Greta Aune Jotun

124    1014

Om Kongo, Baneheia, Kveldsro, Hjort og Skrede; til dels rystende lesning

Nedenfor nevnte bøker bør bevege enhver leser, og én av disse bøkene burde ikke vært utgitt, mener undertegnede.

Publisert: 23. jan 2018 / 168 visninger.

For å starte med sistnevnte først: Jeg har ikke vært noen ivrig leser av Ragnvald Skrede sine lyriske arbeider, og min viten om hans familieforhold og liv har vært null; inntil jeg ganske nylig fikk stukket en bok i hånden med denne oppfordringen: - Denne bør du lese! Det var forfatteren Egil Ulateig sin bok "Korsfestelsen", utgitt i 2003. Etter å ha lest boken, sitter jeg igjen med en sterk følelse av at Skrede ble et offer for ondsinnet bygdesnakk, trolig sprunget ut av politisk maktkamp. Misunnelse og sladder kan så visst føre mennesker til doms.

"Arv og Miljø" - Vigdis Hjort sin bok om en familiær rettssak og seksuelle overgrep, ble utgitt i 2016. Jeg nevner den her - ikke fordi arveprosessen og familien er interessant stoff, men fordi jeg mener det er skammelig å henge ut sin familie offentlig, selv om disse ble "pakket inn" i sjangeren roman. Derfor mener jeg også at boken ikke burde vært utgitt. Jeg har i tillegg lest søsterens svar på boken, og er hennes beskrivelse av grunnlaget for påstanden om incest riktig, noe jeg har valgt å tro, er det enda alvorligere at boken ble publisert.

"De som veier mindre", en roman av Viv A. Wegel, også fra 2016, avslører hvordan helse- og omsorgsarbeidet i en av Norges største byer fungerer. Bokens to hovedpersoner - og andre som er avhengig av "omsorgssystemet", opplever meget dårlig behandling fra helsepersonell og det offentlige apparatet, og noe av det vil jeg tro tenderer mot lovstridig oppførsel. Så det føles betimelig å spørre: Har brukere av helse- og omsorgstjenester i Norge noen rettsinstans som kan føre deres saker uten at brukerne selv blir straffet fordi de varsler? - og er en eventuell slik rettsinstans godt fungerende? Wegel har, i motsetning til Hjort, anonymisert persongalleriet for å skåne de skyldiges familier, men også benyttet seg av sjangeren roman. Byen og institusjonene hvor handlingen foregår, burde kanskje vært oppgitt, men vante lesere vil muligens se noen "agn".

Journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr sin 2017-utgivelse, "Drapene i Baneheia", skapte rystelser langt inn i sjelen hos undertegnede. Jahr har levert et imponerende arbeid. Boken har detaljerte beskrivelser av de dømtes liv før drapene, hvordan drapene ble utført, avhør og fra den øvrige rettsprosessen, intervjuer osv. Deler av boken er (derfor) både grusom, kvalmende og trist lesning; drapsmetoder, slibrigheter og bannord er ikke nettopp hva undertegnede liker å innta. Men jeg leste boken for å få nye opplysninger om rettsprosessen; Jahr, og etter hvert mange med ham, mener at Viggo Kristiansen er dømt uskyldig. Jahr har fått trusler på grunn av bokutgivelsen; ja, det kan tyde på at noen der ute har noe å skjule. (For meg ble boken også en klar bekreftelse på at filmer og litteratur med vold og usedelighet, har negativ innflytelse på barn og unge. Her har media og litteratur- og filmbransjen et omfattende opprydningsarbeid å gjøre.)

Absolutt verdt å lese er også Kari Hilde Hodne French sin omfattende bok "Dødsdømt i Kongo", utgitt 2017. Beskrivelsen av det kongolesiske rettssystemet, korrupsjonen, fengselsforholdene i Kisangani - og hvordan UD, enkelte journalister og enkelte ledende politikere i Norge forholdt seg til saken og uttalte seg om saken, var opprørende lesning. Undertegnede sitter igjen med beundring for en mor som "sto løpet ut" - og - overbevisningen om at de to eventyrlystne ungdommene måtte lide for en udåd planlagt (?) og utført av andre.

Konklusjon: Døm ikke et menneske før saken er avsluttet. Tro ikke at alle saker får en rettferdig dom. Tro ikke at alle beboere i Norges omsorgsinstitusjoner har det godt og blir behandlet med respekt. Private oppgjør blir ikke nødvendigvis god litteratur; Norge har jo "Se og Hør".

(Bokbeskrivelsene ovenfor er ikke ment som anmeldelser; gjennomgangen er altfor snever til å kalles det; jeg ville bare dele noe litterært med andre som kanskje interesserer seg for etterforskning, rett og rettigheter. Mange har sikkert lest de samme bøkene allerede, og har noen meninger?)

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2270 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Greta Aune Jotun. Gå til den siterte teksten.
Misunnelse og sladder kan så visst føre mennesker til doms.

...og ikke bare innen forfatterskap.  Bygdedyret har mange former.


Et spennende og godt innlegg. Takk!

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Søren Ferling kommenterte på
Idear og deira forførande makt
3 minutter siden / 584 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Dommedag og benektelse
7 minutter siden / 729 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
19 minutter siden / 1715 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 1715 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 1715 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 1715 visninger
Lukas F. Olsnes-Lea kommenterte på
Når politikeren møter filosofen
rundt 2 timer siden / 186 visninger
Lukas F. Olsnes-Lea kommenterte på
Bevissthet om døden
rundt 2 timer siden / 380 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 1715 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 1715 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Dommedag og benektelse
rundt 2 timer siden / 729 visninger
Les flere