Håkon Hovda

147    2369

Nådebevegelsen Amazing Grace lærer ikke klassisk, apostolisk kristendom

Dette er en bevegelse som dessverre har mye "nåde" og lite sannhet.

Publisert: 12. feb 2018 / 1835 visninger.

For en tid tilbake ble jeg gjort oppmerksom på denne forholdsvis lille, men voksende gruppen av mennesker og forsamlinger som kaller seg en nådebevegelse. Det hender jevnlig at jeg finner igjen sporene etter deres misforståtte teologi både her og der. Når man ser litt på videoene de selv deler og leser deres egne trosbekjennelser, så tar de ikke lang tid før man oppdager at det de forkynner er i sterk kontrast til den tro som den første kristne selv fikk overlevert fra apostlene, og også som vi senere har holdt for å være klassisk, ortodoks kristendom.

Om du kjenner til denne gjengen eller ikke, er egentlig ikke så farlig, for jeg er overbevist at vi også lærer sannheten å kjenne gjennom å avsløre løgnen. Derfor vil jeg i noen av mine skriverier framover ta for meg noe av de farligste tankene og ideene deres. I dette innlegget vil jeg trekke fram hva de selv sier om troen på nettsidene deres. (Du kan selv se dette ved å klikke her.)

* Vi tror på en barmhjertig og kjærlighetsfull Gud. En Gud som ikke dømmer noen, fordi Gud ER kjærlighet. Konsekvensen av Adams synd var fordømmelse og død. Mennesket gikk bort fra Gud, men Jesus tok bort konsekvensen av Adams og alle menneskers synd da han døde på korset, slik at hele menneskeheten igjen kunne komme hjem til vår himmelske Far og bli gjenforenet i Guds familie.

Dette er den klassiske vranglæren kalt universialisme. Det betyr at man mener at Gud ikke kan eller vil eller må dømme menneskene for deres synd, siden Jesus jo har sonet alle synder for oss. Denne vranglæren har opp igjennom historien blitt avvist gang på gang. Den er direkte i strid med hva Jesus selv sier om livet etter dette livet. Fra start til slutt finner vi at mennesket hoper seg opp gjeld ovenfor Gud gjennom sin synd, og at dette må vi betale for i livet etter døden. Bibelen kaller dagen dette skjer for dommens dag og sier at vi alle skal inn for Kristi domstol og dømmes for alt smått og stort vi har gjort i dette livet. Denne dommen er evig.

* Vi tror på Jesus Kristus som Gud og vår Herre. Jesus er det synlige bildet av Guds vesen. Jesus viste oss hvem Gud Faderen er. Jesus er Guds Ord som ble synlig for alle mennesker å se. Guds tanker for menneskene blir åpenbart gjennom en Jesus som viste barmhjertighet mot syndere. Jesus kom med nådens realitet (Nåde og sannhet).

Ja, apostelen Johannes beskriver Jesus som Guds Ord. Jesus er oppfyller loven og profetene, Han som alle de gamle skriftene peker fram mot. Men det man ofte gjør er å si at derfor, om noe i Det gamle testamentet strider med hvem Jesus var, så må vi forkaste dette. Dette henger igjen sammen med det ovennevnte. Man tenker slik at siden Gud er kjærlighet og Jesus viser oss dette ved å dø for våre synder (so far so good), så kan ikke den Gud vi leser om i GT som bringer dom over synd, være den samme. Og ,vips, så har man selv definert hva man er villig å akseptere som en kjærlig Gud, framfor å la Bibelen få definere og lære oss.

Man skaper seg egentlig to kanon (de utvalgte, aksepterte hellige tekster). En kanon-light for GT og det egentlige kanon som er å finne i NT. Denne tanken har dessverre influert mange kristne og kirker i dag. Men Jesus, gjennom Sitt liv og oppfyllelse av loven, viser oss at Han anså også GT for å være fullt ut Guds Ord til punkt og prikke (ref. ikke en tøddel av loven skal forgå - Matt 5.18).

Hele deres tros-statement er utformet så det ligner på evangelisk, pentakostal kristendom, men i realiteten er at det som forkynnes så langt derfra du kan komme. I neste innlegg vil jeg utdype dette noe mer basert på eksempler fra deres egne videoer. Dette er en bevegelse som dessverre har mye "nåde" og lite sannhet.

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #51

Morgan Lindstrøm

8 innlegg  683 kommentarer

Ett bud

Publisert 9 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. 20 For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

Det sa Jesus. Men dette utsagnet er, som Rune Holt sier i kommentar 43, adressert til jødene, og betyr ikke at kristne er underlagt budene i Moseloven. Kristne skal forholde seg til noe mer avansert enn som så. Vi skal ikke "holde" budene — men oppfylle budenes intensjoner. Vi kan starte i Ellicott's Commentary:

«The words seem at first to imply that even the ceremonial law was to be binding in its full extent upon Christ’s disciples. The usage of the time, however, confined the word to the moral laws of God (as in Ecclesiasticus 32:23-24), and throughout the New Testament it is never used in any other sense, with the possible exception of Hebrews 7:5; Hebrews 7:16 (comp. especially Romans 13:9; 1 Corinthians 7:19). And the context, which proceeds at once to deal with moral laws and does not touch on ceremonial, is in accordance with this meaning. The “least commandments,” then, are those which seemed trivial, yet were really great—the control of thoughts, desires, words, as compared with the apparently greater commands that dealt with acts. The reference to “teaching” shows that our Lord was speaking to His disciples, as the future instructors of mankind, and the obvious import of His words is that they were to raise, not lower, the standard of righteousness which had been recognised previously.»

Fra et annet nettsted:

«As Christ continues to point out in Matthew 5:21-30, the Pharisees might have taught that it was wrong to kill, but Christ went much further and explained that it was already wrong to hate — and the Pharisees had most certainly a big problem with THAT understanding.»

Kristendommen høyner standarden for rettferdig livsførsel, i forhold til standarden man fant i Jødedommen. Den har imidlertid ikke som mål å "forbedre" eller "helliggjøre" mennesker gjennom bud, men gjennom utvikling av kjærlighet. I det "dobbelte kjærlighetsbud" heter det:

«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.» (Matt 22,37-40).

Hvis man utvikler kjærlighet, vil man "spontant" oppfylle Lovens krav.

De ti bud er på sett og vis ikke så veldig avanserte. De ble gitt til mennesker i en litt primitiv tilstand. De trengte holdepunkter i form av regler for hva som var moralsk livsførsel. Men hvor langt hadde jeg kommet i moralsk livsførsel, hvis jeg måtte ha en plakat på utgangsdøren som minnet meg på at "du skal ikke bryte ekteskapet" for å huske å ikke "begjære min nestes ektefelle" hver gang jeg gikk ut? Jeg trenger ikke slike påminnelser, fordi jeg elsker min livsledsager og overholder disse kravene spontant.

Så man behøver ikke de ti bud — så lenge man har kjærlighet (og da snakker jeg selvfølgelig ikke bare om amorøs kjærlighet). Da vil man både hedre sin mor og sin far, avholde seg fra vold, være trofast i ekteskapet, ikke røve andres eiendeler, ikke baktale og lyve om andre, og heller ikke begjære andres eiendom eller ektefelle. Jesus sier ingen steder at kristne skal forholde seg til Loven. Han sier:

«Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.»  (Joh 13:34).

Nå understreket han imidlertid også at "du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand" — men, sier Johannes:

«Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! - og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett?» (1 Joh 2,10).

Så utviklingen av kjærlighet til Gud, står i uløselig forhold til den kjærligheten man utvikler til mennesker. I Kristendommen skal dette realiseres hvis man "vandrer efter Ånden", fordi "Åndens frukt er kjærlighet (Gal 5:22) — mens "Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme..." (Heb 10,1).

Hvis Jesus, og dermed urkirken, mente at vi skulle fokusere på andre bud enn "kjærlighetsbudet," ville nok dette vært fremhevet i klartekst i Apostlenes Gjerninger 15,28-29.

1 liker  
Svar
Kommentar #52

Rune Holt

9 innlegg  11065 kommentarer

?

Publisert 9 måneder siden
Håkon Hovda. Gå til den siterte teksten.
Unnskyld meg. Men  du siterer selv svaret på dette og leser det tydeligvis ikke selv fordi du virker å være så opphengt i dine motargumenter (som altså ikke hadde vært behov for om du leste hva jeg skrev). Dernest svarer du ikke på mine spørsmål og problemstillinger til deg. I min erfaring er de som holder på slik du gjør ikke ute etter hverken sannheten eller å hjelpe andre videre i deres tro, men å kverulere. Det må du gjerne fortsette med, men jeg blir ikke med på det.

Er det feil å stille spørsmål om det vi snakker om her ?
Er det å kverulere ?

Når du starter en tråd og angriper noen av dine trossøsken for å drive med vranglære må du tåle motargumenter.


1 liker  
Svar
Kommentar #53

Rune Holt

9 innlegg  11065 kommentarer

Tja.

Publisert 9 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Men det er en ting jeg ikke fatter helt:

I Ef. 2, 15 sier Paulus at Jesus AVSKAFFET (AVLYSTE-1938-utgave) den lov som kom med bud og forskrifter (se også Kol. 2,14). 

Men ETTER Paulus har sagt dette, så nevner han HELT KONKRET BUDENE i kap. 6, vers 1 - 3:

"Hedre din far og din mor! Det er det første av BUDENE det er knyttet løfte til  -  for at det må gå deg godt, og du må leve lenge i landet."

Hvordan skal vi forstå dette? Først sier Paulus at loven er avskaffet (selvsagt for den som er frelst, men ikke for de vantro) og så nevner han helt konkret budene. 

Forstår du dette? 

Eller gjør noen andre det?

Selv mener jeg å ha en forklaring, men venter med det.

Jeg tror de fleste av de ti bud er gode leveregler for å ha det godt som menneskene enten man er kristen eller ikke.
Det følger velsignelse med å leve etter gode regler.

Men det er ikke bud vi blir frelst av å følge.
Det er kun ved troen på Jesus.

Svar
Kommentar #54

Tore Olsen

21 innlegg  5330 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Men da må du også følge lovens bokstav i GT.

Lykke til.

Er ikke enig med deg der, men er enig med Kristus.

Jeg synes du skarpt skal skille mellom jødenes nærmest misbruk av moseloven, og evangeliets lov. Det gjør jeg, men lovens ånd er den samme, for Jesus Kristus var og er Jehova, jødenes Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, som er lovens giver. Nå er loven fullbyrdet i Kristus og en høyere lov er gitt, den om kjærligheten, hvorpå LOVEN og PROFETENE er bygget.

Jeg er enig med deg i en ting, det som går ut på å "hvile i Gud", og det å ha fred med seg selv og vår Frelser, men det kommer ved å holde budene. Jeg skulle like å se den som står opp mot Kristus og sier: Takk for nåden, for nå trenger jeg ikke lenger å holde dine bud.

Å dra opp grensegangen her skjer ved Den hellige ånd, så hverken du eller jeg, kan beslutte hvor grensen går - for den har Gud satt for oss - og takk for det:)

1 liker  
Svar
Kommentar #55

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7335 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Morgan Lindstrøm. Gå til den siterte teksten.
Kristne skal forholde seg til noe mer avansert enn som så. Vi skal ikke "holde" budene — men oppfylle budenes intensjoner. Vi kan starte i Ellicott's Commentary:

Hvem er det som oppfyller budenes intensjoner?

Det er de som tror på Jesu oppstandelse og på evig liv i troen på Hans frelsesverk.

Er ikke det å oppfylle budenes intensjoner det samme som å holde budene?

Da det gjelder oppfyllelsen av kjærlighetsbudet så oppstår med en gang debatt.


For hvem er vår neste?

Kirkefedrene leste denne lignelsen om den barmhjertige samaritan kristologisk.

Kirkefedrene ser i lignelsen at mannen som ligger i veikanten halvdød og plyndret som et bilde på Adam, mennesket som er falt blant røvere. 

Mennesket som har vært fremmedgjort gjennom hele historien.

Slik blir bildet fra veien fra Jerusalem til Jeriko et bilde på verdenshistorien. 

Den halvdøde i veikanten blir et bilde på menneskeheten. Samaritanen blir et bilde på Jesus som er kommet for å frelse menneskeheten.

Jesus, Gud selv, har kommet for å ta seg av sin sårede skapning. gud blir da vår neste i Jesus Kristus.

Som heller olje og vin i våre sår, som peker framover  på sakramentenes helbredende kraft.  Han leder oss til Herberge hvor vi finner hvile og pleie.  Og Han betaler prisen det koster.  (Korset)

Det store temaet er kjærligheten.  Lignelsen viser oss at vi alle trenger frelse.

Det er Gud som gjør seg til vår neste, for at vi også skal bli ens neste. Jesus er den eneste sanne neste - som har kraft til å frelse og å hjelpe alle.  

Og for de som tror og er ett med Jesu legeme - har Jesus oppfylt kjærlighets budene.  Først ved å tro, da å tro er å elske Gud - at det vi i svakhet ikke makter også i kjærlighet oppfyller Jesus for oss da vi er del av Hans legeme.  

 

Professor Jan Henning Ulrichsen skrev for en tid tilbake på VD om hvem er vår neste - dette:

Det greske ordet som vi oversetter “neste” er dannet av adverbet plēsion som betyr “nær”, “i nærheten”. Når det brukes substantivert betyr det ordrett “en som er/ står nær/ i nærheten”. Vanligvis oversettes det “nabo”, “medmenneske”,“neste”.

I den greske oversettelsen av Det gamle testamente brukes begrepet  helst til å gjengi det hebraiske ordet rēa‘, som ofte  oversettes “venn”. Andre oversettelser kan være aktuelle avhengig av sammenhengen, men det er alltid en positiv relasjon.

I 3 Mos 19,18 møter vi det utsagnet som vi pleier å gjengi “du skal elske din neste som deg selv”. Teksten er en del av lov stoffet og “neste” innebærer derfor primært andre israelitter, men rimeligvis også fremmede som bor i landet og derfor er forpliktet på lovene.

Utsagnet i 3 Mos 19,18 definerer ikke begrepet  “neste” selv  om sammenhengen medfører en form for innskrenkning av hvem  som omfattes av begrepet. 

Ettersom det ikke foreligger noen entydig avgrensning, er det lett å forstå at det ble oppfattet ulikt på Jesu tid.

Det er det som er bakgrunnen for Jesu diskusjon med den lovkyndige i Lukas 10,25ff.

Den lovkyndige ønsker en definisjon av begrepet. Jesus avviser den problemstillingen  med fortellingen om den barmhjertige samaritan.

Jesu ord i Lukas 10,36 kunne på hebraisk /arameisk kanskje lyder slik:

“Hvem av disse tre mener du er blitt en venn til ham som ble overfalt av røvere”.


1 liker  
Svar
Kommentar #56

Rune Holt

9 innlegg  11065 kommentarer

Ja.

Publisert 9 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.

Jeg er enig med deg i en ting, det som går ut på å "hvile i Gud", og det å ha fred med seg selv og vår Frelser, men det kommer ved å holde budene. Jeg skulle like å se den som står opp mot Kristus og sier: Takk for nåden, for nå trenger jeg ikke lenger å holde dine bud.

Å dra opp grensegangen her skjer ved Den hellige ånd, så hverken du eller jeg, kan beslutte hvor grensen går - for den har Gud satt for oss - og takk for det:)

Jeg har aldri sagt at det ikke lønner seg å følge det DHÅ sier i vår ånd at vi bør gjøre og ikke gjøre.
DET skaper fred i sjel og sinn og fører til velsignelse fordi vi er skapt TIL gode gjerninger.
Hvis man tror at nådeforkynnere hevder fri utfoldelse av kjødets gjerninger har man bommet fatalt.
Det er stikk motsatt......Ved å slutte å fokusere på synd både hos seg sjøl og spesielt hos andre,vil fokus bli på hvordan leve uten å fordømme våre medmennesker..og seg selv for alt mulig.
Kjærligheten dømmer ikke.

1 liker  
Svar
Kommentar #57

Håkon Hovda

147 innlegg  2369 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Men nå heter det i 1. Kor. 15, 56 at "syndens kraft er loven". Kan da loven være "Guds vilje"?

Det står ikke at loven er synd, men at synden bruker loven som sin kraft til å få oss til å synde. Som Paulus sier i Rom 7 at synden tok anledning av loven og brukt den til å vekke all slags synder i oss. Videre sier Paulus om loven i samme kapittel: 

Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt. Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig. Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden. 

Loven er altså fra Gud, den er hellig og den er av Ånden. Om loven ikke var av Gud, så ville den aldri kunne (teoretisk sett) brakt frelse om vi kunne ha oppfylt den. Den må også være hellig og god og av Gud siden Jesus, som levde fullkomment, oppfylte loven. Om loven ikke var av Gud, så ville ikke Jesu liv vært fullkomment og Han kunne heller ikke blitt det perfekte Guds offerlam. 

Loven er ikke en vei til frelse eller Guds favør og velsignelse, men den viser oss Guds vilje. For eksempel at løgn er galt, å begjære en annen eller hans ting er galt etc. Å gjøre etter loven er godt og bringer velsignelse i kraft av at det er slik Gud har skapt verden. Er du ærlig så vil folk stole på deg og gi deg muligheter. Om du holder hviledagen hellig gir det deg overskudd og er mentalt sunt. Osv osv. 

Men Gud velsigner oss ikke på basis av hvor flinke vi er, men ved tro for at det skal være av nåde og ikke gjerninger. Derfor er det så viktig å skille mellom lov og nåde. De må aldri blandes, men begge må forkynnes. Loven peker på Gud vilje og lar oss se vår tilkortkommenhet. Nåden hjelper oss å innse at vårt håp er til Gud alene og at Han elsker oss og vil hjelpe oss å leve slik Bibelen beskriver det. 

Svar
Kommentar #58

Håkon Hovda

147 innlegg  2369 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Når du starter en tråd og angriper noen av dine trossøsken for å drive med vranglære må du tåle motargumenter.

Problemet er at du har ikke noe motargument til det innlegget mitt handler om. Det var ikke om synd og dom, først og fremst. Du har heller ikke svart på noen av mine innvendinger mot din bruk av Joh 16. Jeg gjentar, handler dette skriftstedet om dommen over menneskene når Dagen kommer?

Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva som er synd, rett og dom:  Synden er at de ikke tror på meg, retten får jeg, fordi jeg går til Faderen så dere ikke lenger ser meg, dommen er at denne verdens fyrste er dømt.

Så, jeg lar deg og andre få avgjøre selv: Taler Jesus her om endetiden og den siste dommen? Om du kan svare meg på dette, så kan vi kanskje gå videre for hele din argumentasjon hviler altså på dette ene skriftstedet og ikke en konsis, helhetlig lære du kan framvise. 

1 liker  
Svar
Kommentar #59

Tore Olsen

21 innlegg  5330 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

   7 I ham har vi friheten,
          kjøpt med hans blod,
          tilgivelse for syndene.
          Så rik er Guds nåde

Det som gjelder er å beholde troen.  Da må en leve det kristne livet.  Synder en for mye  og grovt. Ber vi ikke om tilgivelse.  Går vi ikke til gudstjeneste.  Leser vi ikke i Skriften.  Da er det ikke sikkert vi når målsnøret.

Det er en aktiv tro.  Så har jeg også troen på at Jesus holder sin del av pakten - dåpspakten.  Slik vi begge har erfart etter en ateistisk periode - at Jesu hjalp oss tilbake til troen.  Der ser vi nåden, kjærligheten og Guds rettferdighet.  Der ser vi fruktene av korset og hans barmhjertighet for Hans flokk.

Akkurat, jeg finner ingenting merkelig i det. Som du sier, vi to kommer helt ute fra den andre siden og oppdager så den levende og tilgivende Gud. Tilgir jeg min neste så tilgir Gud meg. En mektig kraft gitt av Gud for vår frelses skyld - og i denne visshet så hviler jeg. Om alle mennesker hadde tilgitt hverandre, og levd i denne kjærligheten ikledd som en kappe, så hadde Herren vandret sammen med oss personlig - i dag. Foreløpig vandrer vi med Ham i Den hellige ånds omfavnelse og nåde, han som også kalles Trøsteren.

1 liker  
Svar
Kommentar #60

Tore Olsen

21 innlegg  5330 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Morgan Lindstrøm. Gå til den siterte teksten.

Så man behøver ikke de ti bud — så lenge man har kjærlighet (og da snakker jeg selvfølgelig ikke bare om amorøs kjærlighet). Da vil man både hedre sin mor og sin far, avholde seg fra vold, være trofast i ekteskapet, ikke røve andres eiendeler, ikke baktale og lyve om andre, og heller ikke begjære andres eiendom eller ektefelle. Jesus sier ingen steder at kristne skal forholde seg til Loven. Han sier:

«Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.»  (Joh 13:34).

Nå understreket han imidlertid også at "du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand" — men, sier Johannes:

«Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! - og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett?» (1 Joh 2,10).

Så utviklingen av kjærlighet til Gud, står i uløselig forhold til den kjærligheten man utvikler til mennesker. I Kristendommen skal dette realiseres hvis man "vandrer efter Ånden", fordi "Åndens frukt er kjærlighet (Gal 5:22) — mens "Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme..." (Heb 10,1).

Hvis Jesus, og dermed urkirken, mente at vi skulle fokusere på andre bud enn "kjærlighetsbudet," ville nok dette vært fremhevet i klartekst i Apostlenes Gjerninger 15,28-29.

Hvem kan du stjele av og si at du tror på Kristus? Med hvilken kvinne vil du drive hor - og tro på Kristus? Hvilke andre guder vil du dyrke - og tro på Kristus? Hvem vil du misunne - og tro på Kristus? Hvem annen sin hustru vil du begjære - og tro på Kristus? Hvilke av din foreldre vil du vanære - og tro på Kristus osv. osv. osv.

Hva misforstår jeg når jeg holder Guds bud?

Jeg tror jeg holder med til Kjærlighetsbudet OG Loven, for uten de to første og største bud er de andre bud døde, og uten de andre budene vil ingen kjenne Kristus.

Dette er egentlig ingen diskusjon, men enten forståelse eller mangel på sådann. En ting jeg legger merke til hos de som forkaster Guds bud, er at de har sett seg så blinde på loven at de ikke skjønner at den lever i beste velgående - men moseloven er oppfylt, og den behøver vi ikke etterleve. Så ikke bland moseloven inn i evangeliet som en unnskyldning for å synde i vei - og kalle det å tro på Gud!

De ti bud er IKKE moseloven. Å ramse opp moseloven krever flere sider i en bok - blant annet blir det ikke juleribbe ved å etterleve den.

1 liker  
Svar
Kommentar #61

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7335 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Akkurat, jeg finner ingenting merkelig i det. Som du sier, vi to kommer helt ute fra den andre siden og oppdager så den levende og tilgivende Gud. Tilgir jeg min neste så tilgir Gud meg. En mektig kraft gitt av Gud for vår frelses skyld - og i denne visshet så hviler jeg. Om alle mennesker hadde tilgitt hverandre, og levd i denne kjærligheten ikledd som en kappe, så hadde Herren vandret sammen med oss personlig - i dag. Foreløpig vandrer vi med Ham i Den hellige ånds omfavnelse og nåde, han som også kalles Trøsteren.

Vi er enige, men bruker litt forskjellige ord.  Helt på linje er vi egentlig.

Tilgivelsens kraft er enorm, som mye annet vi lærer av DHÅ da vi tror.  

Helt enorm.   Kanskje den mektigste av alle.  Den gir fred og tilgang til Gud og til frelsen.

Tilgivelsen og at jeg måtte overgi livet mitt til Gud, helt uten reservasjoner, åpnet Guds rike og alle åpenbaringene, om jeg tør å kalle de for det, for meg.

Jeg viser til Matt 6, 14-15

14 For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15 Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort. 

 

1 liker  
Svar
Kommentar #62

Tore Olsen

21 innlegg  5330 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Tilgivelsen og at jeg måtte overgi livet mitt til Gud, helt uten reservasjoner, åpnet Guds rike og alle åpenbaringene, om jeg tør å kalle de for det, for meg.

Gjør det:))

La meg komme med en sjokkerende nyhet ;) - Gud er vennlig i sine bud. Uten disse ville ingen bli vist veien til Guds rike.

Guds bud er veivisere på den smale sti. Det budet å tilgi sin neste er virkelig fredens velsignelse. I det finnes det ikke lenger angst eller frykt.

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
En unorsk ­fredagskveld
20 minutter siden / 836 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
En unorsk ­fredagskveld
22 minutter siden / 836 visninger
Anita Stokkeland kommenterte på
Syversens formaning
25 minutter siden / 163 visninger
Eyvind Skeie kommenterte på
På feil frekvens
43 minutter siden / 276 visninger
Aase Marie Holmberg kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
rundt 1 time siden / 496 visninger
Aase Marie Holmberg kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
rundt 1 time siden / 496 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 1 time siden / 1685 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 2 timer siden / 1685 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Vil Frp la homofile fra Tanzania få politisk asyl i Norge?
rundt 2 timer siden / 378 visninger
Les flere