Friskoler følger loven

Stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad (V) hevder i et innlegg i Vårt Land 9. februar at friskoler ikke følger norsk lov når skoleeier fastholder det klassiske synet på ekteskap og forventer at tilsatte lever i samsvar med dette. Han baserer dette på sin forståelse av likestillings- og diskrimineringsloven, sin egen tolkning av et svar fra statsråd Sanner og hva han mener er passende teologi for et trossamfunn.

En videreføring. I Innst. 389 L (2016–2017) konstaterer komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet at ny likestillings- og diskrimineringslov «i hovedsak er en videreføring av gjeldende rett», og i avstemningen ga Venstre regjeringen det flertallet de trengte for å få loven vedtatt. Likevel hevder Grimstad at diskrimineringsloven som trådte i kraft 01.01.2018 skjerper forbudet mot å diskriminere ved ansettelser.

Grimstad ber nå friskoler følge norsk lov. Han slår inn åpne dører. Kristne friskoler følger norsk lov, også på likestillings- og diskrimineringsområdet. Det å handle i tråd med lovkravene kan imidlertid noen ganger være en utfordring. Utvalget som utredet spørsmålet i NOU 2008:1, og som Grimstad siterer fra, konstaterte følgende: «Det er mer uklart om lærere i grunnskolen og barnehageansatte omfattes av unntaket. Dette må antakelig avhenge av i hvilken grad de ansatte medvirker til gjennomføringen av aktiviteter med religiøst innhold.»

Saklig formål. Utvalget sier at forskjellsbehandling begrunnet i trossamfunnets lære er et saklig formål og at kravet til samlivsform er et gyldig kriterium i religionsutøvelsen. Til slutt i utredningen skriver de følgende: «I arbeidsforhold betyr dette at kravet til kjønn eller samlivsform må være nødvendig for utøvelse av arbeidsoppgavene.»

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sier i en vurdering av en skoleeiers verdidokument følgende: «Ombudet er enig i at å stille krav til en stilling som lærer på NLMs internatskole hvor læreren har en forbildefunksjon og også holder andakter, ligger innenfor formålet med unntaksadgangen.» Gjennestad videregående skole er en internatskole, så det burde være rimelig klart at rektorstillingen her omfattes av unntaksadgangen slik LDO vurderer det.

Synliggjøre kristent livssyn. For å bli godkjent som kristen skole, må skolen synliggjøre hvordan den skal drive som livssynsskole. Det er ikke tilstrekkelig med bare et kristendomsfag. Skoleandakter og alternative læreplaner i ulike fag kan være måter å synliggjøre kristent livssyn på. Det er skolens ansatte som i sitt daglige virke skal formidle skolens livssyn i samsvar med synliggjøringen. Vi mener dette dokumenterer at det i kristne friskoler kan stilles krav til ansatte knyttet til tro og livsførsel.

Kristne friskoler har imøtekommet minoriteters behov siden de første skolene startet på 1860-tallet. Likestillings- og diskrimineringsloven har som formål «å bedre ... minoriteters stilling». Dagens lov balanserer ulike interesser og beskytter mot politisk overstyring. Denne loven vil skolene følge.

Jan Erik Sundby, Kristne Friskolers Forbund