Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Giskes etterspill

Jonas Gahr Støres handlekraftige lederskap kan bidra til å gjenreise Arbeiderpartiet. Men Trond Giskes advokat-etterspill legger kjelker i veien.

Publisert: 26. jan 2018

Torsdag ettermiddag ble det kjent at Arbeiderpartiet (Ap) hadde ferdigbehandlet varslene mot Trond Giske. Ap-leder
Jonas Gahr Støre sendte ut presse­melding som slo fast at hans tidligere nestleder hadde brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering.

Ryddig prosess

Etter en ryddig og tillitsvekkende prosess fra Støres side, forsøkte han å sette et tydelig punktum for den såkalte Giske-saken i media. Hans åpenbare mål må ha vært at partiet nå skal gå videre, jobbe med politikk og bygge opp tilliten til velgere som har satt seg på gjerdet.

Men det tok ikke mange minuttene før Giskes advokater gikk rett i strupen på Støre: Deres buskap var at Giske ikke har fått gitt sitt tilsvar. De mente at partiet har oppført seg som både etterforsker og dommer. Advokatene trakk dermed jussens virkemidler inn i politikken og gjorde et spørsmål om politisk tillit til juss.

Menneskelig

Det er forståelig og menneskelig at Giske forsøker å renvaske seg. Men sett i et større perspektiv kan Giskes advokatstrategi legge ytterligere stein til byrden for et allerede rammet parti. Trond Giske er mannen som har påført partiet store belastninger gjennom sin opptreden. Etter alt å dømme har Giske-saken dessuten påført Ap et betydelig fall i oppslutning. Partiet vaker nå rundt 20 prosent.

Så alvorlig mente Giske selv at hans oppførsel var, at han sto frem i beste sendetid på NRK og ba om unnskyldning. Til media uttalte han blant annet: «Jeg tar på alvor at jeg har opptrådt på en måte som har vært belastende. Det beklager jeg sterkt».

Til angrep

Likevel velger altså Giske å angripe sin egen parti­ledelse med noen av Norges mest skarpskodde advokater. I beste sendetid forsøker de å rive ned den møysommelige prosessen som partledelsen har gjennomført, og som partiet og varslere har vært gjennom.

Giskes påstand er at han ikke er tilstrekkelig hørt. Og han får støtte fra enkelte, slik som Giske-venn og fylkesordfører i Trønderlag, Tore O. Sandvik. I likhet med advokatene bruker han utestemme: «Det er rystende om det stemmer at Støre har konkludert uten å vente på Trond Giskes tilsvar. Om det stemmer at konklusjonen kun baserer seg på varslernes versjon». Med dette fortsetter den opprivende striden i Ap.

Ni timer 

Så er det mulig at enkelte roer seg etter svaret fra
Jonas Gahr Støre. Ni samfulle timer har han hørt på Trond Giskes forklaringer. I tillegg har Giske fått tilbud om å komme med ytterligere skriftlige utdypinger.

Men dette er altså ikke nok for Giske og hans advokater. De pekte på at han er sykemeldt og ikke har hatt anledning til å svare skriftlig. Logikken deres er dermed at Ap burde ventet med å konkludere til Giske blir friskmeldt. Noe som i prinspippet kan påføre partiet ukevis med «Giske-bråk».

Kanskje kan Giskes valg av virke­midler tyde på at han nå kun kjemper for sitt sivile liv, og har lagt bak seg troen på en politisk karriere. Og at han vil renvaske seg så mye som mulig.

Langtrukken prosess

Samtidig er det underlig at han er villig vil utsette sitt eget parti for en langtrukken prosess, mens oppslutningen faller. Særlig når han selv innser at han har opptrådt belastende og kritikkverdig.

Ap er partiet Giske har brukt mye av sitt liv til å kjempe for. Giske vet trolig at han fortsatt har personer som vil mobilisere for ham, og kjempe sammen med ham. Men han må stille seg spørsmålet om det er til partiets beste?

Støres tilsvar tyder på at han nå mener strikken er strukket langt nok i Giske-saken. Han slo hardt tilbake etter at Giske-advokatene hadde sagt sitt. Han hadde et meget tydelig budskap til sin avgåtte nestleder: «Avgjørelsen ble tatt på overtid».


7 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torgeir Tønnesen

59 innlegg  582 kommentarer

En krampetrekning fra Giske

Publisert over 2 år siden

Giske viser at han ikke har forstått alvoret i det han har gjort. Han kommer ingen vei av flere grunner:

1Trønderfestkulturen er historisk passe. Det forstår ikke Giske, - han klarer ikke å se det umoralske i festkultur, sjekking og klåing. Han lever i en annen tidsalder - ennå.

2Giske virker ikke til å forstå at hans rykte er mye mer omfattende enn han selv er klar over. "Alle" vet om Giskes 15-20 - årige sjekkehistorikk . Ca 15 år for lang.

3They never come back- syndromet: Det blir litt som med doping i idretten. Har du fusket er du ferdig. Har bokseren tapt en kamp - da er det over.

4 Advokatene lager spill for å tjene penger. Det plager ikke Giske. 

 

7 liker  
Kommentar #2

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.

Ryddig prosess

Etter en ryddig og tillitsvekkende prosess fra Støres side, forsøkte han å sette et tydelig punktum for den såkalte Giske-saken i media. Hans åpenbare mål må ha vært at partiet nå skal gå videre, jobbe med politikk og bygge opp tilliten til velgere som har satt seg på gjerdet.

Men det tok ikke mange minuttene før Giskes advokater gikk rett i strupen på Støre: Deres buskap

Slik det har sett ut frem til de siste dagene har Ap-ledelsen hatt et ryddig forhold til saken når de bare kom seg i kalosjene. Da alvoret gikk opp for dem, tok de fatt i de vesentlige sidene slik de burde. 

Men så er det en annen pol i saken; Giskes fremtid. For han handler det åpenbart ikke om rett eller galt, men om makt eller ikke makt. Selv om det kan se ut som at det har vært misbruk av makt for å tafse på andre, stikker ikke forståelsen av dette så dypt at han aksepterer å miste makten i partiet. Derfor samles en trøndelagsfraksjon og andre liebhabere til kringvern. De som har fått sin makt gjennom støtte til Giskes nettverk, eller som selv er en del av det, slår ring om maktens kilde. Det er ikke vakkert. 

Politikk er det muliges kunst. Da Einar Førde skulle velges til nestformann oppsto det stor strid. Han var for intelligent, for godt utdannet, for lite arbeider - i det hele tatt, passet han inn blandt skogsarbeiderne i Ap? For å få kabalen opp måtte man vedta en regelendring som sa at Ap skulle ha to nestformenn, mot én tidligere. Ingen av kandidatene ville trekke sitt kandidatur, og det ble valgt to. Når jeg nevner det er det fordi Einar Førde ble så irritert at han selv gikk på talerstolen for å forsvare at det skulle velges to nestformenn. Han ville minne Aps landsmøte om at det er en politisk forsamling. Ergo kan man bestemme seg for hva man vil om det bare er vilje tilstede.

Organisasjonspraksisen er åpen på dette området. Som Støre sa i Dagsrevyen i kveld har man ikke hatt tilsvarende problemstilling før. Jeg vil si at når en nestformann trekker seg fra vervet, går han ut av Sentralstyret. Én konsekvens blir da at partiet for en viss tid blir uten denne funksjonen. En annen måte å gjøre det på kunne vært å inngå en avtale om å bytte posisjon med et annet medlem av styret. I så fall burde dette vært avtalt før han gikk av som nestformann. Hvis man nå inngår en slik avtale får det preg av at han taes inn i varmen igjen. Det må bli feil. Derfor blir min slutning at slik Giske har stilt seg er han nå ute av Sentralstyret. Det er dristig av Giske-gruppen å kjempe for hans posisjon akkurat nå for det vil skape inntrykk av at man vektlegger varslerne for liten vekt. Jeg tror det mest korrekte hadde vært å akseptere nederlaget og gå ut, men sannsynligheten for at han da kommer tilbake er så liten at han må ta hele tapet bortsett fra posisjonen i Stortinget. Det vil koste. 

Det er noe ufattelig over at en nestformann i Ap, som må forutsettes å ville sette partiet først, bruker advokater for å bevare sin egen posisjon. Det er talende om maktens betydning, og i seg selv grunn god nok til at Ap bør holde på sitt. Advokater skal ikke avgjøre hva som er demokratisk i et parti, og hva som skal være partipraksis. Det er hva vi har partidemokratiet til. Advokatene bør heller få sitt om noen av varslerne vil trekke Giske for retten i sivilt søksmål. 

6 liker  
Kommentar #3

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Retningslinjer som gjør et spørsmål om politisk tillit til juss...?

Publisert over 2 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.

Ap-leder
Jonas Gahr Støre sendte ut presse­melding som slo fast at hans tidligere nestleder hadde brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering.

Ryddig prosess

Etter en ryddig og tillitsvekkende prosess fra Støres side, forsøkte han å sette et tydelig punktum for den såkalte Giske-saken i media. Hans åpenbare mål må ha vært at partiet nå skal gå videre, jobbe med politikk og bygge opp tilliten til velgere som har satt seg på gjerdet.

Men det tok ikke mange minuttene før Giskes advokater gikk rett i strupen på Støre: Deres buskap var at Giske ikke har fått gitt sitt tilsvar. De mente at partiet har oppført seg som både etterforsker og dommer. Advokatene trakk dermed jussens virkemidler inn i politikken og gjorde et spørsmål om politisk tillit til juss.

Problemet ser ut til å være at Arbeiderpartiet har en retningslinje mot noe som er forbudt i norsk lov, - uten at partiet har gjennomtenkt forholdet mellom intern retningslinje og norsk formell lov. Seksuell trakassering er et juridisk uttrykk. Når Støre konstaterer at Giske har brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering, blir Giske tvunget til å protestere dersom han ikke vil innrømme å ha brutt norsk lov.

Støre forsvarer seg med at Arbeiderpartiet er en organisasjon og at han og resten av ledelsen ikke er et tribunal. De handler for å forvalte velgernes tillit, ikke for å gjøre jobben til rettsvesenet. Isolert sett er det greit. 

Problemet oppstår når Arbeiderpartiet bruker et juridisk uttrykk. Det er som om partiet skulle hatt en retningslinje mot underslag. Dersom Støre i et tenkt tilfelle konstaterer at kassereren har brutt partiets retningslinjer mot underslag og saken ikke har vært oppe for retten eller forbrytelsen ikke er innrømmet, blir det vanskelig å unngå at det fremstår som forhåndsdømming. 

Går en videre fra partiretningslinje via formell lov til Grunloven ser vi at den konstitusjonelle forsamlingen har vedtatt følgende: "Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven." 

Støre befinner seg i et grumsete farvann. Det er nærliggende å anta at årsaken er at Arbeiderpartiet ikke har gjennomtenkt forholdet mellom interne retningslinjer og forvaltningen av slike sett opp mot lovverket og domstolsbehandlingen. 

Det kan se ut som KrF har et mer gjennomtenkt forhold til dette i sine retningslinjer (se nederst i dette oppslaget). Dersom en organisasjon bruker et identisk uttrykk med noe som er eksplisitt forbudt i loven, må den avvente at retten får sagt dommen før den konkluderer om skyld og uskyld, se KrFs retningslinje punkt 3, 4 og 5. Det forhindrer selvsagt ikke at en partiorganisasjon som er avhengig av tillit kan ha andre reaksjonsformer frem til endelig dom er sagt av rettsvesenet.

Jeg limer inn Arbeiderpartiets "ønske" og lovens forbud. Når et politisk parti nøyer seg med et ønske om å ikke bryte loven er det noe som ikke stemmer. Men dette er trolig bare et symptom på det større problemet at partiet ikke har gjennomtenkt forholdet mellom intern retningslinje og norsk lov. Det er ikke uventet at partiet har satt ned et "utvalg som skal se på rutiner for varslere og passende reaksjoner for seksuell trakassering og upassende oppførsel."

Arbeiderpartiets retningslinjer mot seksuell trakassering begynner med dette avsnittet:

"Arbeiderpartiet ønsker en organisasjon der seksuell trakassering ikke forekommer. Som organisasjon har vi et ansvar både for å forebygge og hindre dette. Tillitsvalgte i Arbeiderpartiet må ikke utsette noen for seksuell trakassering, og har selv ansvar for at denne regelen blir fulgt."

I likestillings- og diskrimineringslova § 13 finn vi bl.a. denne bestemmelsen:

"... seksuell trakassering, er forbudt.

,,,

Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom."

2 liker  
Kommentar #4

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Hvem er du som dømmer?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere