Karl Johan Hallaråker

41

Den norske kirke og lokalmenighetene

Dagens oppbygging av en kirkelig organisasjon med «fag-sjefer» på de ulike feltene har vi rett og slett ikke bruk for.

Publisert: 5. feb 2018

Ved starten av inneværende valgperiode 2015-2019 fikk vi utlevert Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd. Boken inneholder ni kapitler inklusive (NB!) ansvarsfordeling mellom de to organene. Håndboken ga et annet inntrykk enn den virkeligheten som jeg møtte i Bergen. Jeg var ikke alene med mine opplevelser.

Avgrenset mandat. I dagens kirkelov har altså soknet to organer – menighetsrådet og fellesrådet. Det er klargjort at disse står ikke i et over- og underordnet forhold til hverandre. Forholdet er beskrevet med at fellesrådet har et «positivt avgrenset» mandat. Det betyr at fellesrådets oppgaver er avgrenset til det som konkret er formulert i lov og forskrifter. Menighetsrådet har et «negativt avgrenset» mandat. Det betyr at menighetsrådets ansvar faktisk er alt som ikke konkret er lagt til annet hold. Hovedansvaret for menighetsrådet benevnes som ansvar for menighetens virksomhetsplan.

I forrige valgperiode oppnevnte Fellesrådet i Bergen (BKF) et utvalg til å komme med forslag om «Virksomhetsgjennomgang av kirken i Bergen». Dokumentet er på høring til 1. mars d.å.

Innledningen til mandatet begynner slik: «For å gi Fellesrådet grunnlag for å lede og videreutvikle en bærekraftig kirkelig virksomhet i Bergen.» Det gis inntrykk av at Fellesrådet er det overordnede styringsorganet med slike formuleringer.

Ikke løses på skrivebordet. Fellesrådet føyde før utsendelse til høring, et poeng i forslaget til vedtak om å komme med forslag om bedre ressursutnyttelse «til Den norske kirkes menighetsbygging i Bergen.» Det betyr blant annet at ressursbesparelse og stillingsendringer må ikke løses på skrivebordet, men sees i lys av hva menighetene trenger til menighetsbygging. Menighetsbygging har mange sider. Men det tør være liten tvil om at selve pulsslaget er menighetens samling om ord og sakrament. En virksomhetsgjennomgang uten klargjøring av hva dette er, må bli tilslørende. Jeg håper høringsinstansene merker seg denne tilføyelsen i vedtaket.

Sammensettingen av utvalget tyder også på at fokus har vært «ovenfra og ned». Bare tre av utvalgets 15 medlemmer var kirkelig folkevalgte. Utvalget har uten tvil gjort et grundig arbeid ut fra sine forutsetninger og premisser. Min hovedinnvending er dog at en har hatt fokus på det som kan kalles «fellesrådets organisasjon» med tanke på innsparing og rasjonalisering – og lite vurdert ut fra menighetenes ressurser til «menighetsbyggende arbeid».

Bør justeres. Dokumentet mangler et grunnleggende fokus på om den kultur som har utviklet seg, er i samsvar med regelverket eller har fått utvikle seg på en måte som bør justeres grunnleggende. Fellesrådet har blant annet ansvar for tilsettinger og personalrelaterte spørsmål i nært samarbeid med menighetsrådene. Hele stillinger er viktig.

Men henvisningen til arbeidsmiljøloven er ikke udiskutabel. En kan nemlig ikke uten videre argumentere med fellesrådet som en organisasjon. Det er et felles organ som skal ha personalansvar relatert til selvstendige sokn med behov for nødvendig personell. Det virker nærmest som om oppbyggingen av en kirkelig organisasjon betyr at kirkeverge og fellesråd er det ledende organet for soknet - kirken i kommunen – og ikke fellesorgan for de selvstendige soknene.

Noe helt annet. Dagens instruks for administrasjonsledere har som første poeng at stillingen er daglig leder i menigheten og stillingen er fellesrådets (kirkevergens) representant i lokalmenigheten. Dersom en ikke følger med, kan en tro at det er sant. Men reglementet i Håndboken sier faktisk noe helt annet: Det er menighetsrådet som utpeker daglig leder i menigheten. Da må det også sies at om pengenes kanal går gjennom fellesrådet, er alle stillinger i menigheten.

Fellesrådets personalansvar betyr ikke at fellesråd og kirkeverge kan styre lokale staber ved siden av menighetsrådet og deres virksomhetsansvar. Samordning av staber og funksjoner kan synes effektiviserende og ressurssparende på skrivebordet, men det er ikke nødvendigvis det samme relatert til menighetsbygging og gudstjenesteliv.

Klarere statlig kirkelov. Nett nå er vi inne i en ventetid på nye kirkelover. Om det går som jeg håper og tror, blir det en enklere og klarere statlig kirkelov der bare kirkemøtet sentralt og menighetsrådet lokalt blir de to rettslige styringsorganene (slik Departementet klokelig foreslår i høringsdokumentet). Da er tiden inne til å vurdere de grunnleggende strukturene og organiseringen.

Dagens oppbygging av en kirkelig organisasjon med «fagsjefer» på de ulike feltene har vi rett og slett ikke bruk for. Det er egentlig et tankekors at det organet som ikke er forankret i et kirkedemokratisk, har fått utviklet seg i en så mektig funksjon som det tilsynelatende synes som. Her trenges en offentlig debatt.

Karl Johan Hallaråker

Menighetsrådsleder i Nygård og medlem 
i Bergen kirkelige fellesråd (BKF)

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
16 dager siden / 5173 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
14 dager siden / 3711 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
15 dager siden / 1261 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
10 dager siden / 1125 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
10 dager siden / 951 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
3 dager siden / 901 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
20 dager siden / 895 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere