KRISTENDOMMEN ER FORVIRRENDE !

Som autodidact liker jeg å lære det som er riktig, det som ser normalt ut eller interessant å vite for å være sikker på at veien jeg tar er den alle tar. Men det finnes kanskje for mye å velge mellom ? Sikkert er det symbolikk å bruke begrepet veier for å villede oss langt fra poeng. At det som må kunnes utenatt har flere navn.

Mens jeg er kun der for å skrive fordi jeg liker å skrive, så måtte jeg kjøpe en bok- som er blitt en bibel. Bibelen jeg har kjøpt er rart, det er lov å ta feil, man har mange dager foran seg. Når man åpner den, så står alt omvendt utifra permen. Forvirrende at bibler er jammen noe man ikke forventer å se innenfra.

Boka heter riktig norsk, skrevet av Finn-Erik Vinje, takk for jobben du har gjort, virkelig !. Så er det kun på den måten at man kan bli bedre. JEg føler at jeg har gått mye lenger enn med retorikken.Ved å stå på venstre side av det som er riktig. Riktig er den ny guden min.

Likevel er jeg blitt så god i min måte å stå ved siden av Gud, så har de beste ikke klart å besvare et spørsmål- som jeg sparer på slutten.

Vi kan allerede konstatere en slags uro ved å lese avisene. Og vi forventer at noe kommer til å skje, snart når man ser på begrep som er brukt.Siste nyhet er å sende noen ut i kulden. Ikke rart å ha kuldegrader i Februar.

Så stor innflyttelser har kirken for erkebiskopen fra Paris er nevnt- som tilhører igjen Constantinopel ! om en konflikt ved en kloster i Hurdal.  Er man da i 2018 ? eller er klostre utafor kartet ? 

Mens jeg lærer nye ting, så må jeg innrømme at man blir trist av å lese at det som er synlig sterkt takket være troen, er blitt svekket fordi vi er mennesker, tross alt. Så mennesker reagerer. Og jeg tror at det kan få like større konsekvenser som krig i Syria. Kun fordi man er uenig ? 

Der stopper jeg preken min for jeg vet ikke engang hvem som ble korsfestet. I Jes...navn, må dere være enige. Nei, jeg kan dessverre ikke preke, jeg mangler det viktigste. Alt der er retorikk, man leser uten å komme med kommentar, for retorikk krever tålmodighet. I andre ord så får man ikke lov til å reagere, kun å lese.

Jeg vet hvem som ble korsfestet, men slik finnes det også oversettelser. Husker du hvem det var ? Slik tror jeg at alt begynte. Kristendommen er forvirrende. Der står man en gang i livet, alle sammen, ved å ikke kunne svare, fordi feilen ligger i oversettelsen, eller at man er blitt glemsk.

I boken riktig norsk, den som er opp-ned ( det er sikkert et tegn ! ) så leser jeg side 42 at vi bruker genitiv. Greit nok, man må kunne vite hvor man kommer fra, men hvordan kan det ha skjedd at èn som kunne komme for å preke om monoteisme, har flere navn ?

Så for å komme med en oppgave til dere- litt sann retorisk sagt- så har jeg søkt på nettet den som heter for meg Jesus Christ. Nei, gitt ! Den heter ikke bare Jesus Christ men :

Jesu, (født ) Kristi. Litt sann italiensk bøying der, med en spaghetto, flere spaghetti. Min Jesus er da Kristi når han skal til himmel, ( med fart så ingen merker forskjellen ? ). Vil det si at han er plutsellig politeist når han ankommer Himmelen ? Ja, hvordan har Gud tatt imot sin sønn ? Hei, sønn,...åhåhå er du med flere ? Eller  vil det si at det finnes flere Jesu der oppe? Jesus Kristus er denne som gikk på vannet ? eller den som satt på eselet ? Så heter han igjen Jesu når man på genetisk viss knytter ham til livet sitt. Og livet er ikke livet. Jesu liv. hva om man prater om Jesus liv ? hvilket er det da ? Jesus er igjen uten s- i Jesu christo, med ch- den gangen ! 

Ja, jeg forstår at han måtte gjemme seg: Dekkenavn er jo vanlig i dag. Men likevel, åssen har det seg at en og samme person kan ha flere navn ?  Fantes det mobbing på den tiden ?

Nei, kristendommen er ja(m)- men forvirrende !