Olympiske verdier

I går åpnet de olympiske leker i den sør-koreanske byen Pyeongchang. Ikke å forveksle med den nord-koreanske hovedstaden Pyongyang. Årets Vinter-OL er i særlig grad preget av politiske spenninger, der Nord-Korea besluttet å sende en delegasjon utøvere over den ellers svært så lukkede grensen mellom de to nabolandene.

Ifølge NTB mener analytikere at Nord-Koreas OL-deltakelse er et forsøk på å komme ut av den internasjonale isolasjonen som skyldes landets atomvåpenprogram. Deltakelsen i Vinter-OL skjer samtidig som budskapet fra Nord-Koreas leder har lignet parolen fra TV-serien Game of Thrones: «Winter is coming.» Stadige prøvesprengninger og testing av langtrekkende raketter er blitt ledsaget av opplysninger om atomknappen som lyser rødt på Kim Jong-Uns skrivebord.

Nord-Korea kan snart ha utviklet kjernefysiske våpen som kan ramme USAs fastland. Det er delte meninger om ordkrigen mellom Trump og Kim Jong-Un de siste månedene er egnet til å øke eller minske denne trusselen. Det er uansett lite trolig at visepresident Mike Pence besøker OL i Sør-Korea som en hundre prosent avslappet mann.

Stemningen skal derimot ha vært avslappet da den 90 år gamle Kim Yong-nam i går håndhilste på Sør-Koreas president Moon Jae-in. Ifølge NTB er Yong-nam den mest høytstående nordkoreanske tjenestemannen som har besøkt Sør-Korea siden Koreakrigen i 1950–53. Spørsmålet er nå hvor vidt man skal tolke besøket som et propagandaframstøt, slik amerikanerne gjør, eller som et forsiktig skritt mot en større åpenhet.

De olympiske leker har alltid holdt fanen høyt hevet for fred og frihet. Denne fanen har riktignok vært i hardt vær gjennom tidene. OL har fortsatt et omdømmeproblem, selv om det har vært ryddet på bakrommet. Det er vanskelig å se for seg lekene som et entydig redskap til moralsk oppdragelse og harmoni i samfunnet, slik idealet var fra starten.

Når det er sagt, sender hvert enkelt land sine beste kvinner og menn for å konkurrere i Pyeongchang de nærmeste to ukene. Det må gå an å være kritisk til systemet, men heie på enkeltutøveren og vifte med det norske flagget når vi tar gull. Så får vi bare håpe at Nord-Korea også tar en medalje, for fredens skyld.