Verdidebatt

Den norske kirke – en misjonal kirke

Misjon sysselsetter ikke noen ekstreme og marginale kristne, men er et kjennetegn ved det å være kirke.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ja, det var merkelig å lese VL 23. jan. om den tyske kirken som har kommet til nye erkjennelser angående misjon: At misjonsbefalingen ikke gjelder for kirken i dag, og at misjon overfor muslimer må ta slutt.

Under forutsetning av at avisa ikke har tabloidisert nyheten, reises det umiddelbart et spørsmål: Hvilken forståelse av begrepet misjon er det den tyske kirken bygger på, og som den dermed tar avstand fra? Tore Laugerud svarer godt på det i VL 5. febr., misjon er ikke en valgfri aktivitet/tjeneste for kirken men del av hennes substans.

Den norske kirke har de senere årene på mange måter gjenerobret misjonsbegrepet. Sterke krefter i og utenfor kirken har de siste femti årene gått løs på misjons-historien og –tradisjonen og kritisert den for unødvendig kulturovertramp. Men i stedet for å skrote begrepet misjon, har kirken klart å ta nødvendige oppgjør med mangt uheldig og forkastelig i sin tradisjon og gjenerobre begrepet. Og med «kirken» mener vi her også de mange misjonsorganisasjonene som ser seg som en del av Den norske kirke, først og fremst gjennom SMM-fellesskapet (Samarbeid menighet og misjon).

Visjonsdokumentet for Den norske kirke sier at «Kirken vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus Kristus ved å være bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende». Misjon er altså ikke noe som sysselsetter noen ekstreme og marginale kristne, men et kjennetegn ved det å være kirke.

Kirkemøtet i 2012 sier det slik: «Slik vi blir døpt på grunnlag av dåps-/misjonsbefalingen, blir vi også døpt til selv å ta del i den. Vi har som kristne en identitet som personer som er sendt».

Og Kirkenes Verdensråd uttrykker det slik i sitt siste misjonsdokument (2013): «Alle kristne, kirker og menigheter er kalt til å være levende budbærere av evangeliet om Jesus Kristus, de gode nyhetene om frelse. Evangelisering er å dele vår tro og overbevisning med andre mennesker, med både trygghet og ydmykhet. Når vi deler vår tro, gir vi en gave til andre, en gave som gjør kjent Guds kjærlighet, tilgivelse og nåde i Kristus. Derfor må kirken, i hver generasjon, fornye sin forpliktelse til evangelisering som en viktig del av hvordan vi formidler Guds kjærlighet til verden».

I det siste tiåret har de tre store delene av den globale kirke (Kirkenes Verdensråd, World Evangelical Alliance/Lausanne bevegelsen og Den katolske kirke) nærmet seg hverandre i misjonsforståelsen. Alle er for eksempel enige i at misjon er fullt forenlig med et respektfullt forhold til annerledes troende.

Så misjon er fortsatt gyldig, også overfor muslimer. Misjon omfatter mange områder:

Den norske kirkes situasjon når det gjelder dåpstilslutning og gudstjenesteoppslutning er for eksempel en stor misjonal utfordring. NMS definerer sitt misjonsoppdrag slik: «NMS deler troen på Jesus, bekjemper urettferdighet og utrydder fattigdom». Israelsmisjonen vil at jøder over hele verden skal høre om Jesus som Messias. Normisjon driver bibeloversettelse i Mali og har et spennende nybrottsarbeid i Senegal. Mange norske menigheter støtter Misjonsalliansens arbeid i Bolivia, et land som er utsatt for klimaendringer og som har ført til vannmangel og dårlige avlinger for bønder der.

Når Nidaros bispedømme i flere år har hatt religiondialogiske samtaler med muslimer har de blitt enige om følgende formulering: «Både islam og kristendom er i sitt vesen misjonerende religioner. Det betyr at man har en overbevisning om at den åpenbarte sannheten er gjeldende for hele verden og derfor gjerne vil overbevise andre om den. Det vi har funnet er at det ikke er nødvendig eller ønskelig å fornekte dette perspektivet for å kunne ha en meningsfull dialog. Tvert om har dette vist seg å være en styrke».

Uten en gjennomtenkt misjonal grunnholdning vil kirken dø. Da står vi i fare for å gjøre evangeliet mindre vesentlig, og vi gjør kirken til et kulturelt/nasjonalt særtrekk i en bestemt tidskoloritt. Nei, kristen tro er ikke et vestlig særtrekk. Kirken er universal/global. Den har sprengt og sprenger stadig nye grenser: Teologisk, geografisk og kulturelt.

Knut Hallen, daglig leder SMM/Mellomkirkelig Råd
 Dag Håkon Eriksen, valgt leder SMM/Normisjon
Olav Dahle Svanholm, misjonsrådgiver Nidaros

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt