Spaltist Hilde Frafjord Johnson

Generalsekretær i KrF

De som er lengst unna målet

Det er alltid fristende å velge minste motstands vei. Men fattigdom må bekjempes også der det er vanskeligst.

Publisert: 13. feb 2018 / 808 visninger.

En ny rapport fra Brookings-instituttet i USA setter søkelyset på nettopp dette. De som har det verst bør komme først.

Bakgrunnen er bærekraftsmålene som verden står sammen om, forpliktelsen til å vinne kampen mot ekstrem fattigdom. Dette er jobb nummer én, å sørge for at ingen mennesker skal stå igjen. Å nå et slikt mål innen 2030 er en enorm utfordring.

Det er her rapporten – om å få slutt på fattigdommen der problemene er størst – bidrar. Den fokuserer på de landene som er lengst unna målet, off track , 31 land i alt. Minimum 20 prosent av befolkningen i disse landene vil leve i ekstrem fattigdom i 2030. De vil utgjøre fire av fem av de ekstremt fattige i hele verden.

Fokusere innsatsen

Flertallet av dem hører til i sårbare stater, for en stor del i Afrika sør for Sahara, i Sahel, samt Jemen og Afghanistan. Asia for øvrig og Latin-Amerika vil være bedre stilt. Det er altså ikke slik at flest ekstremt fattige vil være i mellominntektsland. De vil være på det afrikanske kontinentet. Da må vi fokusere innsatsen nettopp der.

Rapporten foreslår langsiktige partnerskap mellom landene og det internasjonale samfunn, der en utvikler handlingsplaner for å bidra til at de kommer på et bedre spor. Dette kan dreie seg om en rekke virkemidler, fra innsats for fred og regler mot våpeneksport til bedre styresett, sivilsamfunn og demokratiutvikling.

Samtidig er det ingen tvil om at nettopp disse landene vil trenge bistand i lang tid framover. Paradokset er imidlertid at de mottar relativt sett mindre av global bistand i forhold til omfanget av fattigdom. Noen mottar svært lite, andre mer. I norsk bistand er mellominntektslandene blitt tilgodesett med relativt sett mer av bistandsøkningen enn Afrika sør for Sahara. Da går vi feil vei med hensyn til bærekraftsmålene.

Sykluser

Det er for vanskelig, vil mange si. Det dreier seg ofte om lite effektive stater, med dårlig gjennomføringskapasitet og korrupsjonsproblemer. Enkelte av landene går igjennom sykluser av konflikt og vold mens andre opplever gjentakende naturkatastrofer som ødelegger infrastruktur og avlinger.

Samtidig viser rapporten at bistandsinnsats i slike land er omtrent like vellykket som i andre utviklingsland. All bistandsinnsats er krevende, men det er ikke mye vanskeligere enn andre steder. Det krever imidlertid tilstedeværelse i landene, lokal kunnskap og fleksibilitet. Da kan vi tilpasse innsatsen til de raske endringene som ofte skjer i slike land. Det krever også mer vilje til å ta risiko.

Bistandsinnsatsen lokalt, det som skjer på grasrota, må også knyttes opp til programmer som kan skaleres opp slik at de når langt flere. Utfordringen er å sørge for at lokal innsats bidrar til positive nasjonale utviklingsresultater. Det er ofte dette som er mest utfordrende. Mer må derfor gjøres for å styrke nasjonal forankring og offentlig gjennomføringskapasitet.

Gjensidig par

For nasjonalt eierskap er en nøkkel. Ingen land kan utvikles utenfra. Poenget er å gå fra rollen som mottaker til å ta ansvar for egen utvikling. Mer ambisiøse rammeverk for sårbare stater har ikke fått tilstrekkelig gjennomslag før. En ny type gjensidig partnerskap er derfor veien å gå. Rapporten anbefaler slike gjensidig forpliktende avtaler mellom vedkommende land og internasjonale partnere. Dette er allerede utprøvd med relativ suksess i Liberia.

Vår nye utviklingsminister Nikolai Astrup skal snart foreslå nye partnerland for norsk bistand for Stortinget. Der håper jeg at vi finner mange av disse landene, sammen med land på kontinentet der norsk bistand i mange år har gitt gode resultater. Astrup skal også foreslå hvilket innhold et slikt partnerskap skal ha. Jeg håper Astrup gjør bruk av rådene i rapporten, ikke minst når det gjelder felles handlingsplaner for å hjelpe landene på rett spor. Da vil vi komme nærmere målet om å vinne kampen mot ekstrem fattigdom i 2030.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

142 innlegg  19166 kommentarer

Publisert 7 dager siden

Jeg har en tanke rundt utryddelse av absolutt fattigdom. Man går inn i et land hvor folk lever på minstemålene, dvs under US$ 2/dag. Disse må registrere seg personlig for at hver person over en gitt alder kan motta bistand på daglig basis tilsvarende minstemålet. Jeg er usikker på hvor aldersgrensen skal gå. Myndighetsalder er en grei alder, men hvis yngre har forsørgeransvar må dette vurderes. Beløpet må antagelig gjelde hver person som forsørges hvis det er dette som er FNs begrep. 

Ordningen kan organiseres av en norsk NGO. Rammene bør være strikte for å unngå misbruk. Tanken er at med en slik direkte støtte vil folk selv sørge for at de kommer ut av fattigdommen når de disponerer sine midler til beste for seg selv. Det vil også gi et støt til systemene som distribuerer livsnødvendigheter. Omsetningslivet skyter fart. Man må holde øye med den inflasjonsdrivende effekten for ingen skal utilbørlig berike seg på en slik ordning. 

Kanskje skal den ikke videreføres i evigheter heller. La oss si at den i løpet av tre år har gitt incitamenter nok til at økonomien bærer seg selv. 

Et annet emne jeg er opptatt av er undervisning. Alle bør få undervisning. Analfabetismen bør utryddes. Et folk som kan lese og skrive samtidig som de har mat og drikke, blir en kraft i seg selv. Dette er hjelp til selvhjelp på det lavest tenkelige nivå, altså i tråd med subsidiaritetsprinsippet. Håpet er at slike tiltak skal få samfunnet til å rulle av seg selv. Et folk med kunnskap og evne sysselsetter seg selv. 

Slaveriet er en av vår tids store utfordringer. Estimater tilsier at ca 25 mio mennesker lever i slaveri. Vi spør oss hvorfor folk flykter fra Afrika eller Asia. Vi var antagelig stolte over at slaveriet tok slutt i USA i 1865 og i England litt senere, men i dag er det en skjult virkelighet i Vesten. Samtidig som det er den enkelte slaves ulykke og tragedie er det den sorte underverdens lykke. Verdenssamfunnet bør gjøre en brutal satsning på å utrydde slaveriet i alle sine former. Vi er ikke i nærheten av å være i mål. I dag lever flere som slaver enn i gamle USA og UK. Gapet mellom fattig og rik må oppleves ekstra stort for slavene. 

Etter kolonitiden var det en tanke som levde en del år, i tråd med det trådstarter skriver. Hvert enkelt land burde adoptere et passende land for å ta seg av dette spesielt godt. Ikke for å skape en varig klient, men for å bidra til at landet kom seg over i velstand på en ryddig måte. Jeg har ikke sett ideen omtalt på tredve år eller så, men den har sine gode sider, og når hun sier at man velger seg hovedsamarbeidsland ser man at tankegodset fortsatt lever. Ingen kan hjelpe alle men alle kan hjelpe noen. 

Kina har en tendens til å komme inn i land som Afghanistan for å investere når banen er ryddet for krigslignende situasjoner. Vi bør by Kina kamp på dette området. Kina er et usunt land mht å eksportere sine holdninger til andre. Verden trenger sterke demokratier som gjør dem rangen stridig om investering og utbyttet fra disse. 

Svar
Kommentar #2

Kjellrun Marie Sonefeldt

180 innlegg  1378 kommentarer

Etiopia og Brasil er ikke verdige et partnerskap.

Publisert 6 dager siden

Partnerskap med fattige land er en ny tanke og en lovende tanke.

Men det finnes en fattigdom som er villet av de styrende I landet. Jeg kan nevne Etiopia og Brasil. Myndighetene gir kapitalkrefter lov til å annektere småbønders jord. Disse er vel ikke egentlig fattige,når de har jord nok til å berge familien fra sult,men de settes altså på bar bakke.

Kapitalinteresser satser på industrielt jordbruk for eksport. Kanskje spiser du ris fra en av disse røvete smågårdene uten å vite det.

Min kilde er Kari Gåsvatn I Nationen.Lørdag den 10.febr. hadde hun overskriften-"Soya betyr sult I Brasil." I en landsby ble til og med kirken revet for soyaproduksjon. 

Norge kjøper stadig mer soya fra Brasil som ingrediens I kraftfor. Det bygges  så store fjøs,at gården ikke har foringsgrunnlag for det; derfor må bonden ty til soya.

 

 

 

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Carl Wilhelm Leo

4 innlegg  570 kommentarer

Virkelighet.

Publisert 5 dager siden
Kjellrun Marie Sonefeldt. Gå til den siterte teksten.

Kapitalinteresser satser på industrielt jordbruk for eksport. Kanskje spiser du ris fra en av disse røvete smågårdene uten å vite det.

Min kilde er Kari Gåsvatn I Nationen.Lørdag den 10.febr. hadde hun overskriften-"Soya betyr sult I Brasil." I en landsby ble til og med kirken revet for soyaproduksjon. 

De kan så si !

Det er verre når hjemmene blir revet , og befolkningen tvangsfordrives - og man forsøker å kamuflere det - ikke som et resultat av tåregass og gummikuler  -  men  som et typisk resultat av "menneskeskapt global oppvarming" - moteriktig frase som godtas uten dumme spørsmål.

Hadde en serie linker til artikler fra afrikanske aviser om diverse "bistand"- disse er fjernet slik at rosemalingen ikke ødelegges. MEN det var et par igjen. ;

Her er Oakland Institute "Manufacturing hunger and poverty in Ethiopia".

https://www.oaklandinstitute.org/miracle-mirage-manufacturing-hunger-poverty-ethiopia

Oakland Institute ; "Moral Bankruptcy . World Bank   reinvents tainted aid program for Ethiopia":

https://www.oaklandinstitute.org/moral-bankruptcy-world-bank-reinvents-tainted-aid-program-for-ethiopia

En siste fra Oakland Institute ;

https://www.oaklandinstitute.org/we-say-land-not-yours-breaking-silence-against-forced-displacement-ethiopia

Ethiopia : "World Bank ignores land grabbing "

http://allafrica.com/stories/201704040054.html

Litt mer fra suksesshistorien i Ethiopia , tåregass og gummikuler mot de som protesterer mot å bli ranet :

 https://www.slowfood.com/ethiopia-repression-land-grabbing-hunger/

Hva sier bærekraft-klubben fra sine spartansk utrustede kontorer ?

 

   

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 4 timer siden / 1505 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 4 timer siden / 2194 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 4 timer siden / 1505 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 4 timer siden / 1505 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 4 timer siden / 532 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 5 timer siden / 532 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 6 timer siden / 1505 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 6 timer siden / 532 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
BCC og andre kristne
rundt 6 timer siden / 539 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 7 timer siden / 2194 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 7 timer siden / 532 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Dommedag og benektelse
rundt 7 timer siden / 662 visninger
Les flere