#MeToo og syndens tidsalder

Jeg vil skrive litt om “MeToo” i syndens tidsalder. Og den som måtte tro at den tidsalder nettopp har startet, tar feil. Den startet allerede i urhistorien. Alt var ikke bedre før. Synden finner bare nye forkledninger.

"Det er ikke noe nytt at menn med makt bruker sin innflytelse til å skaffe seg sex. Det som er nytt, er at vi ikke lenger har noen standard å måle det mot, ikke noe språk å bruke", skriver Ole Petter Erlandsen i det viktige innlegget #MeToo og de manglende grensene". En viktig presisering som jeg gjerne vil utdype, så vi ikke forledes til å tro at mennenes maktmisbruk på det seksuelle området skyldes "det grenseløse samfunnet".

Mange kan sitere utenat hva som står i Johannes 3,16. Men hva med 1. Mosebok 3,16? Det er et noe dunkelt ord fra syndefallsfortellingen, en fortelling som vi prester muligens ikke besøker så ofte som før. Fortellingen er tidsløs og har mye å si inn i vår tid.

«Til kvinnen sa han:(…) Du skal begjøre din mann, og han skal herske over deg.» (3,16)

Ordene forteller noe om at de dystre konsekvensene av syndefallet rammet kjønnene på ulikt vis. Akkurat hva som ligger i den første delen av setningen, «du skal begjære din mann», vil jeg ikke spekulere i her. Men uttrykket «han skal herske over deg», er ganske åpenbart.

Ordet «herske» er negativt ladet, og har ingenting med Guds opprinnelige vilje med relasjonen mann og kvinne å gjøre. Det er snarere en slags uhyggelig lovmessighet i kjølvannet av den ubalansen som kom inn i skaperverket allerede fra tidenes morgen.

#MeToo er derfor heller ikke uttrykk for noe egentlig nytt i menneskets historie. Mennenes hang til å misbruke sin kjønnsbaserte makt til å trakassere og utnytte kvinner, særlig på det seksuelle området, har fulgt alle kulturer og samfunn i tusenvis av år.

Og det triste er: Kirken har ikke vært fritatt for disse konsekvensene, snarere tvert i mot. Teologisk sett er det mulig å si at Johannes 3,16 bryter forbannelsen i 1. Mosebok 3,16. Jesu død og oppstandelse gir løfter om en ny tid med forsoning og likeverd også mellom kjønnene. Men syndens favntak slapp aldri så lett. Alt for mange av kirkens menn, alt for mange kristne ektemenn har krenket og herset. Noen har til og med trodd at de hadde fått tillatelse til det av Gud.

Mitt poeng her er ikke å bagatellisere #MeToo-avsløringene. Heller ikke å antyde at dette bare er noe vi må leve med. Snarere tvert i mot. Jeg påpeker vel bare at syndens tidsalder ikke begynte da mennesker sluttet å leve i konvensjonelle ekteskap. Alt var ikke bedre før. Vi skal heller være glade for at vi lever i en tid der menn ikke så lett vil kunne holde på uten at noen sier i fra. Og det er kanskje noe nytt?

Samtidig avslører MeToo-kampanjen noe viktig som kanskje mange ikke forutså: Den frihet fra maktmisbruk som liberale krefter lovet kvinnen dersom hun kunne bryte ut av den konvensjonelle ekteskapsrammen, den var bare nok et bedrag fra slangen! I det grenseløse samfunnet er ikke kvinnen blitt friere, det er heller motsatt! Maktmisbruket har bare fått nye områder å utfolde seg på.

Det går an å bli mismodig av dette. Håpet ligger fortsatt i Kristi oppstandelse. Forbannelsen er brutt. Johannes 3,16 har kimen i seg til å trumfe 1. Mosebok 3,16. Skaperverket skal fornyes. Gud kan forsone og helbrede det som har gått i stykker mellom kvinne og mann. Menn må ta ansvar for sine handlinger. Både samfunnet og kirken skal være glade for at lyset slås på slik at det blir vanskeligere å falle. Kvinner kan få reise seg. Guds rike er her allerede. Vi skal bare være forsiktig med å tro at dette riket uten videre kan identifiseres med kirken.