Jørn Øyrehagen Sunde

1    0

Politikk og søskenbarnekteskap

Når diskusjonen om søskenbarnekteskap kjem tilbake i norsk politikk etter lang tids fråvær, er det fordi ekteskap (og sex) alltid har vore meir politikk enn religion.

Publisert: 23. jan 2018 / 677 visninger.

Tankesmia Agenda og organisasjonen LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold) har i eit notat konkludert med at ekteskap mellom søskenbarn bør verta forbode. Årsaka er at slike ekteskap aukar sjansen for medfødde helseproblem for eventuelle barn, og fordi det aukar sjansen for tvangsekteskap.

Rettsleg regulering av ekteskap og av seksuelle relasjonar har rettshistorisk vore eit stort tema, men har dei siste 250 åra vorte mindre og mindre omfattande. Endringa har tilsynelatande vore ein del av ein større sekulariseringsprosess. Det kan difor stå fram som eit paradoks at ein hentar inn dette religiøse tema i sekulær politikk i dag. Men ekteskap (og sex) har alltid vore meir politikk enn religion.


Blodslektskap og svogerskap. Ekteskap og seksuelle relasjonar mellom nærtståande er ikkje omfattande regulert i Bibelen. Det er bare to bibelstadar i det gamle testamentet der det eksplisitt vert gjeve reglar for dette. Litt enkelt sagt er det eit forbod mot seksuell omgang mellom foreldre og barn og mellom søsken, og då både for blodslektskap og svogerskap. Det finst faktisk langt fleire brot på desse reglane i dei ulike historiene i gamle testamentet, enn det finst reglar.

Dette kan stå fram som eit paradoks. For i Europa har ein i minst 1300 år hatt omfattande regulering på dette feltet, med strenge straffer for brot på reglane. Konsekvensen har vore endelaust mange ulukkelege einskildlagnadar. Og denne regulering var heilt fram til 1700-talet tufta på ein religiøs retorikk. Men bak retorikken finn ein politikken.

På 700-talet byrja for alvor kampen mot ekteskap og seksuelle relasjonar mellom nærtståande. Grensa for kva som vart rekna som nærtståande gjekk mellom sjette og sjuande ledd. Det vil seia at ein fyrst kunne gifta seg med etterkomarar av sine tipp-tipp-tipp-tippoldeforeldre.


Ætta sin plass. Det finst altså ikkje noko grunnlag i Bibelen for å forby og straffa ekteskap og seksuelle relasjonar nærare enn sjuande ledd. Men den framveksande statsmakta i Europa, som var delt mellom konge og kyrkje, sleit med å ta ætta sin plass i samfunnet. Ætta var storfamilien. Den hadde sine eigne rettsreglar, eigne konfliktløysingsmekanismar, eigen økonomi, eigne omsorgssystem, og så vidare. Med andre ord – ætta regulerte og organiserte alt det den framveksande statsmakta ønskte å overta.

Gjennom å forby ekteskap nærare enn sjuande ledd tvang ein folk til å gifta seg på tvers av ættene. Dermed braut ein langsamt ned deira interne strukturar, og bygde opp nye som gjekk på tvers av ættene. Dermed vart ættene bunde saman i ein statsfellesskap, og deira politiske funksjon forvitra.

Politikken vart i løpet av nokre hundreår ein stor suksess, og gjorde at det vart etablert ei statsmakt som er gjenkjennelege for oss i dag. Men denne strenge ekteskapsreguleringa skapte òg problem. I Noreg budde det ved kristninga maksimalt nokre hundre tusen menneske. Det var vanskeleg å etterleva strenge reglar for kven du kunne gifta seg med og ha seksuelle relasjonar til, samstundes som brot vart straffa strengt. For dersom eins tipp-tipp-tippoldeforeldre hadde fem barn, alle etterkomarane deira hadde det same og alle var i live, så var det i teorien 15 625 personar ein ikkje kunne gifta seg med.


Paven gav løyve. Difor bad den norske erkebispen i Trondheim på slutten av 1100-talet om unnatak frå dei strenge reglane for Island og vesterhavsøyane, som var tynnast folkesett i det norske erkebispedøme. Det gav paven løyve til, og grensa vart i staden sett mellom tredje og fjerde ledd. Det vil seia at ein kunne gifta seg med etterkomarane av eigne tippoldeforeldre. I 1215 vart dette gjort til regelen for heile den katolske verda.

Dette var mogeleg fordi ein hadde etablert ei statsmakt. Ein kunne difor ha valt å operera med den grensa som ein stort sett finn i Bibelen, som vil seia at ein ikkje kunne gifta seg med eller ha seksuelle relasjonar til foreldre og søsken. Men det var ikkje ønskjeleg. For sal av ekteskapsløyve for tremenningar og søskenbarn vart etter kvart ei inntektskjelde.

Martin Luther og dei reformatoriske teologane ønskte ein meir Bibeltru teologi. I den samanhengen vart det difor framheva at eit forbod mot ekteskap til og med tredje ledd var politisk og ikkje religiøst motivert. Dei peika òg eksplisitt på at staten av den grunn ikkje burde tena pengar på å selja ekteskapsløyve til tremenningar og søskenbarn. Dermed skulle ein tru at det vart slutt både på forbodet og inntektskjelda. Men den gang ei.


Gode tollinntekter. Om lag samstundes med reformasjonen vaks det fram ein storstilt norsk handel, særleg med tømmer frå Noreg til England og Nederland. Denne handelen gav staten gode tollinntekter. Problemet var at den norske adelen mellom anna hadde tollfritak frå tømmer frå eigne skogar som vart skipa ut frå eigne gardar. Dette privilegiet følgde adelsskapet, som igjen var avhengig av at begge foreldra var adelege. Men i eit lite land med liten adel, var det ikkje så lett å finna ein ektemake ein ikkje var i slekt med.

Ei streng handheving av reglar for ekteskap og seksuelle relasjonar mellom nærtståande vart den norske adelen sin undergang, og den forsvann nesten heile mellom 1550 og 1650. Dermed forsvann ein politisk faktor med ulike økonomiske privilegium, ikkje minst tollfritak på tømmerhandel. Dette var viktig for å kunna byggja ein sterk stat. Etter kvart fall ein òg tilbake på den gamle praksisen med sal av ekteskapsløyve. Akkurat som på 700-talet vart det heile krydra med religiøs retorikk, sjølv om det religiøse grunnlaget for reglane var like tynt etter reformasjonen som i mellomalderen.

Det var fyrst med dei store reformene under Johann Friedrich Struensee at forbodet mot ekteskap og seksuell omgang mellom tremenningar og søskenbarn vart oppheva i Danmark og Noreg i 1770. Men etter hans fall vart dei innført på ny i 1775. Då var ikkje lenger argumentasjonen religiøs. I staden vart det for fyrste gong ope sagt at inntektene av sal av ekteskapsløyve var ei viktig inntektskjelde for dei tilsette i statsadministrasjonen.


Oppmjukingspolitikk. Endring i synet på avlønning av statstilsette, og bortfallet av den religiøse retorikken, gjorde at det ikkje lenger gav meining å straffa og økonomisk tyna tremenningar og søskenbarn som ville gifta seg eller hadde seksuell omgang. Frå 1800 byrja difor den oppmjukingspolitikken som leiar fram til rettstilstanden i dag.

Dersom reglane om ekteskap og seksuell omgang mellom nærtståande verkeleg hadde vore religiøst motivert, så hadde sekulariseringa gjort at ein ikkje igjen ville ha diskutert å innføra forbod som er avskaffa.

I staden har dei alltid vore politisk motivert, og med eit snevert unnatak mangla eit religiøst grunnlag. Difor kan søskenbarnekteskap på ny verta eit diskusjonstema i eit sekularisert samfunn. Denne gongen kan det knytast til integrering, og dermed er det på ny staten sine behov som er motivet.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Torunn Arntsen Sajjad

2 innlegg  5 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Fin gjennomgang! Likte spesielt godt avslutningen.  Hvis det skulle komme et lovforbud, må det jo være meningen at det skal håndheves. Det blir problematisk, enten det blir i utlendingsloven eller ekteskapsloven. Mange får dessuten barn uten å være gift, så hvordan vil de begrense at barn med arvelige og genetiske sykdommer blir født av ugifte? Eller er det kanskje ikke reproduksjon, men innvandringsregulerende motiver som ligger bak. Og, at det er visse typer mennesker vi ikke vil ha her i landet; de som har andre tradisjoner, selv om de betaler skatt, snakker norsk og deler de fleste fellesverdiene.  Hvis den bare skal være en symbollov, blir det hele latterlig. Tall viser at søskebarn som blir foreldre har gått betraktelig ned, det samme er andelen "henteekteskap" fra det landet som de fleste som praktiserer søskenbarnekteskap er fra. De unge gifter seg betydelig mer utradisjonelt og annerledes enn sine foreldre. For meg er det et kraftig tegn på tilpasning, og at et lovforbud ikke riktig. Styrket opplæring om genetikk og arvelære i videregående skole vil være et bedre virkemiddel mht. pardannelser og minske  risiko for syke barn, dessuten tilgang til genetisk veiledning. Et eksempel på noe helt annet, men relevant mht. å forby/ikke-forby noe som er skadelig for helsa:   Jeg misliker at det finnes sukker i de fleste produkter i butikken, og unngår dem selv, men jeg vil ikke ønske å forby dette (la folk selv velge) selv om jeg vet at sukker forårsaker store helseproblemer i befolkningen. Jeg forstår godt norskpakistanere som sammenligner søskenbarnrisikoen med barn av mødre som er rusbrukere. Alkohol utgjør et mye større helseproblem hos barn enn søskenbarnekteskap, men ingen vil noen gang kunne gå inn for å forby kvinner å bruke alkohol. Eller kvinner over 40 å få barn, som har samme risiko som søskenbarn mht. helseproblemer hos barna. Hvor er samer, romfolk, helnorske og andre som også vil rammes av et forbud om det kommer i ekteskapsloven? Statens behov for å regulere minoritetenes kjærlighetsliv burde få oss alle til å reagere! Ja, for det er ikke slik at mediebildet med all sin elendighet, gir oss et balansert bilde. Søskenbarn kan både elske hverandre og ønske hverandre som livspartnere, uten at noen har tvunget dem. Det kalles valgfrihet, om de fortsatt skal kunne velge slik, uten å bli tatt for å være kriminelle.              

       

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Øivind Hundal

0 innlegg  131 kommentarer

"Innavl"

Publisert 7 måneder siden

De aller fleste kulturer, om ikke alle, har reguleringer på forplantning mellom for nære slektninger. Være seg via myter, religion, tradisjoner, lover eller annet. Ting tyder også på at det kan være direkte biologi som forhindrer for nær formering. Slik biologi kan urmerket godt utfelles som myter eller andre forklaringsmåter. De negative konsekvenser over tid, for flokken, kjennes godt og er solid vitenskapelig begrunnet. Omsatt til politikk må dette allmennmenneskeluge ha full forrang. Der er IKKE staten per se som har interesser. Det er staten i rollen som folkehelseivaretager som står bak. Og her støtter jeg staten. Hadde vi ikke hatt en stat som tok denne oppgaven alvorlig, måtte andre tatt jobben. Altså: fullstendig nei til søskenbarnekteskap. At det allikevel skjer, er intet argument. 

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Torunn Arntsen Sajjad

2 innlegg  5 kommentarer

Andre motiver ennn barns helse

Publisert 7 måneder siden

Jeg tenker, etter å ha jobbet med tematikken siden 1990, at de fleste som vil innføre et forbud mot søskenbarnekteskap, ønsker det av andre grunner enn at de er bekymret for barns helse. Dette fordi de som kjenner forskningslitteraturen,  vet at et slik forbud vil ha liten betydning for barns helse. Økt kunnskap om risiko og riktig type risikoinformasjon er derimot viktig. Mange er heller ikke gift i våre dager når de får barn, så dermed rammer et forbud bare innvandring og eventuelt gifte, om forbudet kommer i ekteskapsloven. Vi to er enige om at det er best ikke å gifte seg for nært rent slektskapsmessig (biologisk), men er uenig i effekten og konsekvensene, samt antakelig  håndhevingen av et forbud.  En symbollov til er vi neppe tjent med.      

Svar
Kommentar #4

Morten Holmboe

2 innlegg  2 kommentarer

Ekteskapsforbud og biologi

Publisert 7 måneder siden

Det var klargjørende å få trukket linjene langt tilbake. Hvis det skal utredes å innføre forbud mot søskenbarnekteskap, må flere spørsmål vurderes:

- Hva er den reelle begrunnelsen for å innføre et forbud - biologi eller integrering?

- Det er inngripende å nekte mennesker å gifte seg. Vil et forbud stå seg mot en prøving mot Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 om rett til familieliv? Vil et forbud rettet mot utlendinger, men ikke mot folk som allerede bor her, være i samsvar med diskrimineringsforbudet i artikkel 14?

- Hva er vanlig i andre europeiske land?

- Hvis det er arvebiologiske grunner til å forby søskenbarnekteskap: Kan man da nøye seg med å forby ekteskap? Må i tilfelle straffelovens incestbegrep utvides til å gjelde sex mellom søskenbarn? Eller er det ikke så farlig om søskenbarn får barn utenom ekteskap? Bør man i så fall skille mellom heterofile og homofile forhold?

- Hvis man skulle trekke konsekvensen av de arvebiologiske hensynene, må det lages overgangsregler for søskenbarn som lever i ekteskap eller samboerforhold. Man kan vanskelig nekte disse å fortsette samlivet.

Svar
Kommentar #5

Torunn Arntsen Sajjad

2 innlegg  5 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Gode spørsmål du stiller! 

Å begrense innvandring er hovedargumentet, slik jeg tolker debatten, men det hviler på helseargumentet, som ikke holder.  

Da 30 stater i USA innførte forbud, var ikke helse et tema.

For spesielt interesserte ut over egne landegrenser, se den størst internasonale kapasieteten på feltet:    

In 'Consanguinity in Context,' 20012, author and medical geneticist Alan H. Bittles of Murdoch University in Australia examines common misconceptions about cousin marriage from legal, cultural, religious and medical perspectives.

Opponents argue that first cousin marriage increases the risk of passing on genetic abnormalities. But for Bittles, 35 years of research on the health effects of cousin marriage have led him to believe that the risks of marrying a cousin have been greatly exaggerated.

There's no doubt that children whose parents are close biological relatives are at a greater average risk of inheriting genetic disorders, Bittles writes. Studies of cousin marriages worldwide suggest that the risks of illness and early death are three to four percent higher than in the rest of the population.

But the risks apply primarily to couples who are carriers of disorders that are normally very, very rare, Bittles explained. "For over 90% of cousin marriages, their risk [of having a child with a genetic abnormality] is the same as it is for the general population," he said.

What's more, many studies of the effects of cousin marriage fail to account for the influence of non-genetic factors on infant health, such as socioeconomic status, maternal diet during pregnancy, and infections. "Many of the data are exceedingly poor," Bittles said.

One surprising and oft-neglected advantage of marriage between close biological relatives is a phenomenon called purging, in which disease genes are exposed and removed from the gene pool.

Thanks to purging, marriage between close relatives in early human populations would have kept the prevalence of genetic disorders low, Bittles explained.

In the long-term, shrinking family sizes and increased mobility in many parts of the world means that cousin marriage is likely to decline. In the absence of purging, harmful genetic variants could accumulate over time.

"We may be creating a problem for ourselves in future generations," Bittles said.

###

Read more about Bittles' ongoing research at the National Evolutionary Synthesis Center at the following link: http://www.nescent.org/science/awards_summary.php?id=317

Consanguineous marriage, past and presentReligious attitudes and rulings on consanguineous marriageCivil legislation on consanguineous and affinal marriageConsanguinity: the scientific and medical debates of the nineteenth and early twentieth centuriesDemographic and socio-economic aspects of consanguineous marriageA population genetics perspective on consanguinityConsanguinity and reproductive behaviourConsanguinity and metrical traits at birth and in childhoodConsanguinity and pre-reproductive mortalityConsanguinity and morbidity in early lifeConsanguinity and disorders of adulthoodIncestGenetic screening, education and counselling in consanguineous marriageWhither consanguineous marriage?Consanguinity in context


Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Geir Wigdel kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
2 minutter siden / 307 visninger
Chiek Er kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
9 minutter siden / 307 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
24 minutter siden / 307 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 307 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Vil også kirken støtte aktiv dødshjelp?
rundt 1 time siden / 383 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Det vi står sammen om
rundt 2 timer siden / 986 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 2 timer siden / 191 visninger
Frode Meland kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 2 timer siden / 307 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Vil også kirken støtte aktiv dødshjelp?
rundt 2 timer siden / 383 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 2 timer siden / 307 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Miraklet i Leipzig
rundt 4 timer siden / 201 visninger
Les flere