess. Det er en av grunnene til at vi ser det som viktig at Norfund jobber for å følge kravene fra UNGP, og ikke bare IFC PS.

UNGP stiller også flere forventninger til et selskap som ikke finnes i IFC PS. Blant annet en forventning om en sentral klagemekanisme. Noe Norfund i dag ikke har. Å bidra til et næringsliv som løfter grupper varig ut av fattigdom og gjør land bedre i stand til å forvalte egen rikdom, slik at fattigdom ikke reproduseres, er en krevende oppgave. Internasjonale standarder som IFC PS og ikke minst respekt for menneskerettighetene gjennom UNGP og andre verktøy er viktige verktøy på veien dit. Vi i Fivas er glade for at vi kan ha en diskusjon som dreier seg om disse utfordringene, og hvordan norske bistandspenger kan brukes for å nå målene, i en åpen offentlighet.

Svar

Siste innlegg

Sannhetsbegrepet
av
Gunnar Hopen
rundt 9 timer siden / 81 visninger
0 kommentarer
Endetid skrevet av Derek Prince.
av
Knut Rasmussen
rundt 12 timer siden / 92 visninger
0 kommentarer
Jonas håper fortsatt på sentrum
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 635 visninger
0 kommentarer
Blikket mot himmelen
av
Petter Mohn
rundt 15 timer siden / 73 visninger
0 kommentarer
Kommentarer til en bokanmeldelse
av
Kjell Tveter
rundt 17 timer siden / 169 visninger
1 kommentarer
Allmenningens tragedie
av
Lars Gilberg
rundt 17 timer siden / 833 visninger
3 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Sannhetsbegrepet
av
Gunnar Hopen
rundt 9 timer siden / 81 visninger
0 kommentarer
Endetid skrevet av Derek Prince.
av
Knut Rasmussen
rundt 12 timer siden / 92 visninger
0 kommentarer
Jonas håper fortsatt på sentrum
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 635 visninger
0 kommentarer
Blikket mot himmelen
av
Petter Mohn
rundt 15 timer siden / 73 visninger
0 kommentarer
Kommentarer til en bokanmeldelse
av
Kjell Tveter
rundt 17 timer siden / 169 visninger
1 kommentarer
Allmenningens tragedie
av
Lars Gilberg
rundt 17 timer siden / 833 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1291 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1291 visninger
Svein Ole Hansen kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1291 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1291 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
rundt 6 timer siden / 87 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1291 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 6 timer siden / 546 visninger
Karl Yri kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1291 visninger
Svein Ole Hansen kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1291 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 7 timer siden / 546 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 7 timer siden / 1291 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 7 timer siden / 546 visninger
Les flere