Bongard om samfunnslønn

Fra diskusjonstråd med humanetolog, (tidligere) samfunnsdebattant og forfatter Terje Bongard. Utgangspunktet er mitt lille innlegg "Min New Deal".

Bongard:

Ære være deg for din innsats, Øyvind. Et par ting: Det bør hete samfunnslønn, da mister vi færre tilhengere på venstresida. Og det er ikke økosystemtjenester vi skal fordele demokratisk, det er prissettingen av dem som må bestemmes demokratisk.

Holmstad:

Tro hvorfor Bongard foretrekker begrepet "samfunnslønn"? Er det fordi borgerlønn henspiller til borgerskapet? Noen som har formeninger om dette?

Når det gjelder samfunnslønnen har jeg her misforstått grundig, var sikker på at denne skulle fordeles med utgangspunkt i økosystemtjenestene. Samfunnslønnen skal jo også bestemmes demokratisk, men hva skal den ta utgangspunkt i da? Skal denne være så stor vi ønsker, men så skal vi regulere forbruk ut fra hvor stor belastning forskjellige typer forbruk har? Slik at man kan bruke så mye man ønsker på f.eks. thaimassasje, som jeg antar har et ekstremt lite økologisk fotavtrykk, mens f.eks. en flytur til Maldivene koster 10 årslønner?

Takknemlig for synspunkter som bedre kan hjelpe meg til å forstå Bongards løsninger.

Bongard:

Ja, samfunnslønn brukes av venstresida, men er OK for høyresida også. Dermed færre muligheter for å produsere unødige uenigheter... og ja, samfunnslønna har sin basis slik du skisserer. Formuleringen din øverst var for direkte, og kunne misforstås: Fordel økosystemtjenestene demokratisk. Men veien å gå er slik du beskriver: Prissett dem ut fra samfunnslønna.

Holmstad:

Da var jeg ikke på villspor allikevel, bare at man bør vektlegge sterkere prissettingen av økosystemtjenestene. Dette blir slik Nathan Lewis skisserer det i sin øko-tekniske sivilisasjon:

Instead of "things" — giant houses, our big suburban backyards, multiple automobiles, pools, vacation houses, boats, etc. — we are more interested in "experiences."

En herlig verden hvor man kan velte seg i thaimassasje og slipper å misunne naboen for hans nye porsche eller høre på skrytet over hvor deilig de hadde det på luksushotellet på Maldivene. Eller i det minste vite at de måtte ofre 20 år med vidunderlige erfaringer for en slik meningsløs tur.

Ellers bør kanskje lærdommen være at man benytter borgerlønn hvis man diskuterer med noen fra høyresida, da dette begrepet henspiller til Høyres selveierdemokrati.

Personlig har jeg dog ikke mye til overs for Høyres selveierdemokrati etter å ha blitt skviset ut av familiebedriften hvor jeg har slitt vettet av meg, av en overt-narsissist, som nettopp velter seg i og har hele sitt selvbilde knyttet opp mot sitt gigantiske hus, hyttepalass, luksusbiler og luksuriøse utenlandsreiser.

Bongards selveierdemokrati ville beskyttet meg fra å bli fornedret på denne måten, og at personer med karakteravvik uten evne til å legge noen som helst slags restriksjoner på seg selv, kan få herje fritt og rive i filler familier, bedrifter og selve samfunnslimet.