En dypere­ forståelse

For noen få generasjoner siden var flertallet i verden analfabeter. Nå har «alle» tilgang på kunnskap overalt, hele tiden. Men denne tilgangen kan også være en utfordring og en distraksjon. Ikke minst i møte med religiøse tekster.

I jødisk tradisjon er det foreldrenes plikt å gi sine barn kunnskap. Generell kunnskap, men også mer særskilt jødisk kunnskap – så barna kan leve i overenstemmelse med jødisk tradisjon og bære den videre til neste generasjon.

Opplæringsloven

Nettopp på grunn av denne «opplæringsloven» har det jødiske folket alltid satt læring høyt og hatt veldig få analfabeter. Som Toraen befaler: «Dere skal lære dem til deres barn, ved å snakke om dem når du sitter i ditt hjem og når du går på veien, og når du legger deg og når du står opp.» (5. mosebok 11,19).

Utdraget viser at plikten å studere ikke bare gjelder for barna, men også for de voksne. Jødisk tradisjon har pålagt oss å studere Toraen. Ikke bare i «studieårene», men hele livet: «Denne Tora skal du alltid ha på dine lepper. Les fra den dag og natt (…)» (Josva 1,8).

For målet er ikke bare å komme opp på et visst nivå, men å skape en livslang ramme for livet, der vi alltid søker ny kunnskap.

Gjenstand for debatt

Ikke desto ­mindre har reglene for hvordan vi skal studere Toraen vært omstridt. Til alle ­tider. I tempeltiden var jøder delt i forskjellige grupper basert på deres forhold til den skriftlige og den muntlige Tora. Senere har også andre studieretninger vært gjenstand for debatt. En av dem er forholdet til kabala (jødisk mystisisme).

Helt til i dag har vi retninger som fraråder å studere kabala – enten fordi de ikke aksepterer den som en jødisk kilde, eller fordi de ser faren i å sette ord på dype spirituelle sannheter og dermed gi dem overfladiske, jordiske rammer.

Andre reserverer studiet av kabala til etter at studenten har lest toraen i flere år og blitt minst 40 år gammel, mens ­andre vil åpne kabala-studiene for alle og ser på det som en viktig måte å få fram ­Toraens dybder.

Fire betydningsnivå

En gammel måte å beskrive jødisk mystisisme på er ved ordet Pardes ôøãñ (samme som ­paradis – stammer fra det persiske ordet for ­avlukket hage). Da skiller vi mellom fire ­betydningsnivå:

1. Peshat (ôÀÌùÈÑè): «overflate» – den ­bokstavelige betydningen.

2. Remez (øÆîÆæ): «hint» – det vi kan finne mellom ordene.

3. Derash (ãÀÌøÇùÑ): «spørre» – den komparative betydningen, som kommer frem når vi for eksempel sammenligner med andre kilder.

4. Såd (ñåÉã): «hemmelig» – den ­mystiske meningen.

Fra forskjellige vinkler

Slik demonstrerer den jødisk læretradisjonen hvor viktig det å lese den samme teksten fra forskjellige vinkler, og hvor viktig det er aldri å stoppe læringsprosessen.

Det er dette som utfordres i dag. I en tid der alt tilsynelatende er tilgjengelig på kort tid, kan blikket som trenger dypere bli sløvet ned.

Vi oppdateres på nyhetene gjennom overskriftene, og haster videre. Da blir vi ofte stående med overfladisk kunnskap. Den dypere forståelsen gir seg ikke til kjenne på denne måten. Den gir seg til kun til kjenne via tålmodig innsats og tid som brukes til å trenge gjennom ­tekstens ­overflate. Dette gjelder selvfølg­elig også for forståelse av religiøse og åndelige ­temaer.

Motivert til å bruke tid

Det er lett å tro at vi har forstått noe ved første øyekast, men den virkelige forståelsen melder seg først når vi bruker flere kilder, ser saken fra flere sider og er motivert til å bruke tid.

Om vi klarer å kombinere vår tids ­informasjonstilgang med evnen til å ­trenge ned i dybden, så kan vi nå nye ­høyder. Når vi søker å forstå meningen i våre liv, er ikke dette bare verdifullt, men helt nødvendig og uvurderlig.