Humor og krenkelser

I forrige uke gjenfortalte norske aviser dramaet fra formannskapsmøtet i Flekkefjord, der varaordfører Svein Hobbesland dro en vits om Jesus. «Det er mange som venter på at Jesus skal komme, men at han skulle komme på den måten, var det vel ingen som hadde forestilt seg», var morsomheten. Det fikk en av kommunens fremste KrF-politikere til å ­reagere: «Uansett hva en selv tror eller mener, så spøker en bare ikke med Jesus eller Muhammed», sa kommune-styremedlem Hanne Risvold til Fædrelandsvennen. Hvorpå Hobbesland la seg flat og beklaget.

Ut over en generell konstatering av at det er for mange halvmorsomme vitser på lokalnivået i norsk politikk, mener vi lite om den aktuelle spøken. Kanskje må det for ordens skyld påpekes at vitser av denne typen er gjengangere i kirker og bedehus – kanskje særlig blant tradisjonelle, lavkirkelige kristne. På den andre siden har vi heller ikke noe behov for å kritisere det faktum at KrF-politikeren følte seg krenket, det kan ingen ta fra henne. Vi holder også åpent at hun selv kanskje har en humor, eventuelt en mangel på humor, som krenker andre. Men slikt er ytterst subjektivt.

Derimot er religion og humor et tema vi har befattet oss mye med i denne avisen. De såkalte Muhammed-karikaturene har vist at humor kan avsløre holdninger som bør adresseres og ­debatteres, både hos vitsefortelleren og dem som eventuelt ler eller blir krenket. Det er selvsagt verken mulig eller ønskelig å nedfelle generelle retningslinjer for humor, på samme måte som man heller ikke kan regulere enhver tenkelig ytring eller handling i alminnelig sosial kontakt. Like fullt er det mulig å gå over streken i humor.

Når det skjer, vil vi oppfordre til å telle til ti før man lar seg krenke eller forurette. Vi lever i et samfunn der ytrings- og religionsfriheten står sterkt. Og der vi, uansett hva vi tror eller mener, har lov til å ytre våre holdninger, både gjennom argumentasjon, kunstuttrykk, satire og – som i dette tilfellet – spontan og harmløs humor. Ingen skal tvinges til å le, men det kan være et poeng i å senke skuldrene når noen forsøker å spøke med religiøse tema. I disse dager går forestillingen The book of Mormon fortsatt på Det norske teatret. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har taklet den satiriske forestillingen på en forbilledlig avslappet måte. Sannsynligvis har det øket respekten for deres tro.