Verdidebatt

Bibelske profetier om Israel.

I 5. Mosebok kap. 34, 1-7 står det: Så gikk Moses fra Moabs ødemarker op på Nebo-fjellet, på Pisgas topp, som ligger midt imot Jeriko; og Herren lot ham se ut over hele landet.: Gilead like til Dan og hele Naftalis og Efra'ims og Manasses land og hele Juda land like til havet i vest og sydlandet og Jordan-sletten, dalen ved Jeriko - Palmestaden - like til Soar.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Og Herren sa til ham: Dette er det land jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob idet jeg sa: Din ætt vil jeg gi det. Nu har jeg latt deg skue det med dine øyne, men du skal ikke få komme inn i det.  Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land efter Herrens ord. Og han begravde ham i dalen i Moabs land midt imot Bet-Peor, og ingen kjenner til denne dag hans grav.

Gjenopprettelsen av staten Israel i 1948 og begivenhetene i de etterfølgende 70 år er en delvis oppfyllelse av denne bibelske profetien om landet, som ble lovet Abrahams, Isaks og Jakobs etterkommere. Ennå er ikke hele løfteslandet som Moses skuet inn i fra Nebo-fjellet inntatt av Israel, men kanskje tiden nærmer seg.

Miraklene som har skjedd med landet har forvandlet det fra å være et “gudsforlatt” område med sanddyner og sumper frem til ca.1880. I dag har det blitt et blomstrende, demokratisk og høyteknologisk land i verdenstoppen på mange områder. Det kan ingen benekte, men forvandlingen av landet, innbyggertallet og den genetiske sammensetning til ulike tider er det stor uenighet om.

Mens folket ennå var i eksil, lovet Gud at han ville la landet deres langt på vei ligge øde mens de levde i diasporaen. Meteorologene har slått fast at de klimatiske forholdene for landbruk i landet var dårlig i lange tider i den ottomanske perioden fra 1517 til 1917. Innvandring fra de omkringliggende land til dette avsidesliggende området var beskjeden.
I 1880-årene endret denne situasjonen seg av flere grunner, ikke minst sefardiske jøders tilbakekomst fra Europa. Askenasi-jøder fra Sentral-Europa hadde penger og kjøpte land av jordeiere som bodde i Det ottomanske riket, det nåværende Tyrkia. Oppkjøpene førte etterhvert til problemer med den arabiske befolkningen som i store mengder ble tiltrukket av arbeid som jødiske investeringer hadde ført til. Striden mellom de to folkegruppene ble akutt etter Det ottomanske rikets nederlag i Første verdenskrig i desember 1917. Engelskmennene overtok den politiske kontrollen over Palestina frem til 1947. Da kastet de inn håndkledet, og FN tok over til 14.mai 1948. 15. mai utropte Ben Gurion at Israel var gjenopprettet.

Gud forutsier i Bibelen at etterat hans folk har blitt spredt til de fire verdenshjørner, ville han i den siste tid både lokke og tvinge dem tilbake til hjemlandet i Kanaan og gjøre dem fremgangsrike og velstående igjen. I 2000 år har jødenes fiender okkupert landet deres uten å få det til å blomstre. Mark Twain bevitnet etter sin gjennomreise i Det hellige land i 1867 at «landet lå øde».

I de siste 140 år har Gud brakt sitt folk tilbake til hjemlandet. Verden har vært vitne til en delvis oppfyllelse av løftet som Gud ga Moses på Nebo-fjellet og profetiene til Jesaja, Jeremia og Esekiel. Hele profetien er likevel ennå ikke oppfylt.

Med jødenes tilbakevending til sitt hjemland fulgte gjenoppliving av det hebraiske språk, forvandling av ørkenene til blomstrende haver og landets ledende rolle innen medisin, landbruk og teknologi. Det som står igjen av uoppfylte profetier er de såkalt «okkuperte områder på Vestbredden», som noen i Knesset for tiden ønsker å innlemme i Eretz Israel, dessuten jødenes erkjennelse av at Jesus var og er deres lovede Messias. Den erkjennelsen er det Israels kristne venner mer enn noe annet venter på.

Tidligere politisk rådgiver for statsminister Netanahu, Caroline Glick, har skrevet i Jerusalem Post den 26. januar i år hva hun mener står på spill i tiden frem til neste presidentvalg i USA i 2020: Gallup-tallene fra Pew forteller hva som venter Israel, hvis demokratene vinner neste presidentvalg. Nå er tiden inne for Israel til å handle, skriver hun.

I den israelske koalisjonsregjering har lederen for partiet «Det jødiske hjem», Naftali Bennett og hans parti, lenge vært pådrivere for en offensiv holdning når det gjelder å innlemme Judea og Samaria i Eretz Israel. Hans politikk går i første omgang ut på å anvende israelsk lovgiving over store deler av de to bibelske landområdene.

Det er en dristig målsetting, som det israelske folk får anledning til å ta stilling til i neste nasjonale valg til Knesset senest i 2019. Verdenssamfunnets og den muslimske verdens respons er forutsigbar og kan bli dramatisk. I Bibelen er det profetert også om disse begivenhetene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt