Lengsel etter uskyld – en drivkraft bak pedofili og seksuelle overgrep mot barn?

DET KAN VIRKE som et paradoks at jeg knytter den mest skjendige forbrytelse et menneske kan begå, til begrepet uskyld. Men nettopp dette paradokset er mitt anliggende. Når noen foretar en handling som han/hun vet risikerer samfunnets hardeste fordømmelse og utstøtelse, må det være overveldende motsetningsfylte – og – sterke krefter som ligger bak. Hva i all verden kan disse kreftene handle om?

Jeg betrakter seksuelle overgrep mot barn som en trang etter å komme i kontakt med noe verdifullt i seg selv/kombinert med den dypeste frykt og forakt for dette samme. Slik vi noen ganger tråkker i stykker det vi lengter aller mest etter.

Det er min overbevisning at menneskenes destruktive atferd dypest sett røper et grunnleggende behov for å få del i noe vakkert, som ellers synes uoppnåelig.

Derav frykten.

Jo større ondskapen arter seg, jo tydeligere ser vi uttrykk for en lengsel på avveie.

I alle mennesker finnes noe uberørt og rent, som ikke er kropp, men sjel - dette uskyldige, hengivende og tillitsfulle i oss, som er uten fordømmelse, som bare vil godhet og tilgivelse. Klarest ser vi det hos barna, i de aller minste blant oss.

Men sterke krefter i dagens samfunn vil ikke ha sjelen, de vil ha kroppen og dens ytelser. Disse kreftene gjør oss først og fremst til instrumenter for økonomisk og materiell vekst. De utviser dermed forakt for det vakreste i oss.

Hvor finner vi i våre daglige liv uttrykk for den lengsel som da oppstår? I positiv forstand finner vi den for eksempel i de millioner av julelys vi nylig har tent i julen, vi finner den i gleden over naturens skjønnhet, vi finner den i kunsten og i musikken. I negativ forstand finner vi den i vårt  fokus på kropp, den lytefri kroppen, vel og merke. Inkludert barnas kropp. Vi finner den  i skjønnhetstyranniet, i de kosmetiske operasjonene, i kravet om å forbli unge og fremstå uberørte. Vi finner den i det overdrevne behovet for rus og i depresjonene. Og ikke minst oppfatter jeg uttrykk for denne dype lengselen i det ekstreme fokus på sex og pornografi.

Men uskylden og renheten finnes ikke i falskheten eller i det ytre.  Den finnes i lyset i barnas øyne. Slik den finnes bortgjemt i våre egne sinn.

Pedofili, incest og seksuell overgrep mot barn er ikke nytt. Men kan det være faktorer i dagens samfunn som gjør at dette øker, i takt med en voksende frustrasjon over ugyldiggjøringen av våre sjelelige og åndelige kvaliteter? Hva om seksuelle overgrep mot barn er det grelleste uttrykk for et samfunns lengsel tilbake til et paradis som oppleves tapt?

Ikke det at forbrytelsen blir noe mindre! Men sett på bakgrunn av de enorme personlige og samfunnsmessige omkostninger dette har, må vi være villig til å se på, og ta på alvor, alle forklaringsmodeller.

Det skal tilføyes at Kirken, og særskilt i julehøytiden, fokuserer på barnets uskyld. Og når Kirken erkjenner at alle menneskebarn, ikke bare Jesusbarnet, eier denne evige uskyldens lys, får vi en kraftfaktor vi sårt trenger.

Benedikte Ericson

Tidligere bruker og ansatt ved Støttesenter mot Incest og ved Kirkens Ressurssenter mot Vold og Seksuelle overgrep.

Prest