Kjell Ivar Berger

2    3

Gud som mulighet

Jeg vokste opp i en atmosfære av pålagt gudsfrykt, der Gud var som en småborgerlig fantast. Jeg har stor forståelse for at moderne, tenkende og selvgående mennesker ønsker å frigjøre seg fra slike gudsbilder.

Publisert: 6. feb 2018 / 948 visninger.

DET ER MANGE måter å tro på Gud på. Det er mange guder å tro på. Noen bærer på gudsbilder som avslører guddommen som rigid, grensesettende, livsfornektende og brutal i sin straff overfor ulydige sjeler.

Ikke uventet ønsker de fleste av oss å frigjøre seg fra både slike gudsforestillinger og en tro som befaler mennesker å krype i støvet for å oppnå salighet. Men er selvbildet skrøpelig nok, kan noen, underlig nok, finne en slags tilfredsstillelse i den slags øvelser.


Underkastelse og belønning. Innenfor de fleste religioner spiller begreper som «underkastelse» eller «overgivelse» sentrale roller, noe som betyr å gi avkall på selvstendighet innenfor hele eller visse områder av livet. Man erklærer lydighet mot påbud og forbud fra hellige skrift, fortolkninger eller lederskap.

Gevinsten for en slik lydighet ligger i tilhørighet til felleskap som ivaretar menneskelige, sosiale, religiøse og noen ganger også økonomiske behov noen ganger også inkludert evig liv. Dette gir både skrifter og religiøse ledere betydelig makt, noe det gjennom religionshistorien finnes utallige eksempler på, siden maktmisbruk er en naturlig konsekvens.

Jeg vokste selv opp i en atmosfære av pålagt gudsfrykt, der foreldre og forstandere (et ironisk dobbelbegrep) ga barn et bilde av Gud som vandret mellom kategorier som lydighet og belønning, ulydighet og straff. Frykten for å synde i tanker, ord og gjerninger holdt livet fast i trange, selvopptatte tanke- og handlingsmønster, og samvittigheten ble plageånd i stedet for veiviser.

Gud ble en pest og en plage, ikke en livsglad skaper som ga oss frihet til livsutfoldelse, nysgjerrighet og kreativitet. At «vi» også var de «sanne troende», var selvsagt et ugjendrivelig faktum.


Retro-religiøsitet. Jeg har stor forståelse for at moderne, tenkende og selvgående mennesker ønsker å frigjøre seg fra slike gudsbilder, uansett hvilken religion de har i bagasjen fra barndom og ungdom. Likevel, det som registreres i en del miljøer som preges av et sterkt religiøst engasjement, er nettopp en retro-religiøsitet, som søker tilbake til de rigide og absolutte krav, påbud som forbud.

De leser flittig de hellige skrifter. De lytter ukritisk til sine åndelige veivisere og deres fortolkningskunster. De søker ekstraordinære opplevelser og erfaringer i fellesskap med suggererende musikk og dans, kollektiv lovsang og emosjonelt trykk. Her fostres og oppdras til å radikalisere sitt gudsliv og ta sin tro på større alvor. At mange gjennom dette utvikler en større grad av isolasjon blir ikke problematisert, heller vurdert som en positiv og gudvillet konsekvens.


Gud innskrenkes. Problemet i denne sammenheng er imidlertid gudsbildet. Gud innskrenkes til å være en småborgerlig fantast som så altfor lett tas til inntekt for denne innadvendte, isolerende og private religionsform, der kritiske tanker, innvendinger og selvstendighet både blir demonisert og utvist.

Samtidig som det «personlige valg» blir bejublet den ene dagen, blir det anstøtelig og fiendtlig dagen etter, når det benyttes til å presentere innvendinger mot nedfelte tradisjoner, skriftlige påbud eller ledelsens bestemmelser for fellesskap og enkeltindivid.

Er Gud (enten vi kaller ham Gud, Allah, Buddha eller Jahve) en slik smålig dirigent og kontrollør av livet, eller har han/hun høyere tanker om både seg selv og oss, uansett grad av modernitet?

Når religiøse ledere tegner patriarkalske og moraliserende bilder av guddommen, er det ikke da for å beholde kontrollen over flokkens liv, og ikke for å lede den og enkeltpersoner til større modenhet og selvstendighet? Dersom det må frykt til for å holde en flokk samlet, hva er da poenget?

Dersom mitt livsprosjekt er å plage, undertrykke og kue livet for å oppnå en potensiell salighet etter døden, hva skulle da meningen med livet bestå i? Hva slags gud har glede av å hindre og kneble utfoldelsen av et liv med de muligheter han/hun selv har skapt? Var det meningen at jorden skulle være en tåredal?


Massebevegelser. Religioner er menneskeskapte massebevegelser som kollektivt forsøker å forholde seg til det hellige, det mystiske og uforklarlige. Innenfor kultur og kunst har religiøse bevegelser med sine fantastiske gudshus hatt enorm betydning. Sosialt sett har menigheter, religiøse organisasjoner og personligheter mange steder bidratt til å heve menneskeverdet, ta de svakes parti og lindre nød. Men også bidratt til å føre godtroende mennesker, grupper og nasjoner ut i krig, tragedier og isolasjon.

Det blir gudsbespottelig å påstå at en og samme gud står bak alle disse ulike uttrykk og bevegelser i diametralt motsatte retninger. Det ville være å sprenge gudsbildet i stykker. Og kanskje er det det som har skjedd?

Prosjektet til Jesus fra Nasaret så skrøpelig ut i starten. Men han angrep sin tids religiøsitet (ikke jødedommen i seg selv) som var blitt en slags karikatur med rigide forordninger for det daglige liv, med den hensikt å adlyde og få velsignelse fra Gud som takk.

Det hjalp lite: Folk flest følte religionen som byrde og belastning. Jesus initierte et globalt opprør mot religiøs tvang og formynderi og måtte selvsagt lide for det. Menneskets frihet har alltid truet og skremt religiøse og politiske dynastier. Svaret på frihetsbehov har alltid blitt besvart med makt og overgrep.


Guds utgangsposisjon. Av en eller annen merkelig grunn lever dette bildet av Gud fortsatt, et slags vesen som vi mennesker skal blidgjøre for å oppnå velsignelse her og rom i evighetens saler. Guds utgangsposisjon er altså sinne, ikke kjærlighet i denne modellen.

Dersom Gud skapte oss for å få utløp for sin vrede et sted, er det ikke underlig at mange frykter ham og flykter fra ham. Nå ønsker ledere for samtlige religioner (med få unntak) å rette opp skaden. Vi vil alle være representanter for kjærlighetens Gud og religion. Spørsmålet er bare om Gud og religion lar seg forene.


4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Daniel Krussand

8 innlegg  1590 kommentarer

Bare Jesus

Publisert 6 måneder siden
Kjell Ivar Berger. Gå til den siterte teksten.
Prosjektet til Jesus fra Nasaret så skrøpelig ut i starten. Men han angrep sin tids religiøsitet

Gud er ikke religiøs og han hater religioner.  Derfor sendte han Jesus fra Nasaret til oss, en som virket skrøpelig, og som ved sin lydighet til døden reddet oss.

Jesus er det motsatte av religioner, (sitat):

«Religioner er menneskeskapte massebevegelser som kollektivt forsøker å forholde seg til det hellige, det mystiske og uforklarlige. Innenfor kultur og kunst har religiøse bevegelser med sine fantastiske gudshus hatt enorm betydning.»

Dette er ubrukelig for Gud, Han bor ikke i «fantastiske gudshus»

Derfor er også Kirken tom, Guds Tempel er Jesu disipler, og disiplenes hellighet viser seg i hjemmet, ikke i kirkebygg.

Din artikkel er tankevekkende og god,  jeg steilet litt da jeg så at du er prest.  Jeg trodde teksten var av en atteist.

Dine to siste setninger er begge feil.

Vi er ikke representanter for kjærlighetens Gud. Og, Gud og religion lar seg ikke forene.

Gud er nemlig sann, hellig, rettferdig, nådig og kjærlig.  Kirkens moderne «kjærlighet» er usann!

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Øivind Hundal

0 innlegg  132 kommentarer

Konvertitter

Publisert 6 måneder siden

Dette er bare en enkel og usystematisk observasjon. Flere av de i utgangspunktet sekulære nordmenn som har konvertert til islam, har oppgitt "struktur" og regler for livet, også i hverdagen, som sterkt medvirkende til konversjonen. Er det vår sekulære "frihet" som er i ferd med å skli ut?

Svar
Kommentar #3

Kjell Ivar Berger

2 innlegg  3 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Jeg vil ikke kalle friheten sekulær. Den er allemannseie. Så vil noen benytte friheten til å slutte seg til bevegelser, partier eller religioner som er totalitære i sitt vesen. Det kan synes merkelig, men har en slags parallell i Hitlers metode; nemlig bruke demokratiet for å innføre diktatur. Problemet innenfor fundamentalistiske religiøse sekter er at de setter Gud inn på toppen av dette hierarkiet og gir de rigide menneskebud guddommelig tyngde.

Svar
Kommentar #4

Runar Foss Sjåstad

24 innlegg  1034 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Takk for et usedvanlig godt innlegg. Kunne ikke vært mer enig.

Svar

Siste innlegg

Hva er vann?
av
Håvard Nyhus
rundt 2 timer siden / 175 visninger
0 kommentarer
Slutt opp om KrF!
av
Kjell Magne Bondevik
rundt 6 timer siden / 380 visninger
7 kommentarer
Besynderlig fra justisministeren
av
Bente Sandvig
rundt 6 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
Nødvendig og ubehagelig
av
Åste Dokka
rundt 15 timer siden / 1416 visninger
19 kommentarer
Et godt ­kompromiss
av
Ingrid Vik
rundt 15 timer siden / 453 visninger
1 kommentarer
Sårbare barn i skulen
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 55 visninger
0 kommentarer
Morfars kristendom
av
Oddbjørn Johannessen
rundt 23 timer siden / 577 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hva er vann?
av
Håvard Nyhus
rundt 2 timer siden / 175 visninger
0 kommentarer
Slutt opp om KrF!
av
Kjell Magne Bondevik
rundt 6 timer siden / 380 visninger
7 kommentarer
Besynderlig fra justisministeren
av
Bente Sandvig
rundt 6 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
Nødvendig og ubehagelig
av
Åste Dokka
rundt 15 timer siden / 1416 visninger
19 kommentarer
Et godt ­kompromiss
av
Ingrid Vik
rundt 15 timer siden / 453 visninger
1 kommentarer
Sårbare barn i skulen
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 55 visninger
0 kommentarer
Morfars kristendom
av
Oddbjørn Johannessen
rundt 23 timer siden / 577 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gunnar Søyland kommenterte på
Slutt opp om KrF!
3 minutter siden / 380 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Har Guds rike kommet?
10 minutter siden / 739 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Vil også kirken støtte aktiv dødshjelp?
11 minutter siden / 538 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
13 minutter siden / 739 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
17 minutter siden / 1416 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Slutt opp om KrF!
29 minutter siden / 380 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 1 time siden / 380 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 1416 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 1 time siden / 577 visninger
Trond Bollerud kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 2 timer siden / 380 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 2 timer siden / 1416 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 3416 visninger
Les flere