Jens Jovik

2    0

Livet som speiles

For å følge logikken til tv-serien "Herrens veier" må vi ta tematikken på alvor, og være klar over hva slags medium som formidler det.

Publisert: 24. jan 2018 / 307 visninger.

 

Ingrid Nyhus skriver i innlegget "på ramme alvor" 18.januar om den danske serien Herrens veier. Også vi benyttet oss av tilgangen til dansk tv (DR) for å se alle episodene. I likhet med Nyhus ble det også for oss ti intense timer. Men ble vi forvirret?

 

Filmatiske virkemidler

Nyhus føler seg fremmedgjort. Hun kjenner seg ikke igjen i serien som handler om prestefamilien Krogh, der karakterene opplever alle livets fasetter på ti episoder. Vel, vi har heller ikke gått på fylla etter å ha tapt en bispenominasjon eller falt ned i graven når vi har forrettet begravelser, ei heller deltatt på en gigantisk fyllefest der staben kler seg nakne på menighetskontoret. Men er disse scenene det eneste vi ser når vi ser dem, eller prøver de å fortelle oss noe mer, med filmatiske virkemidler?

Som serieskaperen Adam Price selv sier: «Man skal huske at drama ikke har med virkeligheten å gjøre. Hvis man skal ha noe ut av en dramaserie er man nødt til å gå med på leken. Man skal glemme noteapparatet og slutte å sitte og faktasjekke allting».

 

Eksistensielle spørsmål

Nyhus skriver blant annet”[...]De spektakulære hendelsene befinner seg så fjernt fra den vanlige hverdagen i folkekirken, at jeg knapt berøres.”

Kan det tenkes at det er her problemet ligger, at hun faktasjekker virkeligheten, i lys av dramaet. Naturligvis vil ikke en slik metode kunne brukes, fordi virkemidlene har en annen hensikt. De skal få seeren til å reflektere over seg selv og sitt eget liv. En kommersiell dramaserie om blant annet religiøs tro, som denne, kan ikke alltid fungere som en utvidet tv-serie av Ingmar Bergmans «Nattvardsgästerna» eller Tarkovskys «Offret».

Nyhus poengterer at krisene til karakterene i serien fungerer som brekkstang for å tvinge frem etiske dilemmaer, men at de eksistensielle spørsmålene oppleves konstruerte og absurde. Vi tror det er en riktig observasjon at krisene skal utløse etiske dilemmaer, men vi ser ikke på de eksistensielle spørsmålene som stilles i serien for absurde. Det å stille disse spørsmålene i vår tid er derimot helt essensielt.

 

Streben etter helhet

Hovedpersonen Johannes Krogh fremstår tidvis i første delen av serien som en veldig god prest utad (merk ordet utad, vi er fullt klar over de potensielle overskridelsene i sjelesorgen), både i sjelesorg og i møte med menigheten. Det er få utenfor familien og staben som kjenner til hans alkoholmisbruk og voldsomme temperament. Men i hans eget familieliv brenner han mange broer og relasjoner. Han opptrer som en suveren autoritær far som prøver å kue sine sønner.

Handler dette bare om prestefamilier eller kan dette også overføres til andre? Vi tror det siste, fordi det handler om streben etter å være et helt menneske, og farene ved å flykte fra forpliktelser i nære relasjoner til fordel for selvhevdelse utad. Det tenker vi mange kan kjenne seg igjen i. Derfor er det et smart grep å bruke nettopp en prestefamilie og et religiøst begrunnet språk for å prøve å si noe generelt om menneskenes eksistens. Ved å bruke det bibelske rammeverket plasseres vi i et gjenkjennelig språkspill, og ved å bruke historiene om blant annet den fortapte sønn og historien om Kain og Abel fungerer de som arketyper for å speile oss som mennesker.

 

For dette handler etter vårt syn ikke bare om å tro eller tvile nok, men like mye om mellommenneskelige relasjoner, makt, offer, tradisjoner, kjønn, forventning, angst, misbruk og mye mer. Selv om historien fortelles gjennom en familie som ikke er vår og gjennom en kontekst som ikke er vårt, så er vi likevel mennesker, akkurat som de som portretteres. Gjennom et helt liv kommer vi og mange andre til å strebe, forvente, ofre, elske, hate, tro og tvile like mye som dem.

 

Det er rett og slett livet som speiles, om enn i en litt «dramatisk» form.

 

Av Jens Jovik og Julie Schjøth. Teologer.

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Siste innlegg

KOM TIL DEN HVITMALTE KIRKE
av
Marit Rike
rundt 4 timer siden / 62 visninger
0 kommentarer
Veien innover
av
Erlend Waade
rundt 4 timer siden / 47 visninger
0 kommentarer
Norge, en fredsnasjon?
av
Greta Aune Jotun
rundt 10 timer siden / 110 visninger
1 kommentarer
En tapt gudstro
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 10 timer siden / 452 visninger
3 kommentarer
En kronglete vei videre?
av
Odvar Omland
rundt 12 timer siden / 79 visninger
0 kommentarer
Ope brev til Kari Veiteberg
av
Sofie Braut
rundt 14 timer siden / 294 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
20 minutter siden / 7084 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Mindre Venstre-smerter enn kritikerne trodde
29 minutter siden / 55 visninger
Fredrik Evjen kommenterte på
Hviledagen
30 minutter siden / 145 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
35 minutter siden / 7084 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7084 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7084 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 7084 visninger
Tore Olsen kommenterte på
9. April vil aldri skje igjen!
rundt 2 timer siden / 429 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 7084 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 3 timer siden / 7084 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 3 timer siden / 7084 visninger
Tore Danielsen kommenterte på
9. April vil aldri skje igjen!
rundt 3 timer siden / 429 visninger
Les flere