forsoningen

Den kristne kirke la seg i deler av sin historie inn under de filosofiske begrepers tyranni.- Og betalte en pris for det.
Paktstanken har fulgt mine funderinger i lang tid. En artikkel som fantes i ei bok for grunnfagselever på Menighetsfakultetet på 80- tallet er grunnleggende. En student refererte hovedinnholdet i artikkelen for meg. Forfatteren hadde analysert strukturen i flere bibelske pakter. I hovedsak følger de mønsteret for pakter mellom konger i Midt-østen i eldre tid.
forfatteren skjelner mellom to grunntyper av pakter mellom Gud og mennesker. Han finner en grunntype som fordeler ansvaret for oppfyllelsen av paktsvilkårene mellom Gud og mennesker. Han kaller dette lov- pakter. En grunntype legger hele ansvaret over på Gud. Dette kaller han for nåde-pakter. Jeg har prøvd å huske forfatterens navn Navnet som dukker opp i hodet mitt, er Helge Kvanvig.(Jeg klarer ikke å finne det på listen over nåværende ansatte på MF.)
Jødenes lov,profeter og skrifter,( Ta-Na ch), utgjør mesteparten av de kristnes Bibel. Loven utgjør i stor grad jødenes kontrakt med Gud. Jeg kaller den Sinai-pakten .De har flere pakter. Ei interessant pakt er Davidspakten. Den er referert i Salme89.- Davidspakten likner ei nådepakt.(Dette er i hovedsak løftet om Messias. I lys av den før nevnte artikkelen er Sinai-pakten en lovpakt. Josva prøvde å realitetsorientere folket angående muligheten av å lykkes med å overholde sin del av kontrakten. Josva24,19:Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder.
Den følgende historien viste at det var et håpløst prosjekt. Kirkens apostler var temmelig pessimistiske til muligheten av å klare å holde loven etter dens egentlige intensjon
På apostelmøtet i Apg 15 imøtegår Peter de som mener at heJesus-troende jøder må inn under Sinai-pakten:
hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
Mitt hovedsynspunkt på forsoningen tar utgangspunkt i paktsbegrepet.
Hos profeten Jeremia, kapittel 31 lover Gud ei nådepakt: se, dager skal komme, sier Herren,
da jeg slutter en ny pakt
med Israels hus og Judas hus.

Det ser ut som at jer. 31 forutsetter oppfyllelsen av løftet om Ånden i Joel3. Det ser ut som ekteskapsfornyelsen hos Hosea har den samme forutsetningen.Jesaja 61,1 knytter salvingen av Messias til Guds Ånd. Jesu dåp er beskrevet i samsvar med dette i Markusevangeliet 1.

Historien om den nye pakt står å lese i Det nye testamente.
Ifølge Salme 110 skulle Messias være offerprest( kohen i Sinai-pakten er en offerprest. I Hebreerbrevet er ett av hovedpoengene at Messias bar fram seg selv som offer, For ved sin Sønn ville Gud selv oppfylle paktsvilkårene. Jesuskalles Guds Lam av døperen Johannesjoh 1,29.Jesus tolkes som oppfyllelsen av hensikten med det jødiske påskelammet1. Kor. 5: For vårt påskelam er slaktet, Kristus
Jesus Kristus (Dette betyr på et språk som er forståelig for både jøder og kristne:Jesus Messias.
Jesu navn er det samme som Josva bar . Det betyr " "Herren frelser".(Jeg sjekka Josva i Septuaginta. Det er skrevet "Jesus" I Apg.7,45 er Jesus oversatt "Josva"

Jesus er bevisst på å innstifte en ny pakt.Under påskemåltidet tar han kalken med vinen og stadfester at dette er paktsmåltidet under slutningen av den nye pakt. og sier:Luk22: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.

I Markus-evangeliets andre kapittel avslører Jesus hovedperspektivet han har på sitt nærvær i verden. Han representerer den maskuline part i ekteskapsfornyelsen som profeten Hosea spådde for relasjonen mellom Herren og det jødiske folk Mark 2,18-20 I Hosea 2 står det å lese om ekteskapsfornyelsen: jeg vil binde meg til deg for alltid. Jeg vil binde meg til deg i rettferd og rett, i kjærlighet og barmhjertighet. 20 Jeg vil binde meg til deg i troskap, og du skal kjenne Herren.

Johannes døperen bruker også begrepet "Brudgommen" Joh 3, 29
Nådepakt er vel egentlig litt unaturlig. når man gjør en avtale, er det naturlig at begge parter høster fordeler av avtalen. Gud er helt seg selv,og ikke et menneske. når han presenterer seg for Moses, legger Gud vekt på at han er seg selv. 2. mosebok3,14 har etter min mening dette hovedbudskapet. Gud sier: "Jeg er den som alltid handler i pakt med sitt eget vesen". Professor i semittiske språk,- en et er for lite at du er min tjener
som skal gjenreise Jakobs stammer
og føre de bevarte av Israel tilbake.
Jeg gjør deg til lys for folkeslag
så min frelse kan nå til jordens ende.» danske som het "Ebbe", sa til meg i tilknytning til dette bibelverset." Det hebraiske haja er handlingsrettet."
Jeg tenker at vi må lete etter et sted der Guds handling ikke er betinget av noe annet enn den han er i seg selv. Da viser Guds vesen seg. Ved utvelgelsen av det jødiske folk er kjærlighet den drivende kraft. 5. Mos 7: fordi Herren elsket dere og ville holde eden han hadde sverget for deres fedre

nåde og barmhjertighet stiller seg fram som gode kandidater til Guds vesen
I andre mosebok 33 finner vi dette utsagnet: for jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over
Jeg slår inn åpne dører i jakten på Guds vesen. Det ar pregnant definert for nesten to tusen år siden.
1. joh 4,10 har disse ordene: den som ikke elsker, har aldri kjent Gud,
for Gud er kjærlighet.
Vi må vente at Gud handler i pakt med seg selv når han bestemmer på hvilken måte han skal forholde seg til den samlede menneskeheten.. Gud utvider perspektivet til også de som ikke tilhører Israel Jes. 49:det er for lite at du er min tjener
som skal gjenreise Jakobs stammer
og føre de bevarte av Israel tilbake.
Jeg gjør deg til lys for folkeslag
så min frelse kan nå til jordens ende.»
Rabbi Saul fra Tarsus ledet geriljaen som prøvde å kvele den Messianske bevegelsen i fødselen. Han ble alt annet enn frivillig tjener for Messias. (Apg 9.) Saul ble foregangsmann for den ideen at hedninger kunne få tre inn i den nye pakt uten å bli jøder først. På grunn av dette møtte han bastant motstand fra jøder. Apg. 10 forteller hvordan Gud grep inn i spørsmålet gjennom en visjon.

Rabbi Saul utforsker dette med den nye pakt i brevet til Galaterne. (brevet er kjent som Paulus brev til Galaterne)Etter min oppfatning er hovedsaken i brevet : Du må være veldig nøye med hvilken pakt du stiller deg inn under. Pakten definerer spillereglene mellom Gud og menneske.
Saul er en meget ivrig talsmann for den nye pakt. Galaterbrevet er tidvis ganske polemisk. jeg har en privat hypotese om Luthers vanvittige uttalelser om jødene. Jeg leste en gang at utfallene mot jødene hadde dyp rot i Luthers teologi. Det førte meg inn på den tanken at Luther kunne ha forlest seg på Galaterbrevet. Store Galaterbrevskommentar er ett av Luthers skrifter.
Rabbi Saul var ikke fort ferdig med jødene Ett av hans hovedskrifter er brevet til Romerne. Ei hovedlinje i dette brevet er spørsmålet om hvordan den nye pakt forholder seg til jødene. I kapittel 11 kommer han med et optimistisk utsagn om at hele Israel skal bli frelst .
Ekteskapsfornyelsen hos Hosea virker å bære i seg mye av den samme optimismen

IPaulus brev til Efeserne er rabbi Saul på ferde igjen. kapittel 3 inneholder et utsagn som gir meg tanken at Jesu soningsdød må ha universell betydning:
Slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom kirken for maktene og åndskreftene i himmelrommet.

Under prosessen for å definere hvem Guds Sønn virkelig er, hadde de fleste aktørene med tanken at han måtte være stor nok til å bære tyngden av all verdens synd. Messias-konseptet var ikke det drivende i den prosessen. men Visdoms-konseptet var det sentrale. jfr Ordspråkene 8.
en nye pakt er et nåde-prosjekt som står i stil med Guds innerste vesen. Jeg er en av de som er opphengt i Jesaja-bokens tale om Guds tjener, som skulle gi sitt liv til soning for folkets synd.
I 10-årsalderen var jeg på en kristen barneleir der vi fikk i oppgave å pugge følgende fra Jes53:
Sannelig, våre sykdommer har han tatt på sig, og våre piner har han båret; men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. 5 Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom.

Dette gikk inn hos meg, og ble hovedsaklig min kristendom de neste 45årene.
mitt innsteg til forsoningens mysterium er offertanken.
Ofring nevnes tidlig i Bibelen. Det faktum at Abel var sauegjeter, antyder at noen offer ar bedre enn andre.
Noen med innsikt i religionsvitenskap ville sikkert ha noe fornuftig å si om disse tingene. Jeg tenker at Gud sikkert har valgt å spille på lag med allerede utbredte forestillinger da Israels gudsdyrkelse skulle fastsettes Gud tar senere forbehold mot en primitiv forståelse av ofringene Salme 50, 12:

ar jeg sulten, sa jeg det ikke til deg,
for jorden og det som fyller den, tilhører meg

Israels offertjeneste betraktes som noe foreløpig fra den nye pakts ståsted.
Hebr. 10,1:Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne.

Jesu offer ble den endelige løsningen på menneskets dypeste problem,- at vi er innkrøkt i oss selv i egoisme og glemsel av den fullkomne kjærligheten som skapte oss. Jesu offer er grunnlaget for en ny og bedre pakt.