Gunn Pound

142    73

Erfaringer fra Ullevål sykehus

På Ullevål traff jeg den nyeste utgaven av Florence Nightingale - anestesipersonalet bør kommunisere med pasienten før operasjon

Publisert: 5. feb 2018 / 299 visninger.

OPERASJONSDAGEN

Klokka er 6.30 og jeg sitter vettskremt i Sykehusparken. Dagen som jeg gruer så veldig til er kommet. Operasjonsbygget – bygg 4 Sentralblokka  med de høye vinduene i 2. etg og vanligvis halvt nedtrukne persienner. I dag er de sorte persiennene trukket helt ned, og den vakre bygningen i teglsten ser nå ut som et fengsel med sorte gitre.

Sola som har vært våken et par timer forsøker å trenge inn gjennom gitrene. Den vil så gjerne skinne på de flotte menneskene bak vinduene. De store hverdagsheltene som daglig redder mange fra smerter, lidelser og død. Hvor mange liv er reddet bak de høye vinduene? For disse menneskene er dagen i dag en vanlig arbeidsdag, men for meg er det en helt spesiell dag i livet

 Men jeg er ikke alene om å reflektere denne varme junimorgenen. Den unge, lille kreftfamilien som har stiftet bo i mitt høyre bryst gjør også sine refleksjoner. De drømmer om en lys fremtid da de blir store og sterke nok til å legge ut på en på reise gjennom lymfebanene, stifte flere familier og å bygge hus rundt i kroppen. Lykkelig uvitende om at deres timer er talte.

Jeg står foran døra merket Kirurgi og nå ønsker jeg at døra er merket psykisk helsevern, for min psykiske helse er nå så redusert. I 2. etg. står en grønn skikkelse uten mimikk og kroppsspråk. Skikkelsen sier Pound og jeg forteller at jeg er full av angst. Skikkelsen forsvinner og jeg ser den aldri igjen. I ettertid tror jeg dette var et synsbedrag. Angsten var så sterk at jeg hallusinerte.

En hvit og rolig skikkelse står foran meg og det er «Florence» som blir min gode hjelper under hele oppholdet. Hun viser meg inn til et stort rom med seks senger. Jeg er den første pasienten og får velge plass. Jeg velger sengen nærmest døra for da kan jeg følge trafikken ut og inn.

Min flotte datter kommer og jeg setter så stor pris på at hun tar fri fra jobben for å følge og støtte sin mor på en vanskelig dag. Jeg etterlyser likegladsprøyta og «Florence» forteller at dette er det slutt med. Da ber jeg om beroligende og hun kommer med tabletter. Jeg plager henne skikkelig med min angstprat og hun er like rolig og snill. Hun forteller at mange som kommer er veldig redde og flere har aldri vært på sykehus før. Men snart er det over.

 Etter ordrer fra anestesilegen tar hun EKG, og dette bekrefter at jeg er i trygge hender. Sjefskirurgen kommer «Hei Gunn» og hun husker meg og Rundreisen fra 17 år tilbake i tid. Hun traff jeg på Rundreisen 20/9 og 6/10 – 2000 og jeg har også truffet henne på arrangementer i Brystkreftforeningen. Hun er en meget anerkjent kirurg og en glimrende foredragsholder. Jeg er privilegert som får henne til kirurg.

Anestesisykepleieren har dukket opp og verker etter å komme i gang med dagens første arbeidsøkt. Hun insisterer på at jeg skal gå til operasjonssalen og dette liker jeg dårlig. Jeg vil helst bli trillet i sengen. På veien forteller jeg om min operasjonsangst og hun sier noe meget klokt. Grunnen til at du er redd, er at du mister kontrollen og nå får jeg en god forklaring på årsaken til min frykt. I korridoren står en smilende og kjekk mann som ønsker meg varmt velkommen. Jeg skjønner at dette er anestesilegen.

Hun åpner en skyvedør og nå er jeg midt inne i en skrekkfilm da jeg ser operasjonssalen med det smale operasjonsbordet, lampa, de høye vinduene med de nedtrukne sorte persiennene fra innsiden og de skumle instrumentene og apparatene som ser truende på meg. I ettertid har jeg tenkt at alt dette skumle redder jo så mange liv. Dette er jo en irrasjonell fobi slik alle fobier er. Alle er på plass unntatt kirurgen.

Jeg ligger på bordet og en liten slåsskamp oppstår. En maske legger seg over munnen og jeg dytter den bort. Den kommer tilbake og jeg dytter igjen. Slik fortsetter det til jeg ser Middelhavet og Taormina på Sicilia som glitrer i ettermiddagssol. Jeg ser min badevenninne Marianne og roper på henne. Havet er blikkstille og vi må bade. Jeg er tørst og er på vei til Strandbaren. Da hører jeg en stemme som spør «Vil du ha noe å drikke»? Jeg svarer «Har du en kald øl»? Stemmen svarer myndig – «Nei, du er ikke på Sicilia nå».

 «Florence» serverer rundstykker, juice og kaffe og jeg drikker den ene koppen etter den andre. Hun gjentar gang på gang hvor sprek jeg er. Kirurgen forteller at operasjonen gikk bra og hun spør om jeg er fornøyd med pleien jeg får her. Jeg svarer ærlig at alt er helt topp og jeg gir beste karakter. – «Du bør vente med vurderingen til du er ute av rusen». Jo, jeg er i rus og det som er spesielt i dag er at jeg har blandet to rusmidler. Den ene er narkoserus og den andre er lykkerus for nå er det over. Jeg ser at «Florence blir glad.

Nå i skrivende stund er jeg rusfri og «Florence får toppkarakter . Håper begge to leser dette. For meg er det så viktig å se det positive hos andre. Å møte verden med et smil – så positiv og glad jeg blir , min helse blir så fin og vonde tanker går i hi. Timene går, min datter er hos meg og Florence er så mye rundt meg med sin varme omsorg. Hun vil jeg aldri glemme, som var tilstede i en vanskelig tid.

Håper hun får en stor blomst av sjefen til jul. Klokka er rundt 12 og Florence forteller at rommet mitt på hotellet ikke er klart før kl. 14. Dette går bra svarer jeg og fremmer et flott forslag. – «Nå går min datter Anne Lise og jeg ut og setter oss i sola i parken og tar en omelett på kantina før vi rusler til hotellet kl. 14. Nå blir «Florence» litt streng (til mitt beste) og svarer : Nei. Nå må du holde deg i ro. Javel ! Nå kan jeg være syk i to timer til.

 Før jeg forlater Operasjonsavdelingen har jeg et innspill til anestesipersonalet. Som kjent har mange mennesker operasjonsangst. Ved tidligere operasjoner har jeg fått likegladsprøyta og blitt hentet i sengen. Da jeg ble trillet inn til operasjonssalen så jeg kun ansiktet til anestesilegen før jeg sovnet. Som beskrevet var det en skrekkopplevelse å gå inn i salen. Jeg vet at jeg har mange med meg her. Dagen før operasjonen bør en i anestesiteamet ha en samtale med pasienten og sammen kan de finne skånsomme måter å håndtere dette på. Brukerstemmen er alltid nyttig å lytte til.

Gunn Pound

 

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

504 innlegg  2046 kommentarer

God bedring

Publisert 4 måneder siden

Tilbakemeldinger er alltid viktig. Jeg har jobbet med dagkirurgi på Ullevål. Vi hadde samtale før, og etter operasjonen og senere i forløpet som vi dokumenterte for å forbedre praksis og identifisere infeksjoner. Alle gikk til operasjonsstuen, men fikk seng tilbake til oppvåkningen. Kunnskap sitter ikke så godt når angsten er høy. Ofte går det lettere med mellommenneskelig omsorg/nærhet , også kalt "dulling" i New Public Management. Ønsker deg alt godt. Brukerstemmen gjør en forskjell i helsevesenet.

PS. Ser ofte dine vakre fotografier på TV. media.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Gunn Pound

142 innlegg  73 kommentarer

Brukerstemmen gjør en forskjell

Publisert 4 måneder siden

Tusen takk for flott tilbakemelding. Du har så rett. "Dulling" et uttrykk som jeg liker så godt er viktig. Også er det jo slik at pasientene er forskjellige. For noen er det greit å spasere inn til operasjonen og for andre ikke. Jeg blir så oppmuntret når jeg møter folk i helsevesenet som lytter til brukerstemmene. Nå er jeg i kjempefin form og er ferdig med all behandling. Mye av tiden min brukes til Brystkreftforeningen og det vil jeg skrive mer om en annen gang. 

Hilsen

Gunn 


1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gunn Pound kommenterte på
Uføre til kamp - Blir du med ?
23 minutter siden / 50 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Uføre til kamp - Blir du med ?
42 minutter siden / 50 visninger
Sigmund Svarstad kommenterte på
Gud i matematikken - Del III av ?
rundt 1 time siden / 145 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Morgenandaktene i NRK
rundt 1 time siden / 231 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 1 time siden / 1040 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Farleg fasteforbud
rundt 2 timer siden / 532 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Barnets dåp - frelse eller inngang til Faderen/ Farshuset?
rundt 2 timer siden / 317 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Farleg fasteforbud
rundt 2 timer siden / 532 visninger
Les flere