Verdidebatt

Seksuelle grenser er elefanten i rommet 

Alkoholen kalles for elefanten i rommet i #metoo-debatten. Det er delvis sant, samtidig som samfunnet vårt har tøyd de seksuelle grensene så langt at de nesten er visket ut. Manglende grensesetting er den største elefanten i vår seksualiserte offentlighet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi har «et samfunn der ingen andre enn puritanerne sier at det er få ting som er så nakent og skjørt som det å gi seg hen til et annet menneske», skrev nylig Anki Gerhardsen i Aftenposten i kronikken «Dette er en tid for fri sex og full angst». Dessverre har hun rett, og vi såkalte «puritanere» vil gjerne invitere til en samtale om seksualitetens plass i offentligheten. Hvordan kan vi beskytte dette vakre, nakne og skjøre? Hvordan kan vi gi ungdommer nok kunnskap til å vurdere de langsiktige konsekvenser av tilfeldig sex? Og hvordan kan mediene bidra til at sex får styrke kjærligheten i trygge relasjoner og ikke brukes som et middel for å stille eget begjær – seksuelt eller økonomisk?

Syv år etter at vår kritikk mot NRKs serie Trekant ble avfeid som reaksjoner fra kristenkonservative krefter, blant annet av daværende AUF-leder Eskil Pedersen, er det på tide å spørre om vi kan ta debatten om igjen. Ikke om Trekant – selv om det er betenkelig at serien fortsatt ligger ute på NRKs nett-tv – men om ungdom, seksualitet og grenser. Kan vi i kjølvannet av #metoo skape en felles forståelse for at grensesetting er et viktig og godt element i seksualiteten?

Reklamer, realityserier og musikkvideoer forteller ungdomsgenerasjonen at seksualiteten er grenseløs og kan brukes som et nyttig redskap for å sjokkere, pirre og klatre i anerkjennelse. Som en naturlig konsekvens blir sosiale medier en arena for å spille på egen seksualitet, også langt ned i alder. Færre klær betyr flere likes.

Det er ikke rart at det er slik. Menneskekroppen er vakkert skapt. Og seksualiteten er en gave som vekker sterke følelser i oss. Da er det forståelig at det er fristende å benytte seg av dette til å oppnå det man ønsker. Men i kjølvannet ligger det sårede mennesker, resultater av grenseoverskridende adferd fra andre eller seg selv. Dette møter vi i #metoo. Men sårene kan også oppstå i frivillige relasjoner, der utforskingen og grenseflyttingen  i etterkant viste seg å ha en vond ettersmak av en såret sjel.

«Den som er veldig sterk, må også være veldig snill», sier Pippi Langstrømpe. For å omskrive: Seksualdriften er veldig sterk, da må man også sette grenser som beskytter – andre og seg selv.

«Du må finne dine egne grenser», er et råd som har gått igjen når voksenverden har forsøkt å veilede ungdommer i deres seksualitet. Isolert sett høres det fint ut, og det er sant at grensene må være ungdommenes egne. Men når de i sin mediehverdag møter en gedigen «all inclusive»-buffet av seksuelle retter, giftige og sunne, kan de ikke bli overlatt til egen prøving og feiling. Da trenger de noen som går sammen med dem. Som våger å si at noe er galt og noe er rett. Som våger å sette tydelige grenser. Som modellerer kjærlighet, respekt og trofasthet i seksualiteten.

Den oppgaven er først og fremst foreldrenes. Skolen må også gi seksualundervisning som lærer ungdommer at seksualitet er noe nakent, skjørt og vakkert – noe som er verdt å beskytte med gode grenser. Noen er så heldige at de har en menighet eller andre fellesskap med voksne som gode rollemodeller. Men også mediene har et ansvar for å bidra til at grenser omfavnes som noe fint, om det er i den offentlige debatten, underholdningsbransjen eller nyhetsmedienes valg av saker og vinkling. Ønsket om mindre av grenseløs seksualitet i mediene handler derfor ikke om å innføre en moral som passer oss kristenkonservative, men et ønske om å beskytte det som er godt for mennesker. Vi må verne om det vakreste vi har – hverandre.

Kommentaren er skrevet av undertegnede og Alexis Lundh, leder for HeltFri.net.

Publisert som mediekommentar på troogmedier.no.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt