Kvinnene som ble igjen

For en kort tid siden etterlyste vi norske etterkommere av de 2.000 norske sjømenn som døde under 1. verdenskrig. Flere har tatt kontakt med oss og gjennom historiene de har fortalt har vi blitt oppmerksom noe som det ikke fortelles så mye om: hva skjedde med kvinnene som ble igjen etter at deres kjære ble borte til havs under 1. verdenskrig?

En av dem som tok kontakt fortalte at hans bestefar hadde blitt drept på nyttårsnatten mellom 1914 og 1915. Det var 14 mann ombord i båten, men kun en overlevde. Hans bestefar greide seg ikke og etterlot fem småbarn, den yngste var bare ni måneder gammel. Hans enke måtte livnære seg det best hun kunne og tok opp arbeid som syerske i Bergen.

Det var tøffe kår å være alenemor og mor til en barneflokk i 1915. Kvinnene fikk kanskje en liten pensjon, men det var aldri nok og det fantes ikke noe velferdssamfunn slik vi kjenner. Kvinnene måtte ut og jobbe, kanskje måtte de eldste barna passe på de minste og kanskje til og måtte kvinnene tigge om hjelp. Vi vet lite om tristessen og sorgen til disse kvinnene men gjennom deres etterkommere vet vi noe om deres kamp.

Det er viktig å lytte til ofrenes historier, fordi der finner vi uendelige mange grunner på hvorfor vi må unngå krig. I en samtid der man skaper fiendebilder med noen få tastetrykk, er det ikke lett å finne rom for refleksjonen for hvordan man styrker veiene til fred. Mennesker er dyktige til å overleve og går videre, til tross for harde oppoverbakker, men savnet over de kjære er vanskelig å komme over og av til går det savnet aldri bort. Det er vanskelig å viske bort kjærligheten som har brakt mennesker sammen. Historiene om kvinnene som ble igjen etter 1. verdenskrig må være en motivasjon til å finne rom og tid til disse samtaler om fred.

I sommer bringer vi sammen noen av dialogforkjemperne i verden til Dialogbyen Lillehammer, en fredskonferanse der alle kan delta. I tillegg til å invitere til en refleksjon over hva er ettervirkningene av en krig fra 100 år siden, holdes det spennende samtaler om den sentrale rollen som kvinner og ungdom har for å bygge freden i vår tid.  Vi tror at veien til freden og sterkere samfunn er mulig gjennom dialog og tillit. Verden over finnes det mange gode eksempler på hvordan fred er mulig, selv etter vanskelige og vonde konflikter.Dialogbyen Lillehammer vil finne eksempler på hvordan dialog kan utøves for å bygge tillit og forhindre uro og konflikter og vi spør hva er konsekvensene av mangel på tillit i demokratiske samfunn.

Vi ønsker fortsatt å høre fra etterkommere av de som døde under 1. verdenskrig eller av en av de som overlevde. Skriv til oss om du har historier eller om du vil delta på konferansen. Kom til Dialogbyen Lillehammer, 20. – 23. juni i år.