Roald Øye

Pensjonist
191    1253

Bibelske profetier om Israel.

I 5. Mosebok kap. 34, 1-7 står det: Så gikk Moses fra Moabs ødemarker op på Nebo-fjellet, på Pisgas topp, som ligger midt imot Jeriko; og Herren lot ham se ut over hele landet.: Gilead like til Dan og hele Naftalis og Efra'ims og Manasses land og hele Juda land like til havet i vest  og sydlandet og Jordan-sletten, dalen ved Jeriko - Palmestaden - like til Soar.

Publisert: 31. jan 2018 / 2643 visninger.

 

 

Og Herren sa til ham: Dette er det land jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob idet jeg sa: Din ætt vil jeg gi det. Nu har jeg latt deg skue det med dine øyne, men du skal ikke få komme inn i det.  Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land efter Herrens ord. Og han begravde ham i dalen i Moabs land midt imot Bet-Peor, og ingen kjenner til denne dag hans grav.   

Gjenopprettelsen av staten Israel i 1948 og begivenhetene i de etterfølgende 70 år er en delvis oppfyllelse av denne bibelske profetien om landet, som ble lovet Abrahams, Isaks og Jakobs etterkommere. Ennå er ikke hele løfteslandet som Moses skuet inn i fra Nebo-fjellet inntatt av Israel, men kanskje tiden nærmer seg.

Miraklene som har skjedd med landet har forvandlet det fra å være et “gudsforlatt” område med sanddyner og sumper frem til ca.1880. I dag har det blitt et blomstrende, demokratisk og høyteknologisk land i verdenstoppen på mange områder. Det kan ingen benekte, men forvandlingen av landet, innbyggertallet og den genetiske sammensetning til ulike tider er det stor uenighet om.

Mens folket ennå var i eksil, lovet Gud at han ville la landet deres langt på vei ligge øde mens de levde i diasporaen. Meteorologene har slått fast at de klimatiske forholdene for landbruk i landet var dårlig i lange tider i den ottomanske perioden fra 1517 til 1917. Innvandring fra de omkringliggende land til dette avsidesliggende området var beskjeden.
I 1880-årene endret denne situasjonen seg av flere grunner, ikke minst sefardiske jøders tilbakekomst fra Europa. Askenasi-jøder fra Sentral-Europa hadde penger og kjøpte land av jordeiere som bodde i Det ottomanske riket, det nåværende Tyrkia. Oppkjøpene førte etterhvert til problemer med den arabiske befolkningen som i store mengder ble tiltrukket av arbeid som jødiske investeringer hadde ført til. Striden mellom de to folkegruppene ble akutt etter Det ottomanske rikets nederlag i Første verdenskrig i desember 1917. Engelskmennene overtok den politiske kontrollen over Palestina frem til 1947. Da kastet de inn håndkledet, og FN tok over til 14.mai 1948. 15. mai utropte Ben Gurion at Israel var gjenopprettet.

Gud forutsier i Bibelen at etterat hans folk har blitt spredt til de fire verdenshjørner, ville han i den siste tid både lokke og tvinge dem tilbake til hjemlandet i Kanaan og gjøre dem fremgangsrike og velstående igjen. I 2000 år har jødenes fiender okkupert landet deres uten å få det til å blomstre. Mark Twain bevitnet etter sin gjennomreise i Det hellige land i 1867 at «landet lå øde».

I de siste 140 år har Gud brakt sitt folk tilbake til hjemlandet. Verden har vært vitne til en delvis oppfyllelse av løftet som Gud ga Moses på Nebo-fjellet og profetiene til Jesaja, Jeremia og Esekiel. Hele profetien er likevel ennå ikke oppfylt.

Med jødenes tilbakevending til sitt hjemland fulgte gjenoppliving av det hebraiske språk, forvandling av ørkenene til blomstrende haver og landets ledende rolle innen medisin, landbruk og teknologi. Det som står igjen av uoppfylte profetier er de såkalt «okkuperte områder på Vestbredden», som noen i Knesset for tiden ønsker å innlemme i Eretz Israel, dessuten jødenes erkjennelse av at Jesus var og er deres lovede Messias. Den erkjennelsen er det Israels kristne venner mer enn noe annet venter på.

Tidligere politisk rådgiver for statsminister Netanahu, Caroline Glick, har skrevet i Jerusalem Post den 26. januar i år hva hun mener står på spill i tiden frem til neste presidentvalg i USA i 2020: Gallup-tallene fra Pew forteller hva som venter Israel, hvis demokratene vinner neste presidentvalg. Nå er tiden inne for Israel til å handle, skriver hun.

I den israelske koalisjonsregjering har lederen for partiet «Det jødiske hjem», Naftali Bennett og hans parti, lenge vært pådrivere for en offensiv holdning når det gjelder å innlemme Judea og Samaria i Eretz Israel. Hans politikk går i første omgang ut på å anvende israelsk lovgiving over store deler av de to bibelske landområdene.

Det er en dristig målsetting, som det israelske folk får anledning til å ta stilling til i neste nasjonale valg til Knesset senest i 2019. Verdenssamfunnets og den muslimske verdens respons er forutsigbar og kan bli dramatisk. I Bibelen er det profetert også om disse begivenhetene.

9 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #101

Roald Øye

191 innlegg  1253 kommentarer

Løftene kan ikke svikte. nei, de står evig fast.

Publisert 9 dager siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Jeg vil ikke lenger skjule ansiktet for dem

Herren skjulte ikke sitt ansikt for jødene,  verken i 1948, 1967 eller i 1973. Han viste sitt ansikt for en hel verden i de tre krigene.. Det er riktignok noen som ikke var og ikke er i stand til å se Guds underfulle inngrep i disse krigene. Ikke alle jødene heller. Profetiene sier at de til slutt vil bli seende.

Guds finger blir til slutt garantert så tydelig at ingen kan beskylde Ham for å skjule sitt ansikt. 

"Da skal Jerusalem ligge der uten murer rundt seg, " og "Herren skal ta Juda i arv som sin eiendom på hellig jord og velge ut Jerusalem  enda en gang..." Det er godt å vite.

2 liker  
Svar
Kommentar #102

Roald Øye

191 innlegg  1253 kommentarer

Sionistenes nye strategi

Publisert 8 dager siden
Leif GuIIberg. Gå til den siterte teksten.
Og som forventet hjalp det ikke at jeg refererte til mangelfulle profetier om Israel i NT. Kristensionister makter å bortforklare det meste av slike utfordringer.

I stedet for å kommentere Leif Gullbergs påstander, som begge er like uholdbare og uinteressante, vil jeg skrive noe om sionister, særlig om de kristne.   Jeg har hatt bedre tid enn de fleste til å reflektere over det politiske problemet som denne tråden dreier seg om, opprettelse av en jødisk stat på jødenes historiske  landområde i Kanaans land. 

Jeg var 15 år i 1948 da mine foreldre jublet foran radioapparatet ved nyheten om at Israel var gjenopprettet på det området som den gang het Palestina. 

Siden  har jeg vært hektet  på problemet som oppstod i kjølvannet av Israels gjenopprettelse som jødisk stat.  Jeg hadde flaks i 1957  da jeg var inne til  førstegangstjeneste på Trandum som 23-åring,  og ble beordret til å gjøre tjeneste i FN-styrkene i Gaza. Der var jeg i 6 måneder,  og oppgaven vår var å patruljere langs grensen til Israel dag og natt  for å forhindre terrorister i å komme over grensen for å drepe israelere.  Vi stoppet to av dem, men flere ville nok ha forsøkt seg hvis vi ikke hadde vært til stede. Min sympati  var klart på israelsk side, som hos de fleste menige  i kompaniet. Slik var det den gang! Vi beundret de kvinnelige israelske  soldatene på grenseovergangen  ved Beit Hanoun. Vi fikk ikke lov å krysse grensen. Israel ville ikke ha FN-soldater på sitt territorium.

 På frivaktene hadde jeg god tid til å reflektere over konflikten og dens årsaker. Jeg følte på manglende kunnskaper om Midtøstens historie,  både den sekulære og den bibelske historien. Jeg bestemte meg for å studere filologi når jeg kom hjem, med historie som hovedfag,  Jeg var ferdig i 1962 og senere underviste jeg i historie og to andre fag i gymnas og videregående skole. Jeg forsøkte å holde meg oppdatert spesielt på Midtøstens historie.  Nå har jeg vært pensjonist i snart 18 år, og strever fremdeles med å holde meg oppdatert. Noe av det jeg har oppdaget er følgende:

Palestina-problemet er like uløst som for 70 år siden. Jeg har dessuten gjort meg noen tanker om palestina-arabernes lederes (senere PLO og PA sin)  strategi i  forhandlinger  med sin jødiske motpart fra 1917 til i dag. Palestinske ledere har hatt  "manglende politisk  magemål",  i motsetning til de jødiske forhandlerne, som fra første stund nøyde seg med å få innridd beskjedne krav, rene smulene.

 "Alt eller intet!"  har vært parolen for alle palestinske forhandlere, like til i dag.  Hvis målet  for begge typer  sionister, både de  sekulære og de troende, har vært  å få tilbake Kanaans land, som det nå ser ut til at de  vil greie,  vil  det  paradoksalt nok kanskje være  på grunn av den palestinske strategien. 

Allerede i 1917 hadde jødene/sionistene naturligvis en drøm om å få sitt land tilbake, men de uttalte det ikke offentlig. De var villig til å ta til takke med  "smuler",  en strategi de  brukte med hell  i hele Mellomkrigstiden,  inntil staten var et faktum i 1948.  Religiøse  sionister  visste at de med tid og stunder ville,  som profetert,  få landet sitt tilbake. 

 Som en av Midtøstens militært sterkeste stater har de nå forlatt sin tradisjonelle beskjedne strategi, å være fornøyd med smuler,  og kan prise seg lykkelig over palestinske lederes manglende magemål. Den har gjort realiseringen av sionistenes eldgamle mål mulig i overskuelig fremtid. 

Israel har derfor " mye å takke"  Yasser Arafat og Mahmoud Abbas  for. Akkurat som Adolf Hitler under 2 .verdenskrig  ikke hadde evne til å vise måtehold i sine politiske ambisjoner og til slutt gikk på veggen,  tror jeg de to palestinske lederne har gjort, og vil gjøre det samme. 

 Når det i disse dager i Knesset diskuteres om Israel skal annektere hele  "Vestbredden",   eller bare innføre israelsk lovgiving i  israelske bosetninger i C-distriktet, viser det hvilken strategi noen partier i Knesset nå  er villig til å bruke, i motsetning til strategien  lederne brukte for mer enn 70 år siden.

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Marianne Solli kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 2397 visninger
Robin Tande kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2699 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2699 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2699 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kan ikke dåren gå seg vill?
rundt 3 timer siden / 599 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Robert Rygge kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 3 timer siden / 2397 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 4 timer siden / 579 visninger
Les flere