Øyvind Norderval

14

Mine drømmer for Kirken

Publisert: 4. feb 2018  /  708 visninger.

Innlegg i panelsamtale om "Mine drømmer for Kirken", TeOLogenes årsmøte 24.01.2018.

Av Øyvind Norderval

Som kjent kan drømmer deles i to kategorier – mareritt og de mer hyggelige drømmene. Nå er det ikke slik at jeg har mareritt over Den norske kirke, men jeg har vært og er bekymret for den stilling vis a vis det folket den er satt til å møte og tjene, særskilt i forbindelse med hele prosessen med å skille stat og kirke. Jeg har alltid hatt et pragmatisk syn på statskirken, når den ikke lenger var tjenlig eller folket ikke ønsket den, ville det være naturlig med et skille. Men min frustrasjon i prosessen var at alt gikk for fort da avviklingen begynte. 500 års historie ble avsluttet på et hestehandelmøte i stortinget i 2008. Blåmandagen er kommet: Det meste av det man ble enig om der, er i ferd med å rakne. Kirken har på mange måter gått baklengs inn i fremtiden.

Den norske kirke trodde at den skulle få både i pose og sekk. Man trodde at den økonomisk skulle sikres som før, men få indre frihet. Slik fungerer ikke verden. Ingen finansieringsordninger var vedtatt, og er det ennå ikke. Signalene fra politikerne er ikke bare positive, hverken i forslaget til tros- og livssynslov eller i den regjeringsplattformen som nå er vedtatt. Krefter innenfor Venstre, Frp og SV er innstilt på å kutte ut tilskuddet til trossamfunn, en unik ordning i europeisk sammenheng. En ting er sikkert, det blir karrige tider fremover både med hensyn til drift og til vedlikehold av kirkebygg. Jeg hadde en samtale med en gruppe antikvarer i forrige uke, og de ristet på hodet over den bevisstløse holdningen innenfor DnK, de fredede kirkebyggene utgjør ikke noe stort antall. Og hva gjør så de, de har begynt en prosess med å frede flest mulig verneverdige bygg for å få dem over på statsbudsjettet.
Kirken skulle heller ikke gått inn i en løsrivelsesprosess før i alle fall rammene for en kirkeordning var på plass. Den kommer først nå. På et tidspunkt da sterke krefter vil endre Grunnloven igjen.

Rådskirken har et stadig voksende byråkrati, som sannsynligvis bare vil vokse seg større hvis man ikke tenker nytt – det går jo ut over grasrota i kirken, der hvor jobben skal gjøres. Prostene er degradert til byråkrater som må føre lister over prestenes arbeidstid. Biskopene er satt på sidelinjen i den kirkelige strukturen, og vi hører knapt noe til dem. Boplikten er opphevet med den følge at presten ikke nødvendigvis bor i sognet sitt blant dem han eller hun skal betjene. Alt slikt skaper avstand.

Så skal man fornye seg – og man begynner med liturgisk reform, ivaretatt av byråkratene i Kirkerådet. Det kom kilovis med materiale som knapt brukes, fordi stoffet ikke var kvalitetssikret. I domkirken i Oslo brøt notestativet på orgelet sammen under vekten av koralbok og messebok. Problemet er at med alle de alternativer som finnes, er det mulig å sette sammen liturgier der det er liten grad av gjenkjennelse. Og kjennetegnet på liturgi er jo nettopp gjenkjennelse i spennet mellom tradisjon og fornyelse. Og er det noe folk etterlyser så er det nettopp gjenkjennelse – salmene de har lært, og de har vanskelig for å forholde seg til tre versjoner av Fadervår. Dette er rett og slett distanseskapende. Og det er interessant å se at menigheter i stadig større grad bruker det nye ordo, men med melodistoffet fra 1970-tallet som har slitestyrke. Man bør være varsom med på død og liv forandre det som er blitt folkeeie og fungerer.

Og så et ord til slutt om det distanseskapende: Homofilisaken. Vi skal takke Gud for at den er på vei til å løses, den har vært en mare for kirken og har tæret på dens troverdighet. Det de fleste borgere i kongeriket løste for lenge siden, det drev kirken og maste med på kirkemøter og i legio komiteer. Folk skjønte at dette var et elementært brudd på menneskeverdet, det var det ikke alle i kirken som gjorde. Det var også grunnen, tror jeg, til at oppslutningen om forrige kirkevalg – det var et valg om menneskeverdet. Det samlet i solidaritet og misnøye. Men dette har kostet kirken dyrt, svært dyrt. Og så kan man spørre – ved kommende valg vil det være saker som samler de frigjørende kreftene? Økonomi, kirkeordning – neppe.

Og imens faller tallene, bare begravelsestallene er noenlunde stabile.
Dette var den vonde drømmen, men jeg er på ingen måte pessimist. Imidlertid ser jeg meg som historiker både tilbake og til siden før jeg ser fremover. Å drive DnK er å bære staur, og vi sliter med mye av arven fra 1800-tallets pietisme, med den følge at det finnes flere kirker i kirken. Det er det som har hemmet en samlende og grunnleggende nytenkning. Nå har jo det skjedd betydelige avskallinger – legmannsorganisasjonene vil være selvstendige, og misfornøyde enkeltpersoner konverterer til andre kirkesamfunn.

Jeg har i det siste etterlyst en tenkning om hva kirken er. Etter mitt skjønn har de rent historiske forholdene gjort det umulig å tenke samlende om hva kirken er og hva dens formål er. Slagordet er folkekirke, men hva er det, det benyttes til og med av de som misliker begrepet: Er det en kirke i folket, for folket eller av folket? Nå må dette gjennomtenkes på nytt for at kirken skal vite hva den er, hva dens oppgave er og at den kan fremtre visjonært, ekte og troverdig. Spørsmålet om troverdighet kommer til å bli mer og mer fremtredende i årene som kommer. Hvis man ikke da vet hva man er, blir alle velmente engasjementer bare til tilfeldige stunts. Kirken kan ikke være tuftet på stunts.

Jeg har de siste par årene sammen med min kollega Trygve Wyller arbeidet med Confessio Augustana som utgangspunkt for en nyorientering av dogmatisk tenkning. Spørsmålet har vært – hvordan kan vi forstå toregimentslæren på en måte at den ikke skiller kirken fra et klart samfunnsansvar. Basis for kirken er at den består av de døpte som samles om ord og sakrament. Det er og blir sentrum. Men samtidig heter det at vi skal gjøre en må gjøre de gode gjerninger som er pålagt av Gud – det vil si at Guds nåde er altomfattende og vi som kirke og kristne er redskapene. Der er ingen grenser for hvem som faller innenfor. Dette strekker seg fra møtet med den enkelte i livets forskjellige faser, det dreier seg om de store samfunnsetiske spørsmål der kirken skal og må engasjere seg for evangeliets sak og for troverdigheten. Men sentrum er menighetens liv og gudstjenestelige handlinger. Det er pulsslaget, ellers blir det som sagt mer eller mindre heldige stunts.

Vi har mange flotte prester rundt omkring i landet, prester som tar sitt oppdrag på alvor i forberedelser og gjennomføring. Og selv er jeg i en privilegert stilling som prestelærer, der jeg forsøker å gi studentene innhold til en kommende tjeneste. Men vi opplever nedgang i rekruttering ved alle de teologiske institusjonene, og en del fullfører ikke. Vi må spørre hvorfor.

Når det gjelder kirkens pulsslag og dens troverdighet, tror jeg alle våre prester er innstilt på å møte mennesker med åpenhet i gudstjenestelig sammenheng eller ved livets korsveier. Der ligger kjernen til fremtiden: At kirken fremstår som medmenneskelig, lyttende og som formidler av omsorg. Jeg forretter av naturlige årsaker ikke ved så mange gudstjenester lenger, men jeg blir ofte tilkalt til å forrette i kasualia. Og det slår meg hver eneste gang: Det er forunderlig hvordan mennesker legger sine liv åpne i samtale og finner ekte trøst i det spontane fellesskapet som opprettes. For meg er det hellige stunder som viser både at det finnes fortsatt en kjærlighet, kanskje uforløst og ulykkelig, til kirken, ofte der man minst skulle vente det. Igjen og igjen skjer det: Et lite menneskebarn bæres til dåpen, et menneske befries fra det som tynger, en alvorlig syk finner fred, mennesker kan forsones, en sørgende kan gå videre, en tigger tas inn i varmen. I denne sfæren skapes kirken og gjør den troverdig gjennom den tilliten som skapes. Og herfra går linjen videre til det store engasjementet – for de fattige, for flyktninger til bekjempelse av all form for krenkelse av menneskeverdet.

Ligger dette i bånn kan vi finne en ny plattform for kirken i en helt ny og uvant situasjon. Det blir utvilsomt karrigere kår, men vi tvinges til å tenke samlet. Vi skal fremstå med både ydmykhet og stolthet over den arv vi forvalter. Ikke minst i en ny situasjon med multikulturalitet og multireligiøsitet. Vi må være vår arv bevisst for å gå i dialog og møte andre. Og da fremstår kirken med troverdighet. Mitt eneste forbehold er: Det kirkelige byråkrati bør snarest slankes og midlene tilføres kirkens arbeid ute blant mennesker.

 

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Så fint med en troverdig og grundig fremstilling av en mulig fremtid for kirken. En kan bare lure på hvorfor dette ikke er selvsagt for de som debatterer og styrer kirken. 

1 liker  
Kommentar #2

Torgeir Tønnesen

47 innlegg  582 kommentarer

Homofilisaken er løst for homoaktivistene i kirken, ja dere vant

Publisert rundt 2 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Og så et ord til slutt om det distanseskapende: Homofilisaken. Vi skal takke Gud for at den er på vei til å løses, den har vært en mare for kirken og har tæret på dens troverdighet. Det de fleste borgere i kongeriket løste for lenge siden, det drev kirken og maste med på kirkemøter og i legio komiteer.

De krefter i kirken som gikk inn for å vie og velsigne homofile i kirken, har vunnet fram og klart å etablere denne ordningen. 

Men at du takker Gud for dette, som du sier, synes jeg er litt drøyt. Legg ikke den "æren" på vår Herre Jesus. han ville ikke like det.

Ekteskapet mellom mann og kvinne, er et bilde på Jesus Kristus og bruden. Og visa versa. Gud skapte dem til en enhet, - ett kjød. Både mann og kvinne, og Kristus og bruden. 

Mitt egen status som gift mann, føler jeg er blitt forurenset av kirkens nye lære og liturgi, som ikke finnes Gudvelbehagelig.

Denne ordningen er gjort av biskopene og sentrale styresmakter i kirken for å tekkes mennesker, i første rekke våre myndigheter som finansierer DNK. Vedtaket som går på tvers av Guds ord er derfor å regne som heresi og en stor knebøyning for mennesker og Baal. 

13 liker  
Kommentar #3

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

To tunger...

Publisert rundt 2 år siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Vedtaket som går på tvers av Guds ord er derfor å regne som heresi og en stor knebøyning for mennesker og Baal. 

Selve løsningen her var at kirkerådet åpnet for at kirken snakker med to tunger. Det skaper selvsagt presedens med at flere tilsvarende teologiske løsninger kommer med to eller flere forskjellige meninger.   Tenker f.eks på CA 2.  Det er få jeg har snakket med i kirken som forkynner den læren idag, de fleste trekker på skuldrene og sier at vi har jo to lærer på homofobi så CA 2 kan vi vel legge på hylla snart.   Slik rotner folkekirken fra innsiden. 

7 liker  
Kommentar #4

Daniel Krussand

28 innlegg  2002 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Kirkens problem er gal forståelse av Ordet.  Vranglære.

Menigheter er lokale, - hver bygd sin menighet, og den er selvstendig.  Åndelig liv ledes ikke demokratisk, Gud leder gjennom embeder og tjenestegaver.  Jesu venner er ett, og enige i alle ting.

Guds Folk gir tiende, økonomi er intet problem.  Det offentlige skal ikke betale for vår tro.

Øyvind Nordervalds artikkel er vakker.  Mange gode ord og gode analyser.  Men det hjelper ikke fordi Kirken ikke ligner på Jesu Menighet, de troendes fellesskap i hjemmet og i husmøter.

 

6 liker  
Kommentar #5

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

En stille død - eller et pulserende liv ?

Publisert rundt 2 år siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.
 Åndelig liv ledes ikke demokratisk

Husk vi har en folkekirke i Norge.  I Norge har vi 70% som ikke tror at Gud eksisterer men alikevell  60% som er medlemmer av folkekirken. Så mesteparten av medlemmene i folkekirken tror ikke på Gud. Så det å betrakte folkekirken som en hedensk eller kristen kirke er et demokratisk spørsmål.  Men den styres av hovedsakelig profesjonelle troene og man må anta at de 15% av medlemmene som stemte ved siste valg i kirken har en tro slags på en Gud.  Så ikke forvent for mye tilpassing til moderne kristendom som du nevner.  Kirken er idag et kultursted med noen sermonimestere som bruker mesteparten av sin tid på livets 4 store høytider - Dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse og noen gudstjenester i ny og ne.  Menighetslivet er profesjonalisert gjennom "Trosopplæring" hvor menigmann ikke er troende/pedagogisk nok til å delta. Menigheten strever med å holde barnekorene og ungdomskorene unna sin stille død  - sammen med det diakonale arbeidet som en gang fantes...

4 liker  
Kommentar #6

Daniel Krussand

28 innlegg  2002 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Meget god beskrivelse av Kirken, en demokratisk organisasjon, Statens hjelper i livets høytider og sorger.

Men i Guds menighet finnes ingen «Sermonimestere».

1 liker  
Kommentar #7

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Forunderlig

Publisert rundt 2 år siden

Det er forunderlig at min tenkning rundt DnK ender opp med bare sure og sinte reaksjoner. Jeg er oppgitt over hvor mye galde kristne mennesker kan generere. Har dere det godt med dere selv?

5 liker  
Kommentar #8

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Tomme hus...

Publisert rundt 2 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Har dere det godt med dere selv?

Beklager at jeg er litt oppgitt.  Jeg går fortsatt regelmessig i min barndoms kirke. Den var fylt med flott damehatter når jeg var der som speidergutt.  Siste tre søndager har det til gudstjenestene vært fra 3 til 5 deltagere.  Alt menighetsarbeider ellers er borte og noen krampaktige trosopplærings tiltak popper opp av og til når en profesjonell pedagog kommer forbi.  Mine venner har forlengst forlatt kirkeskipet og flyttet lengre bort i gata hvor frimenighetene holder til.  Så hva er det å glede seg over i kirker som vår.  Vi er en liten menighet med bare 8000 medlememner, men under 10 til gudstjeneste.

Jeg har det ikke godt i min tomme barndoms kirke. 

4 liker  
Kommentar #9

Torgeir Tønnesen

47 innlegg  582 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.

Det er forunderlig at min tenkning rundt DnK ender opp med bare sure og sinte reaksjoner. Jeg er oppgitt over hvor mye galde kristne mennesker kan generere. Har dere det godt med dere selv?

Så fornærmet blir en professor, når han er tom for argumenter, at han går ned på ungdomsskolenivå i språkformen

5 liker  
Kommentar #10

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Problemet med kirken,den norske

Publisert rundt 2 år siden

er at den langt på veg er blitt avkristnet fra innsiden av presumptivt velmenende, offentlig lønnede mennesker.

Problemet ble i sin tid belyst av den amerikanske forfatteren Upton Sinclar i følgende spissformulering: 

“It is difficult to get a man to understand something, when his salary depends on his not understanding it.”

4 liker  
Kommentar #11

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Det er forunderlig at min tenkning rundt DnK ender opp med bare sure og sinte reaksjoner. Jeg er oppgitt over hvor mye galde kristne mennesker kan generere. Har dere det godt med dere selv?

Årsaken har sikkert lite med innlegget og tankene dine.  Det er nok mer en slags sorg reaksjon på den nye norske kirke.

Som har forlatt den apostoliske tradisjon og sitt lydighetsløfte til Gud.

Det som oppleves er at kirken har mistet all kraft og all troverdighet i sin liberaliserings iver.  At de mer eller mindre har gått over til fienden.

Det er ikke mange lenger som hører hva den norske kirke mener.  Deres tyngde har helt forsvunnet.  Ikke bare hos politikere, men også hos de som de er satt til å tjene.  Nemlig medlemmene.

Det er trist, det er sorg.  Og det er kanskje årsaken til at kirken bruker all tid, virker det som, på politikk som de burde holdt seg langt unna.

De driver med poltikk og høye lønninger til seg selv, i stedet for å misjonere frelse og evig liv for de som tror.  Den norske kirke bør i stedet forkynne Guds Sanne Ord i Bibelen.

Guds Ord må forkynnes - ikke en menneskelige variant som de gjør i dag.  De har satt seg til doms over den apostoliske tro - og den som taper på det er Guds rike og medlemmene.

8 liker  
Kommentar #12

Tore Olsen

22 innlegg  5415 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.
er at den langt på veg er blitt avkristnet fra innsiden av presumptivt velmenende, offentlig lønnede mennesker.

Problemet ble i sin tid belyst av den amerikanske forfatteren Upton Sinclar i følgende spissformulering: 

“It is difficult to get a man to understand something, when his salary depends on his not understanding it.”

bullseye!

3 liker  
Kommentar #13

Tore Olsen

22 innlegg  5415 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Jeg har de siste par årene sammen med min kollega Trygve Wyller arbeidet med Confessio Augustana som utgangspunkt for en nyorientering av dogmatisk tenkning. Spørsmålet har vært – hvordan kan vi forstå toregimentslæren på en måte at den ikke skiller kirken fra et klart samfunnsansvar. Basis for kirken er at den består av de døpte som samles om ord og sakrament. Det er og blir sentrum. Men samtidig heter det at vi skal gjøre en må gjøre de gode gjerninger som er pålagt av Gud – det vil si at Guds nåde er altomfattende og vi som kirke og kristne er redskapene. Der er ingen grenser for hvem som faller innenfor. Dette strekker seg fra møtet med den enkelte i livets forskjellige faser, det dreier seg om de store samfunnsetiske spørsmål der kirken skal og må engasjere seg for evangeliets sak og for troverdigheten. Men sentrum er menighetens liv og gudstjenestelige handlinger. Det er pulsslaget, ellers blir det som sagt mer eller mindre heldige stunts.

Slipp taket - nullstill og spør Gud.

2 liker  
Kommentar #14

Tore Olsen

22 innlegg  5415 kommentarer

knefall i feil retning

Publisert rundt 2 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Det er forunderlig at min tenkning rundt DnK ender opp med bare sure og sinte reaksjoner. Jeg er oppgitt over hvor mye galde kristne mennesker kan generere. Har dere det godt med dere selv?

Jeg meldte meg ut av DNK for 40 år siden, da jeg ble av-ateistifesert og på-kristnet. Jeg har lite eller ingenting med DNK å gjøre, annet enn å delta i begravelser, eventuell dåp og giftermål for venner eller slekt.

Men jeg var døpt og konfirmert i kirken og troen var levende rundt meg, både i skole og søndagsskole. Jeg har erfaring med kirke og menigheter, hovedsakelig positive. Den kulturen kirken nå står for er ikke troen på Gud, men troen på den menneskelig svakhet, uttrykt politisk. Når kirken gjør seg avhengig av politikk, har den forlatt sitt virkeområde og blitt forblindet av verden.

Min reaksjon er ikke sur, ikke sint - galde spyr jeg ikke - som ikke-medlem har jeg ikke mandat til å uttale meg på vektig vis. Min følelse er sorg!

Jeg er overbevist om at de som sognet til DNK, som trodde på Gud og var aktivt troende i menigheten, men nå har snudd seg bort, mest av alt føler sorg.

Noe godt i mitt minnes-arkiv er tatt bort og er blitt erstattet med hva jeg anser som knefall for politiske retninger. 

5 liker  
Kommentar #15

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Folkestyrt kirke ?

Publisert rundt 2 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Og så kan man spørre – ved kommende valg vil det være saker som samler de frigjørende kreftene? Økonomi, kirkeordning – neppe.

Teologiske snurrepiperier som blåser forbi tømmer bare kirkebenkene -  det har vi sett mer og mer av siden de flott damehattene ble borte i kirke radene. 

I vårt lille prosti  med 9 tomme kirker (ca 50000 medlemmer)  er det ikke sakene som er problemet.  Har vært med på å prøve å  finne folk til menighetsrådet noen ganger nå. Neste runde antar jeg blir umulig i tre av menighetene våre. Det finnes ikke noen frivillige som vil kaste bort tiden i et sandpåstrøingsråd uten makt og myndighet.  Menighetsråd har blitt fratatt sitt arbeidsrom og myndighet og er helt uten interesse.  Dominante ansatte innen tros-opplæring, diakoni og presteskap har tatt 110% kontroll og nærmest jaget de arbeidene over til andre meningheter..  I vårt siste bispedømmeråd-valg hadde vi to valg - mot homofobi eller for homofile - det var ingen som forstod valget. Så jeg forstår at folk ikke er engasjerte.  

Om man skal drømme om kirkens vei videre må man lære litt grunnleggende pedagogikk..   "Se og bli sett" - heter det for tiden.  Bibelen sier "Gud satte i menigheten noen til å..." Der vi må alle som bor i sognet bør gis en oppgave i kirken - alle må bli sett som en del av menigheten. Her snakker vi om foreldre og fadderskole  - de har jo ansvar for å lære barna å be. - Hva da ?  En av de 3 fadervår.. Nei hvorfor ikke tidebønner -  bordvers - velsignelser / forbannelser osv. For som min far lærte meg - uten at vi kan å bruke Guds navn kan vi ikke missbruke det.  Vi feirer våre døde på allhelgensdag - jeg vi heller feire våre levende barn med dåpsystenning på alle levende helgners dag.  En gudstjeneste uten noe til det hele mennesket er menigsløst -  noe til ånd ( prestens oppgave) , sjel ( musikerne/kunstnerne) og legemet ( kirkekaffen ).   Hvem ønsker velkommen til kirkekaffen til alle nye.  Har vi tilbud om dåpsselskap i kirkestua / menighetssenteret etter dåpen?  Det er så mye å ta tak i - hadde det ikke vært for de profesjonelle som tvinger oss inn i en liturgisk ramme - så hadde dette kanskje fungert.   Andre har også drømmer - selv om vi ikke kan så mange døde språk.

3 liker  
Kommentar #16

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Det er forunderlig at min tenkning rundt DnK ender opp med bare sure og sinte reaksjoner. Jeg er oppgitt over hvor mye galde kristne mennesker kan generere.

Takk  for et godt og interessant innlegg. 

Angående de sure kommentarene, så oppfatter jeg at mange som skriver her på verdidebatt, opplever seg skuffet og utenfor i kirkelig sammenheng. Det kan være forskjellige, og til dels ganske pussige, grunner til fremmedgjøringene de lider under, men jeg synes det er interessant å tenke gjennom hva som virker å være fellesnevnere.

Da blir min "vonde drøm" ikke handlende om kirken, men temaet blir heller grublerier over hvorfor disse figurene opplever utenforskap i forhold til kirken. 

Jeg tror, for det første, at det moderne samfunnet er blitt åndelig fattig fordi opplæringen i etikk (som filosofisk disiplin) er blitt en vits. Skoleverket er nå fullstendig materialistisk orientert. Ungdommene læres i liten grad opp til selvstendig tenkning, for hovedvekten i undervisningen er gjennomsyret av målsettingen om å forme fremtidens arbeidskveg og spekulanter. 

Eevene får liten dybdeforståelse av rett eller galt, rettferdig eller urettferdig, godt eller ondt. Egoismen og griskheten har fått høysetet. Livslykken er å tjene penger (såkalt "skape verdier", som enkelte toppolitikere ynder å kalle det å berike seg selv). 

Menneskeverd og menneskerett blir uforståelige gloser, og mange trekkes mot maktsyke, fremmedhat og minoritetshets - uten at de selv er i stand til å fatte dybden i sin egen, etiske tomhet. 

Selvsagt skaper tilstanden et underbevisst, sjelelig savn. Som lite reflekterte individer lengter de da gjerne etter trøst og høytidsstemning - og assosierer det med en "gammeldags", strengt bokstavfortolkende og konservativ kristenhet, slik de gjerne mener å ha opplevd "en gang for lenge siden".

Følgelig blir de sure på kirken, som de synes har sviktet deres drømmer om hvordan de selv fantaserer om kirken burde være. 

 

2 liker  
Kommentar #17

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Etter mitt skjønn har de rent historiske forholdene gjort det umulig å tenke samlende om hva kirken er og hva dens formål er. Slagordet er folkekirke, men hva er det,

Begrepet "folkekirke" er hjemlet i Grunnlovens §16: "...Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten..."

At grunnlovsteksten benytter uttrykket "understøttes som sådan" om folkekirken, utgjør for min ringe tolkningsevne en bestemmelse om at folkekirken har rett på en særskilt form for understøttelse fra statens side, altså sterkere økonomiske rettigheter enn andre kirkesamfunn.

Når det gjelder hva som er folkekirkens formål, gir også Grunnloven en pekepinn på hva, blant annet, formålet innebærer i §2: "Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene."

Folkekirken er forpliktet på "vår kristne og humanistiske arv", og den skal bidra til å "sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene."

1 liker  
Kommentar #18

Torvid Høiland

13 innlegg  636 kommentarer

Og hvor

Publisert rundt 2 år siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.

De krefter i kirken som gikk inn for å vie og velsigne homofile i kirken, har vunnet fram og klart å etablere denne ordningen. 

Men at du takker Gud for dette, som du sier, synes jeg er litt drøyt. Legg ikke den "æren" på vår Herre Jesus. han ville ikke like det.

sa Jesus at han var motstander av at homofile får gifte deg?

2 liker  
Kommentar #19

Torvid Høiland

13 innlegg  636 kommentarer

Jeg vet hvordan det føles,

Publisert rundt 2 år siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.

Mitt egen status som gift mann, føler jeg er blitt forurenset av kirkens nye lære og liturgi, som ikke finnes Gudvelbehagelig.

Denne ordningen er gjort av biskop

for min status som tolerant, åndsfrisk, opplyst og rasjonell mann forurenses av slike som deg, Tønnesen.

4 liker  
Kommentar #20

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Skal folkekirken inkludere humanisme ?

Publisert rundt 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Folkekirken er forpliktet på "vår kristne og humanistiske arv", og den skal bidra til å "sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene."

Slik jeg forstår deg så definerer du at "DNK" skal forkynne både humanisme og kristendom !

Det at kirken er med på å sikre demokratiet , rettstaten og menneskerettene er også noe nytt. Vanligvis holder kirken borte fra dette. Dette er "vestlige verdier" som de store globale kirkene og misjonskirkene ikke kan ha et forhold til. Kirker som står for disse vestlige verdiene har problemer med å få innpass i misjonsvirksomhet utenfor Europa.   Ta en prat med NMS / Normisjon hvordan de må beholde sin "globale telologi"  og tvinges til "skille" seg fra DNK for at deres misjonærer skal kunne overleve ute på misjonstasjonene.  Forsatt kan de ikke sende ut kvinnelige misjons-prester alle steder - da dette ikke er lokalt godkjent. DNK driver ikke med misjon og har ikke et globalt perspektiv på sin teologi - annet en at den skal lokaltilpasses.   

1 liker  
Kommentar #21

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Humanisme

Publisert rundt 2 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
Slik jeg forstår deg så definerer du at "DNK" skal forkynne både humanisme og kristendom !

Hva er dette rfor noe? Humanismen har sine røtter i middelalderens teologi til stek irritasjon for Human-etisk Forbund..

Kommentar #22

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Humanisme

Publisert rundt 2 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
Slik jeg forstår deg så definerer du at "DNK" skal forkynne både humanisme og kristendom !

Hva er dette rfor noe? Humanismen har sine røtter i middelalderens teologi til sterk irritasjon for Human-etisk Forbund..

2 liker  
Kommentar #23

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.

Slik jeg forstår deg så definerer du at "DNK" skal forkynne både humanisme og kristendom !

Det at kirken er med på å sikre demokratiet , rettstaten og menneskerettene er også noe nytt. Vanligvis holder kirken borte fra dette. Dette er "vestlige verdier" som de store globale kirkene og misjonskirkene ikke kan ha et forhold til.

Det er ikke jeg som definerer at folkekirken skal ha vår kristne og humanistiske arv som verdigrunnlag - det er den norske Grunnloven som slår fast at dette er Norges verdigrunnlag. 

Du vil også se av Nordervals kommentar til deg at humanismen er en del av vår kristne arv fra middelalderen. Dette er en meget gammel verdiarv og slett ikke noe nytt.

Nå er ikke Den norske kirke lenger noen statskirke, men det betyr slett ikke at den derfor har endret sitt verdigrunnlag på fundamental måte. 

At kirken skal bidra til å sikre demokratiet, rettstaten og menneskerettene går fram av helheten i Grunnlovens § 16 sin bestemmelse om den norske religionen.

Grunnloven er heller ikke noe nytt. Den er et levende dokument, men den er da mer enn 200 år gammel. 

Din påstand om at "...de store globale kirkene... ikke kan ha et forhold til (demokratiet, rettstaten og menneskerettene)...", stemmer ikke. Katolske presters formidable innsats for rettferdighet, demokrati og menneskerett i Latin-Amerika demonstrerer med all tydelighet det motsatte.

Kommentar #24

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Sosiale lære..

Publisert rundt 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Din påstand om at "...de store globale kirkene... ikke kan ha et forhold til (demokratiet, rettstaten og menneskerettene)...", stemmer ikke. Katolske presters formidable innsats for rettferdighet, demokrati og menneskerett i Latin-Amerika demonstrerer med all tydelighet det motsatte.

Romersk katolske har sin "sosiale lære" som politisk er "Kristendemokratiet". I norge er det Høyre og Krf som bruker det som en del av sitt verdigrunnlag.  

De reformerte kirkene har ikke noe tilsvarende politisk dokument men lar presteskapet velge selv fra alle politiske farger.

Kommentar #25

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
De reformerte kirkene har ikke noe tilsvarende politisk dokument

Den norske kirke har sitt hyrdebrev "Kirkens grunn" fra 1942. Lenge regnet mange det som et bekjennelsesskrift (mot nazismen), men det er visst gått av moten nå?

Kommentar #26

Johannes Taranger

7 innlegg  626 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Et interessant innlegg dette, men det som forbauser meg mest her i Nordervald´s analyse er at han legger så mye vekt på de ytre ting, løsrivelse fra staten, kirkemøter, homo debatter, liturgiske reformer, tros og livsynslover, toregimenstlæren, kirkelig byråkrati, gudstjenestelige handlinger o.s.v.  Men hvor blir det av det som burde være hovedanliggendet i Kirken, eller hovedpersonen selv, vår frelser, Jesus.Er han blitt borte i alt dette styret. Da er det ikke rart at kirken mister oppslutning, om det eneste vi sitter igjen med er tomme, religiøse ritualer, uten Ånd og kraft. Er det da så merkelig at kirken mister oppslutning, når det vedtaes på høyeste plan innen kirken , vedtak som tydelig går på tvers av Bibelens klare budskap ? En kirke som taler med to tunger, eller en kirke som lever på kompromisser. Er det løsningen, å bli så folkelig og liberal at man og preges så mye av tilpassing til tidens krav om å redefinere Bibelens sannheter.? Det er for tiden et stort press, selv innen kirkelige kretser til å undergrave Bibelens autoritet. Man setter seg til dommer over Skriften og underkjenner dens gudommelige karakter. Jesus er ikke lenger i fokus, men er blitt byttet ut mot humanistisk tankegods. Da må det gå galt. Vi trenger virkelig en vekkelse innen kirken, og ny aksept av Guds Ord som øverste autoritet i kirken. Det behøvs en omvendelse fra tankeganger som leder oss inn på feil spor. Hvis ikke så vil kirken, mener jeg, fortsette sin vei mot  forlis, og Gud vil i stedet virke innenfor de frikirkene der Ordet fremdeles holdes som hellig og rent og ufeilbarlig. For han har ikke glemt sine løfter til dem som helt og fullt stoler på han

4 liker  
Kommentar #27

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Johannes Taranger. Gå til den siterte teksten.
hvor blir det av det som burde være hovedanliggendet i Kirken, eller hovedpersonen selv, vår frelser, Jesus

Det er vanskelig å gi råd til en person som er så realitetsforvirret at han ikke oppfatter at Jesus er kirkens hovedsak, men det kan sikkert være godt for vedkommende å ta en samtale med en prest.

Kommentar #28

Johannes Taranger

7 innlegg  626 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Det at Jesus er Kirkens hovedsak kommer i alle fall ikke fram i ovennevnte artikkel. Ikke med et ord. Med overskriften " Mine drømmer om Kirken" burde etter min mening være kort sagt : Forkynnelse av frelsen i Jesus Kristus, gjennom hans seier på korset, og den innflytelse  det burde få i det norske folk der sekualiseringen er på frammarsj. Dette er overhodet ikke en ting som er selvsagt i kirken idag. Hvilke prioriteringer har vi innen kirken ? Jeg bare spør 

7 liker  
Kommentar #29

Jostein Sandsmark

105 innlegg  455 kommentarer

Homovielse #18 "Hvor sa Jesus -

Publisert rundt 2 år siden
Torvid Høiland. Gå til den siterte teksten.
at han var motstander av at homofile får gifte deg?

Hvor? Det står på samme sted som der Jens Stoltenberg fant "skriftstedet": "En seier for kjærligheten"  - da loven en homovielse var vedtatt.

- og på samme side som der Jesus uttalte at surrogatekteskap burde få sin innvielse i kirken.  

3 liker  
Kommentar #30

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Johannes Taranger. Gå til den siterte teksten.
Et interessant innlegg dette, men det som forbauser meg mest her i Nordervald´s analyse er at han legger så mye vekt på de ytre ting, løsrivelse fra staten, kirkemøter, homo debatter, liturgiske reformer, tros og livsynslover, toregimenstlæren, kirkelig byråkrati, gudstjenestelige handlinger o.s.v.  Men hvor blir det av det som burde være hovedanliggendet i Kirken, eller hovedpersonen selv, vår frelser, Jesus.Er han blitt borte i alt dette styret.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte over slike innlegg. Jeg har også fått henvendelser privat på mail. En deklarerer at jeg ikke har kontakt med livet, men bare har erfaring fra mitt skrivebord. Jeg har faktisk vært prest i Gamle Aker menighet, kjenner systemet og har møtt mennesker. Å diskutere på dette demagogiske nivået synes jeg er ille. Mitt engasjement er selvfølgelig styrt av min Jesus-tro som jeg gav løfte på ved min ordinasjon. Han utgjør sentrum i min teologi. Hans budskap dreier seg om å sette mennesker fri. Og da må jeg bare spørre alle dere som fordømmer: Hva slags evangelium er det dere forkynner?

Det spørsmålet dreier seg om for meg, er hvordan vi som kirke kan møte mennesker der de er.

2 liker  
Kommentar #31

Johannes Taranger

7 innlegg  626 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Paulus var i alle fall motstander av samkjønnet samliv.Og meg bekjent er ikke han og Jesus uenige, da de begge er presentert i Skriften som da er innåndet av Gud selv. Det ville jo da være høyst merkverdig om de to skulle motsi hverandre

2 liker  
Kommentar #32

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Edder og galde

Publisert rundt 2 år siden
Johannes Taranger. Gå til den siterte teksten.
Et interessant innlegg dette, men det som forbauser meg mest her i Nordervald´s analyse er at han legger så mye vekt på de ytre ting, løsrivelse fra staten, kirkemøter, homo debatter, liturgiske reformer, tros og livsynslover, toregimenstlæren, kirkelig byråkrati, gudstjenestelige handlinger o.s.v.  Men hvor blir det av det som burde være hovedanliggendet i Kirken, eller hovedpersonen selv, vår frelser, Jesus.Er han blitt borte i alt dette styret.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte over slike innlegg. Jeg har også fått henvendelser privat på mail. En deklarerer at jeg ikke har kontakt med livet, men bare har erfaring fra mitt skrivebord. Jeg har faktisk vært prest i Gamle Aker menighet, kjenner systemet og har møtt mennesker. Å diskutere på dette demagogiske nivået synes jeg er ille. Mitt engasjement er selvfølgelig styrt av min Jesus-tro som jeg gav løfte på ved min ordinasjon. Han utgjør sentrum i min teologi. Hans budskap dreier seg om å sette mennesker fri. Og da må jeg bare spørre alle dere som fordømmer: Hva slags evangelium er det dere forkynner?

Det spørsmålet dreier seg om for meg, er hvordan vi som kirke kan møte mennesker der de er. Jeg tror ikke edder og galde er måten man møter folk med. 

2 liker  
Kommentar #33

Johannes Taranger

7 innlegg  626 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Vel. Etter ditt hovedinnlegg så er jeg sikker på at mange med meg virkelig lurer på akkurat dette. I et langt innlegg som dette blir ikke Jesus nevnt ved et ord, og  det synes jeg er meget beklagelig og kritikkverdig med henblikk til den overskrift du gav dette innlegget, min drøm for kirken. Skulle da ikke ditt hovedanliggende da heller være  å påpeke nettopp dette at det er Jesus som må være sentrum i kirken og forkynnelsen som presentert i Skriften, og at kun da, og kun da kan det igjen bli vekst og vekkelse i en kirke som er på vikende front fra Skriftens sannheter. Det er ikke dette inntrykket vi sitter igjen med etter å ha lest din artikkel, og det må du respektere

3 liker  
Kommentar #34

Tore Olsen

22 innlegg  5415 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Det spørsmålet dreier seg om for meg, er hvordan vi som kirke kan møte mennesker der de er. Jeg tror ikke edder og galde er måten man møter folk med

Det forstår seg, men en modifisert form for frihet, en sympatisk en som ikke skyver unna, ikke slik som da Kristus talte rett ut og fornærmet teologene på den tiden, vil en slik modifikasjon føre til frelse?

Frihetens styrke ligger i at den er sann og fører til omvendelse. Skal evangeliets sannhet omvendes for å være et sympatisk tilbud? Har det evangeliet kraft i seg til frelse?

Forstår godt din frustrasjon, men man skulle vel ikke undervurdere medmennesker og tro at de ikke tåler sannheten, som frigjør?

PS: Delta på VD er en særdeles kraftig påkjenning, i det ligger debattens verdi - om man tåler den. Selv har jeg blitt irettesatt mer enn en gang, og vokst på det. 

3 liker  
Kommentar #35

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Johannes Taranger. Gå til den siterte teksten.
Skulle da ikke ditt hovedanliggende da heller være  å påpeke nettopp dette at det er Jesus som må være sentrum i kirken og forkynnelsen som presentert i Skriften, og at kun da, og kun da kan det igjen bli vekst og vekkelse i en kirke som er på vikende front fra Skriftens sannheter. Det er ikke dette inntrykket vi sitter igjen med etter å ha lest din artikkel, og det må du respektere

Hva i all verden er dette? Jeg gir opp, tåken er for tykk.

Kommentar #36

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Kananspråk.

Publisert rundt 2 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Hva i all verden er dette? Jeg gir opp

Dette er en helt normal dialigtype i DKB ( Den Karismatiske Bevegelse ) og er ganske rett på sak. 

Denne dialekten av kananspråk er like vanskelig som DNKs tungetale i liturgiens språkdrakt med sine kyrie og store og små  mysterie. 

Med utgangspungt i at evangeliet skal forkynnes for de fattige/uutdannede må forkynnelsen heve seg opp på frelsesarmeens/ evangeliesenternes kassegitar nivå.  Der er forkynnelsen oppe  på vitnespyrdnivå og sangene uttrykker en frelsesglede. Slik liturgi finner man ikke i DNK i høymessene. Høymessene er blitt teologiske liturgiske insrument som burde vært lukkede møter kun for de teologisk høyutdannede.  For meg er en høymessen lite forståelig og lite  levende forkynnelse at jeg anser det som den sekulære delen av gudstjenesten. Forkynnelsen er det tantene på kirkekaffen som står for. De forteller om sin opplevelse med sin Gud gjennom sitt personlige bønne liv og diakonale arbeid.

I DKB er forkynnelsen hele tiden oppe på Tante nivå. Hvor man gjennom personlige erfaringer forteller om sammenhenger mellom årsak og virknig i alle bibelen vers.  Årsak og virknig er av typen "Bed så skal du få" finner man i alle bibelens kapitler.  Og gjennom våre gjerninger i kristus må vi reklamere for  vår frelser for andre så Jesus Kristus får æren for han arbeid gjennom oss. Gleden av å gi denne gleden vidre finner du bare på kirkekaffen i DNK.  Det er der den virkelige gudstjenesten er - uten liturgiske/ teologiske komspring legfolk ikke forstår.

2 liker  
Kommentar #37

Torvid Høiland

13 innlegg  636 kommentarer

Du finner altså

Publisert rundt 2 år siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.

Hvor? Det står på samme sted som der Jens Stoltenberg fant "skriftstedet": "En seier for kjærligheten"  - da loven en homovielse var vedtatt.

- og på samme side som der Jesus uttalte at surrogatekteskap burde få sin innvielse i kirken.  

intet skriftsted hvor Jesus uttrykker motstand  mot homofilt samliv, og derfor svarer du flåsete. Det er jo et talende svar, det.

2 liker  
Kommentar #38

Torvid Høiland

13 innlegg  636 kommentarer

Du finner altså

Publisert rundt 2 år siden
Johannes Taranger. Gå til den siterte teksten.
Paulus var i alle fall motstander av samkjønnet samliv.Og meg bekjent er ikke han og Jesus uenige, da de begge er presentert i Skriften som da er innåndet av Gud selv. Det ville jo da være høyst merkverdig om de to skulle motsi hverandre

intet skriftsted hvor JESUS har noen innvendinger mot homofilt samliv. Jeg spurte ikke om Paulus, men om Jesus.

2 liker  
Kommentar #39

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Det finnes heller ingen skriftsteder

Publisert rundt 2 år siden
Torvid Høiland. Gå til den siterte teksten.
intet skriftsted hvor JESUS har noen innvendinger mot homofilt samliv

hvor Jesus har innvendinger mot å kjøre dieselbil eller slippe ut CO2...

3 liker  
Kommentar #40

Johannes Taranger

7 innlegg  626 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Vi må forstå skriften for hva den er og se den i sammenheng. Det er jo mange spørsmål Jesus ikke kom inn på i sin  korte periode her på jorden. Den person som har forfattet mest av NT er jo Paulus. Skal vi da ikke ta hans ord på alvor ?? Eller bare overse hans brev som uaktuelle idag ? NT består jo ikke bare av det Jesus sa

3 liker  
Kommentar #41

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Paulus

Publisert rundt 2 år siden

Går din kone med skaut? Paulus anbefaler det.

4 liker  
Kommentar #42

Torvid Høiland

13 innlegg  636 kommentarer

Den dagen

Publisert rundt 2 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.
Det finnes heller ingen skriftsteder Publisert rundt 5 timer siden Torvid Høiland. Gå til den siterte teksten.
intet skriftsted hvor JESUS har noen innvendinger mot homofilt samliv

hvor Jesus har innvendinger mot å kjøre dieselbil eller slippe ut CO2...

 Lik  Sitér

en del melder seg ut av Dnk fordi sognepresten kjører i dieselbil, vil Søylands kommentar ha en viss relevans.

1 liker  
Kommentar #43

Torvid Høiland

13 innlegg  636 kommentarer

Jesus levde i 30+ år,

Publisert rundt 2 år siden
Johannes Taranger. Gå til den siterte teksten.
Vi må forstå skriften for hva den er og se den i sammenheng. Det er jo mange spørsmål Jesus ikke kom inn på i sin  korte periode her på jorden.

og hvis homofilisaken virkelig var så viktig som rabalderet blant dagens fariseere tyder på, skulle han hatt mer enn nok tid til å komme inn på det.

2 liker  
Kommentar #44

Tore Olsen

22 innlegg  5415 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.

Dette er en helt normal dialigtype i DKB ( Den Karismatiske Bevegelse ) og er ganske rett på sak. 

Denne dialekten av kananspråk er like vanskelig som DNKs tungetale i liturgiens språkdrakt med sine kyrie og store og små  mysterie. 

Bra kommentar, Kjell, jordnær, menneskenær:-))

1 liker  
Kommentar #45

Johannes Taranger

7 innlegg  626 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Det er ingenting som tyder på at samkjønnete ekteskap ble praktisert i Israel på Jesu tid. Legg også merke til at Paulus ikke dømmer de homofile som personer, men han skriver om seksuelt samkvem med likekjønnete. 

1 liker  
Kommentar #46

Johannes Taranger

7 innlegg  626 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Det forbauser meg at man kommer inn på dette med det ytre og eventuelle plagg kvinnene eventuelt måtte bære. Vi vet at Paulus hadde stor respekt for kulturen i de diverse byene der menigheter ble opprettet, for ikke å virke anstøt, bl.a i Korint. Der var hodeplagg en del av kulturen. Det er da ikke det ytre som teller, skulle det være skaut, bukser,sjal etc. Det er jo det indre liv som teller . Om en kvinne idag kommer inn i en forsamling med eller uten skaut, spiller for Gud ingen rolle overhodet. Han ser til hjertet

3 liker  
Kommentar #47

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Takk...

Publisert rundt 2 år siden
Johannes Taranger. Gå til den siterte teksten.
Om en kvinne idag kommer inn i en forsamling med eller uten skaut, spiller for Gud ingen rolle overhodet. Han ser til hjertet

...på vegne av alle de fromme kvinnene som bruker hijab.

Kommentar #48

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Tolkning

Publisert rundt 2 år siden

Dette er din tolkning. Og slik må tekster tolkes til enhver tid.

2 liker  
Kommentar #49

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Når drømmer blir mareritt...

Publisert rundt 2 år siden

"Går din kone med skaut? Paulus anbefaler det.

Det er trist når en professor ved Menighetsfakultetet ikke har teologiske argumenter å komme med, men må argumentere på et så lavt nivå. Kankje ikke teologien holder mål da?

Kanskje har drømmer blitt mareritt?

At man drømmer når man sover, er ikke noe å gjøre ved. Men når man drømmer i våken tilstand, da kan man begynne å lure...

5 liker  
Kommentar #50

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Vekk meg ikke opp fra drømmen?

Publisert rundt 2 år siden

"Det spørsmålet dreier seg om for meg, er hvordan vi som kirke kan møte folk der de er."

At dette spørsmålet tvinger seg fram er ikke rart når kirkene i dag nesten er tomme for folk. Men da vil dere altså springe etter folket? Møte dem der de er?

Nyvalgt biskop i Oslo forkynte på Dagsrevyen at hun søker Gud i gatene, hvis jeg ikke husker feil. Det må da i tilfelle kanskje bety at Gud har flyttet ut av kirken? Det er en underlig retorikk man skal høre for å rettferdiggjøre sin teologi.

Burde ikke kirken og kirkens teologer snart skjønne at det ikke er folket det ikke er noe i veien med, heller ikke Gud?

Kanskje kirken burde se på sitt eget innhold snart....for det er vel der skoen trykker? Litt selverkjennelse hadde ikke vært så dumt, kanskje....eller vil dere heller møte folket der de er? Hvordan skal dere møte dem da? Hva er det dere vil med dem? 

Jeg har et helt liv vært automatisk medlem i kriken, men jeg har til dags dato ikke møtt kirken verken hjemme eller på gata. Men er det løsningen, hva hindrer dere i det? Det er vel bare å sette i gang fortest mulig....så får vi jo se hvordan det går.

Men da er det vel kanskje lurest å ikke gå i søvne og drømme.

Skrevet i beste kirketid....men der er jeg jo ikke, jeg heller.

2 liker  

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
21 dager siden / 2135 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
19 dager siden / 1778 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
7 måneder siden / 1769 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 1271 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
12 dager siden / 1106 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 1043 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
27 dager siden / 997 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
15 dager siden / 907 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere