Verdidebatt

Til ettertanke

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Andakter. FVN i uke 5. Av Runar Foss Sjåstad, sokneprest.

1. Relasjon. 2 Tim 3,10-17

«Men du har fulgt meg i lære og livsførsel, i holdning, tro, tålmodighet, kjærlighet, utholdenhet, og i forfølgelser og lidelser, slikt som jeg ble utsatt for i Antiokia, Ikonium og Lystra».

Dette skriver Paulus til sin gode venn og medarbeider Timoteus. Livet er ikke for amatører, var det en som sa. For øvrig er ingen amatør på sitt eget liv. Paulus og Timoteus var selv to karer som kjente til livets kontraster, og fargefasetter. På livets vei var dem en styrke og en trøst for hverandre. De holdt sammen som gode venner. En sann god venn er med deg både i nøden, og på høyden. Det er ikke noen skiftende og svikefulle skygger hos en god venn.

Mennesker er relasjonelle vesener, vi er skapt til vennskap. Hver og en av oss trenger gode venner som står tykt og tynt ved hverandres side. Er du en god venn? Det er mange ensomme i vår tid. I dette stress og prestasjons-samfunnet faller mange utenfor. Ikke glem din neste, ei heller deg selv!

2. Kjenn livet ditt. Joh 14,8-14

«Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far.»

Kjenner du dypest sett deg selv, din kone, og dine barn? Kjenner du egentlig dine venner? Kjenner du din Gud? Hvordan er livet ditt nå? Er det stress fra morgen til kveld? Er kalenderen fylt med bare aktiviteter og gjøremål?

Jeg vil hevde at vi lever i et samfunn som mangler noe svært vesentlig. Et elementært behov, en grunnpilar for vår eksistens. Vet du hva dette er? Ordet er stillhet. Kjenner du på stillhet i ditt indre, eller er det mange tanker som kverner rundt i hodet ditt? Du er nok ikke alene på å kjenne på stress og jag. Stress vil alltid være en del av våre liv her på jorden. Samtidig er det viktig at vi finner en ro midt i våre plikter, jobb og aktiviteter. Man kan faktisk bære med seg en ro og en fred inni alt man tar seg fore. Jeg øver selv på dette, det å finne mer ro, stillhet og hvile i mitt indre, midt i livets fasetter. Jeg og du, alle mennesker trenger en indre oase som gir oss påfyll av liv, fred og glede. Jeg har min oase bl.a. hos Gud, kvalitetstid med kone og barna. Trening, musikk, film, lesing, sjakk og ikke minst stillhet/ro/hvile for stillhetens skyld. Dette er noe som gir meg styrke og fred. Finn også det som gir deg ro, stillhet og hvile midt i ditt liv. Det trenger du. Lykke til!

3. Et menneske. Hebr 5,1-6

På samme måte har heller ikke Kristus gitt seg selv den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud, som sa til ham:
Du er min Sønn,
jeg har født deg i dag.

Livet er en gave fra Gud vår skaper. Er du god til å ta vare på deg selv, ditt liv, din neste og dine omgivelser fra smått til stort? Denne dyrebare gaven som er deg gitt av livets opphav/Gud er det vakreste du har. Livet. Livet, din pust, ditt hjerte som slår- er noe vi alle av og til tar for gitt.

Stopp derfor opp. Føl, kjenn, ta innover deg hvem du egentlig er. Du er et dyrebart menneske, verdifull og elsket. Du er til for å bli elsket. Du er til for å gi kjærlighet. Du er til for å gjøre en forskjell. Ikke nødvendigvis alltid gjennom prestasjoner. Prestasjoner har vi alle dypest sett nok av. Du er til for å være, eksistere, og hvile i den du er. Du i deg selv har en ukrenkelig egenverdi av å være et menneske med den du er. Ingen trenger å være best, alle kan få være gode nok i den de er. Hvert et menneske er unikt med sine styrker og svakheter. Og det er godt nok.

Jesus ble født som Guds Sønn, han levde ut den han var bestemt til å være. Du er også dypest sett født av Gud, lev ut den Gud har bestemt deg til å være. Et menneske.

4. Jesus- universets usynlige sol. Åp 1,12-18

«Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft. «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.»

Jesus visste hvem han selv var. Han kjente til sitt opphav, han kjente Gud og seg selv, og han visste hva han måtte gjøre her på jorden og for evigheten. I kraft av den han var og er, så var og er Jesus- Guds Sønn. Den evige. Han er mitt fundament, og hele menneskehetens fundament, vår livsbetingelse. Han er livets frigjører. Han som er skaper av solen, naturlovene, og alt det gode. Han opprettholder alt liv.

Solen gir varme, lys, næring og livsvilkår til alt levende. Uten solen ville alt liv ha dødd ut, uten Gud ingen sol. Jesus er universet usynlige sol, denne usynlige sol opprettholder og gir liv til alt det synlige og usynlige. En dag skal jeg og du stå ansikt til ansikt til universet sol- Jesus. Da skal vi bruke en evighet på å lære Gud- alt det skapte både det synlige og usynlige å kjenne. Men relasjon og kjennskap begynner her i dette livet. Du kan allerede begynne i dag å lære både Gud, deg selv og din neste mer å kjenne. Det starter med han eller henne du ser i speilet hver morgen og kveld. Stopp derfor opp, ta kontroll på din dyrebare tid. Tiden er din. I dette tidsrommet kan livet her og nå bli så mye mer meningsfullt, trygt og godt om du begynner å søke i dybden, høyden, bredden og lengden. Lykke til med din søken etter ditt egentlige jeg, og etter Gud. Gud venter på deg.

5. Gudsrike i oss. Luk 2,22-40

«For mine øyne har sett din frelse.»

Dette er Simeons ord. Et lite utdrag fra Simeons lovprisning da han fikk se Jesus som et lite spedbarn ved templet i Jerusalem. Og ingenting er mer rent, hellig og vakkert enn et lite uskyldig spedbarn. Himmelen er nær alle barn. Hvert et spedbarn har også en egen frisk duft. Det lukter noe himmelsk av dem. Hvert et spedbarn bærer himmelen i seg. Jesus poengterer ofte i evangeliene at barna er de største i Guds rike. Og at Guds rike er i oss.

Jesus var et annerledes barn, han var både Gud og menneske på en og samme tid. På den måten skiller han seg fra oss mennesker. Jesus kom for å frelse oss mennesker i kraft av å både være Gud og mann på en og samme tid. Kristus kom for å bringe himmelriket oss nær en gang for alle. Det er derfor takket være Jesus at himmelens rike er inne i oss i dag. Jesus har frelst oss for liv og evighet. Dette riket som er i våre hjerter, er kjærlighetens rike. Et rike som dufter av himmel. Spre derfor kjærlighetens evangelie ut til denne verden her og nå. Ikke vær sparsom på godhet og kjærlighet i møte med din neste. Og i din egen godhet og din nestes godhet vil du se Jesus. Det dufter himmelsk av deg.

6. Paulus og metoo. Apg 22,1-11

«Jeg har arrestert og latt fengsle både kvinner og menn, ja, helt inn i døden har jeg forfulgt tilhengerne av denne Veien. Det kan både øverstepresten og hele Rådet bekrefte.»

Dette er Paulus sine ord. Veien her peker på Jesus. Han som sa om seg selv; «Jeg er veien, sannheten og livet». Paulus var for øvrig en stor forfølger av de første kristne før han selv ble en kristen. Da han ble troende fikk han selv erfare det å bli forfulgt på grunn av sin tro. Snakk om å få smake på sin «egen medisin». «Man høster det man sår», er alltid en viktig påminnelse til oss alle.

Hvordan behandler og omtaler vi våre medmennesker? I disse «metoo»-tider får mange smake baksiden av medaljen etter umoralske handlinger. F.eks. har noen kjente personer og politikere fått på pukkelen i offentligheten for å ha behandlet sine medmennesker på en krenkende måte. De får som fortjent tenker nok mange. Men la oss alle uansett vokte oss for skadefryd! Samtidig er det både rett og rimelig at mennesker må stå til regnskap for sine liv. En dag skal vi alle stå innfor Gud til regnskap om hvordan vi har levd våre liv. Likevel oppfatter jeg at media bedriver til tider en utidig heksejakt på enkelte. Vi må ha i mente at ikke alt som kommer frem i media er alltid pålitelig. Hver og en er uskyldige til det motsatte er bevist! Og noen innrømmer også sine feilgrep i offentligheten. En offentlig skriftestol.

Vi skal vokte oss for å dømme andre. Jeg har dessuten mer troen på den kirkelige skriftestolen enn den offentlige. En kirkelig skriftestol kan mennesker komme og betro seg til en prest eller/og sjelesørger. Om vi ønsker at vår neste skal skikke seg bedre, trenger både den som har krenket og de som har blitt krenket tryggere rammer enn vi ser i dag i kjølevannet av metoo-kampanjen. F.eks. Trond Giske er også vårt medmenneske. Han og andre fortjener også å bli vernet om. I disse tider må vi heller aldri glemme forsoning mellom Gud og mennesker, og forsoning mellom mennesker.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt