Helge Hognestad

prest.dr.theol.
6

«Forsoningen» – en tvangstanke?

Jeg tror ikke at Jesu soningsdød på korset er det mest sentrale i vår kristne tro.

Publisert: 26. jan 2018  /  557 visninger.

«Vi kommer ikke bort fra at Jesu soningsdød på korset er det mest sentrale i vår kristne tro» skriver teolog Bjørn Olaf Skauen i Vårt Land 18.jan. Bakgrunnen er et større oppslag i avisen 6.jan. om Jesus soningsdød for verdens synd som «er blitt så krevende for mange at den langt på vei avvises», kommenterer biskop Halvor Nordhaug 13.jan.

For meg er det et godt tegn at mange prester og teologer setter spørsmålstegn ved den tradisjonelle forsoningstanke. Det gjør også den amerikanske professor Marcus Borg i boken som nylig er kommet på norsk, «Gjenoppdag kristendommen». Han mener at den «forvrenger hva kristendom handler om». Selv har jeg nylig utgitt en bok om dette, «Kristendom mot en ny æon. Er tvangstankenes tid over?» (omtalt i Vårt Land 17.jan.).

Jeg tror ikke at Jesu soningsdød på korset er det mest sentrale i vår kristne tro. Jeg ser den mer som en «tvangstanke» som vi nå kan slippe. Utgangspunktet er et utsagn av Jesus om at de som avviste ham, fariseerne, de skriftlærde, romerne «ikke skal få tilgivelse i æonen» men er «skyldig i en æons synd» (Mark.3.29). Ordet «æon» (aion på gresk) er i norsk bibeloversettelse oversatt med «evighet», men den oversettelsen er tvilsom. Carl Gustav Jung mener at «æon» er betegnelse på en astrologisk tidsalder (ca.2000 år). Vi vet fra Matteusevangeliets fortelling om «stjernen som ledet vise menn» at bibelens forfattere kjente til astrologi, stjernekunnskap. En kan derfor tenke at Jesus med nevnte utsagn sikter til at den ugjerningen de ledende kom til å foreta seg, korsfeste Guds Sønn, ville få fatale konsekvenser: En tvangstanke i mange, mange generasjoner. Som en kjent dansk åndelig lærer sier ville det å slå «en opplyst lærer av Kristi format i hjel kaste en slagskygge i den kollektive psyke gjennom århundrer». Forestillingen at «Jesus døde for å sone for våre synder» kan være en kollektiv tvangstanke som følge av ugjerningen. Et traume som måtte bearbeides.

Vi kan se de ulike forsoningsteorier som Nordhaug gjennomgår, som ulike måter å bearbeide traumet på, og reformasjonen som nordeuropeerens spesielle traumebearbeiding. Paulus snakker ikke om «forsoningens anstøt» (Skauen), men om «korsets anstøt». Ordet om korset «er dårskap for dem som går fortapt». Hvis vi ser «korset» som bildet på veien til helhet, slik Paulus gjorde, kan vi se at dette fortsatt gjelder. Det dreier seg om å «korsfeste» ego, sette den kortsiktige jegbevissthet til side, for at Kristus i oss kan komme fram. Paulus sier: «Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv men Kristus lever i meg». For Paulus er Kristi kors bilde på veien til å bli hel som menneske, overgivelsens vei. Det er fremdeles et anstøt for mange at ikke jegbevissthet og rasjonalitet er det dypeste i mennesket, men ånd, sjel, gudsrike, Kristus.

I en æon har vi nå båret en kollektiv tvangstanke og kjempet med synd, skyld og soning. Den gode nyheten er at den tiden nå synes å være over. Æonen tar slutt, traumet er ferdig bearbeidet og vi kan reise oss og omfavne den indre Kristus eller «gudsriket inni» som var Jesu hovedbudskap. De mange som avviser den tradisjonelle forsoningsteori gjør ikke det fordi Jesu soningsdød er blitt for «krevende» (Nordhaug), men fordi de våkner. De ser at tiden er der at vi kan slippe tankene og rette oss opp og favne dybden av Jesu budskap om det indre gudsriket. Evangeliet er ikke at Jesus er død for våre synder, men at mennesket inni seg har tilgang til gudsriket - visdom, kjærlighet, helbredelse. Et viktig budskap å gå ut med i dagens verden.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Mystikken.

Publisert over 1 år siden
Helge Hognestad. Gå til den siterte teksten.
Det dreier seg om å «korsfeste» ego, sette den kortsiktige jegbevissthet til side, for at Kristus i oss kan komme fram. Paulus sier: «Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv men Kristus lever i meg». For Paulus er Kristi kors bilde på veien til å bli hel som menneske, overgivelsens vei.

Det siterte er befriende lesning og matcher det jeg selv har funnet i den kristne mystikertradisjonen. Slik tenkt blir Jesu død på korset den ultimate og fullstendige avsondring fra Menneskesønnens ego.

Kommentar #2

Pål Georg Nyhagen

186 innlegg  1811 kommentarer

Ang. Hognestad og tvangstanker

Publisert over 1 år siden

Det er selvsagt ingen nødvendig motsetning mellom det å «korsfeste» egoet, sette den kortsiktige jegbevisstheten  til side, for at Kristus i oss kan komme fram p.d.e.s…  og forsoningen på den annen. Dette henger desto mer i sammen i Kristi mysterium; nåden og forsoningen er betingelsen for det førstnevnte. Forsoning er gjenforening. Nåde er frigjøring. Når Paulus sier: «Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv men Kristus lever i meg», så er det nettopp uttrykk for dette. Og derfor, så er for Paulus er Kristi kors bilde på veien til å bli hel som menneske, på overgivelsens vei som også er krevende. Den som går sakte risikerer å innhente seg selv.  

Jo nærmere Guds gjennomskinnende lys man kommer, jo mer transparent blir man for seg selv; på godt, men for all del også på mindre godt, og vondt. For ikke å si ondt. Det å befinne seg underveis mot det gjennomskinnende lyset, i den voksende erkjennelse av egne skyggesider - hvor demaskeringen skjer trinnvis - blir det i den smertefulle selvavsløringen fristende å snu og velge en annen kurs. Nettopp fordi smerten i prosessen blir påtagelig. Man glemmer igjen at kjærlighet ikke bare er gode bekreftende følelser. Det er nettopp genuin kjærlighet å skape erkjennelse om det som er hindre for kjærlighetens vesen. Men «nyhetene» i selvavsløringen er kun nytt for oss: Trøsten her er at Gud hele tiden har sett alt dette grumset i våre skygger... og likevel elsket oss som sitt barn. Her er nettopp forsoningens mysterium basis og overbygning. Man kan for all del legge mer vekt på den veien og dermed prosessen vi er invitert til å snuble videre på, men dette opphever altså som nevnt ikke forsoningen. 

Hognestad tar m.a.o. feil også her. Han leser inn i fortiden det som er kjent og sympativekkende for ham i dag. Hans gnostiske tanker er for øvrig reminisenser av gammelt og avleggs tankegods, og er også en lei konsekvens av urkirkens brudd med Jesu egen opprinnelse, kontekst og virke i jødedommen - som var og er våre røtter. Selv om Jesus, Paulus og de andre i urkirken var jøder, og virket bevisst som jøder, blir deres teologi behandlet som om de IKKE var det. Den kristne troen var ikke en ny religion og tro for dem, heller ikke en avsporende form for judaisme. Det var nettopp jødisk tro i den sanneste betydning av ordet. Kristus kom for å virkeliggjøre og anskueliggjøre læren; ikke oppheve den. 

Vi skal podes inn på treet; ikke overta det. 

10 liker  
Kommentar #3

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Tvangstanker...

Publisert over 1 år siden

1. Hvem er det en tvangstanke for?


2. Forestillingen "at Jesus døde for våre synder" kan være en kollektiv tvangstanke som følge av ugjerningen. Et traume som må bearbeides.

At Jesus døde for våre synder er da klinkende klart skrevet i Guds ord. Mener du dette er "en forestilling"?

Hva mener du om alt det andre som står i Guds ord, er det også bare en "forestilling"?

Hvordan kan da en slik "forestilling" føre til en kollektiv tvangstanke og traumatisering?

Da skulle vi kanskje få tvangstanker og bli traumatisert bare ved å lese vår verdslige historie også, da? Så sant ikke noen ord er feil oversatt?


3. Hvis noen har tvangstanker og er traumatisert, så har jo vedkommende pr. denne verdens definisjon en lidelse som krever behandling. Jeg går ut fra at du ikke vil at folk skal ha tvangstanker og være traumatiserte. Hvilken behandling vil du da anbefale? Å la dem forstå at "evighet" er feil oversatt i Bibelen? 


4. Hvis en pasient har tvangstanker og er blitt traumatisert...da er vedkommende vel ikke i stand til å beskrive virkeligheten....da kan man jo ikke tro på det vedkommende sier? Eller vil du det?

Osv....osv...osv...


2 liker  
Kommentar #4

Helge Hognestad

6 innlegg  3 kommentarer

Publisert over 1 år siden

En kan tenke at tvangstankene gjelder den kristenhet som utgikk fra romerne, i motsetning til østlig retning (ortodokse kirker). Det er ikke "klinkende klart" i Guds ord at Jesus døde for våre synder, men vanetenkning. Jesus snakket om en æon og ikke om en evighet, så vi kan bare håpe at han hadde rett, for nå er snart den tid over (2000 år). Ingen grunn til å tro på kirkens tvangstanker.

2 liker  
Kommentar #5

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Romernes tvangstanker?

Publisert over 1 år siden

De er jo døde for lenge siden! Hvorfor skrive om det nå...det er jo snart 2000 år siden?

Er det ikke klinkende klart at Jesus døde for våre synder? Hva har "æon" (tidsalder) med dette å gjøre???? 

Er det "æon" du håper Jesus hadde rett  i? Er du ikke sikker på om han snakket sant? Du bare HÅPER????

2 liker  
Kommentar #6

Pål Georg Nyhagen

186 innlegg  1811 kommentarer

Helge Hognestads svevende ord

Publisert over 1 år siden

Kristne har for all del mengder å svare for gjennom den snart 2 000 år lange historien: Fremfor å bekjenne sine synder har de/vi heller i høyeste grad bekreftet dem. Men på den annen side, så er dette noe av menneskets ufrakommelige vilkår; uten at denne faktoren skal få noen til å resignere og forlate de etiske fordringer som ligger innbakt i evangeliet.  Og så heller desto verre gi seg løs på den postmoderne new age-inspirerte livssynstivoliets vei hvor subjektiviteten er øverste autoritet. 

I livet er forsoningen nettopp basisen og overbygningen for det å begi seg inn i livet og våge å være nærværende, som nevnt. Den er helt sentral og selve navet; som så alle andre faktorer (og tekster) har sin retning inn mot: Navet alt annet rettes førende inn mot er dermed kjærligheten, nåden og rettferdigheten. Gud fullførte ikke mennesket ved skapelsen; den holder på ennå. En fullførelse tar dog aldri slutt på denne siden av dødens terskel: Vi befinner oss plassert ut i en skapende prosess hvor vi selv er gitt ansvaret som regissør og utøver i en pågående fordrende prosess hvor du skal bli den du er. Og Gud har gitt oss muligheter for å benytte den kraften som ligger potensielt til stede gjennom det å ta til seg Kristi nåde. 

Sannheten om Gud er nok ikke å anse som uttrykk for subjektive variabler som så kan velges selektivt ad hoc: Da har man koplet av Den Hellige Ånds virke gjennom historien og man blir selv og alene stående som øverste instans på ytterst løs grunn om man like vel samtidig hevder at Kristus er sannheten. Kristus qua Guds sønn er sannheten, men sannheten er visst like vel alltid provisorisk og utilgjengelig?

Den Hellige Ånds virke er faktisk det å bevirke transparens nettopp der urett, løgn og svik rår. Eller der fortegnende rasjonalisering pågår. Jfr mitt forrige innlegg. Man bør kanskje være obs på at en sveipende og kulturelt tilpasset relativisering stort sett fungerer negativt, selv om man ganske så uangripelig og behagelig nok blir sittende i sin akademiske trygge distanse tilbake selv: Godt beskyttet av sympativekkende lokkende narrativer om Gud og mennesket og i tankevaner som fungerer begrensende. Også Helge Hognestad benytter tydelig nok "erfaringer" og skriftledd for å forsvare seg mot en Kristus som ikke samsvarer med hans forventninger.

For enkelte blir åpenbart sannheten og virkeligheten til i den enkeltes fortelling, dvs i språket som aldri blir fastlagt en gang for alle. Sannheten blir her nødvendigvis et relativt begrep som den enkelte selv har legitim rett til å definere ad hoc. Igjen: Man gir seg som nevnt subjektiviteten i vold. Men når sannheten reduseres til et relativt begrep bør man være obs. Ikke minst om man hevder at Gud finnes og Treenigheteten er en virkende og fordrende realitet. 

ER noe en realitet og faktisk sant... så finnes det sannsynligvis muligheter for en viss erkjennelse her; selv om vi ser som i et speil? Disse siste  kjente ord fra Paulus skal dog ikke benyttes som brekkstang ad hoc og i legitimerende hensikt fremme relativisering. Noe som det dessverre ofte kan virke som hos enkelte.

Helge Hognestad preges av en ikke liten inkonsistens: Han mener å være i en posisjon hvor han suverent kan avvise bibelens skrifter slik den kommer til uttrykk i kirkens bekjennelse og overser så videre tradisjonen glatt - som om den Hellige Ånds virke her i beste fall kun har vært sítuasjonsbetinget og avsluttet der og da. Hognestad hamrer så senere like vel kategorisk løs på enkeltord og begreper i bibelen som en fundamentalist fra det vestlandske misjonssamband: Jeg minner om at ordet "eon" ikke er eneste konkrete tidsangivelse og tall i bibelen. Varsomheten her bør altså være på sin plass. Om man da ikke har en agenda?

Hognestad påberoper seg altså retten til å avvise en rekke ord, begreper og narrativer i bibelen, og så videre påpeke hvilke ord vi altså skal ta «som det står», dvs bokstavelig. Og videre hvilke enkeltledd i f.eks. Paulus` brev som skal være nøkler til å forstå Guds vilje og menneskets vesen og veier. For dette vet Hognestad, må vite. Det hentes m.a.o. velvalgte ord, begreper og korte ledd ad hoc - målt ut fra formålstjenlige allerede fastlagte narrativer. Enkelte andre forfattere som mener stort sett det samme som Hognestad benyttes så som sannhetskilder. Men når premissene hentes ut fra allerede fastlagte konklusjoner, så er det jo en smal sak å "konkludere sant"? Vi blir her vitner til sirkelargumentasjon, en pågående meningsrelativisme og livssynskonvensjonalisme som langt på vei blir uangripelig og selvsagt blir bekvem å forsvare på den brede vei i den postmoderne livssynspolitiske korrekthet. Men dog blir det feil, selv om det er en bekvem posisjon og lett å forsvare ut fra en liberalprotestantisk eller newage-preget posisjon som kjenner seg hjemme i det politisk- og kulturelt korrekte og "selvfølgelige".

Helge Hognestad har altså en overbevisning og bruker her bibeltekster kun, og bare KUN,i  den grad de kan bekrefte og illustrere hans narrativer og påstander. Det som han ikke liker tilskrives det historiske og kan avskrives som avleggs, mens akkurat det han derimot setter pris på blir altså kategoriske uttrykk for sannheten selv: Tanker om subjektets ufrakommelige tidsbundethet, som jo selvsagt er en grunnleggende betingelse for menneskets eksistens, utelukker her at noe kan oppfattes absolutt og som en garanti for erkjennelsens og moralens gyldighet. Men tror man på Gud som faktisk og sant inkarnerte seg i Kristus, så blir det like vel en høyst problematisk posisjon. 

Helge Hognestad tar grundig feil. 

8 liker  
Kommentar #7

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Svært godt skrevet

Publisert over 1 år siden

av deg, Pål Georg Nyhagen!

Jeg har ingen kjennskap til Hognestad, men jeg er ikke fremmed for den lære jeg mener å se han representerer. Det er en menneskeskapt lære, en svært sinnrik lære, som må gjøre mange grep for å få læren sin til å "gå opp", som bl.a. å endre betydningen av sentrale ord og begrep i Guds ord. Konsekvensen blir til slutt en avkortet Bibel for oss troende  i dag...svært avkortet. 

Det er bare en måte å finne ut hva som er sant ellet ikke sant, det er å sjekke at det som blir påstått, uansett fra hvem, stemmer med Guds ord. Gjør som menigheten i Berøa...det sjekket daglig i Skriften at det Paulus fortalte var sant. I seg selv var han altså ingen garanti for sannheten. Heldigvis stemte alt Paulus sa, at den Kristus han forkynte var samsvarende med Skriften. Bare slik  kunne de tro både Kristus og på Paulus.

Jeg håper Hognestad får denne erkjennelsen.

4 liker  
Kommentar #8

Helge Hognestad

6 innlegg  3 kommentarer

Publisert over 1 år siden

"Æon" er et ord Jesus bruker i følge Markus 3.29, ikke noe jeg har funnet på. Han sier altså at de som avviste ham, ikke skulle få "tilgivelse i æonen" men være "skyldig i en æons synd".  Jeg har altså kommet med mitt forslag til hva det betyr, og jeg har ikke sett noe bedre.

2 liker  
Kommentar #9

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

"evig"

Publisert over 1 år siden

I bibelkunnskap kan jeg nok ikke måle meg med deg, i så måte er jeg bare en "liten David".

Men bibelkunnskap og annen relevant kunnskap gir ikke i seg selv grunnlag  for å hevde at "evighet" (og andre ord) er feil oversatt.

Jeg har lest denne forklaringen din på "evighet" før, at det egentlig skal bety "tidsalderlig", altså så lenge tidsalderen varer, her i ditt innlegg satt til 2000 år.

Grunnen til at "evig" er feiloversatt, skal være påstanden om at jødene på den tid ikke hadde begrep om noe evig. Men nå er jo Guds ord "INNÅNDET AV GUD" (2.Tim. 3, 16), så hele Guds ord er så og si skrevet "med påholden penn." Da vil jeg jo anta, at om ikke jødene hadde begrep om noe "evig", så hadde i alle fall Gud det?

"Evig" er vel ikke feiloversatt i bare i Markus 3, 29? Det er jo et sentralt begrep i hele Bibelen. Og mener du da det gjelder hele Bibelen, så må jo det få alvorlige konsekvenser for hvordan vi skal forstå hele Bibelen. 

Men kan du vise til Guds ord at jeg tar feil, så er jeg lydhør.


1 liker  
Kommentar #10

Helge Hognestad

6 innlegg  3 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Jeg vet bare at æon (gresk aion) ikke betyr evig, men nettopp tidsalder, og at Markus har brukt det i 3.29. Matteus bruker ordet i misjonsbefalingen: "... med dere alle dager inntil æonens fullendelse" og i Fadervår: ".. makten og æren i æonene" (flertall, der kan oversettelsen 'i alle evighet' forsvares, for alle æoner til sammen kunne være 'evighet'). Etter min mening er det mye uvitenhet når det gjelder å forstå Bibelen.

3 liker  
Kommentar #11

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Tider skal komme og tider skal henrulle.

Publisert over 1 år siden
Helge Hognestad. Gå til den siterte teksten.
Carl Gustav Jung mener at «æon» er betegnelse på en astrologisk tidsalder (ca.2000 år). Vi vet fra Matteusevangeliets fortelling om «stjernen som ledet vise menn» at bibelens forfattere kjente til astrologi, stjernekunnskap.

Vismennenes astrologiske tilknytning til kristendommen er interessant. Allerede 60 år før Kristus hadde de beregnet når menneskesønnen ble født.  I denne troen kan man se både bakover og fremover i bibelhistorien.  Jesus ble født som Menneskesønnen av "Fiskens"-Æon - det vil si den som ble født på den første en trippelkonjunsjon av Saturn og Jupiter i "Fiskenes" tidsalder .   Verdenshistorien har 12 tidsaldre og bestemmes av hvilke stjernetegn solen står opp i vårgjevndøgn.  

Før Jesus ser vi Abram som ofrer væren  og innfører jødedommen med sin synd og nåde teologi. Det er innledning til "Værens" tidsalder (Æon).  Før det hører vi om den globale myten om Noah som viser overgangen til "Tyrens" tidsalder (Æon).  Helt i starten av bibelen finner vi starten på "Tvillingene" Kain og Abel sin tidsalder (Æon). Fremover kan vi nå idag vente på "Vannmannens" tid vi nå er i ( Solen står opp i Vannmannens vårgjevndøgn nå - men Æon starter når menneskesønnens tegn ( Saturn/Jupiter trippelkonjuksjon) kommer.) og Vismennene vet vi vil komme om et par hundre år i følge astroloene.  Da vil menneskesønnens tegn vise seg på himmelen for første gangen i Vannmannens æon.  Om det da blir "tusenårsriket" - med nye regler for denne Æon's "frelse" med Danielsbokens/Åpenbaringsbokens fantastiske endringer i verdensordningen - det vil tiden vise.

[Takk for at du deler dine tanker med oss.] 

Kommentar #12

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

"språklig hjelpeopplæring"?

Publisert over 1 år siden

Ifølge deg er det mye uvitenhet når det gjelder å forstå Bibelen. 

Du skulle jo vite bedre enn alle andre at det finnes ikke en eneste bok i hele verden det er skrevet så mye om som den. Og det har ikke akkurat bare vært uvitende og uopplyste mennesker som har skrevet. 

Jeg tenker at hvis Gud ville forandre på vesentlige ord og uttrykk i Bibelen, og opplyse oss om at vi må forstå Bibelen slik og slik....så hadde han utmerket klart det selv....men det har han altså ikke gjort! Kanskje han er uvitende han også?

Eller mener du Gud burde fått språklig hjelpeopplæring av Carl Gustav Jung? 

Du tror på en feilbarlig Gud? 

Jeg oppfordret deg i min forrige kommentar til å vise ut fra Guds ord at jeg tar feil, jeg kan ikke se at du gjør noe med det, du bare viser til andre bibelord hvor ordet "aon" er brukt. Det var ikke det jeg oppfordret deg til.

3 liker  
Kommentar #13

Dan Lyngmyr

188 innlegg  1189 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Helge Hognestad. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror ikke at Jesu soningsdød på korset er det mest sentrale i vår kristne tro.

Jeg tror at  Jesu soningsdød er det mest sentrale i vår kristne tro.

Ingen av arguementene for dette standpunktet er ukjent.

 

5 liker  
Kommentar #14

Dan Lyngmyr

188 innlegg  1189 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Helge Hognestad. Gå til den siterte teksten.
Evangeliet er ikke at Jesus er død for våre synder

Jo - det er nettopp dette som er kjernen - han døde for våre synder. 

Men , for den tilgitte synder er posisjonen intet moralsk fortrinn - bare en overbevisning om at fortapelsens realitet er det motsatte av guds gode vilje, og at dette fortsatt må forkynnes klart og tydelig - slik det har vært gjort i snart 2000 år.

 

 

 

 

 

5 liker  
Kommentar #15

Kjell G. Kristensen

70 innlegg  13843 kommentarer

Tidsbegreper

Publisert over 1 år siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.

Jo - det er nettopp dette som er kjernen - han døde for våre synder. 

Men , for den tilgitte synder er posisjonen intet moralsk fortrinn - bare en overbevisning om at fortapelsens realitet er det motsatte av guds gode vilje, og at dette fortsatt må forkynnes klart og tydelig - slik det har vært gjort i snart 2000 år.

Rent praktisk er det ingenting i Bibelen som er tidsdatert utenom utrykket "fastsatt tid" og "tidens fylde".

Dersom tidens fylde skulle være oppfylt, ville vi oppleve tilstandene som er beskrevet angående denne tiden;

Ef.1.10: Han ville fullføre sin frelsesplan  i tidens fylde:  å sammenfatte alt  i Kristus, alt i himmel og på jord  i ham. (Refr.: Gal 4,4, - Joh 1,14 - Jes 40,5 > Joh 2,11 )

Joh.2.11 - (Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.) - er en motsigelse til Luk.21. 25-28:

Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For  himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se  Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.»  (se Åp.10.5-7)

Motsigelser får man overalt der man havner utenfor tidsrammen og begrepene, synes Hognestad viser god bibelforståelse i forhold til mange andre teologer.

4 liker  
Kommentar #16

Pål Georg Nyhagen

186 innlegg  1811 kommentarer

Synd er adskillelse. Forsoning er gjenforening

Publisert over 1 år siden

Helge Hognestad har visst på noen punkter funnet den egentlige sannheten om Kristus og bibelen og er dermed også ferdig med den. Det handler tydelig nok her om å forsvare sin posisjon monologisk og så presentere de egentlig sanne ledd til oss andre. At han er på villspor når det gjelder forsoningen er klart. Dog tar det vel eoner før han oppdager at også han kan ta feil?

Ordet «eon» er fra latin og gammelgresk. Det betyr ikke 2 000 år slik Hognestad ser ut til å hevde. Ordet er langt mer innholdsrikt og udefinert; dvs etymologisk, så betyr ordet alt fra en livstid til evigheten selv. Hognestad velger derimot beleilig nok den tolkningen som passer med hans agenda. Det er viktig å bevisstgjøre seg at mange av de ordene som benyttes i NT utgjør et hebraisk meningsinnhold selv om de er greske. Dette er vesentlig fordi det advarer oss mot en mekanisk bokstavtro forståelse i den nytestamentlige diskurs ved bare å vise til den greske teksten og dermed også implisitt gresk-hellensk tenknings ordbruk. Da legger man i tilfelle inn en autoritet i den eksplisitte greske teksten som ikke finnes der.

Apropos: Ordet «loven» som flittig har blitt benyttet av kristne i deres polariserende og bedrevitende polemikk mot jødedommen skal f.eks., egentlig forstås som «læren». Et eksempel til: Det greske ordet som benyttes for «å oppfylle» («Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle») viser til det hebraiske som betyr «gjøre fullstendig», «helt virkeliggjøre». Det er derfor verdt å betenke at hvis man i en helt annen kontekst og tid tolker bibelen ut fra gresk-hellenistisk tenkning ikke kjenner til jødenes språk, sosiale- og teologiske kultur - samt deres bruk av tekster og lignelser - kommer man lett til å misforstå og feiltolke. Det var heller aldri meningen at da de kristne skriftene endelig fremkom, så skulle de ikke nå alene fremstå som den ene sanne hellige skriften og slik helt erstatte den jødiske bibelen - GT. Ei heller skulle man selektivt velge de fortolkninger man ønsket selv; hvor man sågar hevder å vite bedre enn NT-forfatterne selv ang,. hva som var deres faktiske intensjoner. Nå mener vi alle å tro på samme Gud som jødene gjorde og gjør. Men samme Gud innebærer nødvendigvis ikke samme gudsbilde.

Det er et feilgrep å likestille jødedommen med GT og slik helt overse de jødiske tolkningstradisjonene som fantes samtidig med Jesus. Å lytte og se Jesus i Hans jødiske teologiske og sosialkjulturelle kontekst gir en utvidet og rikere forståelse for Jesu ord og gjerning. Misforstår man Jesu kontekst, så misforstår man også Jesus selv. 

Dessverre kom det i urkirken til ett tragisk og totalt brudd med jødene og jødedommen som dermed medførte et brudd med røttene; og slik forsvant også nødvendige teologiske perspektiver. Det førte til stereotype og grelle oppfatninger av både jødene og den teologi som faktisk var Jesu referanseramme. Med voldsomme konsekvenser gjennom historien. 

Da kirken langt på vei mistet sin kontakt med sine jødiske røtter, så forsvant dessverre respekten for Jesu egen bakgrunn, kontekst og den nødvendige oppmerksomhet og følsomhet for bibeltekstene. Man glemmer lett at verdens mest kjente jøde noen sinne er Jesus. I kirkens teologi ble like vel snart de jødiske røtter og dens teologi satt i motsetning til det som var kristent. Og til tross for advarsler fra Paulus, så endte det med avstandstagen og forakt for jøder og deres teologi. Dette med blod, lidelse og straff fikk f.eks. helt nye teologiske vektlegginger som i enkelte tilfeller førte til dels betydelige skjevheter.

Det er dog alltid nyttig å tenke over de klare svar som finnes; spesielt de vi tar helt for gitt. I siste tilfelle, så har vi ofte glemt hvilke spørsmål våre meninger er ment som svar på. Vi glemmer vel så ofte at svar ikke nødvendigvis er det samme som en løsning. At det har forekommet miljøer som alt for sterkt har vektlagt Jesu lidelse i sin forkynnelse er viden kjent; men dette betyr selvsagt ikke at lidelsen på den ene side nærmest er et adiafora og at vi på den annen side derfor stort sett kan se bort fra den. Det løser som kjent intet å kaste barnet ut med badevannet.

Som nevnt har visste kristne miljøer gjennom historien overdrevet lidelsen betraktelig, og temmelig bevisstløst kombinert dette med syndebukktanken i jødedommen. Offerdyrets lidelse var dog aldri (!) et poeng hos jødene. Derimot var det offerets forsonende blod som sto sentralt. Som det står i Hebreerbrevets 12:24, så roper Jesu blod sterkere enn Abels. Det roper verken etter hevn eller de gjenlevendes knugende skyld og skam; men blodet blir middelet for forsoning. Blodet utgis ikke MOT noen… men det utgis FOR alle. 

Det er dog helt sentralt at den som søker forsoning og tilgivelse, mottar nåden, også tar seriøst fatt i det som fører til den egne synden. Dvs tar prosessen med selverkjennelse og ansvarliggjøring; og slik tar livet på alvor gjennom f.eks. forsøker å gjøre opp med den neste man har syndet mot. Vi alle vet at dette er en vanskelig og gjenstridig vei; men ekjennelsen av dette unndrar oss ikke ansvaret. Det er god grunn til å ta Jesu ord seriøst også her: "Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din! Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien.»

Vi kjenner alle til langfredagen; fortellingen om Gud som gjennom sin korsdød utleverer seg til denne verdens elendighet og ondskap. Gud anskueliggjør her for all verden at Han også bor i lidelsen. Hvilket er et vesentlig poeng (!). Det tydeliggjøres at mennesket ikke er alene i sin kamp mot lidelse, voldsomme hendelser, skrekk, meningsløshet og opplevelse av Gudsforlatthet. «Min Gud, min Gud: Hvorfor har Du forlatt meg?!» Selv denne forferdelige erfaringen er internalisert hos Jesus. 

Edith Stein, denne kristne mystiker som var jøde, opplevde et kall til å bli katolikk, men valgte gjennom identitet og solidaritet å følge jødene helt inn i Auschwitz. Hun så jødenes lidelse som del av Jesu lidelse. Hun var dog klar på at forsoningestanken og stedfortredende lidelse var og er noe helt annet enn den masochisme som enkelte ser ut til å legge dette ut som. Hun poengterer at en pervers lyst til å overdrive og utlegge lidelsen ikke er uttrykk for en sann åndelig streben i det hele tatt. Det er sågar i motsetning til Jesu/Guds natur slik den utlegges i de hellige skriftene. Kjærligheten og takknemligheten til Gud kan kun vises gjennom kjærlighet og omsorg for sin neste.

Livet er en gave, med alt hva dette innebærer på godt og vondt. Dog er det ikke alltid like lett å sette pris på- og glede seg over en gave når giveren pågående og sterkt understreker all den lidelse vedkommende først har gjennomgått for at vi skal kunne få denne gaven? Implisitt eller eksplisitt vektlegging av skyld, skam, engstelighet og frykt er like dårlige midler for enhver pedagog og kjærlighetsfull forelder som det er for Gud i Hans relasjon til sin elskede skapning. Som Johannes skrev i et av sine brev: "I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut.
For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.» At Messias skulle lide så voldsomt for andres synder er en kristen- og ikke jødisk tanke; teksten som blir benyttet for å underbygge dette er som kjent hentet fra Jesaia 53. Men dette er ikke den eneste teksten om Messias i den jødiske bibelen. Hadde dette vært tilfelle, så ville det vært langt mindre tvil hos jødene om Jesus/Messias.

Jesus anerkjente og brukte den jødiske bibelen, og Han anerkjente autoriteten til rabbinerne: «På stolen til Moses sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde» . Det var måten enkelte fariseere praktiserte troen på som Kristus derimot med god grunn reagerte tydelig på. Dog er det et sentralt poeng at Jødene og andre bærer like lite skylden og ansvaret for Jesu død som det greske folket bærer ansvar og skyld for Sokrates` død. 

Jesu liv, død og oppstandelse, Hans tro… forener oss alle. Vår tro på Jesus skiller oss dessverre mer enn godt er. Å lese, tenke og vurdere bibelen, bekjennelsen og tradisjonen ut fra vår egen kontekst og tid er vårt ufravikelige ansvar. Men dette er ikke det samme som å løsrive seg helt fra GT/NT og bare benytte de ord og narrativer som bekrefter egne agendaer: Grunnspørsmålet er selvfølgelig at man ikke kan bortse fra deler av evangeliene fordi man ikke liker dem eller at de ikke passer med en allerede fastlagt mal.

Til slutt: Det finnes altså en betydelig forskjell mellom det engstelig konserverende som vil bevare alt som det var før, utelukkende fordi det er oversiktlig, kjent og trygt… Og det som vil forbli nær kilden uten å bevisstløst la seg forvirres og forvilles av pågående spekulasjoner i tiden og kulturen. Dog er det viktig å ha i mente at ingen skal dømmes over og ut kun fordi han ikke på en «korrekt» måte uttrykker det som like vel til syvende og sist er å anse som et mysterium. Det sentrale er å tro på Kristus qua Guds sønn og ha tillit til Ham og vite at dette er viktigere enn kiving om språklige formuleringer som forsøker å danne et riss om mysteriet. Dog er det et tak også i den kristne kirken. Det finnes et punkt hvor stiller man seg utenfor.

Synd er adskillelse. Forsoning er gjenforening. Jesus er Guds sønn; i sin kjærlighet til sin elskede skapning, så tok Gud skrittet inn i tiden og helt frem og inkarnerte seg som menneske for slik å realisere det menneskelige per se og gjennom sitt liv, død og oppstandelse anskueliggjøre at mennesket faktisk er forsont med Gud. Slik kan det bli seg selv og tre inn i sitt liv, bli den vi egentlig er. 

Guds kjærlighet og rettferdighet er den andre siden av nåden og frigjøringen. Alt hører uløselig sammen: I erkjennelsen av dette kan vi alltid reise oss og gå inn i livet igjen.

Hognestad tar feil.

7 liker  
Kommentar #17

Kjell G. Kristensen

70 innlegg  13843 kommentarer

Kan nok se den, men...

Publisert over 1 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Ordet «eon» er fra latin og gammelgresk. Det betyr ikke 2 000 år slik Hognestad ser ut til å hevde. Ordet er langt mer innholdsrikt og udefinert; dvs etymologisk, så betyr ordet alt fra en livstid til evigheten selv

Alle som vil forsvare sin egen selvdefinerte tro bruker og misbruker bibelens ordlyd nokså konsekvent.

Ikke skjønner jeg hvorfor eon oversettes til evighet eller livstid, når det i enkelte sammenhenger blir lydende; "fra evighet til evighet" ( altså til den neste evighet begynner - Sal 103,17 ) - liksom det er flere av dem: Ef 3,21 (ham være ære i kirken  og i Kristus Jesus gjennom alle slekter  og evigheter! > Jud 1,25 ) Hvor mange evigheter har man  å ta hensyn til?

Mens Matt.12.32 bruker begrepet "denne verden" og - (i forståelsen om verdensaldere om...) "den kommende verden". 

Men at lengden på et eon kan være lengre enn antatt, ja det tror jeg 4.Esra tar seg av?

4 Esra 14,10-12: Verden er ikke ung lenger, for tidene eldes. Verdensalderen er delt i tolv perioder, og ni av dem er allerede gått, likeså halvdelen av den tiende. Det som gjenstår, er altså to perioder, foruten halvdelen av den tiende.

Her kan det faktisk se ut som at et tidsforløp er inndelt ikke i bare et stjernetegn, men i alle 12. Da har man den store kalenderen å gå etter hvor man bruker Zodiaken (Dyrekretsen) som er langt verre å begripe seg på i forhold til Bibelen, da blir den som Hognestad viser til litt mer kompleks å forstå, ja uforståelig....

Innenfor astrologien....

I astrologien er hvert enkelt stjernetegn blitt tilknyttet bestemte kjennetegn og egenskaper. I grupper på tre er stjernetegnene tilknyttet de fire elementer, som er ild (væren, løven og skytten), jord (tyren, jomfruen og steinbukken), luft (tvillingen, vekten og vannmannen) og vann (krepsen, skorpionen og fiskene). 
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyrekretsen

(https://christianpaaske.wordpress.com/astrologi/astrologiskolen-lær-astrologi/tegn/ )

Akkurat dette er det hva Bibelen antyder om stjernehimmelens stjernebilder hos Job 9.9

1 liker  
Kommentar #18

Kjell G. Kristensen

70 innlegg  13843 kommentarer

Forsoning

Publisert over 1 år siden

Noen bedre forsoning enn den som utspinner seg i Åp.21. finnes vel ikke? Foruten 2.Pet.3.13 om rettferdighet, det finner man vel ikke foreløpig?, men det er som Åp.21 et løfte om en bedre verden?

Kommentar #19

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Flere nivå.

Publisert over 1 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
I astrologien er hvert enkelt stjernetegn blitt tilknyttet bestemte kjennetegn og egenskaper. I grupper på tre er stjernetegnene tilknyttet de fire elementer, som er ild (væren, løven og skytten), jord (tyren, jomfruen og steinbukken), luft (tvillingen, vekten og vannmannen) og vann (krepsen, skorpionen og fiskene). 

Først litt astronomi.  Vi lever på en arm av "sjøstjernen" Melkeveien. Denne armen roterer rundt sin egen akse med en hastighet på ca 26000 år.  Fra vårt ståsted opplever vi det som at hele stjernehimmelen roterer. Ikke slik den gjør hver natt men sett i forhold til soloppgang vårgjevndøgn.  Hvis du går ut 21 mars og feirer den elgamle "nyttår" vil solen gå opp i stjernetegnet "Vannmannen".  Om du venter i 2150 år vil solen stå opp i "Steinbukkens" tegn den 21 mars i år 4173. Denne perioden på ca 2150 år er et "Stjernetegn" / 12. del av 26000 år ( armens rotasjon).  Dette kalles "det store år" ( 26000 år).  Det har lite å gjøre med Avisastrologien å gjøre - som du er innom her.

Det som kristendommen sliter med er at man blander teologi fra to eller flere  "Tiders teologi".   Abram med Væren teologien inneholder synd og nåde,  mens   Jesus av Fisken teologien inneholder tro og ikke tro ( se f.eks Johannes 3 : 18) - "Det er bare de som ikke tror som blir dømt").  Det er alt for mange som lager lapskaus av trosuttrykk fra begge disse to tidenes frelsesplan - og tidligere tiders tanker - (tvillingens tider - oppfyll jorden og bli mange f.eks). Da blir det fort litt merkelig bismak på det hele.


1 liker  
Kommentar #20

Kjell G. Kristensen

70 innlegg  13843 kommentarer

Forsoning og fullendelse

Publisert over 1 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
Det som kristendommen sliter med er at man blander teologi fra to eller flere  "Tiders teologi".

Ja, og mellom den fysiske og ikke fysiske verden som Paulus forteller om i Rom.8 (livet i ånden) hvor det veksler mellom hva det fysiske livet består i, og hva det åndelige består i. Forskjellene gjøres tydelig i v7-8, akkurat som Matt.12.32 nevner forholdet mellom en menneskesønn og en Hellig Ånd, og mellom denne verden og en kommende.

Bibelen er en vanskelig bok å forstå seg på, særlig da innhold mellom to verdener totalblandes på denne måten, er det lett å oppfatte den feil...

4. Esra er en meget interessant bok, den er forklarende til mye som står i Bibelen, som at tidsepoker går i  sirkel (omtrent som i astrologien), og på samme måte som Forkynneren forteller at alt som har skjedd under solen vil gjenta seg (Fork.1.9-11, og 3.15) så forklarer 4.Esra at det som står i Bibelen er repeterende; 4 Esra 6,8

Men uten at skriften av den grunn blir mer lettfattelig, men det er jo bare rett og slett spennende å følge en slik utvikling hvor alt er ordnet på en slik måte at "de første" ikke skal komme for tidlig, og "de siste"  ikke komme for sent! (4 Esra 5,42) - det er som å lese Heb.11.40: Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss., 

Når vi snakker om den astrologiske storkalenderen, vær obs på at den følger en tenkt baklengs sirkel hvor stjernetegnene beveger seg i motsatt rekkefølge i forhold til avisasrologien du nevner, man går fra fisken til vannmannen osv... 

1 liker  
Kommentar #21

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Det er mange trosuttrykk som har gått tapt i tiden.

Publisert over 1 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
4. Esra er en meget interessant bok, den er forklarende til mye som står i Bibelen,

Både disse 6 Esra bøkene som er en blanding av Jødedom og kristendom. De jødiske pseudepigrafer  som er utenfor Tanakh ( jødisk hebraisk GT) er også spennende.  Der liker jeg best de 4 Enok bøkene. Alt dette er tilleggstoff som hjelper oss til forståelse av mange uttryk som GT/NT bruker.  Det samme gjelder NT og de bøkene som Gud har gitt oss den siste tiden - ( Dødehav/Nag Hammadi/ og andre) skriftene som åpner opp et nytt trosunivers som har vært glemt.   Man kan godt være enig/eller uenig i trosuttrykkene, men man skal kjenne sin fiende bedre en seg selv i en åndelig krig . og disse som trodde på dette var villige til å dø for sin tro. 

Jeg tenkte på måten å bli frelst på er forskjellig i jødedommen ( Abram av værens religion) og Kristendommen ( Jesus av Fisken sin religion).  Du peker mer på den "Gnostiske Paulus" som alltid underviste på to plan.  Både fysisk og åndelig. ( litt slik Jesus gjorde - alltid i lignelser til folk flest og forklaringen fikk man på bakrommet til disiplene - eller de innvidde som Paulus kalte det. Så Jesus av Fisken forkynner til frelse det intet øyes så og intet øre hørte  ( 1. Kor 2.9 ) så vi må gå ut og gjøre kristendommen på vår tros måte , men våre uttryksformer.

1 liker  
Kommentar #22

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

FEIL, OG UBIBELSK

Publisert over 1 år siden

"Jeg tenkte på måten å bli frelst på er forskjellig i jødedommen og i Kristendommen."

Denne påstanden din er helt ubibelsk. 

Det er KUN ved TRO en blir frelst gjennom HELE Bibelen!

 

"Dersom Abraham ble rettferdiggjort på grunn av gjerninger, da har han jo noe å rose seg av. MEN DET HAR HAN IKKE FOR GUD.

For hva sier Skriften: Abraham TRODDE Gud, og DET ble tilregnet ham som rettferdighet. 

Den som har gjerninger, får ikke lønnen av nåde (ufortjent!), men som noe han har fortjent.

Den derimot som IKKE har gjerninger, men TROR på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin TRO tilregnet som rettferdighet.

Slik priser OGSÅ DAVID det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet UTEN gjerninger."  Rom. 4, 1 ff

 

Dette er ENESTE frelsesprinsipp i HELE Bibelen!

 

Kommentar #23

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Bortimot enig..

Publisert over 1 år siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Dette er ENESTE frelsesprinsipp i HELE Bibelen!

Jødene har sin Tanakh - de blir frelst med uttrykke sin tro på sin måte.

Isam bruker  den samme Tanakh - de blir frelst med uttrykke sin tro sin måte.

Kristendommen har sitt Nye testamentet.  Der beskrives ganske godt hvordan vi må uttrykker vår tro i Markus 16: 17-18  "Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.»

Tro er ikke noe man har i hodet - basert på hva du hører. Tro er noe man gjør - i dagliglivet. Når man hver dag tar sitt kors opp å går ut på sin misjonsmark. Da ser vi at Gud virker gjennom oss - i dagliglivet. Da er vi trygge på at tegnene følger oss - i små eller store varianter - avhengig av hvordan Gud vil gjøre det. Det er å være en hverdagskristen. 

Kommentar #24

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

NEI! NEI!

Publisert over 1 år siden

"Men TRO er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser." Hebr, 11, 1  seg også Rom. 8, 38-39, 1. Kor. 2, 9-10 og 2. Kor, 5-7. 

Her beskriver Guds ord selv hva tro er.

Tro er IKKE noe "man GJØR i dagliglivet"!

Du kan ikke en gang tro selv  - for da kunne du jo frelse deg selv! Tro er noe vi får fra Gud...ved å høre/lese Ordet forkynt! Tror du at troen er av deg selv, da bedrar du seg selv. 

Tro er heller ikke "å ta opp sitt kors og dra ut på misjonsmarken"....da bedrar du seg selv.

"Da er vi trygge på at tegnene følger oss..." (Mark. 16, 17-18 som du viser til). Da synes jeg du skal gjøre det som står der, drive ut onde ånder, ta giftige slanger i dine hender, drikke dødelig gift....så får vi da se hvordan det går med deg!

Mener du på ramme alvor dette så er jeg helt enig med deg, da er du en "hverdagskristen"....du viser dine gjerninger, som vi både kan "se og høre"!

Men nå står det nettopp i Hebr. 11, 1 at troen kan vi IKKE se!

Det du skriver en å føre folk ut i trelldom! TRO ER IKKE GJERNINGER!

Men å bli frelst er å ha full visshet til det vi IKKE kan se, Kristus sine gjerninger for oss mennesker på korset....og at det BARE er de som frelser oss! 

INGEN blir frelst av GJERINGER (Ef. 2, 8-9)...."for vi er Hans verk"....ikke et verk av oss selv!

Og Guds nåde krever INGEN TING av deg! Du kan ikke GJØRE noe som helst av deg selv for å behage Gud...INGEN TING! Det er han som gjør alt for deg!

Det er Guds nåde (Tit. 2, 10 ff) som oppdrar oss, vi kan ikke gjøre det en gang!

"Det er GUD som virker og vil i oss, til SITT behag", i oss selv kan vi slett ikke være ham til behag!  

Det du skriver er ikke noe annet enn PRESTASJONS-KRISTENDOM! Det blir INGEN frelst av!

 

Kommentar #25

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Røveren på korset

Publisert over 1 år siden

Hav vil da si om ham? Han fikk jo ikke gjort en eneste god gjerning, heller ikke noe av alt du siterer....hvordan i all verden kunne han få bli med Jesus til Paradis????????

Kommentar #26

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Godt innenfor.

Publisert over 1 år siden

Markus snakker ikke om hva vi gjør ,  men hva Gud gjør gjennom oss.  Gud sørget for at historien om  denne røveren viste at det er håp for alle.  Derfor har hans ønske om en tanke ført millioner til tro .  Slik vi kan sende en oppmuntrende selfi på fjaseboka til bønneliste gruppa di der. En dag vil Gud bruke ditt bilde i sin tjeneste. Slik er vi Guds ambassadører i hverdagen ,  vi gjør litt og Gud gjør resten. 

Tro er ikke for meg å ha en klippefast tro Confesso Augustana artikkel 2 eller ikke. Tro finnes ikke i hodet,  tro viser du i dagliglivet.  Jeg hører ikke hva prester/menigmann sier bare ser hvordan de gjør det i praksis.  Jeg nevnte CA2 som et eksempel ,  jeg har ikke funnet noen som er villige til å dø for den Troen,  men flere som er villige til å få den fjernet. Så hyklete til CA2 har vi mange av,  men Gud lar det skje undet og helbredelser runt dem alike vell.

Kommentar #27

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Guder kommer og guder går...

Publisert rundt 1 år siden
Helge Hognestad. Gå til den siterte teksten.
en «tvangstanke» som vi nå kan slippe

Hvis vi tar utgangs pungt i Salme 82 som handler om "Gudenes forsamling". Dette begrepet finner vi også igjen i Baal religionen og Emuma Elish'et.  Tankene kan knyttes opp i mot Zodiaken og de 12 stjernetegn/guder/menneskesønner som hver sin periode styrer jorden.  Vi må se sammenhengen mellom  Salme 82.8 "Reis deg, Gud, og hold dom over jorden, for alle folkeslag er din eiendom." og det nye testamentets misjonsbefaling...( Matteus 28:18) : Meg er gitt all makt i himmel og på jord."   Begge innleder sin tidsalder / Æon.  Den første med Jakob og Guden Elohim den andre med Gudesønnen Jesus som tokover etter Elohim som leder av "Gudenes forsamling" ( "den høyeste" - Salme 93:3 / Salme 96:4 / 5. Mos 10:17. ) i sin Æon periode.  Hvilke guder som er med i "Gudenes forsamling" kommer nok fra messopotanske astrologiske / religiøs tenkning fra den tiden.

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
8 dager siden / 5054 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
19 dager siden / 4758 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 2677 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
24 dager siden / 2320 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
22 dager siden / 1802 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
9 dager siden / 1767 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
3 dager siden / 1529 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
21 dager siden / 1527 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
14 dager siden / 1390 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
13 dager siden / 1309 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere