Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Å lese for å leve

Empatien gjør at tanken ikke forlater det faktiske livet, de faktiske menneskene.

Publisert: 25. jan 2018 / 1679 visninger.

Av de tingene man gjør med hodet, er det to ting jeg liker aller best. Det ene er å tenke på og snakke om teologi, og det andre er å lese romaner. Har de to noe med hverandre å gjøre?


Teologi eller litteratur? Da jeg skulle begynne å studere etter videregående, vaklet jeg mellom litteraturvitenskap og teologi. Jeg tok et grunnfag i litteraturvitenskap før jeg fant min skjebne i teologien. For meg ble studiet av litteratur for tørt, i den forstand at det ikke utdypet det som var min egentlige litteraturinteresse, nemlig hva bøkene fortalte meg. Om livet generelt, om andres liv, om mitt liv, om verden. Jeg var opptatt av litteraturens hva, litteraturvitenskapen var opptatt av litteraturens hvordan.

Derfor valgte jeg teologien. Teologiens rom er et rom for eksistensiell refleksjon. Alt som skjer i teologien har noe med livet å gjøre, og alt i livet har noe med teologien å gjøre. Derfor lå teologi tettere på min kjærlighet til bøkene enn litteraturvitenskapen gjorde.


Andres liv. Teologiens materiale er hele virkeligheten. Det er ingenting i verden som prinsipielt ligger utenfor teologiens interesse. Derfor er alt som skjer i menneskers liv interessant i kristendommen.

De fleste av oss lever i den samme virkeligheten og i de samme relasjonene gjennom store deler av livet. Det antallet virkeligheter vi får erfare er derfor svært begrenset. Forskjellene mellom menneskeliv er likevel enorme, mellom tider, mellom steder, men også mellom helt nære liv. Jeg tror at bøkene gir oss innblikk i andres liv. Jeg tror litteraturen kobler oss på hverandre, ikke bare med intellektet, men med hele oss. Derfor kan også boklesing skape empati, forståelse, horisont.


På innsida. Her fôrer litteraturen teologien. For den virkeligheten kristendommen forholder seg til, fortolker og henvender seg til, den kan ingen av oss erfare fullt ut i våre egne liv. De fleste er stadig vekk i samtale med ulike mennesker. Det er bra. Men litteraturen løfter dette innblikket til et aggregert nivå.

Ikke bare er variasjonen mellom menneskelivene større i bøkenes verden enn i omgangskretsen, men vi kommer også helt på innsida. De av oss som har det godt får se at det egentlig er heldige vi er, og at ganske mange andre er uheldige. Vi får leve oss inn i håpsfortellinger og i undergangsfortellinger. Vi får vite, helt konkret og troverdig, at ting kan være bra underveis, og vi vet at alt kan gå helt galt til slutt, eller omvendt.

Percy Bysshe Shelley skriver i A Defence of Poetry dette: “For å være virkelig godt må et menneske bruke forestillingskraften intenst og i stort omfang, det må sette seg selv i en annens og i mange andres sted, hele menneskeartens sorger og gleder må bli dets egne. Forestillingskraften er det store instrumentet for det moralsk gode, og diktningen bidrar til effekten ved å virke på årsaken.” Altså: Gjennom lesing kan vi bli mer moralske mennesker. Dette istemmer jeg.

Om jeg ikke har kjærlighet, da er jeg intet, skrev Paulus. En moral eller tenkning som ikke er dypt forankret i virkeligheten, har ikke kjærlighet. Etikk er ikke et regnestykke. Empatien er helt grunnleggende for at systemene og tanken ikke skal lette og forlate det faktiske livet, de faktiske menneskene.


Empati. Man kan være skeptisk til å pålegge en kunstform (eller hva som helst) et rasjonelt formål, og så gå inn i kunstformen med den hensikt at formålet skal oppnås. Litteraturen trenger ikke noe formål for å ha en plass i verden.

Likevel tror jeg om meg selv at jeg hadde vært langt mindre empatisk dersom jeg ikke hadde lest romaner. Jeg tror jeg i enda større grad enn jeg gjør hadde tatt utgangspunkt i meg selv og mine erfaringer som om jeg var det generiske mennesket, og fortolket alle andres styrker og tilkortkommenhet kun i lys av min egen historie. Det er det viktig å forsøke å unngå, og spesielt om man arbeider med teologi og formidling, eller i det hele tatt med mennesker. Alle bør lese for å rykkes ut av sitt eget verdensbilde, og spesielt bør prester lese.


Åpen. I tillegg har litteraturen en befriende egenskap teologien ikke kan tillate seg. Den er grunnleggende åpen. Konklusjonen kan ikke forventes, og det er ikke sikkert at det finnes noe godt og oppbyggelig poeng eller at det kommer til å gå bra til sist. Litteraturen er ikke forpliktet på håpet, og derfor er den også fri for det tvungne og optimismens nødvendighet. Teologien, derimot, er forutsigbar. Det kan et menneske og en prest trenge en pustepause fra.

Publisert i Vårt Land 25.01.18

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Jon O Lamvik

3 innlegg  9 kommentarer

Hva er et menneske ?

Publisert 12 måneder siden

Åste Dokka har i sin kommentarspalte i Vårt Land fordypet seg i relasjonen mellom teologi og litteratur. Mitt forslag er at hun også fordyper seg i et studium av menneskets biologi og psykologi. Uten at disse fagene er med får hennes refleksjoner preg av filosofisk tåkeprat.


Kommentar #2

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Litt tilleggsrefleksjoner

Publisert 12 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Åpen. I tillegg har litteraturen en befriende egenskap teologien ikke kan tillate seg. Den er grunnleggende åpen. Konklusjonen kan ikke forventes, og det er ikke sikkert at det finnes noe godt og oppbyggelig poeng eller at det kommer til å gå bra til sist. Litteraturen er ikke forpliktet på håpet, og derfor er den også fri for det tvungne og optimismens nødvendighet. Teologien, derimot, er forutsigbar. Det kan et menneske og en prest trenge en pustepause fra

Den opprinnelige litteraturen, den som baserte seg på fortellerkunsten, fungerte som et vektøy for å skape felles referanserammer innad i kulturen (familien/stammen/folket), felles virkelighetsforståelse, felles fiendebilder, felles tanker om livets mening, og felles retning og uttrykk for lengsler og sammenheng.

På et eller annet tidspunkt vokser det frem en forståelse av at fortellingene har et metafysisk opphav. Fortellingene blir til Guds ord.

1 liker  
Kommentar #3

Håvard Syvertsen

37 innlegg  16 kommentarer

Publisert 12 måneder siden

Om Lamvik, som over anbefaler at Åste Dokka "også fordyper seg i et studium av menneskets biologi og psykologi" hadde tatt seg bryet med å lese en skjønnlitterære bok, ville han oppdage at som oftest handler om mennesker som er utstyrt både med biologi og psykologi. Ikke sjelden dreier det seg om biologiens og psykologiens helt konkrete møte med verden. For å skildre det, trenger man ikke abstrakte begreper, men en evne til nærvær som er abstraksjonen fjern. Antakelig trenger vi begge deler, og tåkeprat kan være så mangt.

1 liker  

Siste innlegg

Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
rundt 17 timer siden / 539 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
rundt 17 timer siden / 489 visninger
Vil KrF overleve?
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2811 visninger
Seier uten verdi
av
Vårt Land
1 dag siden / 3906 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
1 dag siden / 332 visninger
Vårt Nytt på nytt-Land?
av
Stein-Vegard Antonsen
2 dager siden / 181 visninger
Var Hareide en god leder for Krf ?
av
Johannes Taranger
2 dager siden / 306 visninger
Om strutser og kameler
av
Johannes Strømstad
2 dager siden / 156 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 2796 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 333 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82074 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44581 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35512 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28839 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22850 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22480 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21879 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20383 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19434 visninger

Lesetips

En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
1 dag siden / 332 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 2796 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 333 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
3 dager siden / 151 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
3 dager siden / 393 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
3 dager siden / 48 visninger
Naive Oslo
av
Erling Rimehaug
4 dager siden / 667 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
4 dager siden / 140 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
4 dager siden / 200 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
rundt 17 timer siden / 539 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
rundt 17 timer siden / 489 visninger
Vil KrF overleve?
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2811 visninger
Seier uten verdi
av
Vårt Land
1 dag siden / 3906 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
1 dag siden / 332 visninger
Vårt Nytt på nytt-Land?
av
Stein-Vegard Antonsen
2 dager siden / 181 visninger
Var Hareide en god leder for Krf ?
av
Johannes Taranger
2 dager siden / 306 visninger
Om strutser og kameler
av
Johannes Strømstad
2 dager siden / 156 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 2796 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 333 visninger
Les flere