Kommentator Arne Borge

Journalist i Vårt Land

Lek med lav mål­oppnåelse

Barns fritid blir mer organisert. Men er det barnas eller foreldrenes behov som framskynder utviklingen?

Publisert: 6. feb 2018 / 570 visninger.

Etter å ha levert dattera mi i barnehagen ­passerte jeg en av venninnene ­hennes utenfor. Jenta gikk på ski, tydelig stolt, i følge med mor. «Oi, så flink du er!» sa jeg til henne, før jeg henvendte meg til mora: «Har du sendt henne på kurs?»

Skammen

Hvorfor i himmelens navn spurte jeg henne om det? Hva skulle et tre og et halvt år gammelt barn på skikurs for? Omtrent dette var også mors svar.

– Kurs nei, hvorfor skulle hun det? Det er jo massevis av snø utafor vinduet. Jeg har ikke tenkt å gjøre noen Northug av henne, fikk jeg høre.

Overmannet av skam ­skyndte jeg meg videre til jobb. Jeg ­forstod ikke hvorfor jeg hadde gitt inntrykk av at organisert kursing var naturlig. Antakelig var det bare min hang til å være ­jovial, men så bommet jeg, og da var det ingen vei tilbake til å si «nei, pøh, unga skal vel bare få more seg i snøen» eller noe sånt. Det er for sent for kameleonen å skifte farge når han sitter i ­slangens gap.

Unyttig fri lek

Skal jeg ­gjøre en anekdotisk ­klasseanalyse av det, vil jeg anta at kurs-­fikseringen min skyldtes at vi ­hadde ­byttet barnehage året før. Fra vestkant til østkant. Fra nye ­Bergans-jakker til ­Fretex-improvisasjon. Fra Barrat Due-aspirasjoner til fritid uten måloppnå­elsesstrategier. Og selv om jeg ­føler meg mest hjemme i den ­siste kategorien, kom det tvangsmessige spørsmålet om kursing.

I en glimrende reportasje om barns fritidsaktiviteter, intervjuet Klassekampen i ­november forsker Susanne Nordbakke ved Transportøkonomisk institutt. Hun hevdet at vi «stjeler barndommen» fra barna våre ved å gjennomorganisere tida de har til rådighet etter skolen. «Det har vært en radikal nedgang i fri lek de siste ni årene, samtidig som vi har sett enorm ­økning i ­organisert aktivitet for barn. I dag er foreldre opptatt av å ­veilede barn inn i lek de ­lærer noe av. Fri lek blir sett på som ­unyttig», sa Nordbakke.

I forskningsprosjektet ­hennes fra 2015 ble det dessuten ­påvist at barn som ikke deltok i ­organiserte aktiviteter også var minst med venner på ­fritida. ­Nordbakke hevdet at de som ikke er med på det organiserte opplegget, faller utenfor.

Ut med sauene

Hvis du snakker med dagens besteforeldregenerasjon om deres oppvekst, høres det ut som om de fra barnsben av ble sluppet løs med sauene om våren, for så å bli sanket inn igjen utpå høsten, til en brødskive med Banos før leggetid. På tross av at svært mange mødre uansett var hjemmeværende. Vi trenger ikke bare å romantisere dette. Tiåringer i robåter uten redningsvester regnes av gode grunner som uansvarlig i dag. Og Klassekampens reportasje påpekte at barnedødeligheten var ni ganger høyere for barn opp til fire år i Norge på 1950-tallet, sammenlignet med i dag.

Det er heller ingen grunn til å svartmale barns fritidsaktiviteter. Selv elsket jeg å gå på fotballtrening fra åtteårsalderen. Men når mange barn svarer at de ikke leker mer utendørs fordi de «ikke har tid», slik forsker Nordbakke fant i en annen undersøkelse, er det grunn til å bli skeptisk.

Hvilke behov?

Jeg tror to faktorer virker inn i denne ­utviklingen. Den ene handler om foreldres ønske om å avle fram den neste Mozart eller Messi. Jeg tenker ofte på den tyske ­poeten ­Bertolt Brecht sin verselinje: «Dere vil ikke ha fremskritt, men forsprang».

Det andre handler om foreldrenes behov for å kontrollere barnas fritid mer. Det henger sammen med at foreldre er mer til stede enn før, og det er en fin ting. Men det frarøver også barna muligheten til å leve i sin egen barnevirkelighet, hvor de får utvikle seg formålsløst. Kontrollbehovet tror jeg også henger sammen med en fornemmelse av at verden er blitt et farligere sted, selv om det beviselig er motsatt – særlig her i landet. Sjansen for at noen skal kidnappe eller skade barnet mitt er statistisk veldig mye mindre enn at jeg selv skal gjøre det. Foreldre er mye farligere enn de fremmede.

Som forelder bør man spørre seg hvilke behov man ønsker å innfri, når man setter små barn i aktivitet med hyppig voksenoppfølging. Er det barnas ­ønsker, eller er det like mye sine egne? Selv tror jeg vel egentlig at min fire år gamle datter, etter åtte timer i barnehagen, først og fremst ønsker å komme hjem til mamma og pappa, og kanskje leke litt med nabojenta i samme oppgang. Det blir to-tre timers frihet i en ellers gjennomorganisert hverdag.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

143 innlegg  19483 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Arne Borge. Gå til den siterte teksten.

Barns fritid blir mer organisert. Men er det barnas eller foreldrenes behov som framskynder utviklingen?

Naturligvis er det foreldrenes ansvar. Det er de som må fremelske andre holdninger slik at barn ikke havner i barnehagen før de er tre år, at de får en fritid som er mer privat, mer preget av familiens verdier parallelt med barnehage og skolegang. Det er mange ting man må i livet, og så er det alt det andre man også bare . Livskunsten består i å gjøre aktive valg for å få til det livet man innerst inne ønsker seg for sin og sines egen del, og ikke ut fra hva man tror alle andre er fornøyde med. Fortellingene er ikke komplette uten at man erkjenner at vi driver hverandre til stadig større innsats med mindre belønning. Folk må aktivt velge alternativer til rotteracet, både for seg og sine barn. Individualiseringen av samfunnet må bli reell ved at vi er seriøse i våre valg om å være individer. Spørsmålet er om folk gidder? 

1 liker  
Svar

Siste innlegg

KOM TIL DEN HVITMALTE KIRKE
av
Marit Rike
rundt 4 timer siden / 60 visninger
0 kommentarer
Veien innover
av
Erlend Waade
rundt 4 timer siden / 47 visninger
0 kommentarer
Norge, en fredsnasjon?
av
Greta Aune Jotun
rundt 10 timer siden / 110 visninger
1 kommentarer
En tapt gudstro
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 10 timer siden / 450 visninger
3 kommentarer
En kronglete vei videre?
av
Odvar Omland
rundt 12 timer siden / 79 visninger
0 kommentarer
Ope brev til Kari Veiteberg
av
Sofie Braut
rundt 14 timer siden / 288 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
12 minutter siden / 7072 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Mindre Venstre-smerter enn kritikerne trodde
21 minutter siden / 54 visninger
Fredrik Evjen kommenterte på
Hviledagen
22 minutter siden / 144 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
27 minutter siden / 7072 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7072 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7072 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 7072 visninger
Tore Olsen kommenterte på
9. April vil aldri skje igjen!
rundt 2 timer siden / 428 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 7072 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 3 timer siden / 7072 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 3 timer siden / 7072 visninger
Tore Danielsen kommenterte på
9. April vil aldri skje igjen!
rundt 3 timer siden / 428 visninger
Les flere