Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Bli bedre eller forsones?

Kan livet mitt bli bedre? Kan jeg bli bedre? Eller skal jeg bare forsone meg med den jeg er og hvordan jeg har det?

Publisert: 5. feb 2018 / 1567 visninger.

Den irske filosofen Peter Rollins beskriver i sin teologiske bok The Idolatry of God hvordan vi alle går rundt og har en følelse av at det vi ønsker oss i tilværelsen befinner seg like utenfor rekkevidde. Bare vi kunne strekke oss litt lenger og få tak i det vi begjærer, ville vi oppnådd sinnsro, velstand, perfeksjon. Problemet er bare at selv om vi klarer å oppnå det vi lengter etter, forsvinner ikke følelsen av å leve ufullendt, skriver Rollins.

Det er lett å være enig med ham. For slik beveger vi oss alle, fra de mest mislykkede eksistenser til de som har alt på plass, i randsonen av våre livs muligheter, og forsøker stadig å strekke oss over grensen. Vi blir ikke fornøyd, uansett om vi utvider livsrommet vårt, uansett hva vi eier av suksess og materielle goder. Det vi ønsker oss og det vi egentlig trenger viser seg å ikke være det samme.


Stagnere

Markedet flommer over av bøker og artikler som med enkle grep og ti-trinns-programmer skal hjelpe oss til å bli bedre utgaver av oss selv, realisere vårt indre potensial og lære oss selvdisiplin. Det er lett å gjøre narr av, men i bunn og grunn svarer selvhjelpssjangeren godt på våre dype behov for å være sjefen i egne liv. Hvem vil vel stagnere på sofaen med sine uutnyttede muligheter?

Jeg har lenge vært overbevist om at veien til sjelefred er å gi opp forbedringsprosjektene, gi slipp på begjæret etter å eie mer og være mer. “Alt er jag etter vind,” skriver Forkynneren i Det gamle testamente. “Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid, alt hjertet jager etter, for alt det strever med under solen?” Vi kommer uansett aldri til å bli fornøyd.

Det vi heller trenger er å forsones med oss selv. Det er hvile i å se sine dårlige sider, forstå seg selv som ufullkommen, og leve med erkjennelsen. Følger vi et luthersk menneskesyn, vil det alltid mangle noe på vår tilstrekkelighet. Vi kan ikke dra oss selv etter håret ut av vår situasjon som falne. Derfor har vi det bedre om vi overlater en eventuell reparasjonsjobb til Gud der framme på terskelen til evigheten.


Den rettferdiges hvile

Det er nok likevel ikke sikkert at denne hvilen på syndserkjennelsens bløte puter er den rettferdiges hvile. For i selv den mest forsonte sjel napper det: Skulle jeg ikke gjort mer? Skylder jeg ikke verden noe utover denne døsen? Burde jeg ikke i det minste prøve å være en mer tålmodig forelder? Ta vare på kroppen? Bruke timene mine til å hjelpe andre?

For det går an å bli litt vel forsont med seg selv. “Jeg kan ikke ta på meg det vervet, for jeg har ansvarsvegring,” hørte jeg fra en organisasjonsfelle en gang. Å skygge unna livets krevende oppgaver fordi man ikke har gidd, er ødeleggende for fellesskapet, og også for eget liv. Selv har jeg en tendens til en fruktesløs introspeksjon, der jeg klarer å identifisere mine svake sider, men så stopper prosessen akkurat idet det er på tide å ta tak i situasjonen. Jeg skygger unna.


Sinnsro

Den amerikanske teologen Reinhold Niebuhr har skrevet en bønn som ofte blir kalt sinnsro-bønnen. Den begynner slik: “Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen.”

Denne lille bønnen er genial i sin enkelhet. Den fanger opp både forbedringen og forsoningen som viktige livsveier. Og det er nettopp forstanden til å se forskjellen mellom de to som er nøkkelen til balansen mellom arbeid og hvile for sjelen.

Eller kanskje er balanse feil ord. For finnes det virkelig gylne middelveier? Går det an å være rund i alle kanter og ta de riktige, avbalanserte avgjørelsene til enhver tid?


Absolutte krav

Jesus, slik han framstår i Bergprekenen, er mer interessant. Han stiller opp absolutte krav, som er så strenge at ikke en gang den mildeste nonne vil kunne slippe gjennom. For hvem har vel ikke kalt sin neste en idiot? Begjært et annet menneske? Men de absolutte kravene følges av en absolutt nåde. Jesus er akkurat like raus som han er streng. Ingen middelvei, men en bevegelse mellom to poler som begge står fast, en dialektikk som ikke stivner.

Vi skal arbeide, og vi skal hvile. Vi skal ha med svart, og vi skal ha med hvitt. Når begge deler får stå fast, uttrykker slike paradokser tilværelsen slik den er. Den som vil måle opp riktig mengde grått og riktig mengde hvitt for å finne middelveien, går ikke på en gyllen vei, men en grå vei. 

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1693 kommentarer

"legedom" og fred

Publisert 8 måneder siden

Den som har fått sett seg som en totalt fortapt synder og blitt frelst ved korsets kraft, får slippe sentrering rundt egen person og denne verdens krav til gjerninger og lykke.

I kraft av korset er vårt syndelegeme korsfestet, dødet, begravet og tilintetgjort med Kristus. 

Vi får regne oss som døde, men levende med Kristus.

Guds ord sier vi er blitt levende med Kristus for at vi skal slippe å leve alene. Den som ikke er frelst, lever altså alene, dvs uten Kristus, og alt dreier seg om seg selv.

For den som er død i Kristus, men levende med ham, skal ha blikket festet mot ham som sitter "der oppe" ved Faderens høyre hånd, sier Guds ord. Det hjelper ikke å stirre opp mot himmelen, vi finner ham bare i Guds ord.

Jesus sier at den som er frelst ikke er av denne verden, men født av Gud og tilhører egentlig ikke denne verden lenger, men Guds rike, som ikke fysisk kan sees for noen i denne verden.  

Jesus kom ikke for å gi oss mismots ånd, denne ånden kommer da ikke fra ham.

Jesus sier han er kommet for å gi oss fred, men ikke en fred denne verden kan gi, men fred med Gud.

Han sier også han er kommet for å gi oss legedom, og at for vi skal få være glade i våre hjerter, trass i at vi får oppleve trengsler.

Han sier også at vi får legge alle våre problemer, bekymringer og all vår sut over på ham. Han vil da ta seg av det.

Han sier også at vi får legge alt vårt strev av egen vilje fra oss...for han vil nå oppdra oss og være den som både virker og å ville til hans gode behag. han sier vi ikke skal bekymre oss for noe.

Han sier også han er vårt skjold og vårt vern.

Alt dette får den som er frelst sette all sin lit til. Sentrering om egen person er erstattet med Kristus.

Han kom for å gi oss indre legedom, indre fred og indre glede....en legedom, fred og glede som denne verden ikke kan gi og ikke forstå.

Man får senket skuldrene, og hjertet får ro, glede, og håp.

Kan det bli bedre?

Ikke noe av denne verdens behandling og medisiner kan gi dette. 

 

Det underlige er at Guds ord har svar på alt, men svarene er ikke lik denne verdens svar. Men finner man Guds svar, er de mer verdt enn all jordisk rikdom.

Denne skatten får man på verdens enkleste måte, totalt uten krav og egeninnsats, kun ved å tro. Så enkelt.

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1693 kommentarer

GUDS foroning med meg og mennesker ved KORSET

Publisert 8 måneder siden

Jeg skal ikke forsone meg med meg selv, det er ikke Guds budskap, men at han forsonet seg med menneskene ved korsets verk.

Det gir oss ikke denne verdens lykke. Det begrepet tror jeg ikke eksisterer i Guds vokabular. Han bruker et langt dypere ord...salighet.

"Salig er de mismodige..."

Kan vi forestille oss at de mismodige er lykkelige? Nei, men så sier Gud de er salige. Dette kan ikke forstås, det kan kun erfares.

Medisinen er Guds egen medisin...vi får ikke kjøpt den på apotek. Slik gir han legedom...ved at han forsoner oss med seg ved korset...og vi får fred med ham.

Svar
Kommentar #3

Torgeir Tønnesen

25 innlegg  513 kommentarer

leseverdig innlegg

Publisert 8 måneder siden

Må bare føye til noe min gamle far og bestefar pleide å si: 

"Livet er ikke så enkelt som avholdsfolk vi ha det til"

Jeg trøster meg ofte med dette faktum, selv om jeg ikke drikker nevnveverdig.

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Per Steinar Runde

206 innlegg  2426 kommentarer

Visdom

Publisert 8 måneder siden

Kloke ord av Åste Dokka. Å godta seg sjølv er godt for sjelefreden og ein del av det å modnast. I tillegg er det bra om vi forstår at menneska er forskjellige. Vi har ikkje vår styrke og vår veikskap på same områda. Derfor skal vi verken fordøme oss sjølv eller andre.

4 liker  
Svar
Kommentar #5

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

En ny tendens er vist ved at udvikle sig i lyset af de senere årtiers krav om selvudvikling.

I Danmark er en Brinkmann, psykolog, blevet lokal stjerne ved at skrive om en sådan modforestilling og optræde i medier. Han provokerer med f.eks. at sige at tiden vist mere er til selvafvikling end selvudvikling - hans seneste bog hedder 'Gå glip', som kommentar til FOU-syndromet (fear of missing out), der jo f.eks. og ikke mindst gør at folk ser mere på deres mobiler end på noget eller nogle andre.

https://da.wikipedia.org/wiki/Svend_Brinkmann

https://no.wikipedia.org/wiki/Svend_Brinkmann

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
8 minutter siden / 493 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bin Salmans sanne ansikt
rundt 1 time siden / 80 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 1 time siden / 9410 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 2 timer siden / 9410 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Satire, ikkje religion
rundt 3 timer siden / 590 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 10 timer siden / 9410 visninger
Floris Groesz kommenterte på
Satire, og religion
rundt 10 timer siden / 689 visninger
Odd Tarberg kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 10 timer siden / 482 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Regjeringen mangler mot og politisk vilje
rundt 11 timer siden / 371 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9410 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9410 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9410 visninger
Les flere