Pål Georg Nyhagen

172    1716

Guds fokus for mennesket er livet før døden

Livet er en gave; og gaven gis ikke under trusler om straff og lidelse; hvilket skaper engstelige og hemmede medarbeidere. Som så kan gjøre det vanskelig for seg selv og andre. Og skjer dette, så gjør vi vold på den gaven som livet faktisk er.

Publisert: 30. jan 2018 / 964 visninger.

Slik ser jeg det: For det første pulserer hele evangeliet på Jesu liv, korsfestelse, død og oppstandelse. På nåden og forsoningen. Dvs dermed også på mennesket i felleskapet, på dets frihet og ansvar.

Om Jesu liv, korsfestelse og oppstandelse - forsoningen og nåden - i det hele tatt har en betydning, så innebærer det dermed også konsekvenser for mennesket og dets syn på livet, sitt medmennesket  seg selv og Gud. Synd er adskillelse; forsoning er gjenforening. Gud har i sin pågående skapelse gitt mennesket den skrekkelige gave som er muligheten for å realisere friheten. Dvs ansvaret her er gitt, og mennesket bærer dette suverent og til fulle… i hvert fall i de tilfeller det var og er menneskelig kompetent og bevisst sine valg. Dog påpeker som kjent Dostojevskij det fryktelige med den gitte friheten gjennom "Ivans paradoks"; gaven var dessverre alt for stor - mennesket var ikke moden og kapabel til å forvalte den gave friheten er i det hele tatt: Omkostningene taler for seg. Og her ser man jo at Dostojevskij har et poeng, sett ut fra menneskets begrensede synsfelt. Men nå er det det synsfeltet vi har, og får strekke oss mot tilliten til Gud.

Vel. Mennesket vil uansett også i sin positive stolthet og livsforståelse for all del HA denne friheten og dermed også nødvendigvis ansvaret; men det ser pussig nok ut til at noen vil at kravet om frihet skal være betinget: I de tilfeller noen misbruker og radbrekker friheten, så forventer man paradoksalt nok at Gud skal gripe aktivt inn og korrigere. Gjør Han ikke dette, så ses dette som en illustrasjon på at Gud enten ikke finnes eller ikke elsker mennesket like vel. Men om Gud skal gripe inn er det vel i tilfelle ikke noen genuin frihet som er gitt mennesket... og mennesket gjør seg selv til noe mindre enn det faktisk er og vil være. Den situasjons- og konjunkturbestemte frihet er dog like hul og innholdsløs som kjærlighetens sådanne i tilfelle.

Mennesket er altså gitt muligheten til å si nei til Gud; selv om dette valget sårer Gud overmåte. Hva dette valget så innebærer er det ingen gitt å definere; men ser man gjennom historien, ut vinduet og på nyhetssendingene, så får vi tydelige hint om hva et liv uten Gud innebærer, dvs hva gjelder handlinger og dets konsekvenser. (Dog er nok Gud til stede hos den lidende her, på en underfull og for oss uutsigelig måte),

Videre: Dog ser jeg på det å fokusere på hva som skjer etter døden som en avsporing og forsøk på å kikke Gud i kortene, hvilket i tilfelle er blasfemi. Vi skal faktisk velge det gode for det godes egen skyld. Det gode er ikke godt fordi Gud valgte det slik, men Gud valgte det gode fordi det er godt. Det gode er ikke en kristen idé; det er naturlig nok et universelt prinsipp som ligger latent i ethvert individ - den gyldne regel finner man f.eks., i en rekke livssyn og religioner: Gud skapte først mennesket (i sitt bilde). Ikke jøden, ikke den kristne, ikke muslimen, etc. Vi er alle, alle, barn av Adam og Eva. Guds lære («lov») er som Paulus påpeker skrevet inn i alle menneskers hjerter, uansett tro: Som det finnes EN Gud, finnes det bare én menneskehet. Hvilket innebærer at gode, omsorgsfulle og rettferdige mennesker - uansett tro - vil bli møtt med Guds kjærlige favn den dagen døden inntreffer. Hvordan Gud her så konkluderer har ikke vi andre noe å befatte oss med i det hele tatt.

Bibelen er gitt oss for å nå frelse; hvilket innebærer det å gå inn i sitt liv med kjærlighet, omsorg og rettskaffenhet. I dag bruker enkelte samme skrifter som middel for å diskvalifisere andre. 

Vi skal ikke forholde oss til Gud som en annen part i næringslivet hvor vi arbeider for lønnen: Vi skal derfor absolutt ikke orientere vår moralitet etter en lønn-straff-teori. Kjærligheten og rettferdigheten skal vi realisere ganske enkelt fordi dette er meningen per se. Livet er en gave, et under og en forpliktelse. Man finner Gud gjennom å gjøre det gode. Guds Ord er en lære for livet; her og . Hva som skjer etter døden er altså Guds ansvar: 

Vi skal konsentrere om livet her og nå, og leve dette i en lidenskapelig opptatthet av å strekke oss mot det å realisere kjærlighet, omsorg og rettferdighet. Døden kommer uansett til oss alle., og der overtar Gud. Å vise nestekjærlighet og omsorg er m.a.o. en betingelse for det realisere seg som menneske og en Guds skapning: Vi elsker Gud, vi viser takknemlighet mot Gud, gjennom å elske våre medmennesker, uansett tro of livssyn. Forholdet til medmennesket er derfor samtidig en illustrasjon på vårt forhold til Gud. Sviktende nestekjærlighet er slik å se på tegn på begynnende frafall fra Gud.

En gjentatt fokusering på hva som skjer etter døden kan i høyeste grad virke negativt i menneskets relasjon til medmennesket og seg selv. Igjen: Livet er en gave; og ingen genuine gaver gis under trusler om straff og lidelse; hvilket skaper engstelige og hemmede medarbeidere. Og skjer dette, så gjør vi vold på den gaven som livet faktisk er. Som så kan gjøre det vanskelig for seg selv og andre. Dette med fokusering på livet etter døden er altså slik jeg ser det i tilfelle en avsporing og et feilskjær som menneske og troende; elsker man Gud, så elsker man samtidig sitt medmenneske. Gud ilustrerer gjennomgående en sterk og positiv tro på mennesket; sannsynligvis fordi det er Hans skapning: Guds fordring er utelukkende en sterk appell om å gå inn i sitt liv og ansvaret i fellesskapet. «Stå opp, ta din seng å gå»; ut av ruinene som faktisk ikke gir noen reell trygghet. Og selv om vi videre igjen og igjen i det åpne landskapet snubler, feiler, blir skuffet over andre, Gud og oss selv... og tenderer mot resignasjon, så er dette eneste alternativet. Og trøsten er at Gud igjen er der og favner oss hver gang det går galt. Om vi da vil.

7 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Torgeir Tønnesen

22 innlegg  480 kommentarer

"alle" i en og samme bås - nå igjen?

Publisert 7 måneder siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Livet er en gave; og gaven gis ikke under trusler om straff og lidelse; hvilket skaper engstelige og hemmede medarbeidere.

Du viser til gaven i Jesus Kristus, som det ikke hefter noen trusler med, sier du. 

Igjen og igjen, har jeg sagt i denne etter døden-debatten, at man må skille på hvem og hva man snakker om. Her kjemmer du alle over ryggen med samme kam, slik mange andre har gjort i denne debatten: 

Vi består ikke av en enhetlig gruppe mennesker her på jorden, men vi består av feks troende/frelste, som etter døden skal føres for Kristi domstol (er det lov å snakke om Kristi domstol, selv om det er etter døden?)

Så finnes det flere domstoler, flere dommer

Så snakker vi om døde vantro/ugudelige som har hørt evangeliet            

Så snakker vi døde hedninger utenfor loven i GT                                          

Så snakker vi om hedninger som ikke har hørt evangeliet i NT

Alle disse vil bli behandlet ulikt etter døden.

Det er umulig å føre en seriøs debatt om slike tema, uten at debattantene begynner å forholde hva bibelen snakker om. 

Alle har lyst å starte tråder, men ingen vil debattere detaljene. Da blir man like dumme, uskolerte og ulærde alle sammen.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Pål Georg Nyhagen

172 innlegg  1716 kommentarer

Igjen og igjen, altså

Publisert 7 måneder siden

Tønnesen: Ja, igjen og igjen gjentar du dine standpunkter om dette her på VD. Det er m.a.o. allerede mer enn godt kjent hva du mener. Jeg kan trøste deg med at du ikke er forpliktet til å kommentere alt og genrelt; heller ikke mitt innlegg her. For øvrig er jeg overbevist om at det heldigvis er Gud som sitter med bukten og enden her, og står derfor fast på det jeg skrev ovenfor. Når jeg en gang møter Gud etter døden, så møter jeg samtidig en rekke andre medmennesker. Det jeg skal være takknemlighet for da... er at jeg faktisk ER der, Ikke undre eller irritere meg over de som egentlig ikke burde være der - etter et eller annen teologisk system. Guds ord som møter meg er i tilfelle undring: "Ser du med onde øyne på at jeg er god?"

Den offiseren som Jesus fremhgevet troen til ved Kapernaum ble fremhevet som det ypperste eksempel på tro.

Han ville knapt ha bestått det letteste troskurs.

8 liker  
Svar
Kommentar #3

Øivind Hundal

0 innlegg  132 kommentarer

Gud alene vet...

Publisert 7 måneder siden

Det blir vanskelig å forholde seg til grupperinger som kun kan teoretisk avgrenses. Skal det være matnyttig, må man da kunne plukke ut individer og plassere dem i rett gruppe. Og dét er det bare Vår Herre som vet. Ergo: jeg betrakter menneskeheten som én.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Torgeir Tønnesen

22 innlegg  480 kommentarer

Guds fokus for mennesker er livet ETTER døden

Publisert 7 måneder siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Guds fokus for mennesket er livet før døden

Det kan være hardt for mange å bli sett i kortene på sin teologi. Jeg har stort sett positivt inntrykk av dine innlegg, Hagen. 

Men som teologer og Gudskjennere er ingen av oss ferdig helliget eller skolert. Jeg har alltid hatt som livsregel at; - bedre en fiendens slag og ørefiker, en mine venners smiger og falske kyss (ordspråkene)

Jeg er ikke redd for å bli korrigert. Jeg  ser alltid i en artikkel om det er noe jeg kan lære. 

Så en liten tanke om overskriften din: Hovedteksten din kan villede. Man kan likegodt si at Guds fokus er på livet ETTER døden. 

Gud garanterer ingen disippel eller Guds barn et trygt og sikkert liv på jorden. En disippel kan vente seg et kort liv, en brå død, lidelser og martyrdøden om Gud tillater det. Da er det vel det evige livet Gud har i fokus?

"Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv"? Var det en som sa det?

Paulus gråt over de frafalne som sviktet ham: kobbersmeden alexander, Demas forlot ham, - han fikk kjærlighet til denne verden.

Paulus og Jesus hadde alltid det evige livet for øye, og Paulus følte seg alltid fristet til å forlate denne verden selv, følte seg dratt til begge sider, sa han. 

Og Offiseren i Kapernaum som Jesus sa om: Din tro har frelst deg!

Vi vet ikke om Offiseren holdt ut til enden i troen, mest sannsynlig tror jeg vi møter ham igjen i himmelen, men han måtte også stå løpet ut. Stå imot fristelse, og de mange satans feller som han lager for oss. Det vet vi ikke om han gjorde. 

Åpenbaringen 2 og 3 kapittel går Jesus gjennom 7 menigheter med advarsler om omvendelse, ellers kunne de miste sin krone og hele lysestaken.

For all del - gi likes på det jeg skriver. Jeg skriver det som er godt, sant og riktig for alle. Jeg har bare gode og edle motiv.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Gjermund Frøland

10 innlegg  6393 kommentarer

Så bra😃

Publisert 7 måneder siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
For all del - gi likes på det jeg skriver. Jeg skriver det som er godt, sant og riktig for alle. Jeg har bare gode og edle motiv.

Da har du nok sikret en trygg, god og evig fremtid for deg selv.

Jeg gir deg ingen "like", men du får sikkert en av han der oppe.

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Bjørn Bråtveit

1 innlegg  94 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Gud garanterer ingen disippel eller Guds barn et trygt og sikkert liv på jorden. En disippel kan vente seg et kort liv, en brå død, lidelser og martyrdøden om Gud tillater det. Da er det vel det evige livet Gud har i fokus?

Jeg tror ikke at det kun er velsignelser som skal telle, når vi skal måle Guds fokus på livet før eller etter døden. 

Jesus gikk på jorden i 33 år, og det er ikke sikkert at han hadde trengt så lang tid på jorden, dersom det kun var frelsen til det evige liv som var fokus. Når han så brukte god tid på denne planeten, var en av grunnene å vise barmhjertighet og nestekjærlighet. Han ville være et godt eksempel, lære oss hvordan vi skal omgås våre medmennesker. I tillegg til sine faktiske møter med mennsker på jorden, fortalte Han oss lignelser om det å være medmenneske. Jesus hadde stor fokus på hvordan vi som menneske skal behandle hverandre.

Vi tror på en god og kjærlig Gud som bare vil oss vel, både i dette og i neste liv. Er det ikke enklest og best for Gud, for å kunne gi mennesker et godt liv på denne jord, at vi som kristne vandrer i Mesterens fotspor. 

Jesus kom ikke til jorden bare for å vise oss veien til det evige liv, Han kom og for å vise veien i dette livet.

3 liker  
Svar
Kommentar #7

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Bjørn Bråtveit. Gå til den siterte teksten.
Han kom og for å vise veien i dette livet.

Oppdraget var å vise at troen på oppstandelsen og på Jesus var veien til evig liv i paradis.

Så vidt jeg har fått med meg var Han mild mot de som ikke trodde.  Han var streng og fordømmende mot de som la byrder på nesten.  Også på de som villedet - de som la til noe på evangeliet.

Jeg er helt enig i at Jesus viste oss hvordan kjærligheten skal praktiseres.  Men, det er vel ingen bortsett fra Jesus som har greid å leve opp til det.  APGJ 15, 

 10 Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?

2 liker  
Svar
Kommentar #8

Bjørn Bråtveit

1 innlegg  94 kommentarer

Tatt ut av sammenhengen

Publisert 7 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Jeg er helt enig i at Jesus viste oss hvordan kjærligheten skal praktiseres.  Men, det er vel ingen bortsett fra Jesus som har greid å leve opp til det.  APGJ 15, 

 10 Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?

Det var for å gå i rette med de som ville pålegge mennesker omskjærelsen og lover fra GT. Det bibelverset kan umulig brukes for å tone ned at Jesus oppfordrer oss til å leve etter Hans ideal. Full av barmhjertighet og nestekjærlighet.                   Og selvsagt er det ingen som klarer å leve 100% lik Jesus, men det betyr ikke at vi ikke skal strekke oss til å gjøre vårt beste.

Om oppdraget til Jesus bare var å få oss til å søke Gud, hans frelse for oss, og sikre oss plass til det evige liv. Hvorfor underviser han da oss om feks den barmhjertige Samaritan ?


2 liker  
Svar
Kommentar #9

Torgeir Tønnesen

22 innlegg  480 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Bjørn Bråtveit. Gå til den siterte teksten.

Om oppdraget til Jesus bare var å få oss til å søke Gud, hans frelse for oss, og sikre oss plass til det evige liv. Hvorfor underviser han da oss om feks den barmhjertige Samaritan ?

1) Beretningen om samaritanen er like mye en advarsel og refs til fariseere og prester om hvilken feil ånd de hadde. Ikke bare en historie om barmhjertighet. Ånden fra Gud virker sammen og til å gjøre gjerninger.

2) Beretningen om samaritanen formidles sammen med en rekke historier om gjerninger som skal vitne om den rette ånd.

3) Det primære med at Gud sender Jesus ar at hver den som tror på HAM, ikke skal gå fortapt, men ha EVIG LIV (Johannes 3.16.) 

 

 

 

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Bjørn Bråtveit. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor underviser han da oss om feks den barmhjertige Samaritan ?

Lignelsene peker på Jesus på Han selv -  og på at Hans rike inviterer oss  til å tro på Han.  Det gjelder også lignelsen om den barmhjertige Samaritan.  

Slik vi ser det i lignelsen om sennepsfrøet som peker på Hans rike. Lignelsen har også et budskap til oss.

Kirkefedrene leste denne lignelsen kristologisk.

Kirkefedrene ser i lignelsen at mannen som ligger i veikanten halvdød og plyndret som et bilde på Adam, mennesket som er falt blant røvere.  

Mennesket som har vært fremmedgjort gjennom hele historien.

Slik blir bildet fra veien fra Jerusalem til Jeriko et bilde på verdenshistorien. 

Den halvdøde i veikanten blir et bilde på menneskeheten. Samaritanen blir et bilde på Jesus som er kommet for å frelse menneskeheten.

Jesus, Gud selv, har kommet for å ta seg av sin sårede skapning.  gud blir da vår neste i Jesus Kristus.

Som heller olje og vin i våre sår, som peker framover  på sakramentenes helbredende kraft.  Han leder oss til Herberge hvor vi finner hvile og pleie.  Og Han betaler prisen det koster.  (Korset)

Det store temaet er kjærligheten.  Lignelsen viser oss at vi alle trenger frelse.

Det er Gud som gjør seg til vår neste, for at vi også skal bli en neste. Jesus er den eneste sanne neste - som har krasft til å frelse og hjelpe alle.

 

Professor Jan Henning Ulrichsen skrev for en tid tilbake på VD om hvem er vår neste - dette:

Det greske ordet som vi oversetter “neste” er dannet av adverbet plēsion som betyr“nær”, “i nærheten”. Når det brukes substantivert betyr det ordrett “en som er/ står nær / i nærheten”. Vanligvis oversettes det “nabo”, “medmenneske”,“neste”.

I den greske oversettelsen av Det gamle testamente brukes begrepet helst til å gjengi det hebraiske ordet rēa‘, som ofte  oversettes“venn”. Andre oversettelser kan være aktuelle avhengig av sammenhengen, men det er alltid en positiv relasjon.

I 3 Mos 19,18 møter vi det utsagnet som vi pleier å gjengi “du skal elske din neste som deg selv”. Teksten er en del av lovstoffet og “neste” innebærer derfor primært andre israelitter, men rimeligvis også fremmede som bor i landet og derfor er forpliktet på lovene.

Utsagnet i 3 Mos 19,18 definerer ikke begrepet  “neste” selv om sammenhengen medfører en form for innskrenkning av hvem  som omfattes av begrepet. 

Ettersom det ikke foreligger noen entydig avgrensning, er det lett å forstå at det ble oppfattet ulikt på Jesu tid.

Det er det som er bakgrunnen for Jesu diskusjon med den lovkyndige i Lukas 10,25ff.

Den lovkyndige ønsker en definisjon av begrepet. Jesus avviser den problemstillingen  med fortellingen om den barmhjertige samaritan.

Jesu ord i Lukas 10,36 kunne på hebraisk / aramaisk kanskje lyde slik:

“Hvem av disse tre mener du er blitt en venn til ham som ble overfalt av røvere”.

1 liker  
Svar
Kommentar #11

Bjørn Bråtveit

1 innlegg  94 kommentarer

Fjerdingen og Tønnesen

Publisert 7 måneder siden

Var raskt ute for å korrigere meg på at hovedgrunnen til at Jesus kom til jorden, var for å bringe frelse til menneskene. Jeg har da heller aldri påstått noe annet.

Så nevnte jeg også lignelsen om den barmhjertige samaritan, og var fullt klar over hvilket svar jeg fikk. Og det er selvsagt fristende å be om litt utdypninger over det tema.

Dersom Gud elsker alle mennesker like høyt, kan man da skille på hvem som er vår neste ?

Skal vi begrense vår nestekjærlighet til bare å gjelde kristne og jøder ?

3 liker  
Svar
Kommentar #12

Bjørn Bråtveit

1 innlegg  94 kommentarer

Tilbake til tema om fokus er før eller etter døden. Eller begge deler

Publisert 7 måneder siden

For meg fremstår det helt klart at Jesus brukte tid på å undervise om hvordan vi skal te oss i tiden før døden. Og kan heller ikke se noen begrensninger på hvem vi skal dele ut vår godhet til, det er ingen forskjell på kristne, hedninger eller jøder. Det er for meg en del av det kristne livet, å spre glede, godhet og nestekjærlighet. 

3 liker  
Svar
Kommentar #13

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Bjørn Bråtveit. Gå til den siterte teksten.
Skal vi begrense vår nestekjærlighet til bare å gjelde kristne og jøder ?

Hvem mener du er vår neste?    

Svar
Kommentar #14

Bjørn Bråtveit

1 innlegg  94 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Hvem mener du er vår neste?    

Alle mennesker er vår neste. Vi er alle Guds skapninger, og Gud elsker oss alle like høyt, og Jesus kom til jorden for å frelse alle.

2 liker  
Svar
Kommentar #15

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Bjørn Bråtveit. Gå til den siterte teksten.
Alle mennesker er vår neste

Hvordan skal du greie å være en neste for alle mennesker?  Eller har du noen prioriteringer?

Hvorfor klargjorte ikke Jesus det da han ble spurt av en skriftlærd hvordan en skulle forstå 3. Mos 19, 18.

De skriftlærde hadde ikke forstått det, Jesus ga ikke noe entydig svar bortsett fra at en hjelper dem en møter eller er nær.

Du greier jo ikke å hjelpe enhver neste i hele verden, samtidig som du skal ta vare på dine nærmeste.  Hvordan begrenser du deg selv?

1. Tim 5, 8

8 En som ikke har omsorg for sine nærmeste, og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.

1 liker  
Svar
Kommentar #16

Bjørn Bråtveit

1 innlegg  94 kommentarer

Alt må leses i sin sammenheng

Publisert 7 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

1. Tim 5, 8

8 En som ikke har omsorg for sine nærmeste, og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.

Og dette henviser til de som ikke tar vare på enkene i sin egen familie. Klarer ikke se at det står noe om at enkene ble forsømt til fordel for andre fremmede. Mangel på omsorg kunne jo godt komme av egoisme.

Står det noen plass i Bibelen, at enkeltpersoner har det fulle og hele ansvar for de han regner som sin neste ?


1 liker  
Svar
Kommentar #17

Gjermund Frøland

10 innlegg  6393 kommentarer

WWJD?

Publisert 7 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Hvordan skal du greie å være en neste for alle mennesker?  Eller har du noen prioriteringer?

What would Jesus do?

Er det slik at Jesus ganske enkelt reflekterer den menneskelige dikotomiske holdningen som resulteter i oss og dem, inngruppen og utgruppen?

Siden Jesus, i likhet med den mosaiske og muslimske Gud, deler menneskeheten i to (jf. Joh. 3,16), betyr det at vi også må gjøre det? 

WWJD?

1 liker  
Svar
Kommentar #18

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Bjørn Bråtveit. Gå til den siterte teksten.
Og dette henviser til de som ikke tar vare på enkene i sin egen familie. Klarer ikke se at det står noe om at enkene ble forsømt til fordel for andre fremmede. Mangel på omsorg kunne jo godt komme av egoisme.

Og hvordan i all verden har du kommet fram til det?  

Uansett så svarer du ikke på hvordan du skal greie å hjelpe alle mennesker på jorda.  Da du mener at alle 6 milliarder uansett er din neste, så tviler jeg på at du i tillegg til det greier å ta vare på enkene.  Uansett hvilke behov de har?

1. Tim 5, 14

14 Jeg vil derfor at de unge enkene skal gifte seg, få barn og styre sitt hus, så ikke motstanderen får anledning til å snakke nedsettende om dem.

Men, det er jo ikke noe galt i at du tar godt vare på enkene som er forsømt i egen familie.

 

 

Svar
Kommentar #19

Bjørn Bråtveit

1 innlegg  94 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Uansett så svarer du ikke på hvordan du skal greie å hjelpe alle mennesker på jorda.  Da du mener at alle 6 milliarder uansett er din neste, så tviler jeg på at du i tillegg til det greier å ta vare på enkene.  Uansett hvilke behov de har?

Om jeg var lutfattig og hadde dårlig helse. Og om du var min kjødelige bror, med god helse og god økonomi. Du ville være min neste, men jeg hadde ikke hatt kapasitet til å bistå deg, om du skulle trenge hjelp. Ansvaret til å hjelpe ligger i kapasiteten til å hjelpe. 

Tillater meg å sitere en barnesang: Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

2 liker  
Svar
Kommentar #20

Åge Kvangarsnes

6 innlegg  1411 kommentarer

Skaffe seg en familie?

Publisert 7 måneder siden

Jeg lurer på om ikke Guds fokus var å få en ny slekt til himmelen, en slekt som kunne kalle ham Far, og som også Kristus kunne kalle mine brødre eller søstre (for vi skal jo en gang bli ham alle lik), så slipper han å være den enbårne og førstegrøden lenger.

Og ikke minst, en slekt som er FØDT av Gud...meg bekjent er ingen skapninger i himmelen født av Gud.

Enkelt sagt....få seg en familie til seg og sin enbårne Sønn. 

For å få til dette, måtte Gud skape oss mennesker...og sende Kristus ned til oss for å FØDE oss PÅ NYTT...av Guds sæd, som er Guds ord. "Han er den rette Far over alle ting".' Og  vi har fått en ny familie.

Mon tro om det er slik vi kan se det?

1 liker  
Svar
Kommentar #21

Torgeir Tønnesen

22 innlegg  480 kommentarer

Den er god -

Publisert 7 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Jeg lurer på om ikke Guds fokus var å få en ny slekt til himmelen, en slekt som kunne kalle ham Far, og som også Kristus kunne kalle mine brødre eller søstre (for vi skal jo en gang bli ham alle lik), så slipper han å være den enbårne og førstegrøden lenger.

Nå vil selvsagt Jesus sin status alltid være uendret og opphøyet i evighet, og ikke noe han ønsker å avvikle.

Ellers har du et veldig godt poeng . Gud har nok ikke følt seg ensom, siden tre-enigheten var og hadde innbyrdes kjærlighet. Men ideen om en brud, en menighet, var i Guds hjerte før verdens grunnvoll ble lagt. Og slik som det ikke var godt for Adam, å ikke ha en kone for seg selv, var det heller ikke godt for den enbårne sønnen, å ikke ha en brud for seg selv. Å bli Guds brud er det store, og den store begivenheten. Salig er den som får være med på lammets bryllup.

 Guds hensikt var familie i evigheten, mennesker som er født på ny. Og uten er er blitt født på ny kan man ikke se Guds rike. Gjenfødelsen er et under og alle som har opplevd den vet at det har skjedd, mange husker nøyaktig dagen da det skjedde, eller uken. Det kan være en prosess over tid for noen. Men nå fødselen har skjedd, er det ingen tvil. "Det gamle er forgangnet - se alt er bli nytt." 

Det motsatte av bruden i bibelen, kalles skjøgen, hune er ikke født på nytt, ikke kone eller brud, falsk brud, den falske menigheten av skjøger.

Skjøgen er representert ved de mange sekter og de falske menigheter som Gud ikke understøtter fordi de ikke fornyes ved ordet og den hellige ånd. De horer mot ordet. Det er den karismatiske bevegelse og de tradisjonelle statskirker, protestantisk og katolsk.

1 liker  
Svar
Kommentar #22

Åge Kvangarsnes

6 innlegg  1411 kommentarer

"De to skal være ett kjød."

Publisert 7 måneder siden

"De to skal være ett kjød" sa Gud da han hadde SKAPT (ikke født!) menneskene i Edens hage, "for de har ikke godt av å leve alene."

Adam er et forbilde på Kristus (Rom 5, 14). Etter mitt syn er Eva et bilde på bruden. Verken brudgommen eller bruden har godt av å leve alene, "de to skal bli ett kjød".

I bibelsk betydning er det "å leve alene", eller leve for seg selv, å leve uten Kristus. Kristus (Adam) vil heller ikke leve alene, men bli ett kjød med sin brud (Eva). "De to skal bli ett kjød".

På korset ble vi (bruden, menigheten) ett kjød med Kristus, vi er lemmer på hans kropp, hvor Kristus er hodet.

"og i ETT LEGEME (Kristi kropp) forlikte  dem begge med Gud ved KORSET..." Ef. 2, 16. 

En NY slekt ble født, en slekt født av Gud, ved hans ord.

Jeg kan ikke se at dette på noe vis kommer i konflikt med Guds ord.

Vi må da anta at Gud ikke ville at hans Sønn heller skulle leve alene. En FAMILIEKJÆR Gud, vil jeg tro.

Noe mer enn dette kan ikke min forstand fatte, ei heller forstå...men det synes jeg er helt underordnet.

Så enkelt, likevel så uforståelig, tror jeg det er.

Dermed vil jeg anta at Gud hadde fokus BÅDE på menneskene før og etter døden...og på sin ENBÅRNE Sønn, som også skulle slippe å leve alene.

Svar
Kommentar #23

Torgeir Tønnesen

22 innlegg  480 kommentarer

Et kjød, en brud og brudgom, et par

Publisert 7 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

"De to skal være ett kjød" sa Gud da han hadde SKAPT (ikke født!) menneskene i Edens hage, "for de har ikke godt av å leve alene."

Adam er et forbilde på Kristus (Rom 5, 14). Etter mitt syn er Eva et bilde på bruden. Verken brudgommen eller bruden har godt av å leve alene, "de to skal bli ett kjød".

Pga dette vakre bildet og ordningen som Gud har forordnet, så prøver djevelen å skjemme dette ut og han vil forsøple dette dessverre. 

Gud  skapte Adam og Eva  og ikke Adam og Even til ett kjød. 

Svar
Kommentar #24

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13451 kommentarer

Den siste Adam var annerledes...

Publisert 7 måneder siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Gud  skapte Adam og Eva  og ikke Adam og Even til ett kjød. 

Hva har dette med det nye mennesket å gjøre? Adam og Eva var da vel ikke syndfrie? 

Ef 2,4-5: For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg.

Eller hva er livet i Kristus?

Ef.4.22-24: Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. Bli nye i sjel og sinn! Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet. (= oppstandelsen og forvandlingen i 1.Kor.15.51-57)

Se Kol.3.1-10: Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.  La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart i herlighet sammen med ham. (1 Kor 12,27)

Svar
Kommentar #25

Åge Kvangarsnes

6 innlegg  1411 kommentarer

Rett fokus

Publisert 7 måneder siden

For meg er det viktigste å holde fokus på  det GODE budskapet: 

"For se, jeg forkynnere dere en STOR GLEDE (ikke stor sorg).." 

Så får vi høre hva denne store gleden er:

"I dag er det født dere en FRELSER (ikke en djevel)...."

 

Det er dette gode budskapet som er fokus både før døden, for å få leve i herlighet med Kristus, etter døden. Slik jeg ser det.

Jeg prøver å kommentere trådstarter, ikke å fokusere på djevelen, jeg synes ikke han er noe å ha fokus på.

Svar
Kommentar #26

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13451 kommentarer

Paulus er ikke enig, for han døde i Saul... (Apg.9.4-5)

Publisert 7 måneder siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Guds fokus for mennesket er livet før døden

Og stod opp i Paulus (Gal.1.1, Apg.13.9) og beskriver seg selv som "fysisk fraværende", men nærværende i ånden som om han selv skulle være til stede. (1.Kor.5.3) 

Og det er en pussig måte å hylle livet før døden på? Han beskriver det faktisk veldig bra i 1.Kor.15, (Oppstandelsen) i vers 19.

1 liker  
Svar
Kommentar #27

Torgeir Tønnesen

22 innlegg  480 kommentarer

Som kjøttkaker uten poteter

Publisert 7 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
"I dag er det født dere en FRELSER (ikke en

Det gikk ikke mange dagene før frelseren var født til djevelen prøvde å ta livet av Ham. Herodes klarte å drepe tusenvis av barn fordi satan egget ham. Det er meningsløst å diskutere teologi uten å ta satan med i betraktningen. Å ignorere ham gir han mer makt også Idag. Paulus sier vi ikke skal være uvitende om hva satan driver med. 

2 liker  
Svar
Kommentar #28

Åge Kvangarsnes

6 innlegg  1411 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Jeg har ikke skrevet at vi verken skal være uvitende om ham, eller ignorere ham. 

Jeg skrev jeg vil ikke ha fokus på ham.

1 liker  
Svar
Kommentar #29

Åge Kvangarsnes

6 innlegg  1411 kommentarer

Kjøttkaker

Publisert 7 måneder siden

En liten gutt var så glad i kjøttkaker, det var det beste han visste. Derfor var han smart nok til å finne ut hva naboene skulle ha til middag. Selvsagt tok han turen innom de som hadde kjøttkaker. Men de fikk aldri servert ham poteter, og de spurte hvorfor. Gutten svarte hver gang: De som ikke kan spise disse gode kjøttkakene uten poteter, kan bare la være!

Svar
Kommentar #30

Johannes Taranger

2 innlegg  463 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Interressant innspill av Nyhagen. Guds fokus for mennesker er selvsagt livet før døden. For det er jo livet her som avgjør hvor vi skal tilbringe evigheten. Vi kan vel enkelt betrakte livet på jorden som i et venteværelse, med to utganger. En til Livet med Gud i Himmelen, eller livet uten Gud i fortapelsen. Det finnes ikke flere enn disse to dørene, og vi blir satt på valg. Ja, vi vet at Gud elsker alle mennesker betingelsesløst, men vi skal forholde oss til Skriften, som faktisk taler en god del om livet etter døden også. Det står jo at den som taler, skal tale Guds Ord. 

Men Nyhagen skriver. : "..gode , omsorgsfulle og rettferdige mennesker- uansett tro- vil bli mottatt med Guds kjærlige favn den dagen de dør" Vi vet jo at Skriften sier i 2. Pet.3,9 siste del" Nei , han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse" Ja, det er Guds ønske for alle. Men vil det skje ? Det står at alle mennesker har syndet og fattes Gud ære. Vi vet at all synd ble sonet av Jesus på korset, da han tilbød frelsens gave, gratis, til alle mennesker, ufortjent, av bare nåde. Men vil alle mennesker ta imot. Nei, dessverre. Uten å ta imot denne gaven kan vi ikke komme inn den døren som leder til Himmelen.  Det beror ikke på om hvor prektige eller kjærlige vi er. Selvrettferdighet fører oss ikke til Himmelen. Vi kan bare bli rettferdiggjort gjennom Jesu blod og hans frelsesverk alene. Det er en gave.Vår egne gjerninger teller ikke noe i det hele tatt. Alt er bare av nåde. Frelsen er bare av nåde

Jesus taler ved flere anledninger tydelig om et skille, når Jesus kommer tilbake med sine engler, og alle folkeslag skal samles foran ham illustrert bl.a. som sauene på den ene siden og geitene på den andre. Bare sauene slipper inn i Himmelen. Geitene havner i fortapelsen.Eller den evige ild, som det står. Matt. 25,32---. Åp. boken 20 sier også mye om dette

Det er opp til hver enkelt å bestemme hvilken autoritet Bibelen skal ha. Det står at hele Skriften er inspirert av Gud selv. Vil vi tro det ? Eller vil vi overprøve Skriften og sette våre egne meninger i forsetet, om vi synes Skriften er for hard ? Jeg velger å tro som det står. Andre får selv gjøre opp sin mening

Svar
Kommentar #31

Åge Kvangarsnes

6 innlegg  1411 kommentarer

Flott!

Publisert 7 måneder siden

Helt enig!

Svar

Siste innlegg

Hva er vann?
av
Håvard Nyhus
rundt 2 timer siden / 168 visninger
0 kommentarer
Slutt opp om KrF!
av
Kjell Magne Bondevik
rundt 5 timer siden / 374 visninger
6 kommentarer
Besynderlig fra justisministeren
av
Bente Sandvig
rundt 6 timer siden / 58 visninger
0 kommentarer
Nødvendig og ubehagelig
av
Åste Dokka
rundt 15 timer siden / 1410 visninger
19 kommentarer
Et godt ­kompromiss
av
Ingrid Vik
rundt 15 timer siden / 450 visninger
1 kommentarer
Sårbare barn i skulen
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 55 visninger
0 kommentarer
Morfars kristendom
av
Oddbjørn Johannessen
rundt 23 timer siden / 576 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hva er vann?
av
Håvard Nyhus
rundt 2 timer siden / 168 visninger
0 kommentarer
Slutt opp om KrF!
av
Kjell Magne Bondevik
rundt 5 timer siden / 374 visninger
6 kommentarer
Besynderlig fra justisministeren
av
Bente Sandvig
rundt 6 timer siden / 58 visninger
0 kommentarer
Nødvendig og ubehagelig
av
Åste Dokka
rundt 15 timer siden / 1410 visninger
19 kommentarer
Et godt ­kompromiss
av
Ingrid Vik
rundt 15 timer siden / 450 visninger
1 kommentarer
Sårbare barn i skulen
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 55 visninger
0 kommentarer
Morfars kristendom
av
Oddbjørn Johannessen
rundt 23 timer siden / 576 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Anders Ekström kommenterte på
Har Guds rike kommet?
4 minutter siden / 739 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Vil også kirken støtte aktiv dødshjelp?
6 minutter siden / 531 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
7 minutter siden / 739 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
12 minutter siden / 1410 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Slutt opp om KrF!
24 minutter siden / 374 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 1 time siden / 374 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 1410 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 1 time siden / 576 visninger
Trond Bollerud kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 2 timer siden / 374 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 2 timer siden / 1410 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 3416 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Et godt ­kompromiss
rundt 2 timer siden / 450 visninger
Les flere