Øyvind Schønning

70    556

Høyre-anarkisme

Venstreradikale bør miste sitt monopol på å tolke anarkisme. Den anarkistiske filosofi har sine røtter i antikkens Grekenland, der det eksisterte hverken høyrepolitikk eller venstrepolitikk. Denne artikkelen forsøker en slags høyre-tolkning av anarkismen.

Publisert: 5. feb 2018 / 443 visninger.

Den anarkistiske filosofi er imot både hierarki og monopoler. Et venstre-monopol er derfor i strid med et anarkistisk syn på ytringsfrihet.

Å la ytre venstre få monopol på å tolke anarkisme, er like galt som å gi ytre høyre et monopol på å tolke anarkisme.

Anarkismen er ødelagt av venstreradikale. Antifa fortjener kritikk. Og anarkismen er også ødelagt av punk-band, som var mer opptatt av spritflasker enn av filosofi.

Det er for å redde denne filosofien fra avgrunnen at jeg skriver denne artikkelen.

Jeg er ikke anarkist. Eller rettere sagt, jeg er liksom-anarkist.

DEN GRESKE ANTIKKEN

I antikkens Hellas eksisterte verken høyre- eller venstreside. Det fantes heller ikke alkoholiserte punkere. Det fantes derimot anarkistiske grublere. Begrepet anarkisme stammer fra de greske ordene ”anarchos” og ”anarchia”.

Zenon, den greske stoisismens grunnlegger, var anarkist. Og Aristippus sa at de kloke måtte aldri oppgi friheten til staten. Diogenes av Sinope, og Crates av Theben stod begge for en anarkistisk samfunnsform, selv om mange av deres verker har dessverre gått tapt.

Platon og Aristoteles var motstandere av anarkisme (og forresten også demokrati).

FRA 1700-TALLET TIL 1900-TALLET

Middelalderens mystikere bevarte anarkismen, som ble særlig fremtredene under bondeopprøret i England i 1381.

I året 1793 skrev William Godwin sin anarkistiske klassiker Enquiry Concerning Political Justice. Boken bar tydelig preg av at den ble skrevet under den franske revolusjon.

Blant 1800-tallets og det tidlige viktigste anarkister var Peter Kropotkin, Pierre Proudhon, Hans Jæger og mange andre. Max Stirner stod for en individualisme som minner om de liberalistiske økonomer.

Det utviklet seg veldig mange forskjellige anarkismer: Anarko-kapitalisme, pasifistisk anarkisme, individualistisk anarkisme, anarko-marxisme, kristen anarkisme……samt flere.

Jødiske intellektuelle som f.eks Frans Kafka, Martin Buber, Howard Zinn og Noam Chomsky hadde innflytelse på anarkismen.

https://en.wikipedia.org/wiki/Jewish_anarchism

UTOPIER

Machiavellis klassiker ”Fyrsten” inspirerte en anarkistisk tolkningstradisjon. Ja, det kunne tenkes at de anarkistiske analyser av denne klassikeren er mer interessante enn selve klassikeren.

Anarkismen vektlegger at det er nesten uoppnåelig å styre et land uten å misbruke makten. Det kan være udemokratiske triks, som i velfungerende demokratier, eller jernhard undertrykkelse, som i despotier.

”Mennesket er av naturen et selv-disiplinerende vesen” lyder den arketyp som benyttes av filosofene nevnt ovenfor. Eller sagt på en annen måte, ”alle mennesker er gode på bunnen”. Derfor trengs ingen ytre instanser, verken myndigheter eller Guder, for å lære mennesket forskjellen på moralsk rett og moralsk galt. Istedenfor må ethvert menneske gjenoppdage sitt egentlige selv: Dets selv-disiplinerende egenskap.

Den strenge vektlegging av selv-disiplin viser ytterligere hva som er galt med drikkende punk-rockere. For en beruset person er alt annet enn disiplinert!

VIKTIG KRITIKK AV ANARKISME

Jeg liker godt å tenke i paradokser og motsigelser, og derfor linker jeg til wikipedias artikkel ”Criticisms of Anarchism”. Å linke til denne artikkel er forresten i tråd med de udogmatiske sider ved antikkens Hellas:

https://en.wikipedia.org/wiki/Criticisms_of_anarchism

Anarkismens svakheter er såpass åpenlyse at selv små barn ser dem umiddelbart. Her er tre viktige innvendinger mot anarkisme.

1.     Det er naivt å tro at bare regjeringer går av, så vil alle kriminelle gjenoppdage sitt sanne jeg, og bli selv-disiplinerte.

 

2.     Det er 195 land i verden i dag. Selv om det finnes anarkistisk litteratur på veldig mange språk, virker det likevel lettere sagt enn gjort å overtale 195 statsledere til å gå av.

 

3.     Det finnes utallige Guder i verden. Hvem skal få alle disse til å abdisere?

 

Det hadde vært gøy å undersøke om Platon og Aristoteles bruke disse innvendinger mot anarkismen.

Jeg vil tro at høyre-anarkismen har bedre svar på disse innvendinger enn venstre-anarkismen. Man kan si at høyre-anarkisme er en REALISTISK anarkisme, mens venstre-anarkisme er en UTOPISK anarkisme.

Et anarkistisk samfunn trenger både politi, domstoler og lover, men disse må aldri beskytte en tyrann. (I alle diktaturer er det politiets hovedoppgave å beskytte diktatoren, mens å arrestere kriminelle er kun en liten bi-geskjeft).

Et anarkistisk samfunn trenger også myndigheter, men det må bli enklere å kvitte seg med regjeringer som misbruker makt. Dermed kan man si at en av anarkismens største triumfer skjedde i 1974, da Richard Nixon gikk av.

Både parlamentarismen, og Montesquieus maktfordelingsprinsipp, kan minne om anarkismen. Dette fordi begge har som formål å forhindre maktmisbruk.

Parlamentarisme innebærer at en regjering må gå av dersom den får flertallet i nasjonalforsamlingen imot seg i en avgjørende sak.

Maktfordelingsprinsippet innebærer at makten delegeres til tre uavhengige institusjoner: En lovgivende, en utøvende og en dømmende.

I tillegg bør nevnes anarkismens forsvar for direkte demokrati.

SAMME INNVENDINGER MOT LIBERALISME

De samme innvendinger som rettes mot anarkismen, kan også rettes mot liberalismen. Den søker å begrense staten så mye som overhode mulig, for å rydde veien for fri handel og fri konkurranse. Dette er en laissez faire-politikk, også kjent som ”la det gå som det vil-politikk”. Dermed blir det vanskelig å sette en stopper for hvitsnipps-kriminalitet, korrupsjon, hvitvasking etc. Fordi ”markedets usynlige hånd” kommer neppe til å stanse kokkelimonke-bedrifter.

På samme måte kommer ikke ”anarkismens usynlige hånd” til å stanse forbrytelser.

VENSTRERADIKALT HYKLERI:

Visse venstreradikale kommer med grov kritikk mot kristendom, men unnlater å kritisere ikke-vestlige religioner. Dermed vender de ryggen til noen av anarkismens tidlige pionerer, som ofte var kritisk til religion generelt.

INGEN AUTORITÆRE GUDER!

Det finnes anarkistiske varianter av alle de tre monoteistiske religioner. Begrepet islam betyr ”underkastelse”. De anarkistiske lærde tolker begrepet slik at en muslim skal underkaste seg intet jordisk styre, men kun Allah. Anarkismen ble omfavnet av både muslimske middelalderteologer, og dagens Taqwacore-musikere.

Det er svært positivt at det finnes anarkister i muslimske land. Men samtidig bør vi unngå naiv ønsketenkning. For det skal mye hjernegymnastikk til for å få anarkismen til å stemme overens med Sharia.…………………(Og det må innrømmes at det er vanskelig å få kristen anarkisme til å stemme overens med Paulus’ forsvar for autoritære myndigheter i Romerbrevet 13).

Anarkismen har en religionskritisk tradisjon. Det er synd at dens religionskritiske tradisjon er nesten borte.

En av anarkismens berømte slagord lyder ”No Gods, No Masters”. Anarkismen er altså imot både autoritære guder og autoritære regimer.

 Allah er en autoritær mørkemann. De som ikke følger hans hellige dogmer, havner i helvete. Iblant benytter han naturkatastrofer for å straffe vantro, som han gjorde mot sodoma, Ad og Thamud………..og så videre.

Allah er ingen anarkist. Han er en DIKTATOR. Og han lyver når han påstår å være ”Den barmhjertige, Den nåderike”. Blant allah’s 99 ”vakreste” navn finner en titler som Dommeren, Han som bøyer ned, Han som ydmyker, Hevneren.

Islam er en monoteistisk religion, noe som forklarer Allahs intense vrede mot andre guder. Kanskje den strenge monoteismen også forklarer hans vrede mot ”kjetterske” tolkninger av Koranen. Wahabister beskylder shia-retningen for å kompromisse med polyteisme, fordi shia’ene tror på Al-Mahdi og besøker helgengraver. Dette på tross av at Al-Mahdi også nevnes i sunni-retningens hadith-litteratur, og mange sunni-muslimer regner Saladin og Al Ghazali som nærmest som en slags helgener.

Mahatma Gandhi var godt vant til polyteisme, og dette inspirerte hans udogmatiske syn på fremmede religioner og fremmede guder. Så Koranen er Gandhismens absolutte motpol.

Og her følger noen koransitater om helvete.

Quran (40:71-72) 

When the fetters and the chains shall be on their necks; they shall be dragged Into boiling water, then in the fire shall they be burned

 

Quran (22:19-21) 

But as for those who disbelieve, garments of fire will be cut out for them; boiling fluid will be poured down on their heads; Whereby that which is in their bellies, and their skins too, will be melted; And for them are hooked rods of iron.

 

Frykten for helvete skaper ekstremisme. Man anstrenger seg for å være best mulig muslim, for å unngå helvete. Man lever mest mulig puritansk, for å unnslippe straffen fra Allah. Anarkismen handler om å gjøre det absolutt motsatte: Å bryte Allahs bud. 

Gjør det motsatte av det Allah krever. Dette for å sabotere hans bud. Allah sine dogmer må møtes med sivil ulydighet. Spis svinekjøtt, unngå bønneritualet og lev så verdslig som mulig!

Koranen beskriver himmelen som et sted for fråtseri, rikdom og materialistisk grådighet. Dermed er det ingen vits i å være redd for å utestenges derfra. For hva er verst, himmel eller helvete? Følgende The Guardian-artikkel er svært kritisk til islams paradis: https://www.theguardian.com/books/2002/jan/12/books.guardianreview5

Angsten for helvete blir kritisert i bøkene til de ellers forskjellige forfatterne Robert Kimball og Joumana Haddad. Sistnevnte forfatter har også kritisert læren om paradiset.

Det er nødvendig å være kritisk til alle de tre monoteistiske religionene. For Jødedom, Kristendom og islam har doktriner om forferdelig, guddommelig straff.

Og forresten bør vi kritisere også polyteistiske religioner (på tross av det jeg tidligere skrev om Hinduismen).

FORMÅL MED ARTIKKELEN

Mye islamkritikk er en kjedelig resirkulering av alt vi viste fra før. Det er på tide at alle islamkritikere tenker kreativt og nyskapende.

Men aller mest håper jeg at denne artikkelen vil bidra til at ytre venstre mister monopolet på å tolke anarkisme. Da vil anarkismen gjenoppdage sine greske røtter. Som sagt: I det gamle Hellas eksisterte det verken høyre- eller venstreside.

 

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Roger Christensen

5 innlegg  699 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Jeg gir deg en liker for å ha startet en diskusjon om politiske prinsipper:-) Det er for lite av slikt her. Anarkismen interesserte meg litt i yngre år, man blir fort slappere med årene.

Det er en del punkter her jeg ikke kan slutte meg til. Anarkisme betyr altså uten hersker rent bokstavelig, den gjengse betydningen er at det ikke skal eksistere hierarkiske strukturer. Heller ikke representativt demokratiske sådanne. Jeg visste ikke at Xenon var regnet som en slags anarkist, men det ser ut til å stemme. Han ble rost av Krapotkin som var venstreanarkist.

De fleste på venstresiden er ikke anarkister og motsetningene mellom marxister og anarkister har vært hatske. Da Proudhon skrev en bok som het Fattigdommens filosofi svarte Marx syrlig med en bok som het Filosofiens fattigdom. På fransk blir det enda morsommere: Philosophie de la misère/ Misére de la Philosophie. Marx og Bakunin stiftet den andre kommunistiske internasjonale sammen, men det ble brudd senere. De var uenige om veien til målet, men ikke selve målet: Et klasseløst samfunn uten stat. Under den spanske borgerkrigen var det sterke motsetninger mellom kommunister og anarkister (som det var ganske mange av i Spania på den tiden). 

Allikevel har anarkisme svært ofte vært knyttet til venstresiden selv om den kanskje har vært den litt uglesette fetteren i familien. Det er ikke så rart synes jeg, det er svært vanskelig å tenke seg en høyreanarkisme. Hvis vi ikke skal ha noen stat, hvordan kan vi da ha eiendomsrett? Hvis vi skal ha eiendomsrett og staten skal beskytte den men ikke gjøre noe annet så får vi en samfunnsform som ligner på Singapore eller noe slikt. Det at mange på høyresiden er opptatt av frihet gjør dem ikke til anarkister. Vi kan også si at sosialdemokrater og tenkere som Rosa Luxemburg var mer opptatt av frihet enn det som ble den rådende leninistiske varianten av marxisme, men de blir ikke anarkister av den grunn. At anarkismen trenger både lover, politi og domstoler kan ikke være i tråd med ideologiens prinsipper. Den er riktignok ikke imot organisering av samfunnet. Men det skal skje nedenfra og frivillig. 

Machiavelli kan tolkes på svært mange måter. Det er ikke helt feil å si at han viste at all makt måtte føre til korrumpering. Samtidig mente han vel at styreformer hadde en lei tendens til å gå ut i det ekstreme og dermed skape en reaksjon som førte til det stikk motsatte, som i sin tur kunne bli ekstremt. Forøvrig er ikke Fyrsten Machiavellis eneste hovedverk, Discorsi er kanskje en viktigere kilde til bredden i hans tenkning. Han var svært demokratisk faktisk, mange vet ikke det. Mye mer demokratisk enn de fleste politiske tenkere idag. Men ikke anarkist. Han mente definitivt at maktbruk mot andre var legitimt under visse forutsetninger. 

Montesqieu kan vel neppe kalles anarkist. Det er forskjell på å ville begrense makt og bestride dens autoritet. Det er det anarkistene gjør. 

Det er svært vanskelig å få religion og anarkisme til å gå sammen, det nærmeste vi kommer må være folk som lever i egne samfunn/brorskap avsondret fra samfunnet der de ikke er underlagt andre regler enn de selv har gått med på. Hinduismen passer heller ikke med anarkisme. I hinduismen er det alle mulige påbud, hvis det går deg galt er det straff for noe du har gjort i et tidligere liv. Det er en umenneskelig etikk i et land med mye fattigdom som India og passer vel ikke med anarkistiske idealer. 

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Øyvind Schønning

70 innlegg  556 kommentarer

Kritikk av alle de store religionene

Publisert 10 måneder siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Hinduismen passer heller ikke med anarkisme. I hinduismen er det alle mulige påbud, hvis det går deg galt er det straff for noe du har gjort i et tidligere liv. Det er en umenneskelig etikk i et land med mye fattigdom som India og passer vel ikke med anarkistiske idealer. 

Helt på slutten av artikkelen tilføyde jeg at vi bør også kritisere polyteistiske religioner. 

Mange av gudene er autoritære maktmisbrukere. Dette gjelder både monoteistiske guder, og polyteistiske guder. Vi ser det ved å lese de hellige skriftenes trusler om guddommelig straff (helvete, skjærsild, dårlig karma o.l.)   Derfor kan herskere bruke religion for å undertrykke folk. 

"No Gods, No Masters" er uttrykk som forbindes med anarkisme. Begrepet ble populært på tidlig 1900-tallet. Det er veldig interessant at begrepet sier "Ingen Guder" i flertall.  


Svar
Kommentar #3

Øyvind Schønning

70 innlegg  556 kommentarer

Anarko-kapitalisme og andre mer realistiske varianter

Publisert 10 måneder siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Allikevel har anarkisme svært ofte vært knyttet til venstresiden selv om den kanskje har vært den litt uglesette fetteren i familien. Det er ikke så rart synes jeg, det er svært vanskelig å tenke seg en høyreanarkisme. Hvis vi ikke skal ha noen stat, hvordan kan vi da ha eiendomsrett? Hvis vi skal ha eiendomsrett og staten skal beskytte den men ikke gjøre noe annet så får vi en samfunnsform som ligner på Singapore eller noe slikt. Det at mange på høyresiden er opptatt av frihet gjør dem ikke til anarkister.

Anarkisme er utopisk. Og det du skriver her viser at en høyre-anarkisme er kanskje i enda større grad en utopi.

Tenkte ikke på eiendomsrett da jeg fant på overskriften. Den eneste årsaken til at jeg kalte artikkelen høyre-anarkisme, er at jeg er provosert fordi noen på ytre venstre fløy kun kritiserer kristendom, og unngår kritikk av andre religioner. Et eksempel er forfatter og regissør Andre Vltchek (selv om han er egentlig ikke anarkist).

ANARKO-KAPITALISME

Det finnes riktignok en Anarko-kapitalisme, samt en individualistisk anarkisme. Wikipedia har utfyllende artikler om begge disse varianter. Men jeg begrenser meg til å kun linke til artikkelen om Anarko-kapitalisme. Kanskje denne artikkelen kunne svare på noen av dine innvendinger angående eiendomsrett:

https://en.wikipedia.org/wiki/Anarcho-capitalism

MINARKISME

Oppdaget tilfeldigvis en annen spennende artikkel på Wikipedia. Noen har forsøkt å skape en mindre utopisk variant av anarkisme, kalt Minarkisme. Denne varianten går ut på å minimere staten, derav navnet Minarkisme. Men denne filosofi unngår heldigvis det utopiske målet om å oppheve alle regjeringer.

https://en.wikipedia.org/wiki/Minarchism

MACHIAVELLI

Jeg har aldri lest Fyrsten. Og jeg hadde ikke hørt om Discorsi før. Det høres ut som en interessant bok.

Leste for litt siden din artikkel ”I Skyggen av Luther-jubileet”. Synes det er en veldig bra artikkel om Machiavelli, så jeg klikket ”liker” på dette debattinnlegget.

WORKERS SOLIDARITY MOVEMENT

Den irske anarkistiske bloggeren Andrew Flood skrev en islamkritisk artikkel på Workers Solidarity Movement. Denne nettsiden er også kritisk til NATO’s kriger, og unngår derfor heldigvis høyrepopulistisk tull og tøys.

https://www.wsm.ie/c/islam-anarchism

MIKHAIL BAKUNIN

Jeg har lest noen tekster av Mikhail Bakunin. Han var meget forutseende, fordi han greide å spå at Marxismen ville fort kunne misbrukes av en diktator.

Dessuten virker det som at Bakunin var kritisk til religion generelt, og det er jo bra.

Bakunin hadde også en svært interessant tolkning av Machiavelli. Bakunin viste at det er vanskelig å styre et stort land, uten å ty til maktmisbruk, og han litteratur viser at kun en særdeles prinsippfast statsleder vil kunne motstå alle fristelsene som politikere utsettes for.

Men jeg mislikte sterkt Bakunins ide om revolusjon. Det er derfor jeg ikke nevnte Bakunin i debattinnlegget. Akkurat her var Peter Kropotkin klokere enn Bakunin, fordi han unngikk ideen om revolusjon.

En skulle tro at mange av de som leser Bakunin, benytter en selektiv lesning av hans verker. Det er viktig å skille mellom klinten og hveten.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Eyvind Skeie kommenterte på
På feil frekvens
11 minutter siden / 266 visninger
Aase Marie Holmberg kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
33 minutter siden / 488 visninger
Aase Marie Holmberg kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
36 minutter siden / 488 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 1 time siden / 1674 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 1 time siden / 1674 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Vil Frp la homofile fra Tanzania få politisk asyl i Norge?
rundt 1 time siden / 371 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Verdt å prøve
rundt 2 timer siden / 222 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 2 timer siden / 1674 visninger
Les flere