Redaktør kultur og idé Alf Kjetil Walgermo

Det står skrive

Bibelen består ikkje berre av klare ord. Ei kvar bibel- omsetting er dømt til å bli å kritisert. Men det kan bli mindre rom for ideologisk overprøving i kommande bibelomsettingar.

Publisert: 24. jan 2018  /  920 visninger.

Den unge teologen Morten Klepp Beckmann har kritisert Bibelselskapets nye bibelomsetting, Bibel 2011. I doktorgradsarbeidet sitt har han undersøkt korleis Jesus blir framstilt i Bibelselskapets ulike bibelomsettingar dei seinare 60 åra. Beckmann konkluderer med at Bibelselskapets nyaste omsetting er overstyrt av ideologiske føringar. Omsettinga er i fleire tilfelle ikkje open og fleirtydig nok, slik at Beckmann meiner Bibelselskapet har gjort seg til herre over teksten og opptrer som formyndarar overfor bibellesarane.

Han meiner med andre ord at orda vi kan lese i den nye Bibelen vår, har vore igjennom ei ideologisk kjøtkvern. Det vi kan lese på norsk, har ikkje det same tolkingspotensialet som kjeldetekstane opnar for. I staden for at det fleirtydige kjem ope fram i omsettinga, har Bibelselskapet gjort tolkinga for oss, basert på rådande teologi.

Kan vi då vere sikre på at det vi les, er det som faktisk står?

Modig øving

Bibelomsetting er eit vanskeleg fag, ein livsnødvendig og umogleg disiplin. Å omsette gamle hebraiske og greske tekstar til moderne norsk, er ei øving som ikkje er for dei lettskremte. Likevel finst det altså dei som vier årevis av livet sitt til denne oppgåva. Det er både modig og beundringsverdig. Ein bibelomsettar stiller seg lageleg til for hogg.

I Bibelselskapets tilfelle har omsettingsprosessen hatt mange lag. Her har primæromsettarar samarbeidd med språklege stilistar, mange av dei blant Noregs mest kjente forfattarar, som Karl Ove Knausgård, Hanne Ørstavik og Jon Fosse. Til saman har tekstane gått igjennom fem nivå, frå primæromsettar til omsettargruppe, og deretter til redaksjonskomité, omsettingsutval og til sist Bibelselskapets styre.

Endringar

På vegen oppover i systemet har det altså skjedd endringar som ikkje i tilstrekkeleg grad er blitt løfta attende til dei lågare nivåa. Det hadde vore ein klar fordel om dette var blitt gjort konsekvent, og ikkje minst der omsettarvala har hatt teologiske implikasjonar. I gårsdagens Vårt Land innrømmer Bibelselskapet at denne kvalitetssikringa kan bli betre.

Betyr det samtidig at Bibelselskapet har vedtatt ordlydar som det ikkje er dekning for i kjeldetekstane? I Paulus’ brev til kolossarane står det no om Jesus Kristus: «Han er biletet av den usynlege Gud, den førstefødde før alt det skapte.» (Kol 1,15) Skulle det eigentleg stått «den førstefødde blant det skapte», slik det tekstnære førsteutkastet kunne tyde på? Det som i det norske språket kan sjå ut som ein relativt liten nyanse – før eller blant – har i realiteten stor innverknad på korleis vi oppfattar Kristus. Dersom Kristus høyrer med blant det skapte, truar det heile den klassiske treeiningslæra. Då er det ikkje lenger like opplagt at Kristus er Gud.

Spenn

Det finst eit visst spenn mellom moderne bibelvitskap og klassisk kristendomsforståing, der det innan den sistnemnte tradisjonen har vore eit prinsipp å lese Bibelen «i lys av seg sjølv». Mange bibelforskarar vil derimot vere forsiktig med slike lesemåtar, men i staden vere retta mot den enkelte teksten. Bibelselskapet, som med Bibel 2011 tok sikte på å lage ei økumenisk omsetting som kunne brukast av eit breitt spekter kyrkjesamfunn, har heilt sikkert kjent på den doble utfordringa i å omsette bibeltekstane «slik dei står» og samtidig vere i dialog med ulike dogmatiske ståstader og tradisjonar.

Det er ikkje sikkert at ei bibelomsetting utan ideologiske tolkingar, om det var mogleg, er ei betre omsetting. Men Bibelselskapet skuldar bibellesarane å vere opne om vala som er gjort, og i størst mogleg grad gjere dei tilgjengelege for dei som ønskjer å gå djupare inn i teksten. Samtidig kan Beckmanns kritikk vere eit varsel om at det kan bli mindre rom for ideologisk overprøving i kommande bibelomsettingar.

Bibelen er ei mangfaldig bok, ei perlerad av ueinsarta tekstar skrivne av ein bråte ulike forfattarar. Uansett kva bibelsyn ein måtte ha, vil det alltid innebere tolking å sette om tekstane på nytt. Det viktige er å halde samtalen om tekstane levande. Då kan også livet dei formidlar, få velle fram.

6 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torgeir Tønnesen

35 innlegg  582 kommentarer

Du har mange (livs) viktige poeng

Publisert over 1 år siden
Alf Kjetil Walgermo. Gå til den siterte teksten.
Beckmann konkluderer med at Bibelselskapets nyaste omsetting er overstyrt av ideologiske føringar. Omsettinga er i fleire tilfelle ikkje open og fleirtydig nok, slik at Beckmann meiner Bibelselskapet har gjort seg til herre over teksten og opptrer som formyndarar overfor bibellesarane.

Godt skrevet og viktige poeng.

Bibelselskapets oversettelser har har kastet ut av mitt hus forlengst. Jeg har en 78 oversettelse fra bibelselskapet som jeg har bevart som ett minne, fordi jeg har mange understrekninger i den.

De siste oversettelsene 2011 og 2015 ( ?) er rett og slett forferdelige. Jeg har anmodet mange i min menighet til å kvitte seg med disse biblene, og sagt ifra fra talerstolen også.

Jeg anbefaler ikke King James heller, den norske versjonen. Vulgært og barnslig språk. Den engelske er fin som studiebibel, men mangler fylden i språk og kontekst.

Jeg bruker 1930 til personlig lesing og studier, i tillegg til Strongs bibelordbok, som har hebraisk og gresk. Et "must" for en som studerer bibelen.

I møtesammenheng bruker jeg selvsagt 1988 Norsk bibel.


 

1 liker  
Kommentar #2

Kjell G. Kristensen

73 innlegg  13843 kommentarer

Oversettelser og skriftforståelse

Publisert over 1 år siden
Alf Kjetil Walgermo. Gå til den siterte teksten.
Kan vi då vere sikre på at det vi les, er det som faktisk står?

Nei, det tror jeg faktisk ikke. Det er for ikke mange dagene siden det ble skrevet en tråd om "Evighet" (http://www.verdidebatt.no/innlegg/11712582-evighet ) som viser til at hebraiske ”olam” og det greske ”aion” som betyr "verdensalder" i de norske bibler er oversatt med "evighet" - et nokså håpløst tilfelle.

Jeg viser først og fremst til hva forordet til den greske oversetteren av Sirak sier om meninger og utrykk som helt enkelt forandres gjennom oversettelser; Sir 1,1f. viser til Ordsp 2,6Ordsp 8,22f, Visd 9,4

Da jeg selv har vært interessert i Nostradamus profetier, har jeg derfor gått gjennom en rekke oversettelser av forskjellige utgivere hvor det kan se ut som det faktisk er oversetterne eller utgiverne selv som også tolker. Etter mange år med uforståelighet fikk jeg endelig tak i en som forstod å verdsette "originalutgaven" - eller i alle fall et gjenopptrykk av den, og helt ordrett, og det som det var usikkerhet om er blitt anmerket i noter. Og den var utolket, akkurat som Bibelen er utolket.

Det er det som gjør tekstene litt spennende, hvem kan tolke eller hvem forstår egentlig skrift?

For  Herren har øst  over dere en ånd som gir dyp søvn. Han har lukket øynene deres  – profetene, og dekket til hodene deres  – seerne.

For dere har hvert syn blitt som ord i en forseglet bok. Om en gir den til en som forstår skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg kan ikke, den er forseglet.» Om en gir boken til en som ikke forstår skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg forstår ikke skrift.» (Jes.29.10-12)

 

2 liker  
Kommentar #3

Odd Sverre Hove

79 innlegg  555 kommentarer

Genitiven i Kol 1:15

Publisert over 1 år siden
Alf Kjetil Walgermo. Gå til den siterte teksten.
I Paulus’ brev til kolossarane står det no om Jesus Kristus: «Han er biletet av den usynlege Gud, den førstefødde før alt det skapte.» (Kol 1,15) Skulle det eigentleg stått «den førstefødde blant det skapte», slik det tekstnære førsteutkastet kunne tyde på?

I VL-artiklene om doktoravhandlingen til Morten Klepp Beckmann kan det virke som om det eneste grunnlagget for kritikken av   Bibel 2011 er Kol 1:15. Jeg håper det står bedre til med begrunnelse i selve avhandlingen, for i avis-reportasjene virker henvisningen til Kol 1:15  nokså overspilt. 

Man bør rett og slett ha litt bredere og sterkere argumentasjon hvis man vil forsvare på akademisk nivå en bred og generell påstand om at BS2011 er «overstyrt av ideologiske/kristologiske føringer».

På det greske grunnspråket står det om Jesus: «v 15a: hós estín (= han er) eikoón tou theoú aorátou (= et bilde av den usynlige Gud), v 15b: protótokos pásees kríseoos (= all skapnings førstefødte)».

Det klassiske tolkningsspørsmålet i v 15b er hva slags genitiv vi bør anta at genitiven «all skapnings førstefødte» er,

Bibel 2011 (og Bibelforlaget 97/17) kan kanskje ha tenkt at dette er en tidsgenitiv. Der angir genitivsleddet vanligvis tidsrommet for nominativleddets dekningsområdet: «Han er ... den førstefødte FØR all skapningen/enhver skapning». Dette valget kan kanskje begrunnes med at nomintivsleddet («første-født») er et sammensetningsord der det første leddet også er en tidsangivelse («først»). Valget kan dessuten begrunnes med tidsangivelsene i v 17.

I Walgermo-sitatet ovenfor spørres det derimot om genitivet burde vært overrsatt med «.. den førstefrødte BLANT alt det skapte/enhver skapning». Det ville i så fall være en såkalt partitiv genitiv, der genitivsleddet angir et helhetsområde («alt det skapte») som nominativsleddet («den førstefødte») er en del av. Dette er grammatisk mulig når en ser nærsynt på bare vers 15b. Men i samme øyeblikk som en konfronterer denne løsningen med nær-konteksten, får denne løsningen store problemer. Jeg nevner tre av problemene:

a) I v 15a karakteriseres Gud som usynlig, mens Jesus karakteriseres som et «bilde» av ham. Denne synlige avbildningen av den usynlige Gud, vanskeliggjør tanken på at at Jesus etterpå skal forståes som BARE en adskilt del av Guds skaperverk.   b) i v 16 står det at alle ting ble skapt «ved han» ... «gjennom ham» ... «til ham» (én avtoó ... di' avtoú ... eis avtón). Hvis genitiven i v 15b sier at Jesus bare er en del av skaperverket, virker det ubegripelig at v 16 kan si at alt ble skapt: ved ham, gjennom ham, til ham. Med tre preposisjonsledd som sammen beskriver Jesus som Guds med-skaper.   c) I v 17a står det at Jesus «er før alle ting» (avtós estín pró pántoon») og i v 17b står det at «alle ting består/holdes sammen i ham». På bakgrunn av opplysningen om Jesu preeksistens i v 17a og  Jesu skaperverks-opprettholdelse i v 17b, virker påstanden om at genitiven i v 15b bare er en partitiv genitiv (som implisitt umuliggjør Jesu preeksistens) svært urimelig.

 

Norsk Bibel (NB88/07 sml BS1930) byr på en tredje mulighet, og det er den jeg for min del holder en knapp på: «v 15b: ... han er den førstefødte FREMFOR enhver/all skapning». Her synes genitiven «all skapnings førstefødte» å være oppfattet som en sammenligningsgenitiv (eller komparativ genitiv). I slike genitiver fremhever nominativsleddet det som utmerker seg eller fremheves i sammenligning med genitivsleddet. Jesus er den førstefødte «i sammenlining med» alt det skapte.

Fordelen med denne løsningen er at v 15b ikke foregriper det som v 16 og 17 sier om Jesu preeksistens. men bare gjengir en type sammenligning mellom en som har primogenitur-rett («førstefødt») og hele skaperverket. Tolkningen står seg også godt i sammenligning med andre tekster om samme emne hos Paulus, Johannes, Synoptikerne, Hebreerbrevet, Ordspråksboken og Åpenbaringsboken.

Konklusjon: Både BS 2011 og NB88/07 er uansett mer sannsynlig enn løsningen til Klepp Beckmann og/eller Walgermo. (PS: Jeg bør trolig opplyse at jeg i en del år har vært medlem av Norsk Bibels råd).

5 liker  
Kommentar #4

Odd Sverre Hove

79 innlegg  555 kommentarer

Rettelse

Publisert over 1 år siden

I tredje avsnitt i replikk # 3 skal det stå «pásees ktíseoos», ikke «kríseoos».

Kommentar #5

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Alf Kjetil Walgermo. Gå til den siterte teksten.
I Bibelselskapets tilfelle har omsettingsprosessen hatt mange lag. Her har primæromsettarar samarbeidd med språklege stilistar, mange av dei blant Noregs mest kjente forfattarar, som Karl Ove Knausgård, Hanne Ørstavik og Jon Fosse. Til saman har tekstane gått igjennom fem nivå, frå primæromsettar til omsettargruppe, og deretter til redaksjonskomité, omsettingsutval og til sist Bibelselskapets styre.

En gang imellom faller det på meg å lese tekstene i messen. Min oppgave er å lese det som står, ikke deklamere eller dramatisere med prestestemme, men på en grei og liketil måte lese som det står. I seg selv bør dette være enkelt og vi som er i den gruppen som har oppgaven gjør det veldig likt. 

Men siden det nevnes her at våre fremste forfattere har hatt en finger på rattet undrer jeg over utformingen av mange passasjer i Skriften. Det er av og til lange setninger, rene oppramsinger, og det er ikke selvsagt at den første innskutte bisetningen peker på en direkte logisk sammenheng med den siste. Det er heller ikke uvanlig at en setning inneholder fire slike ledd. Hadde forfatterne blitt oppdaget av min norsklærerinne hadde hun både knekt rødblyanten av opphisselse, og kanaljene måtte ha ventet lenge med å få gå hjem mer enn én gang. 

Dette skjer til tross for at Bibelen er oversatt flere ganger, at det mellom hver gang foregår mer forskning både på språk og kultur samtidig som vårt eget språk også utvikler seg. Av de endringer som er gjort har man sagt at det er forenklinger ved at man har byttet ut fx jomfruen med en ung jente. Det er rart at man finner nytt grunnlag for å revurdere betydningen av en jomfru, mens man ikke klarer å få frem et større og mer sammenhengende budskap i mer sømløs norsk. 

I en periode var jeg behjelpelig med å oversette engelske prekener til norsk. Jeg brukte Google translate som grunnriss og så bearbeidet den filippinske presten og jeg det til leselig norsk. Også Google translate måtte gi opp for enkelte tekster med rot i evangeliene. Resultatet ble at presten som var alminnelig flink i engelsk heller tok med noen passasjer på engelsk i sin preken fremfor å oversette dem fordi det lot seg ikke gjøre å finne skriftlige former på norsk. Slik hang vel prekenen sammen på et vis for hans del, men ikke for meg når jeg hadde skrevet det og heller ikke når han prekte. Da gjorde den antagelig ikke det for andre heller. Om tekstene var lett oversettbare hadde vi et helt annet bilde. Da gikk han nok hjem hos langt flere, men oversettelseskriteriene er jeg generelt undrende til etter den erfaringen. 

1 liker  
Kommentar #6

Øivind Hundal

2 innlegg  197 kommentarer

(Mangel på tolknings-)Tradisjon

Publisert over 1 år siden

Jeg bare lurer på om denne "svakheten" blir forsterket ved det lutherske Skriften Alene. Det katolske synet om Skriften og tradisjonen, impliserer også en tolkningstradisjon. Det vil si at arbeidet med å fortolke disse språklige og oversettelsesmessige uklarheter har en støtte i det som allerede er gjort. I allefall for alminnelige Bibellesere som undertegnede, er dette en stor hjelp.

Kommentar #7

Jan Ove Ulstein

3 innlegg  8 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Eg vil berre minne om det Beckmann skreiv i presentasjonen av avhandlinga på heimesida til Universitetet i Agder, der skuldinga mot teologisk eller ideologisk overstyring avgrensa seg til dei tekstene han hadde undersøkt. Det er ei handfull tekster med mogleg tvetydig tendens når det gjeld kristologien i Bibel 2011. Sett mot eit stort tal liknande tekster, så er det ei kolossal overdriving å gi næring til den førestillinga som breier seg - at heile omsetjinga er teologisk sensurert. Det er å gå frå eit lite funn til ein generell dom er det ikkje er dekning for forskingsmessig. Då er funnet sendt til desken og forstørra til det eintydige (noko som er krikkken frå forskaren), og forskaren blir (brukt som) sensasjonsjournalist. Beckmann fekk mykje kritikk for avhandlinga av opponentane. Likevel blir det att fleire gode utfordringar som Bibelselskapet må ta omsyn til ved revidering av NT. Og det er bra at det blir skjepa merksemd på omsetjing. All omsetjing er tolking, men målet er å la ordlyden kome til sin rett så godt det er mogleg.

2 liker  
Kommentar #8

Morten Beckmann

3 innlegg  2 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Odd Sverre Hove. Gå til den siterte teksten.

I VL-artiklene om doktoravhandlingen til Morten Klepp Beckmann kan det virke som om det eneste grunnlagget for kritikken av   Bibel 2011 er Kol 1:15. Jeg håper det står bedre til med begrunnelse i selve avhandlingen, for i avis-reportasjene virker henvisningen til Kol 1:15  nokså overspilt. 

Hei! 


I avhandlingen har jeg også vurdert en del andre tekster, men i VL er det særlig Kol 1,15 og Rom 1,4 som har blitt fremhevet. En grunn til dette er nok at det er relativt lett for vanlige folk å forstå de mulige teologiske implikasjonene i disse tekstene. Samtidig har jeg aldri hevdet at hele Bibel 2011 er styrt av en bestemt ideologi. Jeg har pekt på denne tendensen i teksten jeg har vurdert, og mer kan jeg jo selvsagt ikke si. 


Sammenligningsgenitiv ikke mulig i Kol 1,15

I avhandlingen har jeg også vurdert «sammenligningsgenitiv», som du nevner. Jeg har vurdert om det kan være det, men konkludert at det ikke kan være det ettersom uttrykket i Kol 1,15 ikke sammenfaller med hvordan sammenligningsgenitiv uttrykkes på gresk, samtidig som det ikke finnes noen tilsvarende paraller på dette. 

En kort beskrivelse av dette:

Som Leivestad og Sandvei og andre grammatikker beskriver, settes en sammenligningsgentiv vanligvis etter, men kan også stå foran, et adjektiv i komparativ eller et adjektiv i positiv som indikerer sammenligning. I NT er det svært vanlig at et adjektiv i komparativ kombineres med et genitivsuttrykk (som betegner det man sammenligner med).

I Kol 1,15 har man verken et adjektiv i komparativ eller et adjektiv som uttrykker sammenligning. Adjektivet prōtotokos kan ikke gradbøyes og har heller ikke et komparativisk potensial. Førstefødt er noe man er eller ikke er, og er ikke noe man kan være mer enn andre. Prōtotokos brukes her substantivisk, noe som også ytterligere utelukker denne muligheten. Prōtotokos brukes altså substantivisk og har ikke et komparativisk potensial. 

Preeksistensen er der uansett

Det er ikke riktig at en partitiv lesning umuliggjør Jesu preeksistens. Om man leser det partitiv og samtidig mener at dette indikerer at det gjør Jesus til en del av skapelsen, er han likevel preeksistent. Førstefødt kan bety først i tid, og da er han først i hele skapelsen, og før «alle ting» (v. 16 og 17). Denne lesningen er også mulig i lys av Ordsp 8,22 (særlig i LXX) og i Åp 3,14.

Flertydig. Jeg har ikke argumentert for at Jesus er en del av skapelsen i avhandlingen. Argumentet handler om at uttrykket på gresk er flertydig og åpner opp for flere fortolkninger. Det samme gjør oversettelsen i Vetus Latina og Vulgata (primogenitus omnis creatura), og en i en rekke moderne oversettelse (engelske, tyske, franske etc.).

Konsensus om tekstens flertydighet
I forskningen diskuteres uttrykket sjelden som et grammatikalsk spørsmål. Det er stor grad av enighet om at tekstens form er tvetydig (eks. «the firstborn of all creation» eller ty. «der Erstgeborene aller Schöpfung»). I en konkordant oversettelse er det å forvente at dette tolkningpotensialet i kildeteksten gjenskapes i oversettelsen. I Bibel 2011 er dette gjort entydig, uten at det er grammatikalsk støtte for det. I dette tilfellet er ikke Bibel 2011 «nærmere grunnteksten» enn NO78/85, som også idiomatisk og fri. 

Mer enn ariansk kristologi vs. nikensk kristologi

En flertydig oversettelse ivaretar også muligheten for andre lesninger enn den arianske og nikenske. Derfor bør ikke oversettelsen lukkes den ene eller andre veien. I Jehovas vitners oversettelse tydeliggjøres den arianske lesningen (i v. 16), i Bibel 2011 tydeliggjøres den nikenske. I begge tilfeller fylles oversettelsen med en bestemt teologi. Det innsnevrer tolkningsmulighetene for andre fortolkninger. 

1 liker  
Kommentar #9

Odd Sverre Hove

79 innlegg  555 kommentarer

Tydeliggjørende og nyansert

Publisert over 1 år siden

Takk, dette var tydeliggjørende, nyansert og informativt. Nå forstår jeg hvorfor Gunnar Johnstad (på en annen tråd) - trass i uenighet - konkluderer så positivt om arbeidet ditt.

2 liker  

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
19 dager siden / 5126 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
27 dager siden / 3082 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
20 dager siden / 2314 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
27 dager siden / 2194 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
17 dager siden / 1764 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
21 dager siden / 1734 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
19 dager siden / 1720 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1664 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere