Verdidebatt

Tro og kall

Tanker om forholdet mellom følelser, tro og tjeneste

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Om tro og kall

Jeg er for tiden langt inne i 40- års krisa og reflekterer over hva som gjorde at livet mitt er blitt som det ble.

En del av forklaringen er ligger nok i forkynnelsen jeg ble utsatt for som 13-16 åring på sommerstevner i regi av UiO og OASE.

Det ER mye godt i forkynnelsen. Men når jeg nå ser temaet for IMI- festivalen tenker jeg: «Å nei.. ikke flere som meg».

Håper ikke det er flere som meg som glemmer hjertet sitt og glemmer å planlegge langsiktig. Ikke flere som meg som tenker at det viktigste er å følge Jesus og vente på hans gjenkomst. Som tenker at Han vil vise vei og stoppe meg dersom jeg tar valg jeg ikke bør ta. Som tenker at å ha Jesus som leder betyr at Han vil vise meg hvor Han vil ha meg. Hva jeg vil og hva jeg ønsker og hva mine behov er, er ikke noe jeg skal handle etter.

Ikke flere som meg som lar seg rive av gårde med vinden (eller «kallet») og lytte iherdig etter Åndens stemme i mitt hode, men som glemmer å lytte etter sjelens og hjertets lengsler og behov.

Som lar andres tanker bli viktigere enn mine egne.

Som lar mindreverdighetsfølelsen (ydmykhet?) bli rådene og dermed underlegge meg andre, som kanskje ikke alltid vil meg det beste. Som ikke kan stå opp for seg selv og si «nei» fordi dette kan sees som et brudd med Guds vilje. Hvor den enkleste og tilsynelatende «Guds vei» kanskje heller er minste motstands vei som lar andre sine forventinger og mine egne ubevisste tanker få styre handlingene mine.

I stedet for å lytte til kroppens sine signaler. Hvor kommer alle muskelspenningene fra? Hvor kommer irritasjonen og det skiftende humøret fra? Alt tankespinnet og bibellesningen som gjør at hodet jobber 110% hele tiden.

I stedet for å HVILE. Hvile i Guds hender. Vite at Gud har lagt sin vilje ned i MITT hjerte. At Han BOR I MEG- Nei- jeg trenger ikke fly på kristne stevner og møter for «å oppleve Den Hellige Ånd». Fordi Den Hellige Ånd tok bolig i meg da jeg ble døpt. For at når jeg ber til Gud går Ånden i forbønn for meg og Han vil bruke sjelen og hjertet mitt til å fortelle meg hvor jeg skal gå. Ved å bli mer menneskelig kommer jeg nærmere den Gud som elsker meg og som har skapt meg.

Kjære festivaldeltager og tenåring: RELAX! Gud har gjort alt for deg. Vær fornuftig i valg av studier og yrkesliv. Kjenn etter i HJERTET ditt hva som føles godt og rett. Dersom du ikke vet hvem du er eller hvilke egenskaper som er din styrke, slapp av! Ikke be fortvilet om et klart bønnesvar eller en ytre overbevisning. Lytt til deg selv. Prøv å kjenn etter hva som gjør deg glad. Hvis noe føles galt ER det en grunn til at du føler det slik, selv om du ikke klarer å finne grunnen. Ta en pause fra det som hindrer deg i å finne din egen stemme. «Hvis du ser deg i speilet i morgenen og ikke har respekt for den personen du ser i speilet- da er det på tide å gjøre en forandring».

Tenk godt om deg selv og de følelsene du har. Aksepter følelsene dine. Det er DE som forteller deg hvem DU er. Har du vondt i følelsene dine er det noe i SITUASJONEN rundt deg som ikke er bra. Det er IKKE deg det er noe galt med. Det er ikke fordi du har syndet eller gjort i mot Guds vilje. Dersom du føler tomhet, tretthet, meningsløshet er det kanskje fordi du holder på med noe nå som EGENTLIG ikke er det du er ment å gjøre. Og det beste du kan gjøre da- er å lytte innover. Til Han som har skapt deg slik DU er ment å være. Husk at Gud vil deg BARE det beste.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt