Bernt Torvild Oftestad

80    143

Menneskerettigheter som samfunnsideologi

Menneskerettighetene kan begrunne frihet og frigjøring. Men kan de bære samfunnets felleskap?

Publisert: 23. jan 2018 / 623 visninger.

Terje Tvedt hevder i boken: "Det internasjonale gjennombruddet" at menneskerettighetene blir markedsført som universale, men at de slett ikke er det. For dagens politiske elite er dette provoserende. For menneskerittighetsideen er kjernen i deres politiske filosofi. Men hvordan denne fungerer innad som samfunnsideologi, er det all grunn til å drøfte.

Da den franske revolusjon fikk vedtatt erklæringen om menneskerettighetene i 1789, var et av formålene å begrunne avviklingen av det gamle enevoldsmonarkiet og å etablere et nytt samfunn av frie og likestilte borgere. De skulle alle ha samme rett til å påvirke statsstyret. Dette var en revolusjonær visjon som ble tilkjent universal gyldighet og ansett som rasjonal.

Da FN vedtok sin erklæring om menneskerettighetene i 1948 styrket det troen på deres universalitet. Men i forkant hadde Unesco samlet inn refleksjoner over menneskerettighetene fra en rekke kulturpersonligheter fra ulike deler av verden. Alle gav sin tilslutning til dem. Men siden de hadde forskjellige filosofiske, faglige og religiøse forutsetninger, var begrunnelsene høyst ulike (Human Rights. Comments and Interpretations). Konsekvensene ser vi ikke minst i dag. Straks man vil konkretisere menneskerettighetene i politisk-etiske sammenhenger, som i spørsmål som har med livsrett og menneskeverd å gjøre, brukes de til å grunngi stikk motsatte lover og praksiser. I en sekularistisk utgave kan de begrunne selvbestemt abort og assistert selvmord. Ut fra katolsk syn er retten til slik selvbestemmelse fullstendig uakseptabel.

Ifølge den sekularistiske oppfatningen av menneskerettighetene trenger de ingen religiøs og/eller metafysisk begrunnelse. Det er på den måten de kan anses som universale. Men da overser man et historisk poeng. Kort etter 1789 ble de innfattet i en kvasireligiøs ramme. Revolusjonen i Frankrike avskaffet den gregorianske og innførte en ny revolusjonær kalender. År 1 etter den nye tidsregningen startet 22.09.1792, da repubikken ble grunnlagt. Dette skulle markere at den "gamle tiden", som begynte med Kristi fødsel, var forbi, nå kom en ny dag og en ny tid for menneskeheten. Brudd med fortiden, dens fordommer, antikverte ideer og politikk, og særlig overlevert religion, var nødvendig om en ny samfunnsform basert på menneskerettighetene skulle bli virkelighet. Den nye kalenderen ble ingen suksess og ble avskaffet i 1805. Men arven fra 1792 levde videre i optimistisk utviklingstro. Hvor ofte hører man ikke selve tiden anført som politisk-etisk argument. Det som hylles i dag, er det uten videre rett og sant. Bak tankegangen ligger sekularisert kristen eskatologi, en religiøs forestilling i sekularismens gevanter.

Menneskerettighetene kan begrunne frihet og frigjøring, viktig i møte med undertrykkende totalitære regimer. Men kan de bære samfunnets felleskap? Under det opplyste enevelde på 1700-tallet innførte fyrstemakten såkalte "toleransepatenter". I Østerrike var fyrsten og riket katolsk, men protestanter hadde lov til å praktisere en avvikende tro. Den franske revolusjon tenkte helt annerledes. Toleranse innvilget av en autoritær statsmakt "ovenfra" var en uakseptabel løsning av fellesskapsproblemet. Det man krevde, var frihet for enhver borger til å påvirke statsstyre. Det ville gi statens lover legitimitet "nedenfra", gjøre dem "felles" for alle. Menneskerettighetene må da være den "fellesverdi" som stat og samfunn hviler på.

Menneskerettighetene blir imidlertid ingen nøytral "fellesverdi". Men det livs- og menneskesyn de nødvendigvis blir politisk-ideologisk innfattet i, vil normere ytringsfrihetens rammer, sosial- og helsevesen, barneoppdragelse, skoleundervisning og yrkesliv og religiøst liv. Dette blir gjennomført ved senmoderne identitetspolitikk og lovgivning som til eks. den nye diskriminerings- og likestillingsloven. Slik utvikles det store vi med felles politisk og moralsk holdning og verdensbilde. Ikke alle tilhører det store vi. Noen anser fri abort og aktiv dødshjelp som trusler mot menneskeverdet, holder fast ved det monogame ekteskapet basert på heteroseksuelt samliv, ønsker ikke at skolen skal oppdra barna i antikristent syn på kjønnslivet. Mot denne gruppering brukes menneskerettighetene, fordi den ikke godtar andres frie selvbestemmelse. Og godtar man ikke sekularismens menneskerettigheter, har man av en psykisk lidelse (en fobi av et eller annet slag). Med slike føres ikke samtaler eller debatter. 

For mange år siden ble det hevdet at det liberale demokratiet må ty til førmoderne, autoritære midler for å løse sitt fellesskapsproblem. I dag er midlene mer moderne og totalitære og derfor virkelig i strid med menneskerettighetenes egentlige røtter, som er den kristne tro på at Gud ble menneske i Kristus.



8 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

144 innlegg  19613 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Bernt Torvild Oftestad. Gå til den siterte teksten.
Da FN vedtok sin erklæring om menneskerettighetene i 1948 styrket det troen på deres universalitet. Men i forkant hadde Unesco samlet inn refleksjoner over menneskerettighetene fra en rekke kulturpersonligheter fra ulike deler av verden. Alle gav sin tilslutning til dem. Men siden de hadde forskjellige filosofiske, faglige og religiøse forutsetninger, var begrunnelsene høyst ulike (Human Rights. Comments and Interpretations). Konsekvensene ser vi ikke minst i dag. Straks man vil konkretisere menneskerettighetene i politisk-etiske sammenhenger, som i spørsmål som har med livsrett og menneskeverd å gjøre, brukes de til å grunngi stikk motsatte lover og praksiser. I en sekularistisk utgave kan de begrunne selvbestemt abort og assistert selvmord. Ut fra katolsk syn er retten til slik selvbestemmelse fullstendig uakseptabel.

Da FN vedtok menneskerettighetene var de et svar på den tiden man nettopp hadde gjennomlevet. De skulle representere en videreføring av tanken om krigen som skulle ende alle kriger. Bakgrunnen var at mange hadde følt undertrykkelse på kroppen. Jøder, sigøynere, homofile, psykisk utviklingshemmede...... for ikke å snakke om kvinner eller minoriteter generelt. 

Den franske revolusjon var skjellsettende for utviklingen i verden. Den hadde mange gode sider, men ikke for religiøse for både jøder og kristne led hardt under etterdønningene. Vi er mange som ikke akkurat synes opplysningstiden bare var opplysende. Menneskeverdet fikk seg også en knekk på enkelte steder, men dette er gjerne glemt i euforien over den franske grunnloven. 

Ikke desto mindre er både den amerikanske og norske grunnloven under innflytelse av den franske. Jeg er ikke så sikker på at man hadde alle minoriteter i tankene. Slavene fikk lide i USA, katolikkene i Norge og særlig jesuittene og jødene. Den franske grunnloven med dens forgreninger til andre land var dermed ikke noe sesam-sesam for et godt liv for alle. 

I 1948 så man at man måtte gjøre en del emner anderledes, og rettighetene ble utformet slik at de skulle ta hensyn til minoriteter av mange slag. I dag er det vel ikke mulig å finne en minoritet som ikke er beskyttet av menneskerettighetene. Det er her de har sin styrke. 

I tillegg må hvert enkelt land fatte lover i tråd med disse, slik at kvinner kan skille seg, gifte seg igjen, at de kan ivareta sitt liv etter en liberal tankegang. De må kunne berge allerede født liv av og til på bekostning av det ufødte. Retten til å dø er ikke nedfelt i menneskerettighetene. Det er noe vi har funnet på selv. 

Videre er det de åpenbare rettigheter for homofile, psykisk utviklingshemmede, anderledes troende (dvs de fleste av oss). Ingen skal forfølges for sin tro. Når man blir henvist til et arkiv for å utøve sin professorgjerning fordi man har en avvikende tro, skal man finne støtte i menneskerettighetene for å hevde at det er feil. Hverken i Norge eller Pakistan eller India skal man forfølges for sin tro. Således er det et viktig arbeide som har bredere skala som foregår i frigjøringen fra kastevesenet i India enn petitesser i Norge som bør være fokus. I løpet av de siste tiårene har denne utviklingen startet og vil bli den største sosiale endring i verden siden slaveriet ble opphevet i USA. Samtidig viser det seg at slaveriet er ved godt liv i Afrika. Det er en million detaljer her, som ikke alltid kan dekkes ut fra snever norsk velstandstankegang. Her kommer menneskerettighetene oss til hjelp. 

Hvordan skulle den kristne verden håndtere oppløsningen av kolonitiden som måtte komme etter Krigen? Hvordan skulle man håndtere en gryende muslimsk verden som manifesterte seg ved fx Pakistans tilblivelse i 1947? Man kunne ikke forvente at hverken India eller Pakistan ville avsverge sin tro. I stedet måtte man skape et grunnlag for at de kunne være medlemmer av verdenssamfunnet på linje med andre innen en gitt ramme, og samtidig bevare sine rettigheter til å ha sin egen tro. For de involverte parter og alle andre var det en fordel at de ble en del av verdenssamfunnet fremfor å stå utenfor. Vi som sitter trygt i nabolaget til et liberalt meningsmessig paradis hvor det er rom for oss alle, bør se ut til de som ikke er kommet så langt i sin sosiale utvikling. 

I verden i dag er det 65 mio flyktninger, og tallet vil stige fordi klimaendringene vil gjøre mange bosteder ubeboelig. Her kan menneskerettighetene gi oss perspektiver på hvordan vi kan opptre i møte med disse utfordringene. Det er ikke selvsagt at vi vil akseptere klimaendringer som grunn til relokalisering av mennesker som ikke lenger kan hente et levebrød fra sin jord. Perspektivene på dagens menneskerettigheter er så uendelige mye større enn det vi ser fra Norge. Vi kan være nødt til å gjøre en etisk rangering i våre prioriteringer. Skal vi kunne leve med at noen fostre går tapt og samtidig sikre nye bosetninger for utsatte mennesker? Det er slike avveininger vi bør gjøre fremfor å pukke på våre egne finslipte detaljer. 

Det er en liberal ånd i menneskerettighetene. Vi trenger ikke lete lenge for å finne land hvor liberalitet er et bannord. Det er fortsatt mye å gjøre i å innføre menneskerettigheter, demokrati og frihet på ordentlig i ca 2/3 av verdens land. Selv Norge har ikke gått fri for kritikk. Det handler om fangebehandling, om fordeling av mat og drikke, vannrettigheter .... forvisning fra landsbygden.... det er bare å slå opp i medlemsbladet fra Caritas så vil man finne omtale av steder som trenger menneskerettighetene i rikt monn. 

Menneskerettighetene er ufortjent blitt en anstøtssten. De er skrevet inn i Norges Grunnlov slik de også er tatt hensyn til i mange andre lands generelle lovgivning. Vi kan antagelig si at det er Storbritannia og USA som har hatt den største lovmessige påvirkning. Land som Sovjet hadde nok sine begrensende virkninger, slik fastlands-Kina ville hatt om de var med på den første utformingen. I dag er det først og fremst de islamske land som vegrer seg for rettigheter til minoriteter. Så lenge menneskerettighetene ikke er gjennomført på universelt grunnlag i alle FNs medlemsland trenger vi dem. Målsetningen må være å gjøre dem overflødige, mer enn å pirke på kommaene. Det er de store linjene som er viktigst, og da spiser man små kameler for å få storheten på plass før man tar fatt på smålighetene. 

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Arne D. Danielsen

304 innlegg  5503 kommentarer

Takk

Publisert rundt 2 måneder siden

Befriende "alternativt" om Menneskerettighetene – en plausibel utlegning av noe som den sekulære staten har laget sin tolkning av og lagt beslag på. Menneskerettighetene er blitt det viktigste idologiske dokumentet for reservasjon av det liberale sekulære samfunnet, en kombinasjon av Grunnloven og De ti bud. Det er ukrenkelig. Den som opponerer blir utstøtt – i hvert fall av debatten. Opposisjon er ugyldig.

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11466759-menneskerettighetene-er-norge-den-dummeste-i-klassen




3 liker  
Svar
Kommentar #3

Arne D. Danielsen

304 innlegg  5503 kommentarer

Preservasjon

Publisert rundt 2 måneder siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Menneskerettighetene er blitt det viktigste idologiske dokumentet for reservasjon av det liberale sekulære samfunnet

Her skulle det stått preservasjon og ikke reservasjon

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Søren Ferling

0 innlegg  4865 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

MR er i min opfattelse udtryk for menneskets tendens til at svinge fra yderlighed til yderlighed i stedet for at søge at finde balancer. Efter at have oplevet et kollektivistisk mareridt med nazismen, lavede man et nyt næsten rent individorienteret regelsystem.

Det vil, som indlægget er inde på, give problemer med sammenhængskraften kun at se individer og dermed skabe et samfundsmæssigt behov for at påvirke og regulere alle disse individer på måder, der gør at de kan leve og fungere sammen.

Det kan ske ved kontrol og overvågning og ved at etablere et moralistisk regimente, som vi nok i dag kan få øje på er ved at vokse frem.

Når man vil skabe Paradis på Jord, skaber man erfaringsmæssigt det modsatte. 

Jeg tror at en af årsagerne er at rettigheders opfyldelse er afhængig af magtens velvilje og vi ser generelt at forskellige mennesker og grupper tildeles forskellig opmærksomhed, sådan at det egentlig kommer til at ligne formoderne forhold.

Derved bliver MR antidemokratiske og det forstærkes af at de er stort set uforanderlige og dermed, antaget som overgribende samfundsideologi, skaber noget teokratilignende.

6 liker  
Svar
Kommentar #5

Njål Kristiansen

144 innlegg  19613 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
MR er i min opfattelse udtryk for menneskets tendens til at svinge fra yderlighed til yderlighed i stedet for at søge at finde balancer.

Her tar du feil. MR er et balansert kompromiss mellom ulike kulturer og religioner. MR er balansert. Alternativene er ytterlighetene. 

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Bjørn Blokhus

0 innlegg  778 kommentarer

Mennskerettigheter uten plikter ?

Publisert rundt 2 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Her tar du feil. MR er et balansert kompromiss mellom ulike kulturer og religioner. MR er balansert. Alternativene er ytterlighetene. 

Hvor er pliktene definert ?

Man viser ikke si storhet ved å stå fast på et ytterpunkt., men derimot ved å berøre begge ytterpunkter på én gang.

(Pascal)

4 liker  
Svar
Kommentar #7

Njål Kristiansen

144 innlegg  19613 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Bjørn Blokhus. Gå til den siterte teksten.
Hvor er pliktene definert ?

Rettighetene er utformet som forpliktelser overfor borgerne i et samfunn Dette gir automatisk plikter for etterlevelsen. Heter det at det skal herske religionsfrihet, frihet til å forsamles og frihet til å ytre seg utløser dette en plikt til å oppfylle rettighetene. 

I tillegg finnes det et annet plan i denne tankegangen. Lenge var det diskusjoner om at man hadde rett til arbeide. Nå er dette innarbeidet i lovverket, men motforestillingen var at om noen har en rett har andre plikt til å oppfylle retten. Så har man på sett og vis relativisert det til at en regjering skal legge til rette for at alle skal kunne skaffe seg arbeide og at det skal styres i retning av at dette er et generelt tilbud. Den gamle Grunnloven hadde en passus som påla regjeringen å sørge for at alle var i stand til å livnære seg. Tankegangen er derfor på ingen måte ny, men motstanden besto i sin tid av om hvor sterk retten skulle defineres. Nå ansees ikke dette som et problem lenger. I vår tid er regjeringen der straks med arbeidsmarkedstiltak om noe butter imot. 

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Bjørn Blokhus

0 innlegg  778 kommentarer

Hvem 'tolker' pliktene ?

Publisert rundt 2 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Rettighetene er utformet som forpliktelser overfor borgerne i et samfunn Dette gir automatisk plikter for etterlevelsen. Heter det at det skal herske religionsfrihet, frihet til å forsamles og frihet til å ytre seg utløser dette en plikt til å oppfylle rettighetene. 

Nå er det vel som alltid  'humanoria' på norske og andre vestlige universiteter som er autoritetene i slike saker.  

Tar en i betrakting at disse selvutnevnte autoritetene så godt som alltid tilhører venstresiden i politikken, bør noe spørre om det er kraften i deres tenking som gjør at ikke er mulig å tenke utenfor deres verden.

Som så ofte koker det hele ned til en 'intellektuell mote'. Autoritetene blir autoriteter fordi andre tenkere som tilhører samme politiske syn sier at han er det.

For å sitere fra 'Faust' :

Jeg arme narr er like klok,

som før jeg leste første bok !

Jeg kalles magister, da, doktor sågar;

nu er det tiende året jeg drar

studentene rundt etter nesering,

på kryss og tvers, opp, ned og omkring




3 liker  
Svar
Kommentar #9

Søren Ferling

0 innlegg  4865 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Her tar du feil. MR er et balansert kompromiss mellom ulike kulturer og religioner. MR er balansert. Alternativene er ytterlighetene. 

Her tager du fejl ;-) MR er sekulariseret kristendom og udtryk for europæisk civilisation. MR er yderligtgående, fordi de kun er rettigheder og ingen pligter indeholder.

Det er særdeles yderliggående at give mennesker fra hele kloden et retskrav på i princippet enhver stat, men reelt på stater i Vesten.

Det kunne gå i tiden efter Krigen, men i dagens situation med folkevandringer er det fanatisme at tviholde på dette retskrav. Det er blevet farligt for de landes befolkninger, der faktisk overholder MR.

4 liker  
Svar
Kommentar #10

Søren Ferling

0 innlegg  4865 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Rettighetene er utformet som forpliktelser overfor borgerne i et samfunn

Ja, borgerne i ét samfund kan komme til at have ubegrænsede forpligtelser overfor borgerne i et andet samfund, der er ti eller hundrede gange større.

4 liker  
Svar
Kommentar #11

Bjørn Blokhus

0 innlegg  778 kommentarer

Blir vi alle statsløse utvandrere ?

Publisert rundt 1 måned siden
Bernt Torvild Oftestad. Gå til den siterte teksten.
For mange år siden ble det hevdet at det liberale demokratiet må ty til førmoderne, autoritære midler for å løse sitt fellesskapsproblem. I dag er midlene mer moderne og totalitære og derfor virkelig i strid med menneskerettighetenes egentlige røtter, som er den kristne tro på at Gud ble menneske i Kristus.

Hentet fra ‘Midler uten mål’ av Giorgio Agamben. Kap. ‘ Hinsides menneskerettighetene.

Flyktninger som massefenomen oppstår for første gang på slutten av første verdenskrig, da Sentral-Europas demografiske og territoriale akse ble rystet i sine grunnvoller av det russiske, det østerriksk-ungarske og det ottomanske keiserdømmets fall og en nye orden ble dannet av fredstraktatene. På kort tid ble 1 500 000 hviterussere, 700 000 armenere, 500 000 bulgarere, 1 000 000 grekere, hundretusenvis av tyskere, ungarere og rumenere fordrevet fra sine land. 

De russiske, de armenske og de ungarske flyktningene ble etter første verdenskrig raskt avnasjonalisert, dvs. ble fratatt sitt statsborgerskap av de nye sovjetiske, tyrkiske og andre styresmakter. 

Mange europeiske stater begynte etter første verdenskrig også å introdusere lover som tillot avnaturalisering og avnasjonalisering av egne statsborgere: først Frankrike i 1915, overfor naturaliserte borgere av «fiendtlig» avstamming, deretter Belgia, som i 1922 trakk tilbake «naturaliseringen» av innbyggere som hadde utført «antinasjonalistiske» handlinger under krigen. I 1926 sendte det fascistiske regimet ut en tilsvarende lov for innbyggere som hadde vist seg «uverdige til italiensk statsborgerskap». 

I 1933 var turen kommet til Østerrike, og slik fortsatte det, inntil Nürnberg-lovene av 1935 delte den tyske befolkningen i borgere med fulle rettigheter og borgere uten politiske rettigheter. Disse lovene er tegn på et avgjørende omslag i den moderne nasjonalstatens liv og dens endelige frigjøring fra opprinnelige forestillinger om folk og innbygger.

Det viktige er at hver gang flyktninger ikke lenger representerer enkelttilfeller, men et massefenomen (slik det skjedde mellom de to krigene og i dag), har Folkeforbundet, og senere FN, de enkelte statene, Europarådet og de ulike internasjonale komiteene, påberopt seg høytidelig de ufravikelige menneskerettighetene. Mens de i realiteten er fullstendig udugelige ikke bare til å løse problemene, men rett og slett også til å møte dem på adekvat vis. Slik er hele spørsmålet overlatt i hendene på politiet og humanitære organisasjoner.

Grunnene til denne maktesløsheten er ikke bare å finne i egenrådigheten og blindheten i de byråkratiske apparatene, men i ambivalensen til selve de grunnleggende forestillingene som styrer innskrivningen av den innfødte i nasjonalstatens juridiske forordning. 

Paradokset her er at nettopp flyktningen, den skikkelsen som på ypperlig vis kunne inkarnere menneskerettighetene, tvertimot markerer en radikal krise for disse. 

«Forestillingen om menneskerettighetene», basert på den antatte eksistensen av selve det menneskelige vesen som sådant, falt i ruiner med det samme de som deklarerte den, for første gang ble stilt overfor mennesker som virkelig hadde mistet alle andre egenskaper og spesifikke relasjoner — alt bortsett fra den enkle kjensgjerning at de var menneskelige vesener». 

At det i nasjonalstatens politiske system ikke skulle finnes noen egen plass for mennesket i seg selv, blir ikke mindre klart av den kjensgjerning at flyktningens status alltid er blitt betraktet, også i beste fall, som en midlertidig tilstand som bør føre til enten naturalisering eller repatriering. 

Vi er vant til å skjelne mellom statsløse og flykt­ninger, men denne distinksjonen ikke enkel selv om den kan fortone seg slik ved første blikk. Mange flyktninger som ikke teknisk sett var statsløse, foretrekker å bli værende heller enn å vende tilbake til hjemlandet, og I dag gjelder det også for politisk forfulgte som ikke vil overleve hvis de drar tilbake. 

Nasjonalstat betyr: en stat som gjør fødselsrater og fødsel (altså det nakne menneskelivet) til grunnlag for egen suverenitet. 

I virkeligheten representerer menneskerettighetene først og fremst den opprinnelige figuren for a innskrive det nakne naturlige livet i nasjonalstatens juridisk-politiske system. Dette nakne livet (menneskeskapningen) som i L'An-cien regime tilhørte Gud, og i den klassiske verden var klart adskilt  fra det politiske liv, bidrar nå først og fremst til å ivareta staten og blir så å si dens grunnlag. 

Dette er den ikke engang særlig skjulte meningen med de tre første artiklene av 1789-erklæringen: Bare fordi fødselselementet er innskrevet i hjertet av enhver politisk sammenslutning (art.1 og 2), kan prinsippet om suverenitet (art.3) sveises sammen med nasjonen (noe som stemmer med etymologien, siden natio opprinnelig rett og slett betyr «fødsel»).

Prinsippet om fødsel og prinsippet om suverenitet, som var adskilt i L'Ancien Regime, ble nå uløselig forenet for a utgjøre grunnlaget for den nye nasjonalstaten. Den implisitte forestillingen er her at fødsel umiddelbart blir nasjonen slik at det ikke kan eksistere en rest mellom de to momentene. 

Når en flyktning utgjør et så forstyrrende ele­ment innenfor nasjonalstatens system, er det først og fremst fordi han eller hun ved a bryte opp likhetstegnet mellom menneske og borger, mellom fødsel og nasjonalitet, skaper krise for hele den opprinnelige forestillingen om suvereniteten. 

I dag har illegal innvandring til EU-landene nådd en størrelse av antatt 20 millioner immigranter og de industrialiserte statene står i dag overfor, en stabil masse av innbyggere uten statsborgerskap og som i stor grad hverken kan eller vil bli naturalisert, like lite som de vil bli repatriert. 

Nå er det ikke så lett å indikere på hvilke måter dette problemet skal kunne finne en løsning. Vi far nøye oss med å peke på en mulig retning. Det er velkjent at en av de mulighetene som ble undersøkt i forbindelse med løsningen på problemet Jerusalem, var å la byen bli hovedstad for to forskjellige statlige 'organismer', samtidige og uten territorial oppdeling. Den paradoksale tilstanden av gjensidig utenomterritorialitet (eller heller aterritorialitet) som dette innebærer, kunne generaliseres til en modell for nye internasjonale forbindelser. 

På analogt vis kunne vi betrakte Europa ikke som et avnasjonalisert Europa, som et aterritorialt eller utenomterritorialt rom der alle innbyggere av de europeiske stater (statsborgere så vel som ikke-statsborgere) vil være i utvandrerens eller flyktningens stilling. 

Å være europeer vil da være ensbetydende med borge­rens væren-i-utvandring.

5 liker  
Svar
Kommentar #12

Njål Kristiansen

144 innlegg  19613 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Bjørn Blokhus. Gå til den siterte teksten.
Nå er det vel som alltid  'humanoria' på norske og andre vestlige universiteter som er autoritetene i slike saker.  

De som kommer med kritikken er gjerne organisasjoner som Amnesty International, eller internasjonale byråer gjerne underlagt FN direkte, som overvåker de ulike lands handlinger på området.

Politikerne er politikere og har ansvaret for styringen av samfunnet. De må vurdere kritikken de mottar og evt tilpasse sine handlinger. Siden MR er skrevet inn som en paragraf i Grunnloven sier det seg selv at MR prioriteres. Det man krangler om i Norge er likevel mindre tolkningsspørsmål sammenlignet med hva man har å stri med overfor andre land. 

Svar
Kommentar #13

Njål Kristiansen

144 innlegg  19613 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Her tager du fejl ;-) MR er sekulariseret kristendom og udtryk for europæisk civilisation. MR er yderligtgående, fordi de kun er rettigheder og ingen pligter indeholder.

Vel, jeg vet ikke om du gjorde et forsøk en gang, men uansett, det er fortsatt feil. Jeg underkjenner, som vanlig, din kontekst. 

Svar
Kommentar #14

Bjørn Blokhus

0 innlegg  778 kommentarer

Norsk gruppetenking og låste paradigmer ?

Publisert rundt 1 måned siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Det man krangler om i Norge er likevel mindre tolkningsspørsmål sammenlignet med hva man har å stri med overfor andre land. 

Dette understreker det jeg tidligere har sagt: -

Tar en i betrakting at disse selvutnevnte autoritetene så godt som alltid tilhører venstresiden i politikken, bør noe spørre om det er kraften i deres tenking som gjør at ikke er mulig å tenke utenfor deres verden.

4 liker  
Svar
Kommentar #15

Njål Kristiansen

144 innlegg  19613 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Bjørn Blokhus. Gå til den siterte teksten.
Tar en i betrakting at disse selvutnevnte autoritetene så godt som alltid tilhører venstresiden i politikken, bør noe spørre om det er kraften i deres tenking som gjør at ikke er mulig å tenke utenfor deres verden.

Dette er ikke selvutnevnte autoriteter. De er heller ikke venstreorienterte på annen måte enn at de kanskje er det i forhold til deg, men generelt er det en feil benevnelse. 

Svar
Kommentar #16

Arne D. Danielsen

304 innlegg  5503 kommentarer

Vestlig sivilisasjonsprodukt

Publisert rundt 1 måned siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Her tar du feil. MR er et balansert kompromiss mellom ulike kulturer og religioner. MR er balansert. Alternativene er ytterlighetene. 

I Terje Tvedts innlegg her på VD "Kirken, menneskerettighetene og dogmene" påviser han at menneskerettighetene "primært er et vestlig sivilisasjonsprodukt".

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11712155-kirken-menneskerettigheter-og-dogmer

1 liker  
Svar
Kommentar #17

Gjermund Frøland

10 innlegg  5903 kommentarer

Alt ideer er et sivilisasjonsprodukt.

Publisert rundt 1 måned siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
I Terje Tvedts innlegg her på VD "Kirken, menneskerettighetene og dogmene" påviser han at menneskerettighetene "primært er et vestlig sivilisasjonsprodukt".

Menneskerettighetene er et sivilisasjonsprodukt, et produkt som faktisk kan fungere i samfunn hvor det er konsensus om en viss moralsk standard.

 Et samfunn hvor det tradisjon for at mennesker kan stole på hverandre

Et samfunn hvor man har et minstemål av utdanning og dannelse.


Svar
Kommentar #18

Søren Ferling

0 innlegg  4865 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Vel, jeg vet ikke om du gjorde et forsøk en gang, men uansett,

Jo, jeg skannede lige hukommelsen for kendte kulturer og religioner, du kunne tænke på og fandt ingen, der kunne passe ind i billedet.

2 liker  
Svar
Kommentar #19

Søren Ferling

0 innlegg  4865 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Dette er ikke selvutnevnte autoriteter. De er heller ikke venstreorienterte på annen måte enn at de kanskje er det i forhold til deg, men generelt er det en feil benevnelse. 

Jo, akademikere indenfor samfundsfag og humaniora er generelt venstreorienterede. En undersøgelse af Dansk Magisterforening for nogle år siden viste en ligeså skæv fordeling som hos journalister.

2 liker  
Svar
Kommentar #20

Søren Ferling

0 innlegg  4865 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Menneskerettighetene er et sivilisasjonsprodukt, et produkt som faktisk kan fungere i samfunn hvor det er konsensus om en viss moralsk standard.

Ikke en hvilken som helst moral, men en kristen.

Et samfunn hvor det tradisjon for at mennesker kan stole på hverandre

Det er netop også kristne samfund.

Forholdet er bl.a. belyst i Arab Human Development Reports (AHDR)

2 liker  
Svar
Kommentar #21

Njål Kristiansen

144 innlegg  19613 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
I Terje Tvedts innlegg her på VD "Kirken, menneskerettighetene og dogmene" påviser han at menneskerettighetene "primært er et vestlig sivilisasjonsprodukt".

Det kan han ha rett i. På den tiden da MR ble født var ikke fx muslimske land noen maktfaktor i verden, så det man kan si er at det er et primært vestlig sivilisasjonsprodukt med hensyntagen til og på vegne av andre. Så skjer det morsomme ved at noen mer konservative kristne slår seg sammen med fx muslimer som ønsker sterkere lut overfor sine borgere og legger ut på en ferd for å stramme inn MR. Hodeløst!

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Tegn og undre i den arabiske verden
2 minutter siden / 444 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Tegn og undre i den arabiske verden
39 minutter siden / 444 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 1 time siden / 2155 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 1 time siden / 342 visninger
Terje Furuseth kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 1 time siden / 2155 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Hva har jeg lært av NRK-streiken?
rundt 1 time siden / 163 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Grundtvigs ambivalente arv
rundt 2 timer siden / 623 visninger
Arja Larsen kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 2 timer siden / 342 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Grundtvigs ambivalente arv
rundt 2 timer siden / 623 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Tegn og undre i den arabiske verden
rundt 2 timer siden / 444 visninger
Arja Larsen kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 2 timer siden / 342 visninger
Les flere