Pål Georg Nyhagen

168    1672

«Gud er død»

Inkarnasjonen blir egentlig en trussel; nettopp fordi Jesus blir for nærgående. Det er da bedre med den guden som kan holdes på mer enn armlengs avstand, som ingen har monopol på og som er fjern nok til å omkonstrueres ad hoc.

Publisert: 12. feb 2018 / 1338 visninger.

Eller «Gud» er død. I hvert fall er ikke Gud lenger hva Han en gang var. Gud som objektiv instans er tydelig nok avskrevet av den postmoderne teologien. Den historisk kritiske bibelforskningen har snudd, vridd og vrengt på bibelens tekster så lenge og i en slik grad at vi i beste fall sitter igjen med en gammel sitat- og metaforsamling fra hvor man kan hente ut det man ønsker etter behov. Mennesket har nå etter 2 000 år altså endelig gjennomskuet bibelens tekster og mener å ha demaskert både Gud og det bekjennende mennesket. Gud er m.a.o. underlagt metoden.

Flere som gir uttrykk for religiøs toleranse er ofte preget av sannhetsrelativisme som også kommer til uttrykk i tankene om Gud. I den postmoderne teologien har Gud blitt vist på døren, vi sitter igjen med en konturløs gud som ledd i en relativistisk teologi hvor intet lenger egentlig kan hevdes å være egentlig og genuint sant. Frihetsfanene heves høyt og det forkynnes jublende «Det finnes ingen som har enerett på sannheten», «det er ingen som har monopol på Gud». Man aner her et lite ekko av det gale mennesket i Nietzsches fortelling.

Den postmoderne teologiske tenkningen er klart preget av relativisme, av pluralisme og en dyp mistillit til bibelen, bekjennelsen og tradisjonens begrunnelser og narrativer. I denne postmoderne kameleon-utgaven av kristen teologi spesielt (og religion generelt for øvrig) gir det ikke lenger noen mening å hevde at den ene teologien er mer sann enn den andre; alt er egentlig å se på som språklige konstruksjoner: Det finnes ingen sannhet. Det finnes derfor heller ingen Gud. Bare «guder». Den postmoderne teologiens oppgave er derfor egentlig bare å dekonstruere, tømme alt for innhold. Med den konsekvens at folk flest mister tilliten til kirken, bibelen og bekjennelsen. Alt handler bare om språk og det er derfor i retorikkens og spekulasjonenes akademiske templer at de postmoderne teologene trives.

Rent prinsipielt kan derfor alle teologier og religioner plasseres i samme samleskuff hvor det er språket og den individuelle deltager som alltid er øverste instans. Vi sitter altså igjen med en gud som samsvarer med den enkeltes følelser, behov og ønsker. Mennesket har nå egentlig bare seg selv igjen å dyrke: hvilket blir en heller liten og skjør gud.

Den postmoderne teologiens gud er raffinert og moderne, og besitter en hendig og tidsriktig omstilingskompetanse, hvor Gud hele tiden justerer seg etter de postmoderne teologenes tenkekapasitet. Det hevdes derfor her at Gud alltid blir til... slik kan man tviholde på relativismens effektive trumfkort i diskursene. Tvetydigheten og relativismen heves opp som legitimering (Jfr Paulus´ord om det å se som i et speil) , og det velkjente refrenget synges igjen unisont: «Det er ingen som har monopol på Gud og sannheten».

Det vår kultur sterkt preges av, på godt og vondt, er en kullsviertro på loven om årsak og virkning. Og nettopp slik møter mange også Gud og troen: Man opererer med et ikke alltid like bevisstgjort positivistisk betinget og ubegrunnet bilde av Gud som med matematisk konsekvens skal gripe inn... om Han da ER allmektig og kjærlig? Skjer ikke det som ønskes og forventes av en gud, så konkluderes det med at Gud heller ikke finnes: De teologiske kvalitetene «kjærlighet» og «makt» tar man forut for tenkning allerede som gitte og helt avklarte størrelser; og setter så betingelsene: Gud møtes så og si med den hypotetisk deduktive metoden, som Han så selvsagt bør følge om da Han har den minste interesse av å bekjentgjøre at Han finnes. Men hva da om Gud gir seg til kjenne på måter noen ennå ikke er åpne for? Hva om Gud i slike og andre test-tilfeller trekker seg unna kontroll og funksjonalisering?

Gud er samtidig både Herre (Adonai), og far (abba): Han er både i det transcendente og det immanente. Gud er annerledes og større, men dog like vel til en viss grad kjent gjennom inkarnasjonen. Det er dette som skiller kristendommen fra de andre to store religioner. Gud ville vise at Han alltid bare var ett skritt unna mennesket. Og det skrittet tok Gud gjennom Kristus.

Vi spør alle etter svar når livet brytes ned, naturlig nok. Men det er ikke alltid at svar er det samme som løsning. Det uvisse har også en side som maner til tillit og tålmodighet, hvilket selvsagt er en prøvelse over ævne til tider. Jfr Jobs bok.

Men den postmoderne teologen trives ikke så meget i de ubesvarte sfærer som de gjerne vil tro... og tar heller snarveien og fremmer et nytt gudsbilde som alltid er gjenstand for tilpasning ad hoc: Teologen endrer like greit gudsforestillingen og tilpasser den tidens sosiale- og kulturelle strømninger. Den postmoderne teologen trives altså best i spørsmålene om Guds sønn Jesus og Treenigheten, og absolutt ikke i svarene.

Det ser faktisk ut som om enkelte ennå bedriver tankeleker om Gud; som de egentlig ikke lenger tror på, men ennå like vel ikke makter å slippe helt. Men det er både en styrke og en befrielse at Gud ikke endrer seg etter mine følelser, behov og ønsker: En slik gud er vel knapt større enn mennesket... og derfor heller ikke spesielt verdt å bekjenne?

Det kan altså virke som om de postmoderne teologenes gud er et forsøk på å unnvike det som er genuint større i det pretensiøse forsøket på å fremme nettopp det samme - det større: Det skal jo være større og annerledes, men på de postmoderne teologenes premisser. Så spørs det da om det er noe større? Det som kan betegnes som overnaturlig og metafysisk, det som ikke kan defineres innenfor naturvitenskapens grenser, blir her mer enn trussel enn en utfordring. Som om de har mandat til å oppheve bibel, bekjennelse og tradisjon, avlyse kontinuitet og fortløpende omkonstruere Gud ad hoc? Inkarnasjonen blir her egentlig en trussel, nettopp fordi Jesus blir for nærgående. Det er visst bedre med den guden som kan holdes på mer enn armlengs avstand, som ingen har monopol på og som er fjern og fleksibel nok til alltid å omkonstrueres ad hoc.

For noen få tiår siden kunne man knapt antyde at man trodde på Gud og var kristen uten å bli diskvalifisert som selvstendig, rasjonelt oppegående menneske. I dag er det tragikomisk nok helt motsatt: Man er ikke selvstendig tenkende, seriøs og fri som troende kristen om man ennå (!) tror på kirkens bekjennelse, på forsoningen og nåden, på at Jesus døde for menneskers synder og oppsto for oss... Og videre er like så begrensede kristne, og bundet i det gamle, at vi heller ikke tror på reinkarnasjon, karma, energier og nygnostiske teologer som f.eks. Helge Hognestad og John Shelby Spong.

7 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell Haugen

6 innlegg  1439 kommentarer

Skaperens Gud..

Publisert 4 måneder siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
I hvert fall er ikke Gud lenger hva Han en gang var.

Lær av naturen.  Gud skapte plantene slik at de vokser rundt problemene. Vi ser at  (hus-)dyrene avles fram til spesialister på få generasjoner. Vi lærer av Jødenes tro i GT at Gud har 58 forskjellige navn avhengig av behov og situasjon på sin Gud . Vi ser fra NT at kristendommes teologi  endres fra jødisk messiastro til mitraisme i løpet av de første 400 årene via en del filosofier og Gudelærer ender opp med greske flerhodede  Janus som gudeforbildet med en pave som bærer sin Mitra (-historie/hatt) på sitt hodet. Men trosuttrykkene ruller vidre utenfor Romerrikets grenser. Kristendommen plukker opp østens mystikk og afikas gudetro og lar seg inspirere dit den kommer. Her i Norge dyrker vi fortsatt midtvinterblote -Jol - med nisser og odins halm figurer for å feire Jesu fødsel.  For å feire Jesu død tyr vi til den Keltiske gudinnen Easter sine symboler med harer og kyllinger. Vi feirer Lokes begravelse med likbål på stranden når vi feirer vår St.Hans.

Vi har grunnlovsfestet en folkekirke. Styrt av folket uten nevneverdig gudlig kontroll. Noe har vi lært av historien - Gud er dynamisk i uttryksformer for tro gjennom tidene. Så lenge vi gir ham æren for hans storverk er han fornøyd.  De fleste av oss har vel stoppet et sted på veien og klamrer oss fast til masten i det kirkeskipet vi vil seile i mens vi ser fortidens og fremtidens trosuttrykk storme forbi der ute på det stormfulle troshavet.

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Mette Solveig Müller

54 innlegg  4882 kommentarer

Kristofer Janson for 100 år siden

Publisert 4 måneder siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Det ser faktisk ut som om enkelte ennå bedriver tankeleker om Gud; som de egentlig ikke lenger tror på, men ennå like vel ikke makter å slippe helt. Men det er både en styrke og en befrielse at Gud ikke endrer seg etter mine følelser, behov og ønsker: En slik gud er vel knapt større enn mennesket... og derfor heller ikke spesielt verdt å bekjenne?

Jeg leste ditt innlegg og prøvde å se hva jeg selv skrev på dette forumet da det var nytt og kom til dette: http://www.verdidebatt.no/innlegg/8435-norges-forste-unitariske-prekensamling?side=1#svar-8451

Unitarismen var en sterk retning i Norge for over 100 år siden, så budskapet har kanskje ikke forandret seg så mye likevel? Jeg tar med her og, det Kristofer Janson skrev om "Fremtidens Religion" i sin bok "Skal vi velge Jesu lære eller teologenes", fra 1911: 

"Fremtidens kirke vil ikke inta en fiendtlig holdning til vitenskap og kritikkens opplysning. Den vil tvertimot åpne seg med glede for det fulle dagslys. Den vil se et glimt av sannhet i alle religioner og ikke lenger betrakte dem som vanskapninger av kristendommen, men se på dem som sannhetsstråler fra Gud som varmet og lyste for den tid og ga hva menneskene kunne tåle, båret frem av menn, som var Guds lysbud sendt til menneskeheten. Fornuften blir ikke lenger behandlet og bannlyst som noe som ikke har noe med religion å gjøre. Bibelen er en bok som ikke representerer et standpunkt, men mange, såsom den streker seg utover et tidsrom av mange hundre år. og er skrevet av forfattere, der bar frem sin tids synsmåter. Hvert menneske har mulighet til å utvikle guddommelige egenskaper og mulighet til vekst. Vekten vil i fremtidens religion legges på livet og ikke på læren, på karakteren og hjertelaget, ikke på kunskapen eller på kirkeseremonier. Troen vil ikke bli skilt fra livet. Trosformene vil bli oppfattet som middel, ikke som mål, som den drivende kraft til å utvikle karakteren til den høyeste fullkommenhet. Og den tro som best kan gjøre dette, er den beste tro for meg, uansett dens navn. Fremtidens religion vil legge større vekt på menneskets selvansvar; "Hva du sår, skal du høste", Guds kraft strømmer til mennesket ikke blot gjennom kirkeseremonier og prestens ord, men gjennom alt som er rent og skjønt, musikk, kunst, litteratur, vitenskap, samtale, livshendelser. Alt dette kan være Guds engler i forkledning, som er sendt for å påvirke hvert enkelt individ, men hvert menneske bestemmer selv om det vil la denne Guds kraft virke på seg eller ikke. Og ettersom mennesket selv er og vil, trekker det til seg og samler om seg gode eller dårlige innflytelser, her fra jorden eller fra åndeverden, som så igjen påvirker det til gode eller dårlige valg. Fremtidens teologi vil erobre Jesus tilbake for menneskeheten som dens fulle eiendom, dvs. erkjennelse av Jesu fulle menneskelighet i motsetning til dogmet om Jesu guddom. Flere av de gamle dogmer vil underkastes kritikk og tilsist offisielt forlates. Det gjelder den kalvinistiske predestinasjonslære som sier at noe fra evighet er utvalgt til salighet, andre til fordømmelse. Læren om det evige helvete vil også forlates. Helvete er kun et navn på en usalig tilstand. Et helvete er hvert sted, der lidelsens fortærende ild brenner, som mennesket har brakt over seg selv. Fremtidens teologi vil rense begrepet Gud for all smuss som f.eks. når det gjelder påstanden om Guds vrede, som ikke kan forsones, før den uskyldige Jesus blir slaktet som et annet offerlamm. Prestenes oppmerksomhet vil i stadig større grad rettes mot det å hjelpe de små og undertrykte, som må kjempe for sin eksistens og sin menneskerett."

Han må da virkelig sies å ha vært ganske tidlig ute med disse tankene innen det religiøse livet?  Det triste opplever jeg er, at når vår Far, vår Gud var ÉN, så kuttet vi i Norge,  like gjerne bort denne guddommen og skapte humanismen som religion.- Uten å skjønne at det var i Gud, og i kjærlighet,  vi mennesker virkelig var forenet å kunne tjene noe som var større enn oss selv.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Åge Kvangarsnes

4 innlegg  994 kommentarer

Mennskelig visdom - Guds visdom

Publisert 4 måneder siden

Da Paulus kom til Korint i år 52, møtte han grekernes vestlige filosofi. Den som kunne imponere med "mesterskap i tale" og "vise ord", fant åpne dører. "Grekerne søker visdom." (1. Kor. 1, 22).

Dette ble en del greske jøder også påvirket av og kom i skade for å blande sin tro med vestlig filosofi. Men hva var Paulus sin hensikt med besøket? Å forkynne evangeliet for korinterne. 

Men hvordan?

Gjorde han dypsindige sammenligninger mellom kristendommen og hedenske religioner?
Populariserte han evangeliet ved å ved å fortie korset?

Nei!

Han tydde til "Guds visdom", som "denne verdens hersker ikke kjente", nemlig "Kristus og ham korsfestet.":

 

"Og da jeg kom til dere, brødre, KOM JEG IKKE MED MESTERSKAP I TALE ELLER VISDOM da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd.

For jeg ville ikke vite NOE blant dere, UTEN JESUS KRISTUS, OG HAM KORSFESTET......

og min tale og min forkynnelse var IKKE MED VIDSOMS OVERTALENDE ORD, men med Ånds kraft og bevis, FOR AT dere IKKE SKULLE VÆRE GRUNNET PÅ MENNESKLIG VISDOM, men på Guds kraft.

Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne, Men det er visdom som IKKE TILHØRER DENNE VERDEN ELLER DENNE VERDENS HERRER, de som går til grunne. 

Nei, som en HEMMELIGHET taler vi GUDS VISDOM, den skjulte, som Gud FRA EVIGHET AV HAR FORUT BESTEMT TIL VÅR HERLIGHET.....

som det står skrevet: det som INTET ØYE HAR SETT og INTET ØRE HAR HØRT, og DET SOM IKKE OPPKOM I NOE MENNESKERS HJERTE, DET HAR GUD BESTEMT FOR DEM SOM ELSKER HAM.

Men for oss HAR GUD ÅPENBART DET VED SIN ÅND. For ÅNDEN UTFORSKER ALLE TING, OGSÅ DYBDENE I GUD....

Men vi har IKKE FÅTT VERDENS ÅND, MEN DEN ÅND SOM ER FRA GUD, FOR AT VI SKAL KJENNE DET SOM GUD I SIN NÅDE HAR GITT OSS."  1. Kor. 2, 1 - 13.

 

Klarere kan det vel ikke sies.

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Gjermund Frøland

10 innlegg  6092 kommentarer

Vi er alle, og har alltid vært, "postmodernister".

Publisert 4 måneder siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
I den postmoderne teologien har Gud blitt vist på døren, vi sitter igjen med en konturløs gud som ledd i en relativistisk teologi hvor intet lenger egentlig kan hevdes å være egentlig og genuint sant

Gud, og andre [sic] guder, har alltid vært gjenstand for mennesker ønske om å tilskrive Ham/dem spesifikke navn, egenskaper og verdisyn.

Det er enkel psykologi å forstå at de andres guder og gudeforståelse er relativistisk.

Min gudeforståelse, derimot, er allmenngyldig og fast.

Dette er lett å forstå. Selv om jeg er ateist, sliter jeg med å innse at verden vil fortsette sin skjeve gang etter at jeg er død.

Svar
Kommentar #5

Pål Georg Nyhagen

168 innlegg  1672 kommentarer

Frøland

Publisert 4 måneder siden

Men nå henvender jeg meg ikke til ateister. Hvilket burde gå klart frem av teksten. Det er forsøk på internkritikk og bevisstgjøring i de kristenteologiske sfærer og rom.

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Gjermund Frøland

10 innlegg  6092 kommentarer

Men inni er vi like

Publisert 4 måneder siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Men nå henvender jeg meg ikke til ateister. Hvilket burde gå klart frem av teksten. Det er forsøk på internkritikk og bevisstgjøring i de kristenteologiske sfærer og rom.

Teologi, i likhet med andre "logier", er "læren om" (et eller annet).

Enten henvender Gud seg til oss alle og taler i klartekst, eller så må vi anvende våre intellektuelle og diskursive evner til å tenke ut hva og hvem denne "Gud" er.

"Internkritikk" og "bevisstgjøring" innebærer ikke med nødvendighet at alle de andre skal se verden med mine briller.

2 liker  
Svar
Kommentar #7

Pål Georg Nyhagen

168 innlegg  1672 kommentarer

Frøland II

Publisert 4 måneder siden

"Internkritikk" og "bevisstgjøring" innebærer selvsagt ikke med nødvendighet at alle de andre skal se verden med mine briller. Snarere tvert imot: Det er som nevnt et forsøk på innspill i den teologiske diskursen.

Om man vil drøfte om det finnes en gud eller ikke, så er det fullt mulig å gjøre dette i egen tråd. Avsporinger og metakommentarer er dessverre et stadig gjentagende problem er på verdidebatt. 

4 liker  
Svar
Kommentar #8

Gjermund Frøland

10 innlegg  6092 kommentarer

Navn

Publisert 4 måneder siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Om man vil drøfte om det finnes en gud eller ikke, så er det fullt mulig å gjøre dette i egen tråd. Avsporinger og metakommentarer er dessverre et stadig gjentagende problem er på verdidebatt

Jeg mener fortsatt at det er en uting å bruke navn på andre debattanter i headingen.

Men jeg diskuterer ikke Guds eksistens. Jeg diskuterer trangen til å ha monopol på beskrivelsen av Gud.

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Kjell Haugen

6 innlegg  1439 kommentarer

Vær litt forsiktig med 1.Kor 2

Publisert 4 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Men vi har IKKE FÅTT VERDENS ÅND, MEN DEN ÅND SOM ER FRA GUD, FOR AT VI SKAL KJENNE DET SOM GUD I SIN NÅDE HAR GITT OSS."  1. Kor. 2, 1 - 13.

Hele 1. Korinternerbrev er hovedsakelig sitater fra forskjellige Gnostiske vismenn. Her finner vi f.eks  referanser til  "Sofias mysterium" som er oversatt til  "Guds visdom" på norsk.  Sofia var for mange en egen Guddom i og utenfor jødedommen - vi kaller det DHÅ  i Kristendommen-eller Guds ånd i GT.  Så 1. Korinterne finner du masse gnostiske sitater og materiale.  Dette var en av hovedbøkene for de gnostiske kristne.   F:eks 1. Kor 2:9 er en del av vismannen Justin sitt taushetsløfte for sine disipler og vi finner en variant av det igjen i Thomasevangeliet også.. Så bibelen har mange dimensjoner.

Svar
Kommentar #10

Tore Olsen

18 innlegg  4448 kommentarer

Mane leter i kriker og kroker etter noe annet - og bedre?

Publisert 4 måneder siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Det ser faktisk ut som om enkelte ennå bedriver tankeleker om Gud; som de egentlig ikke lenger tror på, men ennå like vel ikke makter å slippe helt. Men det er både en styrke og en befrielse at Gud ikke endrer seg etter mine følelser, behov og ønsker: En slik gud er vel knapt større enn mennesket... og derfor heller ikke spesielt verdt å bekjenne?

Hvorfor er det slik, tror du, at behovet for egendefinisjonen er så sterk at Guds presentasjon av seg selv ikke er god nok?

(Takk for et godt innlegg:))

Svar

Siste innlegg

Riv kirkens pyramider
av
Gunnar A Nordby
44 minutter siden / 34 visninger
0 kommentarer
Talenten
av
Trygve Skogrand
rundt 1 time siden / 79 visninger
0 kommentarer
Ute av verden
av
Andreas Ribe
rundt 3 timer siden / 571 visninger
0 kommentarer
Ikke frykt
av
Joel Halldorf
rundt 4 timer siden / 175 visninger
1 kommentarer
HVEM HAR SKYLDA?
av
Levi Fragell
rundt 4 timer siden / 242 visninger
4 kommentarer
Smart kirketrim
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 116 visninger
0 kommentarer
Sannhetsbegrepet
av
Gunnar Hopen
rundt 16 timer siden / 104 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Riv kirkens pyramider
av
Gunnar A Nordby
44 minutter siden / 34 visninger
0 kommentarer
Talenten
av
Trygve Skogrand
rundt 1 time siden / 79 visninger
0 kommentarer
Ute av verden
av
Andreas Ribe
rundt 3 timer siden / 571 visninger
0 kommentarer
Ikke frykt
av
Joel Halldorf
rundt 4 timer siden / 175 visninger
1 kommentarer
HVEM HAR SKYLDA?
av
Levi Fragell
rundt 4 timer siden / 242 visninger
4 kommentarer
Smart kirketrim
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 116 visninger
0 kommentarer
Sannhetsbegrepet
av
Gunnar Hopen
rundt 16 timer siden / 104 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Levi Fragell kommenterte på
HVEM HAR SKYLDA?
4 minutter siden / 242 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
HVEM HAR SKYLDA?
16 minutter siden / 242 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
HVEM HAR SKYLDA?
31 minutter siden / 242 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
44 minutter siden / 303 visninger
Alf-Erik Hallert kommenterte på
Det blir ikke perfekt ved evolusjon
rundt 1 time siden / 1508 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Jo, Listhaug er politiker
rundt 1 time siden / 51 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
rundt 1 time siden / 303 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
rundt 1 time siden / 303 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
rundt 1 time siden / 303 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
rundt 1 time siden / 303 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Der kristne drepes for sin tros skyld
rundt 1 time siden / 1198 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
rundt 1 time siden / 303 visninger
Les flere