Øyvind Norderval

13    455

Mine drømmer for Kirken

Publisert: 4. feb 2018 / 1831 visninger.

Innlegg i panelsamtale om "Mine drømmer for Kirken", TeOLogenes årsmøte 24.01.2018.

Av Øyvind Norderval

Som kjent kan drømmer deles i to kategorier – mareritt og de mer hyggelige drømmene. Nå er det ikke slik at jeg har mareritt over Den norske kirke, men jeg har vært og er bekymret for den stilling vis a vis det folket den er satt til å møte og tjene, særskilt i forbindelse med hele prosessen med å skille stat og kirke. Jeg har alltid hatt et pragmatisk syn på statskirken, når den ikke lenger var tjenlig eller folket ikke ønsket den, ville det være naturlig med et skille. Men min frustrasjon i prosessen var at alt gikk for fort da avviklingen begynte. 500 års historie ble avsluttet på et hestehandelmøte i stortinget i 2008. Blåmandagen er kommet: Det meste av det man ble enig om der, er i ferd med å rakne. Kirken har på mange måter gått baklengs inn i fremtiden.

Den norske kirke trodde at den skulle få både i pose og sekk. Man trodde at den økonomisk skulle sikres som før, men få indre frihet. Slik fungerer ikke verden. Ingen finansieringsordninger var vedtatt, og er det ennå ikke. Signalene fra politikerne er ikke bare positive, hverken i forslaget til tros- og livssynslov eller i den regjeringsplattformen som nå er vedtatt. Krefter innenfor Venstre, Frp og SV er innstilt på å kutte ut tilskuddet til trossamfunn, en unik ordning i europeisk sammenheng. En ting er sikkert, det blir karrige tider fremover både med hensyn til drift og til vedlikehold av kirkebygg. Jeg hadde en samtale med en gruppe antikvarer i forrige uke, og de ristet på hodet over den bevisstløse holdningen innenfor DnK, de fredede kirkebyggene utgjør ikke noe stort antall. Og hva gjør så de, de har begynt en prosess med å frede flest mulig verneverdige bygg for å få dem over på statsbudsjettet.
Kirken skulle heller ikke gått inn i en løsrivelsesprosess før i alle fall rammene for en kirkeordning var på plass. Den kommer først nå. På et tidspunkt da sterke krefter vil endre Grunnloven igjen.

Rådskirken har et stadig voksende byråkrati, som sannsynligvis bare vil vokse seg større hvis man ikke tenker nytt – det går jo ut over grasrota i kirken, der hvor jobben skal gjøres. Prostene er degradert til byråkrater som må føre lister over prestenes arbeidstid. Biskopene er satt på sidelinjen i den kirkelige strukturen, og vi hører knapt noe til dem. Boplikten er opphevet med den følge at presten ikke nødvendigvis bor i sognet sitt blant dem han eller hun skal betjene. Alt slikt skaper avstand.

Så skal man fornye seg – og man begynner med liturgisk reform, ivaretatt av byråkratene i Kirkerådet. Det kom kilovis med materiale som knapt brukes, fordi stoffet ikke var kvalitetssikret. I domkirken i Oslo brøt notestativet på orgelet sammen under vekten av koralbok og messebok. Problemet er at med alle de alternativer som finnes, er det mulig å sette sammen liturgier der det er liten grad av gjenkjennelse. Og kjennetegnet på liturgi er jo nettopp gjenkjennelse i spennet mellom tradisjon og fornyelse. Og er det noe folk etterlyser så er det nettopp gjenkjennelse – salmene de har lært, og de har vanskelig for å forholde seg til tre versjoner av Fadervår. Dette er rett og slett distanseskapende. Og det er interessant å se at menigheter i stadig større grad bruker det nye ordo, men med melodistoffet fra 1970-tallet som har slitestyrke. Man bør være varsom med på død og liv forandre det som er blitt folkeeie og fungerer.

Og så et ord til slutt om det distanseskapende: Homofilisaken. Vi skal takke Gud for at den er på vei til å løses, den har vært en mare for kirken og har tæret på dens troverdighet. Det de fleste borgere i kongeriket løste for lenge siden, det drev kirken og maste med på kirkemøter og i legio komiteer. Folk skjønte at dette var et elementært brudd på menneskeverdet, det var det ikke alle i kirken som gjorde. Det var også grunnen, tror jeg, til at oppslutningen om forrige kirkevalg – det var et valg om menneskeverdet. Det samlet i solidaritet og misnøye. Men dette har kostet kirken dyrt, svært dyrt. Og så kan man spørre – ved kommende valg vil det være saker som samler de frigjørende kreftene? Økonomi, kirkeordning – neppe.

Og imens faller tallene, bare begravelsestallene er noenlunde stabile.
Dette var den vonde drømmen, men jeg er på ingen måte pessimist. Imidlertid ser jeg meg som historiker både tilbake og til siden før jeg ser fremover. Å drive DnK er å bære staur, og vi sliter med mye av arven fra 1800-tallets pietisme, med den følge at det finnes flere kirker i kirken. Det er det som har hemmet en samlende og grunnleggende nytenkning. Nå har jo det skjedd betydelige avskallinger – legmannsorganisasjonene vil være selvstendige, og misfornøyde enkeltpersoner konverterer til andre kirkesamfunn.

Jeg har i det siste etterlyst en tenkning om hva kirken er. Etter mitt skjønn har de rent historiske forholdene gjort det umulig å tenke samlende om hva kirken er og hva dens formål er. Slagordet er folkekirke, men hva er det, det benyttes til og med av de som misliker begrepet: Er det en kirke i folket, for folket eller av folket? Nå må dette gjennomtenkes på nytt for at kirken skal vite hva den er, hva dens oppgave er og at den kan fremtre visjonært, ekte og troverdig. Spørsmålet om troverdighet kommer til å bli mer og mer fremtredende i årene som kommer. Hvis man ikke da vet hva man er, blir alle velmente engasjementer bare til tilfeldige stunts. Kirken kan ikke være tuftet på stunts.

Jeg har de siste par årene sammen med min kollega Trygve Wyller arbeidet med Confessio Augustana som utgangspunkt for en nyorientering av dogmatisk tenkning. Spørsmålet har vært – hvordan kan vi forstå toregimentslæren på en måte at den ikke skiller kirken fra et klart samfunnsansvar. Basis for kirken er at den består av de døpte som samles om ord og sakrament. Det er og blir sentrum. Men samtidig heter det at vi skal gjøre en må gjøre de gode gjerninger som er pålagt av Gud – det vil si at Guds nåde er altomfattende og vi som kirke og kristne er redskapene. Der er ingen grenser for hvem som faller innenfor. Dette strekker seg fra møtet med den enkelte i livets forskjellige faser, det dreier seg om de store samfunnsetiske spørsmål der kirken skal og må engasjere seg for evangeliets sak og for troverdigheten. Men sentrum er menighetens liv og gudstjenestelige handlinger. Det er pulsslaget, ellers blir det som sagt mer eller mindre heldige stunts.

Vi har mange flotte prester rundt omkring i landet, prester som tar sitt oppdrag på alvor i forberedelser og gjennomføring. Og selv er jeg i en privilegert stilling som prestelærer, der jeg forsøker å gi studentene innhold til en kommende tjeneste. Men vi opplever nedgang i rekruttering ved alle de teologiske institusjonene, og en del fullfører ikke. Vi må spørre hvorfor.

Når det gjelder kirkens pulsslag og dens troverdighet, tror jeg alle våre prester er innstilt på å møte mennesker med åpenhet i gudstjenestelig sammenheng eller ved livets korsveier. Der ligger kjernen til fremtiden: At kirken fremstår som medmenneskelig, lyttende og som formidler av omsorg. Jeg forretter av naturlige årsaker ikke ved så mange gudstjenester lenger, men jeg blir ofte tilkalt til å forrette i kasualia. Og det slår meg hver eneste gang: Det er forunderlig hvordan mennesker legger sine liv åpne i samtale og finner ekte trøst i det spontane fellesskapet som opprettes. For meg er det hellige stunder som viser både at det finnes fortsatt en kjærlighet, kanskje uforløst og ulykkelig, til kirken, ofte der man minst skulle vente det. Igjen og igjen skjer det: Et lite menneskebarn bæres til dåpen, et menneske befries fra det som tynger, en alvorlig syk finner fred, mennesker kan forsones, en sørgende kan gå videre, en tigger tas inn i varmen. I denne sfæren skapes kirken og gjør den troverdig gjennom den tilliten som skapes. Og herfra går linjen videre til det store engasjementet – for de fattige, for flyktninger til bekjempelse av all form for krenkelse av menneskeverdet.

Ligger dette i bånn kan vi finne en ny plattform for kirken i en helt ny og uvant situasjon. Det blir utvilsomt karrigere kår, men vi tvinges til å tenke samlet. Vi skal fremstå med både ydmykhet og stolthet over den arv vi forvalter. Ikke minst i en ny situasjon med multikulturalitet og multireligiøsitet. Vi må være vår arv bevisst for å gå i dialog og møte andre. Og da fremstår kirken med troverdighet. Mitt eneste forbehold er: Det kirkelige byråkrati bør snarest slankes og midlene tilføres kirkens arbeid ute blant mennesker.

 

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #51

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

"Hellstrøm" i beste kirketid

Publisert 9 dager siden

Vil jeg ha god mat og drikke, så går jeg sannsynligvis til en restaurant, for jeg forventer de har det. Viser det seg at det jeg fikk servert ikke var som forventet, kan jeg jo gå til samme sted igjen og velge noe annet fra menyen. Skulle jeg sitte igjen med samme erfaring som ved første besøk, og kanskje etter 3. besøk også, så ville jeg sannsynligvis skiftet restaurant, for målet var å få god drikke og føde.

Jeg går heller ikke i kirken for å verken få religiøse opplevelser, eller å bli religiøs.

Folk trenger åndelig drikke og føde. Men når de bare får melk og ikke fast føde, som Paulus skriver om, da blir man i beste fall bare "små barn i Kristus". Hvor er den faste føden i kirken i dag? Den som var beregnet for de "små barna i Kristus", så de kan få vokse til "manns modenhet"?

Hvorfor skal folk gå til en "restaurant" med tårn og spir når det ikke er "fast føde" å få der? Hellstrøm er i alle fall så klok at han hjelper folk som driver i restaurantbransjen til å innse at både inventar, arbeidsmåter, meny og holdning til kundene må endres...og så setter han handling bak ordene og får det gjennomført i praksis, selv om det fører til store konflikter under veis. Men så viser det seg at det var redningen, og etterpå fylles restauranten med fornøyde kunder...og de kommer tilbake! Og eierne/driverne har fått "hodet over vannet og unngått drukningsdøden", og har blitt optimister. 

Kanskje kirken burde lære litt av Hellstrøm? Endre "menyen", bort fra alle problematiseringer  og "jo flere kokker, jo mer søl", og heller satse på en eneste "sjefskokk" og se på den rette menyen, den som serverer både melk og fast føde som både folk og menighet trenger. Hva den menyen heter, burde alle i kirken vite...den er gratis og krever ikke noe honorar for å gjennomføre. Denne "sjefskokken" spør heller ikke folket og menigheten hvilken meny den vil ha, Han VET hvilken meny som er best. 

Kanskje det må en "Hellstrøm" til for at drømmer kan bli virkelighet.

3 liker  
Svar
Kommentar #52

Johannes Taranger

2 innlegg  348 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Jeg synes Paulus summerer det hele så fint i Rom. 10,9-10 " For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist han fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst" Jeg synes dette verset summerer sannheten i NT. Vi kan sikkert være uenige om flere ting som står skrevet og tolkninger av dette, men om ovennevnte vers gjelder for den enkelte, er man på trygg grunn. Troens grunn.

1 liker  
Svar
Kommentar #53

Johannes Taranger

2 innlegg  348 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Meget godt sagt, Kvangersnes !

1 liker  
Svar
Kommentar #54

Kjell Haugen

6 innlegg  1351 kommentarer

Hvor skal vi få maten fra ?

Publisert 9 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Kanskje kirken burde lære litt av Hellstrøm?

Jeg tenker helt andre veien ( som vanlig).  Jeg tar utgangs pungt i Johannes 10.1. (Tyven og sauene lignelsen).  Fikk sansen for den tanken når jeg snublet over en 1930 utgave av nynorsk bibelen.   I det verset brukes uttrykket "sauekvii". Og inne i en sauekvii er det lite mat, det vet de som har jobbet med sauer. ( I andre norske utgaver har uttrykkene som sauene/saueflokk/saueflokken/ fåresti  blitt brukt for å ødelegge bildet på at det er snakk om kirken/menigheten i denne lignelsen.)  En sauekvii er et sted hvor man får beskyttelse om natten.  Der er ingen mat - den finner man når man er utenfor å beiter om dagen.  På samme måten må vi - som Jesus sier- gå ut av kirken for å gjøre mennesker til disipler. Når vi flytter troen fra hode til bena og går i herrens gjerninger får vi den maten vi behøver - langs veien som sauene.  Sauekvii er der bare for at vi skal få den beskyttelse vi behøver for å kvile ut. 

Svar
Kommentar #55

Johannes Taranger

2 innlegg  348 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Mye sant i det du sier,men om man skal ut og vitne og få mennesker med seg, så er det viktig at de kommer inn i en levende menighet, der det er glede, lovsang og fellesskap. Om man blir invitert inn i en sammenheng uten mye ånd og liv, med ritualer og religiøsitet, vil nok flere av disse forsvinne igjen. Et varmt og godt fellesskap er viktig, som kan formidle sunn og god næring til de nyankomne.

1 liker  
Svar
Kommentar #56

Kjell Haugen

6 innlegg  1351 kommentarer

Ånd , sjel og legemet må tas vare på..

Publisert 9 dager siden
Johannes Taranger. Gå til den siterte teksten.
viktig at de kommer inn i en levende menighet, der det er glede, lovsang og fellesskap

For meg er "Kirkekaffen" og kulturen ( sang/lovsang/salmer) hovedretten.  Den åndelige delen til presten er desserten.   Det å se og bli sett i en menighetens sauekvii er det viktigste i alle typer menigheter -  vi skal tavare på hverandre . Der finner du mennesker som viser nestekjærlighet og omsorg for hverandre og som kjenner deg.  De fleste  bør være satt av Gud til en oppgave i menigheten - slik at vi vet hvem vi kan gå til om vi trenger noe - før du går ut igjen i ferdiglagte gjerninger...

2 liker  
Svar
Kommentar #57

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

" går han (Kristus) foran dem" Joh. 10, 4.

Publisert 9 dager siden

Poenget med lignelsen du refererer til er jo at Jesus går FORAN sauene...han vet hvor maten er og fører dem dit (med sitt Ord):

"Når han har fått alle sine får ut, GÅR HAN FORAN DEM, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. 

Når han har fått alle sine får ut, GÅR HAN FORAN DEM, og fårene FØLGER ham, fordi de KJENNER hans røst.

MEN EN FREMMED VIL DE IKKE FØLGE. DE VIL FLYKTE FRA HAM." vers 4-6.


Nå oppfatter jeg ikke at det å få mat er det samme som "å flytte troen fra hode til bena og gå i Herrens gjerninger",  jeg mener maten er "Jesu blod og legeme", "vinen og brødet." Paulus "maler jo ut korset" og alt det betyr. Det er maten.  Men likevel ser jeg ditt poeng med "langs veien"...og poenget er da at Jesus GÅR FORAN. Uten hans mat kan vi heller ikke gjøre Herrens gjerninger.

"Den som ikke går inn i fårekveen gjennom DØREN...." v. 1. "Jeg er døren" forklarer Jesus i v. 9.

"Sannelig, sannelig sier jeg dere, den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men STIGEROVER ET ANNET STED, han er en TYV og EN RØVER. " v. 1. I vers 8 sier Jesus at alle som er kommet før ham er tyver og røvere, og fårene hørte ikke på dem. Jeg antar han her sikter til de lovlærde og fariseerene, han sa jo klart fra hvem som var deres far!

Men tilbake til  kirken...problemet til kirken er jo at deres får har forsvunnet uten hyrde og de kommer ikke inn i kveen igjen. Da hjelper det lite å løpe etter dem hvis ikke Kristus får gå FORAN dem. Og i denne tråden er jo nettopp Kristus etterlyst hos trådstarter, med påfølgende svar som en ungdomsskoleelev, det er trist. Vil man være hyrde og få sauene inn i kveen, så må man altså gjøre som Jesus her sier, gå gjennom DØREN, som er Kristus selv!

Ellers godt poeng at du tok opp denne lignelsen, kanskje det kan være en god påminning for kirken, så takk for den!

1 liker  
Svar
Kommentar #58

Kjell Haugen

6 innlegg  1351 kommentarer

Kristus går foran..

Publisert 9 dager siden

Du kaller det at han går foran og jeg kalle det ferdiglage gjerninger. Han går foran og legger at tilrette.   

Hva som skjer i kirkerommet er bare til støtte og hjelp i livet med Kristus. Kristenlivet leves når du bruker dine sko på føttene utenfor kirkerommet.

Svar
Kommentar #59

Gunnar Søyland

18 innlegg  2457 kommentarer

Å slutte seg til noe ut fra noe som IKKE er nevnt

Publisert 9 dager siden
Torvid Høiland. Gå til den siterte teksten.
hvis homofilisaken virkelig var så viktig som rabalderet blant dagens fariseere tyder på, skulle han hatt mer enn nok tid til å komme inn på det.

av typen: "Siden Jesus ikke nevner noe om homofilt samliv, så må det være tillatt" kan lett føre til logiske feilslutninger.

Men hvis du er en gambler, så er det vel bare å kjøre på...

1 liker  
Svar
Kommentar #60

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Jeg jeg kaller det ikke at Kristus går foran....det er Guds ord som sier det, ikke jeg, i den lignelsen du viste til.

"De ferdiglagde gjerningene" var de gjerninger Jesus gjorde for alle troende på korset. Det er ikke mine gjerninger. 

Dine to siste setninger kan jeg ikke si jeg er 100% enig i. 

Så får vi bare konstatere at vi har ulikt syn på dette. 

Svar
Kommentar #61

Øyvind Norderval

13 innlegg  455 kommentarer

MF

Publisert 8 dager siden

Sitat: "Går din kone med skaut? Paulus anbefaler det.

Det er trist når en professor ved Menighetsfakultetet ikke har teologiske argumenter å komme med, men må argumentere på et så lavt nivå. Kankje ikke teologien holder mål da?


Du får spørre på Menighetsfakultetet. Jeg er ikke der. Men det er nedslående med folk som omgås Skriften så skjødeløst..

1 liker  
Svar
Kommentar #62

Kjell Haugen

6 innlegg  1351 kommentarer

Pianistmord.

Publisert 8 dager siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Men det er nedslående med folk som omgås Skriften så skjødeløst..

Det er 1.000.000 måter å tolke hvert skriftord på.  Det å angripe de som leser ordet og bruker der er ikke vår oppgave.  Slikt hører ikke hjemme i en debatt. Det er ingen som kan hevde at den ene eller andre måten er den rette.  Gud er stor - større en vi kan fatte og vi ser Gud fra hver vår side. Slik vi alle leser den samme bibel og tolker alle vers bakfra, forfra , ovenfra og nedenfra.  Hva som er rett er avhengig av hvilken vei vinden blåser.  

Svar
Kommentar #63

Tore Olsen

15 innlegg  3756 kommentarer

Publisert 8 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Vil jeg ha god mat og drikke, så går jeg sannsynligvis til en restaurant, for jeg forventer de har det. Viser det seg at det jeg fikk servert ikke var som forventet, kan jeg jo gå til samme sted igjen og velge noe annet fra menyen. Skulle jeg sitte igjen med samme erfaring som ved første besøk, og kanskje etter 3. besøk også, så ville jeg sannsynligvis skiftet restaurant, for målet var å få god drikke og føde.

Jeg går heller ikke i kirken for å verken få religiøse opplevelser, eller å bli religiøs.

Folk trenger åndelig drikke og føde. Men når de bare får melk og ikke fast føde, som Paulus skriver om, da blir man i beste fall bare "små barn i Kristus". Hvor er den faste føden i kirken i dag? Den som var beregnet for de "små barna i Kristus", så de kan få vokse til "manns modenhet"?

Hvorfor skal folk gå til en "restaurant" med tårn og spir når det ikke er "fast føde" å få der? Hellstrøm er i alle fall så klok at han hjelper folk som driver i restaurantbransjen til å innse at både inventar, arbeidsmåter, meny og holdning til kundene må endres...og så setter han handling bak ordene og får det gjennomført i praksis, selv om det fører til store konflikter under veis. Men så viser det seg at det var redningen, og etterpå fylles restauranten med fornøyde kunder...og de kommer tilbake! Og eierne/driverne har fått "hodet over vannet og unngått drukningsdøden", og har blitt optimister. 

Kanskje kirken burde lære litt av Hellstrøm? Endre "menyen", bort fra alle problematiseringer  og "jo flere kokker, jo mer søl", og heller satse på en eneste "sjefskokk" og se på den rette menyen, den som serverer både melk og fast føde som både folk og menighet trenger. Hva den menyen heter, burde alle i kirken vite...den er gratis og krever ikke noe honorar for å gjennomføre. Denne "sjefskokken" spør heller ikke folket og menigheten hvilken meny den vil ha, Han VET hvilken meny som er best. 

Kanskje det må en "Hellstrøm" til for at drømmer kan bli virkelighet.

Jeg vil si dette var en veldig god allegori. Før eller siden må det være kjøtt å fordøye, selv om troen på Gud i seg selv er beint fram, uten kroker og kriker. Egentlig så er det slik at man kan ikke hvile på andres tro, men må  bygge opp seg selv til manns modenhet i Kristus. Så burde da denne vandring ikke være en ensom prosess, men i broderskapets kjærlige bånd.

Ikke å forkleine melkedrikkere, men halser man etter "melkedrikkere" for å fylle setene, bare for å fylle setene, blir det ikke gudstro lenger, men  kirkeliv bygget på popularitet. Manns modenhet kreves det for å følge Kristus.

Svar
Kommentar #64

Tore Olsen

15 innlegg  3756 kommentarer

Publisert 8 dager siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
 Hva som er rett er avhengig av hvilken vei vinden blåser.  

Og hvem er så den vinden et bilde på?

Svar
Kommentar #65

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

Nedslående

Publisert 8 dager siden

Beklager min feilinformasjon, du er ved UiO. 

Det er leit du synes jeg (og flere her?) omgås Skriften så skjødesløst. Jeg tilhører en av folket, som du vil finne der de er.

Jeg stilte deg spørsmål om hva du ville si til de du vil finne der de er, jeg har visst fått svaret....det er nedslående.

Svar
Kommentar #66

Kjell Haugen

6 innlegg  1351 kommentarer

Ånden som svevde over vannene.

Publisert 8 dager siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Og hvem er så den vinden et bilde på?

Før jeg hører på hva et menneske sier med ord vil jeg se dets spor i sanden. Snakke med vitner som forteller om at de har bestått Jesu eksamen i praksisfag : Markus 16 : 17- 18. (Og disse tegn ...) og vitner bekrefter at de  har Kristus i seg gjennom det Kristus har brukt dem til.

1 liker  
Svar
Kommentar #67

Tore Olsen

15 innlegg  3756 kommentarer

Publisert 8 dager siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
Før jeg hører på hva et menneske sier med ord vil jeg se dets spor i sanden. Snakke med vitner som forteller om at de har bestått Jesu eksamen i praksisfag : Markus 16 : 17- 18. (Og disse tegn ...) og vitner bekrefter at de  har Kristus i seg gjennom det Kristus har brukt dem til.

Bra knappen trykket:)

Svar
Kommentar #68

Øyvind Norderval

13 innlegg  455 kommentarer

"Nedslående"

Publisert 8 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Jeg stilte deg spørsmål om hva du ville si til de du vil finne der de er, jeg har visst fått svaret....det er nedslående.

Jeg tror jeg får fortsette med min form for dialog med mennesker. Så langt jeg kan se, har den fungert godt. Men Kvangarsnes som jeg ikke kjenner, må gjerne mene noe annet.

3 liker  
Svar
Kommentar #69

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

Publisert 7 dager siden

Du får bare finne folk der de er, resultatet vet vi. 

Viser ellers til et godt innlegg her på VD, "GUD ER DØD" av Pål Georg Nyhagen.

Svar
Kommentar #70

Daniel Krussand

4 innlegg  974 kommentarer

Ett offer.

Publisert 7 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
"De ferdiglagde gjerningene" var de gjerninger Jesus gjorde for alle troende på korset. Det er ikke mine gjerninger. 

Om det ikke er dine gjerninger, hvordan kan du vandre i dem?  Jesu død på korset, hans blod, er grunnlag for nåden.

Og i nåden vandrer jeg i de gjerninger Jesus har lagt ferdig for meg.  En ny skapning, alt er blitt nytt.

«For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.»
‭‭Hebreerne‬ ‭10:14‬ ‭

Blir vi helliget?

Svar
Kommentar #71

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

Publisert 7 dager siden

Jeg burde selvsagt ha skrevet: Det er ikke gjerninger utført av meg. 

Jeg tenker her på de gode gjerninger Kristus har gjort for meg på korset.

I TROEN får jeg vandre i disse gjerningene.

Har dermed IKKE sagt at vi IKKE skal gjøre gode gjerninger. TROEN vil nødvendigvis føre til TROENS gode gjerninger i min vandring. 


Om vi blir helliget?

Er vi frelst, så er vi også helligjort, slik jeg forstår Guds ord.


1 liker  
Svar
Kommentar #72

Daniel Krussand

4 innlegg  974 kommentarer

Har du det godt?

Publisert 7 dager siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Det er forunderlig at min tenkning rundt DnK ender opp med bare sure og sinte reaksjoner. Jeg er oppgitt over hvor mye galde kristne mennesker kan generere. Har dere det godt med dere selv?

Norderval,  i min kommentar 4 kaller jeg din artikkel god og vakker, «Mange gode ord og gode analyser»

Det er vel ikke bare surt og sint.

Dine drømmer for Kirken er flotte, men når demokratiet styrer, og meningene spriker mer enn Bortens staur, vil drømmene forbli drømmer.

Istedet for drømmer, hva med «Guds tegning» i Efeserbrevet?

«Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet.»
‭‭Efeserne‬ ‭4:15-16‬ 

Hvert bånd som Han gir, sier en annen oversettelse.  Vet ikke Kirken at demokrati i åndelige spørsmål er som en grunnmur av løs sand?

Lytter Biskopene til Den Hellige Ånd?  Kjenner de det Gud har gitt menigheten?

«Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss.»
‭‭1 Korinter‬ ‭2:12‬ ‭

Du kaller tankene fra kristne mennesker her i kommentarene «generert galde».  Fra ditt ståsted i DnK’s fangenskap er det forståelig, jeg holder det ikke imot deg - Gud velsigne deg og Kirken.  

Svar
Kommentar #73

Åge Kvangarsnes

0 innlegg  240 kommentarer

I rettferdighetens navn

Publisert 6 dager siden

Vi mennesker er skrøpelige, sier Guds ord. Ja, selv om vi er frelst. I kommentarene kom det en del harde skyts. Men Jesus tilgir oss alle. Så håper jeg du kan tilgi meg også.

Innlegget ditt er svært godt, og jeg betviler ikke at du har de beste hensikter, og jeg støtter dine drømmer fullt ut, også med de ytre rammer for forvaltningen av kirkens gods. 

Når de likevel kom en del fortvilte kommentarer, og som også ble vanskelig for deg (som jeg har full forståelse for), så er det jo nettopp for at folk bryr seg om kirken, men er fortvilt. Men denne fortvilelsen deler ikke du, du er optimist, og ære være deg for det.

Jeg skriver denne kommentaren fordi fortellingen om Jesus som metter 5000 kom for meg. Dette gjorde han med bare to fisker og fem brød. Bare Jesus kunne gjøre det. Alle ble mette, og det ble tolv fulle kurver til overs!

Dette forteller meg at stoler vi i ett og alt på Jesus og han kraft og omsorg for oss, så metter han oss alle, og det blir også mer enn nok til overs. Hans mat er det som skal til. Stoler vi fullt ut på ham, så har han omsorg for oss på alle vis. 

Jeg tror at om kirken setter sin  fulle lit til Kristus, så vil han sørge for alt som trengs, både "5000" i kirken, kirkens plattform, byråkrati og midler. La oss alle be om det.

Med dette ønsker jeg deg lykke til i dine drømmer og ditt arbeid for kirken.

Mvh Åge Kvangarsnes

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 4 timer siden / 1506 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 4 timer siden / 2194 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 4 timer siden / 1506 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 5 timer siden / 1506 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 5 timer siden / 532 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 5 timer siden / 532 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 6 timer siden / 1506 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 6 timer siden / 532 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
BCC og andre kristne
rundt 7 timer siden / 540 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 7 timer siden / 2194 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 7 timer siden / 532 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Dommedag og benektelse
rundt 7 timer siden / 662 visninger
Les flere