Ragnhild Mestad

13    17

Misjonspraksis med nye øyne

Vi er midt i et paradigmeskifte for misjon og misjonsforståelse.

Publisert: 8. feb 2018 / 429 visninger.

HAR MISJON GÅTT ut på dato, spør Vårt Land, i tråd med at Den evangeliske kirke i Rhinland «dropper muslimmisjon» (VL, 23. januar). Misjonsforsker Marion Grau hevder i samme avis at «Kirker oppstått av vestlig misjonsarbeid har adoptert kolonialistiske holdninger». (VL, 5. februar)


Mange myter. Det er interessant og nødvendig at Vårt Land tar opp misjonsdebatten. Det er fremdeles mange myter i landet vårt om misjon, og for lite kunnskap om moderne misjon og misjonsforståelse. Derfor var det også interessant å lese intervju med misjonshistoriker Kristin Fjelde Tjelle, og en kronikk om innvandring i kristne felleskap av misjonær Miriam Syltebø Endalew (VL, 5. februar). Begge bringer inn gode bidrag til forståelsen av misjon i dag.

Det Norske Misjonsselskap (NMS) har vært en sentral aktør i den store misjonsinnsatsen de siste 200 årene. I dag er store deler av befolkningen i Afrika kristne. Kirkene i Sør-Afrika, Madagaskar, Kamerun og Etiopia, som vi har vært med i, er en del av dette store bildet. Det samme med kirkene i Asia, der både Kina, Laos og Pakistan har kirker i sterk vekst.


Manglende kultursensitivitet. De siste årene har NMS arbeidet med endring og utvikling av egen organisasjon fordi vi ser det som nødvendig å se på egen etablert misjonspraksis med «nye øyne». Samtidig ønsker vi å bidra til å skape ny begeistring for misjon i vår tid. Vi er de første til å innrømme at det er store utfordringer i mange av disse kirkene dag.

Spørsmålet er om kritikken som Marion Graun fremfører gir en god helhetsforståelse av situasjonen. Selv ville jeg kanskje heller brukt et begrep som «manglende kultursensitivitet», i stedet for «kolonialistisk».


Tyngdepunktet flyttet. Vi er midt i et paradigmeskifte for misjon og misjonsforståelse. Verden er endret. Tyngdepunktet i den kristne kirke har flyttet seg fra Nord-Europa til det globale sør. Få kirker i Afrika trenger våre norske lærere, sykepleiere, leger og prester. Derimot sender de selv ut misjonærer til naboland og til vesten. Kirkene i sør leder sin egen innsats, og vi som partnere fra nord er kun en del av det store bidraget.

«I NMS forstår vi ikke lenger våre samarbeidskirker i den verdensvide kirke som objekter for misjon, men som samarbeidspartnere og medspillere», sier leder for NMS Global, Lise Tørnby.

«Når misjon ikke lenger forstås som en bevegelse fra nord til sør, men bevegelser på tvers i den verdensvide kirke, der alle deler det de har i bønn til Gud, får det også betydning for NMS sine prioriteringer», sier hun videre.


Sammenvevd. Kirkenes Verdensråds (KV) erklæring «Misjon og evangelisering i landskap i endring» fra 2013, fastholder at kirke og misjon er uløselig knyttet sammen og at misjon handler om å dele tro og ressurser. Dokumentet påpeker også at de fleste kristne i dag bor i det globale sør. Tanken om misjon som en bevegelse fra «sentrum» til «periferi» er med dette utfordret av KV.

I samme dokument spørres det om hva dette har å si for tradisjonelle misjonsorganisasjoner? Ulike vestlige misjonsorganisasjoner har valgt ulike tilnærminger til den nye virkeligheten. Noen er redusert til rene bistands- eller nettverksorganisasjoner. Andre fortsetter som om verden var den samme som før.

NMS har i sin nye strategi valgt å definere dagens oppdrag som firedelt: Dele troen på Jesus, bekjempe urettferdighet, og utrydde fattigdom. I tillegg skal vi bidra innenfor lederutvikling og organisasjonsbygging i kirkene. Mange kirker vokser raskt, og det er et stort behov for ledere og lederutvikling.


Inkludering og integrering. Migrasjonen i verden i dag, er kanskje den største noensinne. Fra historien vet vi at kirken vokser og troen spres når mennesker flytter på seg. Mens frykten for islam sprer seg i samfunnet, er det en tilsvarende taushet i Norge om det enorme behovet for integrering i kristne menigheter. Dette en den største utfordringen som Den norske kirke står overfor, nemlig å integrere en større del av innvandrerbefolkningen i vår kirke.

NMS har bidratt og bidrar inn i dette arbeidet på flere ulike måter. Kirken må imidlertid ta grep, og satse målrettet og systematisk med inkludering i menighetene, tilby trosopplæring av kristne innvandrerbarn, og etter hvert, samarbeide med migrantmenigheter om gudstjenester på ulike språk. Vi norske kristne har nesten sluttet å dele tro, fordi vi er redde for å støte noen. Kanskje vi må øve oss i å snakke om tro på en fredelig og dialogisk måte.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Terje Tvedt - Myteknuser eller mytespinner?
rundt 5 timer siden / 1041 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Dommedag og benektelse
rundt 6 timer siden / 997 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Terje Tvedt - Myteknuser eller mytespinner?
rundt 6 timer siden / 1041 visninger
Alf Gjøsund kommenterte på
BCC trenger mer business
rundt 7 timer siden / 263 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 7 timer siden / 1965 visninger
Andreas Hesselberg kommenterte på
Tro uten fyrverkeri
rundt 7 timer siden / 2400 visninger
Renate Gulliksen kommenterte på
BCC trenger mer business
rundt 7 timer siden / 263 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Å gjenoppdage eller erstatte?
rundt 8 timer siden / 283 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Dommedag og benektelse
rundt 8 timer siden / 997 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 8 timer siden / 1965 visninger
Ben Økland kommenterte på
Terje Tvedt - Myteknuser eller mytespinner?
rundt 8 timer siden / 1041 visninger
Les flere