Olav Rune Ekeland Bastrup

96    2613

Språklig ugressluking

Måles fromhet i lengden på vokalene?

Publisert: 12. feb 2018 / 316 visninger.

Fastetid er en tid for ugressluking. Så la meg luke litt i et bed det sjelden lukes i: prekenspråk og forkynnerstil. Som tilhører til cirka ti tonn prekener gjennom karrieren har jeg noen irritasjonspunkter når det gjelder retoriske unoter hos en del prester og predikanter.

Først gjelder det navnet på kirkeårs­tiden vi nå går inn i: Faste uttales fasste, og ikke faaaste. Når noen sier faaaste, får jeg lyst til å kaaaste opp. Faste kommer av å holde fast, det vil si holde fasteregelen. Vi holder ikke noe faaast. (Men det heter fortsatt pååske og ikke påssske).

Velgjerninger. Videre heter det RettFERDiggjørelse og ikke rettferdigGJØØØRelse, HELliggjørelse og ikke helligGJØØØRelse, OMvendelse og ikke omVEEENDelse. Titt og ofte hører vi om Herrens velgGJERNinger, sjeldnere det som er korrekt: Herrens VELgjerninger. For ikke å snakke om vederKVEGelse og sønderKNUSelse. Men vi sier da ikke ­julibelumskomitE, bringeBÆRsaft eller at vi skal spise middag på ThéatercaFEen?

Så hvordan oppstår da slike merkverdige trykkforskyvninger i bestemte ord og uttrykk straks de opptrer i en kristelig kontekst? Måles fromhet i lengden på vokalene? Svaret synes å være ja.

Liksom frommere. Dette handler om inderlighetsspråk, om en trang til å ­inderliggjøre visse ord og uttrykk med en bestemt følelsesstyrke. Fra å være et allment ord blir velGJERNinger da liksom hakket frommere enn VELgjerninger.

Utenfor den religiøse inderlighets­sfæren vil språkbruk som dette bare oppleves komisk. Hadde legen bedt deg møte faaastende til prøvetaking på sykehuset, ville vi lurt på hva han mente. I kirken, derimot, er det helt greit å faaaste.

Jeg tror fenomenet som her beskrives, egentlig er en form for svesismer. Før vi begynte å hente vekkelsespredikanter fra USA, hentet vi dem fra Sverige. Noen av dem, som sangevangelisten Oscar Ahnfeldt (mannen bak salmen «Blott en dag»), virket nesten like mye i Norge som i Sverige. Enkelte uttaleformer i svensk, lavkirkelig forkynnerstil har smittet over og satt seg i norsk, evangelikal forkynnerstil. Men jeg har merket meg at det har spredd seg derfra og har etablert seg som uttale­former også utenfor typiske evangelikale miljøer.

Komisk. Vær så snill og slutt med det. Det er en form for intern bruk av språket man ikke er bevisst på når man selv ­hører til i den lille flokk, men som for uinnvidde må fremstå som både merkverdig og ­komisk. Men trykkforskyvninger og lange vokaler gjør ingen noe frommere.

Mens vi først er i gang – her er en linje av Herman Wildenwey da man kranglet som verst om uttalen på bynavnet Stavern:

«Det heter STAAvern og ikke StaVÆRN. Vi sier jo DÆGGern og ikke DeggÆRN.» (Ang det siste sier vi selvsagt ingen av ­delene).

Olav Rune Bastrup

Kantor ved Grønland kirke

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Benito FAUVEL

31 innlegg  10 kommentarer

Tussen tak, ende lit !

Publisert 9 måneder siden

Med litt humor under vit snø èn som vasker ned ( lave = vaske på fransk ). Endelig en person som tørr å forklare oss hvor man betoner, med betongen fra balkongen 

( Kongen som holder ball ? ) ordene på norsk. Det finnes nemlig ingen bøøøker på nårsk som prater om dette. Og Gud som jeg har brukt pengene til kulturen ! Om jeg hadde funnet en slik bok, om universiteter var mer opptatt av didaktikk, visuell prosesser enn historie ( jeg har ikke sagt at historie er mindre vert inne verdt ) så hadde jeg fått en perfekt accent...akk, sang og blod som reiner i år Irene ! Så tusen takk, tussen, det er verdt mer´ e, ass !  enn tussens ord. Nei, så bra skrevet og tenkt. 

Spørsmål : hvordan kan man differensiere en vanlig  faste å holde seg fast til, fra enn annen fasst hvor betoningen faller på s-en ? Hvor finner man disse regler ? Ingen sted her, faktisk. Hvem i all verden har sakt eksakt at slik skal det låtes ? Hvorfor er ikke de som kan språk foran alle de andre som sier at de kan norsk?

Problemer jeg har når jeg leser norsk er ord hvor man har en e, midt mellom, nettopp i teksten din med sangevangelist. Det er et typisk ord som gjør at jeg er forvirret. For jeg bruker kunnskap for å vite hva ord handler om. Sang + evangelist for dere er for meg :  Sang som blod ?  Sange, er det ikke slange ? Nei, sange en slags flertalls form ? sange + Vang er det Vang som ligger i Gudbrandsdalen ? Det finnes Vang + list ? Hva slags list er det snakk om ? eller er det en sanger som synger Vangelis ? 

Man trenger slike lærer på skolen. kjole og ikke sjole, kino, Kina, skinne, men Kine ? Og mange rektorer er der nå...mmm hva kaller de dette tullet ?  å " tone ned " karakterer ? Jøss. Sangene blir ustemte mellom hver kommuner. Hvordan forsj- varer man en slik ideologi ? Blir man bedre på språk når karakterer er visket bort, delvis fra skolegang ? Vi har så mye å kunne før man hevder å bli best. Fail og Mange ler ?  Noen svensker heter Mange... Og jeg skvetter hver gang jeg hører verbet benytte. Noen betoner nemlig be nyte. Så ja, sier jeg som hett her Ben-i-to, hva er det ? Komisk, ja man er lurt hver gang.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Ranveig Holen

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert 9 måneder siden

Det var da  HERlig at noen bryr seg om  språket i forkynnelsen! Undervurdert, men viktig!

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Njål Kristiansen

148 innlegg  20573 kommentarer

Publisert 9 måneder siden

Jeg tror Helvetet har et eget sted for de som sier databAAAAAAAAAAse. 

Svar
Kommentar #4

Gjermund Frøland

10 innlegg  6929 kommentarer

Mumbo jumbo

Publisert 9 måneder siden

Ord som "helligGJØØØRelse" og "vederKVEGelse" brukes for markere at man er totalt distansert fra ordets eventuelle meningsinnhold. 

Det er språket i seg selv som betyr noe, ikke det som språket skal referere til.

Mange ord har, selv med rett uttale, den samme funksjon. De har ikke noe reelt, entydig  meningsinnhold. De brukes bare for at taleren slal få demonstrere at han er innviet i inngruppens sjargong og formelspråk.

Jeg tenker på fraser som : Guds åsyn, Guds bilde, frelse, fortapelse, frimodighet, åndelighet, fornektelse osv. Ord som lever sine egne liv uavhengig av behovet for klar kommunikasjon.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Fred Søndby

59 innlegg  78 kommentarer

Publisert 9 måneder siden

Ja, du gir oss noen språklige utfordringer her, Olav Rune! Men kjenner jeg deg rett, er nok en del av dette også sagt med et glimt i øyet. Og det trenger vi virkelig i tiden vi lever i. Dessuten har "Kanaans språk" mange varianter. Men enten vi regner oss for høy- eller lavkirkelige eller noe "mitt i mellå"- så har vi Askeonsdag om et par dager - og den vil jeg tro de fleste av oss uttaler likt.  

Men så ble jeg litt nysgjerrig, og så litt på hvilke anbefalinger Språkrådet har når det gjelder faste eller "faaste" - og her er svaret jeg fant:

"Somme uttaler ordet faste og fastetid med kort a, andre med lang. Kva er rett?

SVAR

Begge delar må reknast som rett, men kort a er nok det vanlegaste.

Bokmålsordboka og Nynorskordboka har ikkje med opplysningar om uttalen av dette ordet, men eldre uttaleordbøker fører opp variantane med kort og lang a som valfrie . I Norsk uttaleordbok av Bjarne Berulfsen står fyrst /faste/ med kort a, men så kjem /fa:ste/ med lang a. Før den lange varianten står det «mest teologisk»! Den som ferdast blant prestar, vil altså truleg oftare høyre ordet uttalt med lang a."

Så langt Språkrådet. Da sier jeg "God faaste" - siden det jeg oftest skriver om er "mest teologisk." 




1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Trond Strømme kommenterte på
Håp om en snuoperasjon i abortsaken
6 minutter siden / 409 visninger
Nils-Petter Enstad kommenterte på
Syversens formaning
6 minutter siden / 287 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
En unorsk ­fredagskveld
rundt 1 time siden / 854 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
En unorsk ­fredagskveld
rundt 1 time siden / 854 visninger
Anita Stokkeland kommenterte på
Syversens formaning
rundt 1 time siden / 287 visninger
Eyvind Skeie kommenterte på
På feil frekvens
rundt 2 timer siden / 285 visninger
Aase Marie Holmberg kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
rundt 2 timer siden / 502 visninger
Aase Marie Holmberg kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
rundt 2 timer siden / 502 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 2 timer siden / 1701 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 2 timer siden / 1701 visninger
Les flere