Halvor Moxnes

17    11

Jesus før og etter påske

Biskop Halvor Nordhaug misforstår skillet mellom «før-påske-Jesus» og «etter-påske Jesus».

Publisert: 12. feb 2018 / 353 visninger.

Er Marcus Borgs syn på Jesus Kristus «et uttalt brudd med kirkens trosbekjennelse»? Det hevder biskop Halvor Nordhaug ­etter å ha lest Marcus Borgs bok, Gjenoppdag kristendommen (VL 7. februar).

Dette mener jeg bygger på en misforståelse av Borgs skille mellom «før-påske-Jesus» og «etter-påske Jesus.» Nordhaug leser dette som at Borg sier at ­Jesus i utgangspunktet bare var et menneske og at han ble guddommelig først etter oppstandelsen. For Nordhaug betyr dette at Borg fornekter at Jesus fra fødselen var både Gud og menneske.

Troens Kristus. Men Nordhaug overser hva Borg mener med de to betegnelsene på Jesus. Med «Før-påske-Jesus» mener Borg den historiske Jesus, Jesus fra ­Nasaret, en jøde som levde i Galilea i 1. århundre, et menneske blant mennesker. «Etter-påske-Jesus» betyr «troens Kristus», den Jesus ble i de kristnes erfaringer av den oppstandne, og slik han ble betegnet i den kristne tradisjonen og tros­bekjennelsene. Borg sier at «vi bekrefter begge, men det er viktig å se hvordan de skiller seg fra hverandre.»

Dette er gammelt nytt. I norsk sammenheng sa Jacob Jervell det samme i sin bok Den historiske Jesus fra 1962. Jervell startet med å si at kirken bygger på forkynnelsen av den oppstandne Jesus og ikke på den historiske Jesus. Men han fremstilte forskjellen mellom de to, og dermed brøt han med forestillingen om at den forkynte Kristus samtidig var den historiske Jesus. Dette var kontroversielt for 50 år siden, men er etter den tid blitt allment akseptert.

Før og etter. Borg peker på det som er kjent for alle som har lest og studert Det nye testamentet: Evangeliene ble skrevet én til to generasjoner etter Jesus, og avspeiler de tradisjonene som hadde­ utviklet seg i synet på ­Jesus. Dels forteller de minner om hva Jesus sa og gjorde, det vil si Jesu liv før påske. Men de inneholder også vitnesbyrd og tolkninger av den betydningen Jesus hadde fått for dem etter påske.

Borg peker på betydning av påskeopplevelsene for troen på Jesus Kristus, og sier at «Guddommeligheten tilhører Etter-påske-Jesus, ikke Før-påske-­Jesus.» Det viktige ved å gjøre dette skillet er å holde fast ved at Jesus i sin levetid var et virkelig, sant menneske. De teologiske stridighetene i oldkirken, som nedfelte seg i trosbekjennelsene, strevde med å uttrykke at Jesus var både sann Gud og sant menneske. De var dårligere til å uttrykke Jesu menneskelighet enn hans guddommelighet. Derfor har Borg et viktig poeng i å ­understreke Jesu menneskelighet som «før-påske-Jesus.»

Av Davids ætt. Dermed tar han oss på en måte bak og før tros­bekjennelsene. I Det nye testa­mentet er det mange måter å snakke om Jesu forhold til Gud på. Paulus bruker for eksempel en gammel kristen formel som minner om Borgs uttrykk. Paulus sier at han forkynner evangeliet om «hans (Guds sønn), Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt, ved hellighets Ånd stadfestet (eller innsatt, NO1978) som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde» (Rom 1:3-4).

Trosbekjennelsene hadde sin måte å snakke om at Jesus var både Gud og menneske. Dette er det fortsatt viktig å snakke om, men vi står i en helt annen situasjon enn da trosbekjennelsene ble utformet. Det som er nytt i forståelsen av Jesus, er at den historiske Jesus-forskningen er blitt en del av den virkeligheten kirken må forholde seg til. Skal kirken snakke om Jesus som menneske, må den bruke historieforskningen.

Kan ikke repetere. Samtidig har de filosofiske tankemåtene og dermed forståelsen av mennesket og av Gud, forandret seg avgjørende fra antikken til i dag. Derfor kan vi ikke bare repetere trosbekjennelsens ord. Når disse to ordene «menneske» og «Gud» forbindes i Jesus/Jesus Kristus åpner det for viktige samtaler om hvordan vi i dag kan forstå våre liv, Gud og verden.

Jeg opplever at det er dette Borg vil bidra til, når han bringer både den historiske Jesus og evangelienes Jesus-bilder inn i samtalen.

Halvor Moxnes

Professor em., Teologisk Fakultet, UiO

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Torgeir Tønnesen

16 innlegg  412 kommentarer

Dette skjønner alle

Publisert 3 måneder siden

Dere proffesorer burde ikke gidde å vie heretikere som Borg noen oppmerksomhet. Borg er for langt ut på siden, og alle vet at han ikke bekjenner apostolisk kristendom. Man behøver ikke være proffessor for å avsløre slike. Alle kjenner og lukter at melken er sur.

 Bruk heller energien deres på nesten-heretikere som store deler av den norske kirke, bispene og på den karismatiske bevegelsen. Den falske mynten som likner på den ekte, er den farligste mynten.

Svar
Kommentar #2

Pål Georg Nyhagen

167 innlegg  1669 kommentarer

Moxnes og ordene

Publisert 3 måneder siden

Å repetere.... Nå er det selvsagt ikke problematisk å «repetere trosbekjennelsen ord»... eller andre ord fra historien for den saks skyld. Poenget er at vi bør være rimelig bevisst på at det er nettopp vi som repeterer dem. Hva vi så fyller ordene med og hva dette medfører i livet, er enhver generasjons oppgave og ansvar. Her kommer dialogen inn; for ikke å si trialogen: Bibel, bekjennelse og tradisjon blir levende i møte med vår tilegnelse og åndelige dialog med den levende teksten, og dét vidt forstått. Dvs det som det ikke ukjente Lectio Divina viser til. Samtidig henger det tett sammen med livet i felleskapet, samt feiringen og praktiseringen av Opus Dei. Ergo takke for livsgaven og sitere: «Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt seg selv. Og du skal elske din neste som deg selv». Altså Gudstjeneste, teksttilegnelse og bønnene.  

Navet for alt er Guds kjærlighet og rettferdighet. Alt... Også tekster, hverdagslivet, etc: Ut fra dette skal alt annet ha sin kilde, definisjon og forståelse. Hvilket har som konsekvens den til tider strevsomme livskampen; men dog med Kristus som medvandrer. Slik inviteres man inn i sitt liv hvor kjærlighet til Gud og min neste er veien til Gudserkjennelse. 

Som sagt: Alt annet har sitt utgangspunkt og fordring i navet som er kjærligheten og rettferdigheten.

3 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
2 minutter siden / 562 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Vårt liv er omringet av søvn
31 minutter siden / 30 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Grundtvigs ambivalente arv
rundt 1 time siden / 681 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Grundtvigs ambivalente arv
rundt 1 time siden / 681 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Om likekjønnet ekteskap
rundt 2 timer siden / 63 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 2 timer siden / 562 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Forsinket gratulasjonshilsen til Israel på 70-årsdagen 14. mai 2018.
rundt 2 timer siden / 199 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 2 timer siden / 4005 visninger
Roald Øye kommenterte på
Forsinket gratulasjonshilsen til Israel på 70-årsdagen 14. mai 2018.
rundt 2 timer siden / 199 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kling no, klokka
rundt 2 timer siden / 481 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 3 timer siden / 4005 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 3 timer siden / 4005 visninger
Les flere