Liv Osnes Dalbakken

lektor
1    2

Kunsten å tro

-Men er det egentlig lettere å tro enn å gjøre gode gjerninger? Er det ikke motsatt? Å gjøre noe godt for andre kan man bestemme seg for. Men hvordan skal man klare å tro når man faktisk ikke gjør det?

Publisert: 25. jan 2018 / 3061 visninger.

Så lett. Så vanskelig. Jenta ser spørrende på meg. Klasserommet er fylt av døsige elever en onsdag ettermiddag. Det begynner å bli tett luft etter en lang dag, og motivasjonen for å lytte til lærerens undervisning om kristen troslære er minkende i takt med minutter igjen til friminutt. Buddhisme og islam synes attenåringene er spennende, men kristendom kan de nok om. «Hvorfor skal vi lære om kristendom, når vi kan det fra før», er et vanlig spørsmål. Det er så avgjort en sannhet med modifikasjoner. Men denne ettermiddagen har ei av jentene virkelig våknet, og protesterer mot lærerens oppsummering av timen. Vi har fylt tavla med gode poeng under tema «Frelse i tre religioner», der de gode gjerningene og den rette livsførselen er veien til Nirvana og det muslimske paradis. Men til den kristne himmelen er veien enkel. Der finnes en frelser, og det er tilstrekkelig å tro på Jesu frelsesverk. Det kreves ingen gjerninger. Så lett. Men så vanskelig. For hvordan skal man klare å tro når man faktisk ikke gjør det?

Utilgjengelig. Episoden ble en av disse gylne stundene man kan oppleve som lærer, der en elev så tydelig har kommet fram til en erkjennelse. Hun har relatert lærestoffet til eget liv, for deretter å stille et kritisk spørsmål. Slike prosesser vil vi gjerne framelske i den videregående skolen. Men denne gangen ble jentas spørsmål alvorlig for meg som privatperson. Det er ikke lett å framtvinge tro. Gjør troskravet den kristne frelsen utilgjengelig for mange?

Troens uutholdelige letthet. Elevene mine har sett tv-serien "Skam". De har sett at den muslimske jenta Sana i siste sesong har stått med én fot i de norske og én i de muslimske verdiene. Sana strever med å få tid og rom til å be, midt under de andre attenåringens fest. Men religionen hennes krever at hun utfører plikten. Hun strever med fordommene som blir rettet mot henne som hijabbruker, og hun blir frustrert når han hun er forelsket i viser seg å ikke være muslim. Elevene er fascinerte: Tenk hvor dedikert hun er til sin egen religion. Tenk hvor mye tid og krefter hun bruker på å være religiøs. Tenk på alt det koster henne når hun hele tiden må ofre noe. Tenk å måtte tåle å skille seg ut fra andre. Til sammenligning oppleves kristendommen som tannløs og slapp. Den moderne kristne tro stiller ingen krav. Den krever ingen forpliktelse. Den krever ingen oppofrelse. Den krever bare dette ene: Å tro.

I verden og av verden. Hvis moderne mennesker imidlertid hadde snakket om kristen tro, kunne besteforeldre og oldeforeldre fortalt ungdommene om kravene som tidligere ble stilt for å oppfylle den kristne standarden. Også i min ungdomstid på åttitallet kunne vi kjenne på pietismens etterdønninger. Det var tydelige rammer for hva som var forventet av en kristen ungdom. Ut fra livsførsel var det ganske enkelt å se hvem i ungdomsflokken som tilhørte hvor. Mange av oss var riktignok i opposisjon mot konvensjoner i den kristne livsførselen som vi opplevde som unødvendige og utdaterte, men likevel sang vi med Solveig Leithaug: «Vi er i verden, men ikke av verden". I dag synger ungdommene med Cezinando: «Vi er perfekt, men verden er ikke det». Dagens unge kristne lever ikke under så sterke krav til livsførsel. De er i verden og av verden. Dermed oppleves kanskje heller ikke behovet for syndsforlatelse som særlig påtrengende. Men de har et sterkt ønske om å gjøre verden til et bedre sted.

Troen død uten gjerninger. Etter denne onsdagsettermiddagen i klasserommet har jeg stilt meg selv spørsmålet: Har vår moderne tid gjort det for lett å være kristen, og dermed for vanskelig? Kan det tenkes at den lutherske kirkes dogme om «troen alene» ironisk nok står i veien for unge mennesker som ønsker å forplikte seg? For Luther ble det avgjørende å opponere mot pavekirka og dens vekt på at frelsen ikke bare var en gave fra Gud, men noe man selv måtte etterstrebe. Luthers samtid gjorde det helt nødvendig for han å gå tilbake til Paulus’ ord til Efeserne (2,8) om at «av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave». Og dette dogmet kan ikke rokkes ved. Men Jakobs brev er også en del av den kristne lære. Mens Paulus fokuserer på frelse ved tro, understreker Jakob at troen må få konsekvenser. Frelsen må vise seg i et engasjement, skriver Jakob, som i Jakob 2,26: «For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.»

To sider av samme sak. Elevene mine fascineres altså av muslimer de kjenner, eller ser på tv, som tar ei pause fra festen for å be. I islam må man jo vise litt «effort», som de sier. Litt anstrengelse. De ser dels med undring, dels beundring, på ungdommer som tør å skille seg ut og virkelig stå for noe. Ungdommer som gjør noe for Gud, og som gjør noe for andre. De ønsker jo å endre en verden som ikke er perfekt. Jeg tror unge i dag trenger en tydeligere forkynnelse om at tro og gjerning er to sider av samme sak, som en mynt der man ikke kan si at den ene siden av mynten er mer mynt enn den andre. Troen er ikke noe man skal sitte og vente på, og like lite noe man skal kjempe for å oppnå. Tro er en gave, men en gave som gis når man selv er villig til å gi.

Strået holder. Det er vanskelig å tro hvis man ikke tror. Eleven min har rett. Men kanskje har det moderne mennesket i for stor grad komplisert troens vesen. André Bjerke framstiller kunsten å tro som en svært enkel og praktisk sak i diktet «Fortøyningen», når datteren Vilde fortøyer båten til et strå ved hjelp av en diger kjerringknute:  

Du kan den kunst å binde båten, Vilde!

Et strå på bredden her, et spinkelt siv

som feste for vårt fartøy: det er bildet

på troens makt i dette menneskeliv.

Så skjørt skal vi fortøye våre joller

i trygg forvissning om at strået holder!

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Ingar Eriksen

4 innlegg  273 kommentarer

Hjertetro med overgivelse!

Publisert 3 måneder siden
Liv Osnes Dalbakken. Gå til den siterte teksten.
Har vår moderne tid gjort det for lett å være kristen, og dermed for vanskelig? Kan det tenkes at den lutherske kirkes dogme om «troen alene» ironisk nok står i veien for unge mennesker som ønsker å forplikte seg?

Det var en interessant skildring av et møte mellom elev og lærer, men jeg savnet en forklaring om det å tro som jeg ikke fant.... Når vi snakker om tro i Bibelen så innebærer det hjertetro med overgivelse! Ref. Rom. 10, 9-10:

9 For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. 10
Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.

Dette er ikke ubetydelig, og det er heller ikke lett, for i dette ligger det en bestemmelse om å ville følge Jesus og sette han som Herre i livet! Men har du gjort dette kan du sitere Ef. 2,8 "av nåde er dere frelst, av tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave".

Svar
Kommentar #2

Liv Osnes Dalbakken

1 innlegg  2 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Jeg skjønner godt at du savner noe vesentlig, når tittelen tilsynelatende lover en oppskrift på "kunsten å tro". Jeg synes du selv gir en god beskrivelse av hva det innebærer. Jeg var mest opptatt av å løfte fram problemstillingen som ble ny for meg. Jeg har alltid tenkt (og lært) at kristendommens vei til frelse er så mye lettere enn de andre religionenes. Derfor ble elevens spørsmål så tankevekkende. Det er dette jeg prøver å synliggjøre, også med tittelen. Å tro er ikke så enkelt. som jeg kanskje ville ha det til. Det kan oppleves som en krevende kunst. Takk for innspillet!

Svar
Kommentar #3

Ingar Eriksen

4 innlegg  273 kommentarer

Tro og overbevisning

Publisert 3 måneder siden

Barn har som regel lett for å tro når de hører evangeliet om Jesus. De har ikke de intellektuelle motforestillingene mot det de hører som voksne har. Jeg tror det er grunnen til at Jesus bruker nettopp barn som eksempel på å ta i mot budskapet i tro. Og det forteller meg at tro basert på logikk og intellektuell overbevisning ikke er det som menes med tro i Bibelen.

Mange sliter med «tro og tvil», jeg tror Gud ikke blir så distrahert av vår intellektuelle tvil som vi kan bli selv, han ser til hjertet og vår vilje til å akseptere Jesus som Herre i vårt liv. Dette oppfattet jeg mer som en utfordring enn evne og krevende kunst for å forsøke å skape en tro.

Er ikke dette også en radikal forskjell fra «tro og gjerninger» i andre religioner? Men Bibelen er veldig tydelig på at det finnes bare en vei til frelse - gjennom tro på Jesus!


Svar
Kommentar #4

Gjermund Frøland

10 innlegg  5700 kommentarer

Synsvinkel.

Publisert 3 måneder siden
Liv Osnes Dalbakken. Gå til den siterte teksten.
Derfor ble elevens spørsmål så tankevekkende.

Jeg har aldri forstått hvorfor et slikt spørsmål kan være tankevekkende. 

Religiøse mennesker synes å ha et vanntett skott mot tanken om at det er mulig å ha en annen ontologisk oppfatning enn de selv har. Det snakkes om at tro handler om tillit, fravær av stolthet, underkastelse, aksept, åndelighet og mange andre "honnørord".

Men det er ikke til å komme fra at punkt én alltid vil være å "vite" hva som er det rette trosobjektet. Og det rette trosobjektet er det først og fremst barna som tror på, for de lar seg lettest påvirke av familien og samfunnet de sosialiseres inn i

Derfor snakker de religiøse om at vi må tro som et barn; at vi må ta imot Gud som et barn.

Derfor tror kristne barn på Jesus og hans gud. Derfor tror muslimske barn på Muhammed og hans gud.

Tillitsfullt!

Svar
Kommentar #5

Ingar Eriksen

4 innlegg  273 kommentarer

Kristentro er basert på liv

Publisert 3 måneder siden

Gjermund, du har helt rett i at barn av muslimer lett følger foreldrenes tro og barn av kristne følger sine foreldre. Men barnetroen vil i de fleste tilfellet bli utfordret på en eller annen måte når barna vokser til. Dette var tilfellet for meg og dette har vært tilfellet for tusenvis av andre kristne, og jeg har hørt mange kristne vitnesbyrd om denne trosutviklingen. De vitnesbyrdene kan inneholde erkjennelser av både tvil underveis, undring og ubesvarte spørsmål.

Hva er det da som gjør at ikke de fleste kristne havarerer i sitt trosliv når spørsmålene blir mange og tvilen kommer snikende? Jeg våger meg på et svar: De har opplevd at Jesus er levende, og at han tilbyr oss fellesskap! Derfor overlever troen selv om man ikke forstår eller kan forklare alt.

Gud velsigne dere!



Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Geir Wigdel kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
8 minutter siden / 747 visninger
Jørgen Lund kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
27 minutter siden / 747 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Finn en ny Gud
28 minutter siden / 899 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ser du ulven?
28 minutter siden / 5463 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kultur og enhetspolitikk
rundt 1 time siden / 30 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Klare svar i kirkerommet?
rundt 1 time siden / 151 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 1 time siden / 747 visninger
Jørgen Lund kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 1 time siden / 747 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Klare svar i kirkerommet?
rundt 1 time siden / 151 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 5463 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 1 time siden / 747 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Klare svar i kirkerommet?
rundt 2 timer siden / 151 visninger
Les flere