Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Å lese for å leve

Empatien gjør at tanken ikke forlater det faktiske livet, de faktiske menneskene.

Publisert: 25. jan 2018 / 1663 visninger.

Av de tingene man gjør med hodet, er det to ting jeg liker aller best. Det ene er å tenke på og snakke om teologi, og det andre er å lese romaner. Har de to noe med hverandre å gjøre?


Teologi eller litteratur? Da jeg skulle begynne å studere etter videregående, vaklet jeg mellom litteraturvitenskap og teologi. Jeg tok et grunnfag i litteraturvitenskap før jeg fant min skjebne i teologien. For meg ble studiet av litteratur for tørt, i den forstand at det ikke utdypet det som var min egentlige litteraturinteresse, nemlig hva bøkene fortalte meg. Om livet generelt, om andres liv, om mitt liv, om verden. Jeg var opptatt av litteraturens hva, litteraturvitenskapen var opptatt av litteraturens hvordan.

Derfor valgte jeg teologien. Teologiens rom er et rom for eksistensiell refleksjon. Alt som skjer i teologien har noe med livet å gjøre, og alt i livet har noe med teologien å gjøre. Derfor lå teologi tettere på min kjærlighet til bøkene enn litteraturvitenskapen gjorde.


Andres liv. Teologiens materiale er hele virkeligheten. Det er ingenting i verden som prinsipielt ligger utenfor teologiens interesse. Derfor er alt som skjer i menneskers liv interessant i kristendommen.

De fleste av oss lever i den samme virkeligheten og i de samme relasjonene gjennom store deler av livet. Det antallet virkeligheter vi får erfare er derfor svært begrenset. Forskjellene mellom menneskeliv er likevel enorme, mellom tider, mellom steder, men også mellom helt nære liv. Jeg tror at bøkene gir oss innblikk i andres liv. Jeg tror litteraturen kobler oss på hverandre, ikke bare med intellektet, men med hele oss. Derfor kan også boklesing skape empati, forståelse, horisont.


På innsida. Her fôrer litteraturen teologien. For den virkeligheten kristendommen forholder seg til, fortolker og henvender seg til, den kan ingen av oss erfare fullt ut i våre egne liv. De fleste er stadig vekk i samtale med ulike mennesker. Det er bra. Men litteraturen løfter dette innblikket til et aggregert nivå.

Ikke bare er variasjonen mellom menneskelivene større i bøkenes verden enn i omgangskretsen, men vi kommer også helt på innsida. De av oss som har det godt får se at det egentlig er heldige vi er, og at ganske mange andre er uheldige. Vi får leve oss inn i håpsfortellinger og i undergangsfortellinger. Vi får vite, helt konkret og troverdig, at ting kan være bra underveis, og vi vet at alt kan gå helt galt til slutt, eller omvendt.

Percy Bysshe Shelley skriver i A Defence of Poetry dette: “For å være virkelig godt må et menneske bruke forestillingskraften intenst og i stort omfang, det må sette seg selv i en annens og i mange andres sted, hele menneskeartens sorger og gleder må bli dets egne. Forestillingskraften er det store instrumentet for det moralsk gode, og diktningen bidrar til effekten ved å virke på årsaken.” Altså: Gjennom lesing kan vi bli mer moralske mennesker. Dette istemmer jeg.

Om jeg ikke har kjærlighet, da er jeg intet, skrev Paulus. En moral eller tenkning som ikke er dypt forankret i virkeligheten, har ikke kjærlighet. Etikk er ikke et regnestykke. Empatien er helt grunnleggende for at systemene og tanken ikke skal lette og forlate det faktiske livet, de faktiske menneskene.


Empati. Man kan være skeptisk til å pålegge en kunstform (eller hva som helst) et rasjonelt formål, og så gå inn i kunstformen med den hensikt at formålet skal oppnås. Litteraturen trenger ikke noe formål for å ha en plass i verden.

Likevel tror jeg om meg selv at jeg hadde vært langt mindre empatisk dersom jeg ikke hadde lest romaner. Jeg tror jeg i enda større grad enn jeg gjør hadde tatt utgangspunkt i meg selv og mine erfaringer som om jeg var det generiske mennesket, og fortolket alle andres styrker og tilkortkommenhet kun i lys av min egen historie. Det er det viktig å forsøke å unngå, og spesielt om man arbeider med teologi og formidling, eller i det hele tatt med mennesker. Alle bør lese for å rykkes ut av sitt eget verdensbilde, og spesielt bør prester lese.


Åpen. I tillegg har litteraturen en befriende egenskap teologien ikke kan tillate seg. Den er grunnleggende åpen. Konklusjonen kan ikke forventes, og det er ikke sikkert at det finnes noe godt og oppbyggelig poeng eller at det kommer til å gå bra til sist. Litteraturen er ikke forpliktet på håpet, og derfor er den også fri for det tvungne og optimismens nødvendighet. Teologien, derimot, er forutsigbar. Det kan et menneske og en prest trenge en pustepause fra.

Publisert i Vårt Land 25.01.18

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Jon O Lamvik

3 innlegg  9 kommentarer

Hva er et menneske ?

Publisert 3 måneder siden

Åste Dokka har i sin kommentarspalte i Vårt Land fordypet seg i relasjonen mellom teologi og litteratur. Mitt forslag er at hun også fordyper seg i et studium av menneskets biologi og psykologi. Uten at disse fagene er med får hennes refleksjoner preg av filosofisk tåkeprat.


Svar
Kommentar #2

Gjermund Frøland

10 innlegg  5742 kommentarer

Litt tilleggsrefleksjoner

Publisert 3 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Åpen. I tillegg har litteraturen en befriende egenskap teologien ikke kan tillate seg. Den er grunnleggende åpen. Konklusjonen kan ikke forventes, og det er ikke sikkert at det finnes noe godt og oppbyggelig poeng eller at det kommer til å gå bra til sist. Litteraturen er ikke forpliktet på håpet, og derfor er den også fri for det tvungne og optimismens nødvendighet. Teologien, derimot, er forutsigbar. Det kan et menneske og en prest trenge en pustepause fra

Den opprinnelige litteraturen, den som baserte seg på fortellerkunsten, fungerte som et vektøy for å skape felles referanserammer innad i kulturen (familien/stammen/folket), felles virkelighetsforståelse, felles fiendebilder, felles tanker om livets mening, og felles retning og uttrykk for lengsler og sammenheng.

På et eller annet tidspunkt vokser det frem en forståelse av at fortellingene har et metafysisk opphav. Fortellingene blir til Guds ord.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Håvard Syvertsen

34 innlegg  15 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Om Lamvik, som over anbefaler at Åste Dokka "også fordyper seg i et studium av menneskets biologi og psykologi" hadde tatt seg bryet med å lese en skjønnlitterære bok, ville han oppdage at som oftest handler om mennesker som er utstyrt både med biologi og psykologi. Ikke sjelden dreier det seg om biologiens og psykologiens helt konkrete møte med verden. For å skildre det, trenger man ikke abstrakte begreper, men en evne til nærvær som er abstraksjonen fjern. Antakelig trenger vi begge deler, og tåkeprat kan være så mangt.

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Sterke ytringer
av
Alf Gjøsund
rundt 3 timer siden / 166 visninger
2 kommentarer
Mye på spill
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 297 visninger
0 kommentarer
Om å innrømme feil
av
Øyvind Holmstad
rundt 16 timer siden / 109 visninger
0 kommentarer
Trump, Kim og Iran
av
Erling Rimehaug
rundt 20 timer siden / 365 visninger
8 kommentarer
Kynisk altruisme?
av
Vårt Land
rundt 21 timer siden / 777 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Sterke ytringer
av
Alf Gjøsund
rundt 3 timer siden / 166 visninger
2 kommentarer
Mye på spill
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 297 visninger
0 kommentarer
Om å innrømme feil
av
Øyvind Holmstad
rundt 16 timer siden / 109 visninger
0 kommentarer
Trump, Kim og Iran
av
Erling Rimehaug
rundt 20 timer siden / 365 visninger
8 kommentarer
Kynisk altruisme?
av
Vårt Land
rundt 21 timer siden / 777 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Søppeljournalistikk i St. Olavs domkirke
11 minutter siden / 1798 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
En djevelsk løgn.
14 minutter siden / 1185 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Sterke ytringer
20 minutter siden / 166 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
To sider av samme lov.
26 minutter siden / 1131 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Trump, Kim og Iran
rundt 2 timer siden / 365 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Trump, Kim og Iran
rundt 2 timer siden / 365 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Trump, Kim og Iran
rundt 2 timer siden / 365 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sterke ytringer
rundt 2 timer siden / 166 visninger
Kjell Sørsdal kommenterte på
Finn en ny Gud
rundt 2 timer siden / 1663 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Hevnporno og en kulturs moralske selvmord
rundt 2 timer siden / 331 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
En djevelsk løgn.
rundt 2 timer siden / 1185 visninger
Daniel Hehir kommenterte på
Menneskerettene under press
rundt 2 timer siden / 709 visninger
Les flere