Andrew P. Kroglund

Skribent, forfatter og konsulent
3

De lange linjers fristelse

Terje Tvedt forteller om fremveksten av det moderne Norge på en ny og medrivende måte. Men lar seg forføre av sin egen formuleringskunst.

Publisert: 13. feb 2018 / 397 visninger.

Terje Tvedt er et evig uromoment og en nødvendig stemme. Han er en norsk eksponent for det den franske historikeren Fernand Braudel (1902 – 1985) kalte «la longe dureé», «de lange linjer». Mange har hørt ham berette om vannets rolle i sivilisasjoners tilblivelse og fall. Samme metode legger han til grunn i sin siste bok, Det internasjonale gjennombruddet.

Det nasjonale gjennombruddet. Innledningsvis påkaller han Jens Arup Seip og analysen av Norges overgang fra embetsmannsstat til en såkalt ettpartistat, under Arbeiderpartiets glanstid. Denne nasjonalstaten ble skapt av det nasjonale gjennombruddet på 1800-tallet.

Men Seips analyse er arkaisk, skriver Tvedt. Nå trengs en ny fortelling. Med dette som utgangspunkt postulerer han at fremveksten av det nye moderne Norge er tuftet på ideen om at vi er (1) verdensmestere i bistand, (2) et foregangsland i kampen for menneskerettigheter og (3) en humanitær stormakt.

Dette «godhetsregimet», som er navnet Tvedt bruker på helheten av disse prosessene, sørger for at norske borgere kontinuerlig oppdras i det samme grunnsynet.

På den måten har vi fått en selvrekrutterende elite som overtar kommandoposter i samfunnet, og som har et nærsynt fokus på hva verden er og hvordan den henger sammen. Gjennom rause informasjonsordninger og overføringer påfører den samme eliten resten av samfunnet sitt eget forfeilede verdenssyn. Kort oppsummert.

Mistanken melder seg. Jeg fjetres over Tvedts grunnarbeid, alle kildene og evnen hans til å forfølge et hovedperspektiv. Likevel melder mistanken seg: Hva om premissene er helt gale? Hva om det Tvedt skriver bare fører debatten inn i blindgater, skyttergraver og segmenterte univers?

Eller enda verre: Hva om Tvedt har latt seg forføre av sin egen retoriske begavelse?

Jeg er ikke alene om å stille meg disse spørsmålene. Sindre Bangstad, forsker ved Institutt for kirke, religion og livssynsforskning går langt i sin kritikk av Tvedt, når han i en kronikk i Dagbladet skriver at Tvedt simpelthen fordreier kilder.

Han fyrer av en bredside mot Dreyer forlag i samme slengen og mener at boken burde ha vært gjenstand for en helt annen etterprøving. Det er et strengt krav for en debattbok, men på den annen side: Tvedt har samfunnspondus og et ekstra stort ansvar når han griper rett inn i samfunnsdebatten.

Ifølge Bangstad, som siterer de nasjonale forskningsetiske komiteene, har forskeren «en forpliktelse til å snakke sant, og vitenskapelig uredelighet dreier seg om vill-ledelse gjennom løgn, fortielse og fordreining».

Underlig sitatpraksis. Anne Minken, historiker ved UiO, er like skarp i en kronikk i Klassekampen den 13. desember: «Sitatpraksisen er gjennomgående underlig. Se for eksempel på gjennomgangen av utredningen «Bedre integrering» (NOU 2011:14). Tvedt griper særlig fatt i setningen «Staten skal være nøytral og ikke bygge på spesielle verdier» og påstår at det er utredningens konklusjon (s. 146).

Men dette dreier seg om en definisjon av begrepet multikulturalisme, og ikke utredernes standpunkt. I neste avsnitt i utredningen legges det fram en rekke motforestillinger mot multikulturalistisk tankegang.»

Kritikker Aage Borchgrevink omtaler Tvedt som «mistenksomhetens historiker» (Dagbladet, 6. desember)

Det gjør han blant annet på bakgrunn av at Tvedt skriver at folk med asiatisk og afrikansk bakgrunn har endret den norske befolkningen «med varig, ugjenkallelige konsekvenser».

Krypende følelse. Tvedt spør om ikke dette er et resultat «av en villet og planlagt utvikling av landets politiske ledelse». Denne teknikken gjentas mange ganger. Tvedt skriver slik at vi får en krypende følelse av en mulig samfunnskonspirasjon, som eliten står bak, og hvor vanlige folk blir tatt ved nesen.

De som lønnes av staten, som barmhjertige samaritaner, og som utgjør kjernen i «godhetsregimet», er delvis de samme som nå står bak trykket for at tusenvis av immigranter skal få strømme inn over grensene våre. De er de samme som lar islam bli like viktig som kristendom. Og alt dette uten en grunnleggende debatt, ifølge Tvedt.

Tvedt har skrevet kronikker opp og i mente, fra de ulike kapitlene i sin bok, og har fått bred spalteplass. Det er forståelig. Dette er selvsagt interessant stoff. Markedsføringsmessig har Tvedt og Dreyer forlag vært utrolig dyktige. Tvedt har likevel unnlatt å svare på mange av de kritiske kommentarene og kritikken som har kommet. Bortsett fra ett svar: til Jonas Gahr Støre.

Forført av seg selv. Selv lærte jeg mye da jeg leste boken, men for meg holder likevel ikke tolkningen helt inn. Tvedt er en trollmann med ord, perspektiv og kilder, men forelsker seg for mye i sine egne fortolkningsrammer.

En lengre utgave av samme tekst har tidligere blitt publisert i Bistandsaktuelt. Gjengitt med tillatelse.

Andrew P. Kroglund

Informasjons- og politikksjef i Utviklingsfondet

2 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Per Steinar Runde

208 innlegg  2476 kommentarer

Vårt Land, Vårt Land, vårt fosterland?

Publisert 10 måneder siden

Under overskrifta, Siste om Tvedt: "Det internasjonale gjennombruddet" har debattredaktøren gitt plass til fem innlegg på framsida. Dei er skrivne av Tor Berger Jørgensen, Andrew P. Kroglund, Arve Ofstad, Asle Jøssand og Erik Hillestad, alle med bakgrunn frå det humanitær-politiske kompleks som Terje Tvedt seier har hatt definisjonsmakta her til lands. Betre kunne ikkje Vårt Land illustrert poenget hans, sjølv om tanken sikkert var det stikk motsette.

3 liker  
Kommentar #2

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Samtidsfromheten er samstemt

Publisert 10 måneder siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Betre kunne ikkje Vårt Land illustrert poenget hans, sjølv om tanken sikkert var det stikk motsette.

Det er en lang tradisjon hos alle samtidfromme å omtale enhver kritisk stemme som søppel - når definisjonsmakten har erobret opprørsspråket får enhver kritisk stemme en formidabel utfordring

En skulle kanskje tro at samtidsfromme opprørerene  vil påta seg den enorme  forpliktelse det er å forklare sitt alternativ.  Av og til later det til at de er opptatt av en fremtidig tilstand av ‘frigjøring’, ‘likhet’ eller ‘sosial rettferdighet’. Disse begrepene er alltid bare abstraksjoner som sjelden blir sjelden gjort til gjenstand for alvorlige undersøkelser og blir heller ikke brukt til å beskrive en samfunnsorden som de samtidsfromme er villige til å forsvare.

2 liker  

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 4 timer siden / 85 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 226 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 5 timer siden / 81 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 5 timer siden / 61 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 93 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 142 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 7 timer siden / 249 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 16 timer siden / 88 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 16 timer siden / 372 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 16 timer siden / 139 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77094 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43346 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34758 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27739 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22404 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22120 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20014 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19023 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 93 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 142 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 234 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 129 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 125 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 194 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 176 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 360 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 4 timer siden / 85 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 226 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 5 timer siden / 81 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 5 timer siden / 61 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 93 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 142 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 7 timer siden / 249 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 16 timer siden / 88 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 16 timer siden / 372 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 16 timer siden / 139 visninger
Les flere