Verdidebatt

Jesus før og etter påske

Biskop Halvor Nordhaug misforstår skillet mellom «før-påske-Jesus» og «etter-påske Jesus».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Er Marcus Borgs syn på Jesus Kristus «et uttalt brudd med kirkens trosbekjennelse»? Det hevder biskop Halvor Nordhaug ­etter å ha lest Marcus Borgs bok, Gjenoppdag kristendommen (VL 7. februar).

Dette mener jeg bygger på en misforståelse av Borgs skille mellom «før-påske-Jesus» og «etter-påske Jesus.» Nordhaug leser dette som at Borg sier at ­Jesus i utgangspunktet bare var et menneske og at han ble guddommelig først etter oppstandelsen. For Nordhaug betyr dette at Borg fornekter at Jesus fra fødselen var både Gud og menneske.

Troens Kristus. Men Nordhaug overser hva Borg mener med de to betegnelsene på Jesus. Med «Før-påske-Jesus» mener Borg den historiske Jesus, Jesus fra ­Nasaret, en jøde som levde i Galilea i 1. århundre, et menneske blant mennesker. «Etter-påske-Jesus» betyr «troens Kristus», den Jesus ble i de kristnes erfaringer av den oppstandne, og slik han ble betegnet i den kristne tradisjonen og tros­bekjennelsene. Borg sier at «vi bekrefter begge, men det er viktig å se hvordan de skiller seg fra hverandre.»

Dette er gammelt nytt. I norsk sammenheng sa Jacob Jervell det samme i sin bok Den historiske Jesus fra 1962. Jervell startet med å si at kirken bygger på forkynnelsen av den oppstandne Jesus og ikke på den historiske Jesus. Men han fremstilte forskjellen mellom de to, og dermed brøt han med forestillingen om at den forkynte Kristus samtidig var den historiske Jesus. Dette var kontroversielt for 50 år siden, men er etter den tid blitt allment akseptert.

Før og etter. Borg peker på det som er kjent for alle som har lest og studert Det nye testamentet: Evangeliene ble skrevet én til to generasjoner etter Jesus, og avspeiler de tradisjonene som hadde­ utviklet seg i synet på ­Jesus. Dels forteller de minner om hva Jesus sa og gjorde, det vil si Jesu liv før påske. Men de inneholder også vitnesbyrd og tolkninger av den betydningen Jesus hadde fått for dem etter påske.

Borg peker på betydning av påskeopplevelsene for troen på Jesus Kristus, og sier at «Guddommeligheten tilhører Etter-påske-Jesus, ikke Før-påske-­Jesus.» Det viktige ved å gjøre dette skillet er å holde fast ved at Jesus i sin levetid var et virkelig, sant menneske. De teologiske stridighetene i oldkirken, som nedfelte seg i trosbekjennelsene, strevde med å uttrykke at Jesus var både sann Gud og sant menneske. De var dårligere til å uttrykke Jesu menneskelighet enn hans guddommelighet. Derfor har Borg et viktig poeng i å ­understreke Jesu menneskelighet som «før-påske-Jesus.»

Av Davids ætt. Dermed tar han oss på en måte bak og før tros­bekjennelsene. I Det nye testa­mentet er det mange måter å snakke om Jesu forhold til Gud på. Paulus bruker for eksempel en gammel kristen formel som minner om Borgs uttrykk. Paulus sier at han forkynner evangeliet om «hans (Guds sønn), Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt, ved hellighets Ånd stadfestet (eller innsatt, NO1978) som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde» (Rom 1:3-4).

Trosbekjennelsene hadde sin måte å snakke om at Jesus var både Gud og menneske. Dette er det fortsatt viktig å snakke om, men vi står i en helt annen situasjon enn da trosbekjennelsene ble utformet. Det som er nytt i forståelsen av Jesus, er at den historiske Jesus-forskningen er blitt en del av den virkeligheten kirken må forholde seg til. Skal kirken snakke om Jesus som menneske, må den bruke historieforskningen.

Kan ikke repetere. Samtidig har de filosofiske tankemåtene og dermed forståelsen av mennesket og av Gud, forandret seg avgjørende fra antikken til i dag. Derfor kan vi ikke bare repetere trosbekjennelsens ord. Når disse to ordene «menneske» og «Gud» forbindes i Jesus/Jesus Kristus åpner det for viktige samtaler om hvordan vi i dag kan forstå våre liv, Gud og verden.

Jeg opplever at det er dette Borg vil bidra til, når han bringer både den historiske Jesus og evangelienes Jesus-bilder inn i samtalen.

Halvor Moxnes

Professor em., Teologisk Fakultet, UiO

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt