Lederartikkel Vårt Land

Døden og fellesskapet

Å være autonom er et ideal. å være avhengig kan oppleves som en svakhet.

Publisert: 27. jan 2018 / 248 visninger.

De fleste ønsker å dø omgitt av andre mennesker, aller helst de nærmeste. I dagens Norge er det også slik de fleste går ut av tiden, med en hånd å holde i, med et vitne til det som skjer. Det er et fellesskap rundt den døende.

Hospice-bevegelsen har spesialisert seg på å ta vare på døende og gi dem en verdig terminalfase og en verdig død. «Ingen skal måtte dø alene», skrev leder i Rådet for sykepleieetikk Elisabeth Kjølsrud i Vårt Land i 2016.

Like fullt kunne Vårt Land i går melde at det også finnes noen som ønsker å dø alene. Noen av dem er motivert av at de ikke vil være til bry for sine medmennesker. Men andre har et ektefølt ønske om å være alene når de dør. Kanskje har de levd alene, og som Tone Sundal sier, dør de fleste slik de lever.

Å dø er ikke bare å avslutte livet, det er også å forlate det menneskelige fellesskapet for godt. Fra å være en del av menneskeheten, forsvinner vi fra den. Døden er det absolutte skille mellom mennesker på jorda, båndene mellom oss klippes over. Å dø er i sitt vesen å bli adskilt og å etterlate noen alene.

Å komme denne prosessen i forkjøpet ved å også være den eneste i rommet, å forlate menneskene før man skal gjøre det for godt, kan være en måte å ta kontroll over avskjeden på. Fordi man ikke vil være avhengig, gjør man seg uavhengig. Å dø alene er å dø autonomt, uavhengig.

Vi lever i en kultur der individets selvbestemmelse står høyt. Det er ikke alltid vi forstår våre medmenneskers valg, men vi aksepterer dem likevel. Det må også helsevesenet gjøre i møte med dem som vil dø alene. Dette henger sammen: Det er en årsakssammenheng mellom idealet om selvbestemmelse og ønsket om å gå alene ut av tiden, og det er nettopp autonomiidealet som sikrer enkeltmenneskets ­mulighet til å få dø alene.

Å være autonom er et ideal, å være avhengig, bundet sammen, kan oppleves som en svakhet. Vi står likevel, som andre levende vesener, i et gjensidig avhengighetsforhold til andre. Forutsetningen for å dø – det svakeste man kan gjøre – i nærvær av andre, er at vi også klarer å leve i nærvær av andre.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

142 innlegg  19185 kommentarer

Publisert 29 dager siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.

Å komme denne prosessen i forkjøpet ved å også være den eneste i rommet, å forlate menneskene før man skal gjøre det for godt, kan være en måte å ta kontroll over avskjeden på. Fordi man ikke vil være avhengig, gjør man seg uavhengig. Å dø alene er å dø autonomt, uavhengig.

StOlavs Hospital ligger langt fremme i denne prosessen. Hvis ikke familien stiller opp dør man alene. Det er slutt på den tiden at man er omgitt av en vakt som sitter ved dødsleiet om natten. I stedet er man koblet til maskiner og regelen er laget slik at man dør alene om ikke noen stiller opp frivillig. Slik sparer sykehuset penger, og det er også den eneste grunn til at det er slik. 

Er det dødsøyeblikket som er det viktige? Jeg aksepterer at noen kanskje vil være alene. I så fall må de få lov til det. I mine tanker er det mer vesentlig at man har et verdig omsorgstilbud frem til døden, og at døden ikke utsettes unødig når all behandling er formålsløs. 

Døden lar seg ikke planlegge. Den kommer i sitt eget tempo til sin egen tid. Folk man skulle tro døde av sin tilstand lever nærmest på tross mens andre dør unge. Et sted finnes det sikkert tall for hvor mange som dør alene eller omgitt av andre, men dødens vesen tilsier at vi ikke kan planlegge at vi skal være sammen noen. Vi bør finne fred ved dødens uforutsigbarhet. 

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

493 innlegg  2009 kommentarer

Man vet ikke hva man ber om

Publisert 13 dager siden

Å dø alene skjer i "u land". Siviliserte samfunn hjelper andre når de trenger det. Holdninger som dette gjør at mange ikke får hjelp, dør tidlig eller går med store lidelser hele livet igjennom.

Avhengighet, svakhet, autonomi henger nøye sammen med verdighet og kjærlighet.

Hovedhensikten med sykepleie og medisin er at pasientene skal få hjelp uten å miste sin verdighet. Det handler ikke om å  kjøpe seg fri. 

Man går all inn eller ikke inn. Det finnes ikke alternativer i liv og død. 

Samfunnet har funnet seg mange feller. Teknologi, rus, distanse og kontroll (makt).

Det finnes like mange psykopatiske mennesker (manglende empati og ingen behandlingsrespons) utenfor Ila som det finnes innenfor. De færreste vet hvem de står overfor. De ser det ikke før de tror det.

De tiltrekkes av makten, stoltheten (trofeene), æren og evigheten. Den eneste forskjellen er Jesus. De tror ikke på syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.

Rovdyrenes kamp for til værelser lærer oss noe om livets sårbarhet. I alle årtier har menneskenes kjempet for sine liv. Nå trekker mange seg unna. Vil slappe av litt og nyte laurbærene. Da kommer Dark Room som en smell i ansiktet.

De finnes. Man kaller dem pedofile. De har utviklet et patologisk mønster for atferd. Hjernen lurer ingen. Den vet å holde stand. Med overbevisning får den lemmene til å gjøre de sykeste ting-med andre. Empati? makt? nytelse?

En diskusjon om aktiv dødshjelp, ensom død eller "Jeg vil til Jesus" status er viktig for våre etterkommere. Vi må ta den nå.

Foreldre må fotfølge sine barn til de har forstått at grenser beskytter dem mot rusmisbruk, overgrep og dårlige livsvalg.

De eldste blant oss må få gradvis hjelp etter hvert som helsen avtar.

Sunne holdninger gjør noe med fellesskapet. Konsekvenser gjør noe med handlingene. Vi må ikke være redde for å gjøre jobben vår fullt ut.

Å sitte på gjerdet, sove i timen, eller ikke bry seg om, koster mange menneskeliv hvert år. Døden kommer til alle etter hvert. 

Er du forberedt?

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Marianne Solli kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 2396 visninger
Robin Tande kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2699 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2699 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2699 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kan ikke dåren gå seg vill?
rundt 3 timer siden / 599 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Robert Rygge kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 3 timer siden / 2396 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 4 timer siden / 579 visninger
Les flere