Verdidebatt

Ånden i erklæringen er universell

Terje Tvedt overser at FN-erklæringene har global oppslutning.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

At Kyros' sylinder er et av flere ­fenomener som viser at menneske­rettighetene har dype røtter i menneskehetens historie handler ikke om å hylle en krigerkonge.

Ingen benekter at krigerkongen Olav Haraldsson har hatt betydning for inn­føringen av kristenretten i Norge – et lovverk som medførte forbud mot å sette­ barn, gamle og vanføre ut i skogen. Det er verken bisart eller omskrivning av historien å vise at slike krigerkonger har hatt historisk betydning for menneskerettigheter.

Et bredere opphav. Det er ingen grunn til å hylle verken Kyros den store eller Olav den hellige som uklanderlige personer. Derimot kan vi hylle at de begge­ har ­bidratt til at retten til liv og andre menneske­rettigheter i dag er globale­ samfunnsnormer, og påpeke at slike rettigheter har et bredere opphav enn et ­spesifikt vestlig.

Da Kyros den store erobret Babylon i 539 f. Kr., hadde han trolig strategiske grunner til å gi slaver og fanger fri og la alle dyrke sin egen religion i det persiske imperiet. Noe annet ville antakelig være umulig hvis riket skulle holdes sammen.

Imperialisme kan også gis en del av æren for utviklingen som gjennom årtusener har ført til at menneskerettighetene har blitt globalt anerkjente normer. Men opphavet til dem ligger i mennesket selv, våre iboende ønsker om frihet, trygghet, verdighet og rettferdighet.

Setter undertrykte fri. Vis meg det menneske i historien som ikke ønsket slike rettigheter om de kunne få dem.

Vis meg den slave som ikke ønsket å være fri, den undertrykte som ikke ønsket å bestemme sin egen fremtid.

Kyros den store ble som jødenes frigjører en inspirasjonskilde til bilder som senere profeter tegnet av Messias-skikkelsen: En rettferdig og ydmyk konge som får makt over alle folk og setter undertrykte fri. Det er vanskelig å forestille seg at denne impulsen ikke har hatt betydning for seinere samfunnsutvikling.

Det er dyp arroganse å hevde at rett til slike basale behov er noe som den vestlige verden har funnet opp. Å forsøke å underbygge dette skaper en dere-og-oss-holdning som gjør det motsatte av å virke­liggjøre menneskerettigheter og demokrati i verden. Jo mer vi stresser at dette er en vestlig idé, jo mer gir vi diktaturer, islamister og populister vann på mølla.

Global oppslutning. At de ble formulert i en felles global erklæring skjedde da vestlige land var de dominerende makter­ på kloden, og derfor er formuleringer, ­detaljeringer og forankring i juridiske ­begreper preget av dette, men selve ­ånden i erklæringen er universell.

Terje Tvedt overser at FN-erklæringene har global oppslutning, og at det først var da FN ble opprettet som en global organisasjon at vedtaket om menneskerettighetene skjedde.

Det er mye som er avhengig av perspektivet man tar og hvilke historiske hendelser man velger å ta utgangspunkt i. Selv finner jeg at historien om Kyros' sylinder er en av flere hendelser og fenomener som er interessante for å vise at store deler av menneskeheten med stolthet kan si at vi sammen har fremelsket disse rettighetene.

Rettferdighetens beger. En annen ­interessant kontekst er mystikerpoetene i Midtøsten. Dikteren Hafez som levde på 1300-tallet i Iran oppfordret til å hente rettferdighetens beger: Så tiggeren ikke holder ut, men fyller verden med opprør. Han skrev videre at tiggeren som står i støvet ved min venns dør, er min konge.

Rumi har gjennom 800 år inspirert mennesker til å frigjøre seg fra religionens tvang og ensretting. Han skrev: Muslimer, hva skal jeg gjøre? For jeg vet ikke hvem jeg er. Jeg er verken kristen eller jøde, heller ikke hedning eller muslim, jeg er ikke fra øst og ikke fra vest. Jeg er verken fra land eller hav, jeg er ikke fra jorda eller fra den asurblå himmelen, jeg er ikke fra Babylon eller Persia. Mitt sted er sted­løshet, mitt spor er sporløshet.

Slike ytringer – og det finnes mengder av dem i orientalsk litteratur – er en del av menneskehetens litterære grunnfjell. Disse har vært med på å inspirere mennesker til å skape grunnlag for humanistiske holdninger som ikke er blåkopier av europeisk tankegods, men som var underliggende forutsetninger for at det globale felleskap i FN vedtok menneskerettighetserklæringen i 1948.

Undergraver mulighetene. Jeg kjenner ikke Tvedts agenda for å motbevise det universelle ved menneskerettig­hetene, men at det i dagens geopolitiske klima ­bidrar til å undergrave mulighet­ene for demokratiutvikling i land hvor makten ikke prioriterer slike rettigheter, synes opplagt. Hadde han ytret sine tanker overfor intellektuelle i India, Iran eller Egypt, ville han blitt betraktet som en kunnskapsløs personifisering av vestlig arroganse.

I Norge treffer tankene til Tvedt noen som ser med uro på hvordan landet vårt er i forandring på vei bort fra monokulturen. Derfor hemmer de også her en helt nødvendig nyorientering for å skape et solidarisk og inkluderende felleskap.

Erik Hillestad

Produsent, musiker og låtskriver

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt