Kommentar

Motstandskirke

Om kirken skal gjøre motstand mot syndig politikk, må det stikke dypere enn til fordømmelser av Donald Trump.

Er vi kommet til et ­Bonhoeffer-øyeblikk? spør det amerikanske evangelisk-kristne ­magasinet Sojourners i siste nummer. De sikter til den tyske presten Dietrich Bonhoeffer, som var en forgrunnsskikkelse i den tyske bekjennelseskirkens motstand mot nazismen.
Det er Donald Trumps presidentmakt som får magasinet til å spørre slik. Bonhoeffer var delaktig i attentatet mot Adolf Hitler, og magasinet skynder seg å si at det selvsagt ikke handler om noe attentat mot Donald Trump. Det handler dessuten om mer enn Trump, og det sprenger også partigrensene, presiserer redaktøren Jim Wallis.
Han nevner fire tegn i tiden som krever kirkelig motstand: Aksepten av løgn i samfunnsdebatten, økende rasefordommer, troen på den sterke mann og på at politikkens mål er å gjøre USA mektig. Og siden jeg nettopp ­leser om profeten Jeremia, er det noen likheter som slår meg.

Ny konge

Det er en stor ­religiøs høytid i Jerusalem år 609 før Kristus, og tempelet er fullt av byens folk og tilreisende. I tempelporten stiller Jeremia fra Anatot seg opp og roper ut at Gud vil ødelegge tempelet, fordi det er blitt et løgnens sted. Skandalen er enorm, og tempelledelsen ­setter Jeremia i gapestokken.
Jeremia opplevde som tenåring at kong Josias sto for en stor forandring i landet. Han forbød avgudsdyrkelsen som florerte og fornyet tempelgudstjenesten. Den unge Jeremia var trolig av dem som hadde store forhåpninger om at dette skulle føre til en gjennomgripende forandring i landet.
Men nå hadde Josias sønn ­Jojakim blitt konge, og den nye kongen ville ikke fortsette ­farens reformprogram. Han hadde full støtte fra de religiøse lederne, som var tilfreds med at tempelet hadde fått tilbake sin tidligere innflytelse og makt, og ikke ­ønsket noen forandringer i samfunnet.

Ord og handling

Jeremia ser at de står ved et veiskille og må velge side: «Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: La deres atferd og gjerninger forbedres, så lar jeg dere bo på dette sted. Dersom dere forbedrer deres atferd og gjerninger og gjør rett mot hverandre, dersom dere ikke undertrykker innflyttere, farløse og enker, ikke lar det flyte uskyldig blod på dette sted og ikke holder dere til andre guder, til skade for dere selv, da vil jeg for alle tider la dere bo på dette sted, i det landet jeg gav deres fedre i gamle dager.»
Det Gud ifølge Jeremia reagerer på, er at den religiøse fornyelsen ikke har ført til endring i atferd. Utbytting av de fattige, de hjelpeløse og de fremmede, urettferdighet og vold viser at forandringen bare har skjedd på overflaten.
«Den smertefulle innsikten står å lese i profetens ansikt: Den reform som ikke reformerer menneskers liv, er uten verdi i Guds øyne», skriver Peter Halldorf i boken «Alla himlens fåglar har flytt. Profeten Jeremia i sin egen tid og vår tid.»

Forandring

«Forandring» var det fengende slagordet som brakte Barack Obama til makten i for ni år siden. Ulikheten mellom fattig og rik, rasediskrimineringen, den fåtallige finanseliten som beriket seg på folks bekostning og krigspolitikken utenlands - alt dette ønsket de som stemte på Obama å få forandret.
Lite av dette ble forandret. En fiendtlig innstilt kongress hindret Obamas reformer. Men også andre mektige krefter som ikke ønsket forandring gjorde seg gjeldende. Finanskapitalen hadde stor innflytelse også i det demokratiske partiet. Og til sjuende og sist er det et spørsmål om folkeflertallet virkelig ønsket grunnleggende endringer som kunne skape likhet, bryte med forbrukersamfunnets logikk og berge miljøet.

Fake news

Donald Trump fikk makten med et uttalt ønske om å rulle tilbake de reformene Obama hadde maktet å få gjennomført. Hans program er ikke forandring, men å vende tilbake til det som var før.
Noen år etter demonstrasjonen i tempelet stilte Jeremia opp hos kongen selv og leverte ham en bokrull der dommen over kongen ble felt. Kongen kalte det «fake news» og kastet bokrullen på bålet. Men denne dommen over kongen felte profeten først etter at han forgjeves hadde vendt seg til menighetens ledelse og bedt dem ta ansvar. Han forlangte ikke noen endret teologi eller liturgi. Det han stilte krav om, var at de skulle begynne å leve som de forkynte.
Jim Wallis er opprørt over de kirkelige lederne som er tilfreds med at Trump vil gi dem mer mer frihet og innflytelse, og som derfor er villige til å se bort fra hans oppførsel og politikk. Wallis vil ha en kirke som sier klart fra om at dette er et veiskille, der kirken må gå foran i å stake ut en ­annen kurs.
Men da holder det ikke å komme­ med fordømmelser av Trump. Skal kirken være en motstandskraft, trengs det at vi i praksis viser at vi tror på et alternativ. Vi som er kirken må konkretisere hva sannhet, rettferdighet, likeverd og fred betyr i våre liv. Det er slik kirken kan bli en motstandsbevegelse.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar