Lederartikkel Vårt Land

Det keiserens er

Toregimentslæren tilsier at Gud virker gjennom to regimenter, det verdslige og det åndelige.

Publisert: 23. jan 2018

«Forkynnelse skjer ikke i et politisk tomrom», uttalte prost og 68-er Gunnar Thelin til Vårt Land på lørdag. Thelin siktet til at det kirkelige budskapet ikke kan være politisk nøytralt.

På ett nivå er det lett å være enig med Thelin. Ikke bare er politisk nøytralitet en illusjon – det er godt kjent at den som tier samtykker. I tillegg er flere sentrale tekster i Det nye testamente sterkt ­sosialetiske, og det er vanskelig å ikke la seg utfordre ­politisk av dem. Hvis Jesus identifiserer seg med de nødlidende, hvordan kan en kirke tie når øvrigheten overser deres liv?

En slik måte å tenke på har etter hvert blitt så selvsagt i Den norske kirke at veien nå ligger åpen for et kirkelig politisk engasjement. Kirkeledere og kirkelige organer uttaler seg i dag ubedt om politiske spørsmål. Tidligere preget toregimentslæren luthersk kristendom i den grad at kirkeledere var lite villige til å tråkke utenfor sitt felt.

Toregimentslæren tilsier at Gud virker gjennom to regimenter, det verdslige og det åndelige. Mens styresmaktene tok seg av Guds arbeid på sin måte, skulle de geistlige og menigheten ta seg av Guds åndelige arbeid. Man lot keiseren ta seg av det som keiserens var, og arbeidet med sitt innenfor kirkeveggene. Kirkeledere blandet seg ikke inn i politiske avgjørelser. Å være lydig mot Gud ­betød også å være lydig mot den verdslige myndighet.

Det finnes fortsatt gode grunner for å holde fast ved toregimentslærens grunnprinsipp, nemlig at den politiske moralen er verdslig, og ikke kirkelig. Evangeliet bærer i seg etiske og politiske impulser, men det betyr ikke annet enn at vi alle må bruke disse når vi agerer som vanlige samfunnsborgere.

At kirka skulle gripe til makt eller foreslå konkrete politiske løsninger er ikke bare rolleblanding, det kan også tilkludre det som er kirkas primære oppgave: Å forvalte ord og sakrament, for hele menigheten.

Trond Bakkevig, også han prost og 68-er, ­uttalte seg også til Vårt Lands sak om kristensosialisme på lørdag: «I det offentlige rom må vi være tydelige på at det som gjør oss til kirke er troen på den oppstandne Kristus - ikke at vi har bestemte meninger».

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

WORD!

Publisert rundt 1 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
Trond Bakkevig, også han prost og 68-er, ­uttalte seg også til Vårt Lands sak om kristensosialisme på lørdag: «I det offentlige rom må vi være tydelige på at det som gjør oss til kirke er troen på den oppstandne Kristus - ikke at vi har bestemte meninger».

Mitt inntrykk er at mange prester har mer enn nok med å fortolke og bringe videre evangeliet de er utdannet til å forstå om de ikke skal blande politikk opp i det også. 

1 liker  
Kommentar #2

Roger Christensen

6 innlegg  708 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
Toregimentslæren tilsier at Gud virker gjennom to regimenter, det verdslige og det åndelige. Mens styresmaktene tok seg av Guds arbeid på sin måte, skulle de geistlige og menigheten ta seg av Guds åndelige arbeid. Man lot keiseren ta seg av det som keiserens var, og arbeidet med sitt innenfor kirkeveggene. Kirkeledere blandet seg ikke inn i politiske avgjørelser. Å være lydig mot Gud ­betød også å være lydig mot den verdslige myndighet.

Denne holdningen er dypt reaksjonær og udemokratisk, spesielt med tanke på hvordan maktforholdene var i mange år etter det bibelsitatet. Heldigvis har har vi fratatt keiseren svært mye av det som keiserens var.

Hvordan kan dere vite at Gud styrer gjennom verdslige myndigheter? 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere