Verdidebatt

Kvinner i svart

Fra Argentina og Sør-Afrika til Hollywood kler kvinner seg i svart som en protest mot overgrep, vold og undertrykking. Virker det?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Under årets Golden Globe-utdeling i Hollywood for et par uker siden, så den røde løperen litt annerledes ut enn tidligere år. Etter hvert som skuespillerne skred ut av limousinene, ble det klart at årets farge var svart.

Kvinnelige nominerte hadde for første gang gått sammen om å bruke medias ­fokus på kjolene deres til noe meningsfullt. Nesten alle kvinnene bar svarte kjoler og de uttrykte klart hvorfor. I kjølvannet av metoo-kampanjen står de i solidaritet med kvinner som har opplevd trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet. De sier at «nok er nok» – «time’s up!» og krever oppvask og likestilling i filmindustrien.

Aktivistene i Hollywood har mange formødre. Å kle seg i svart var ikke Oprah Winfreys originale idé. Men gjennom hennes og de andre filmstjernenes flotte, svarte kjoler, har en viktig kamp som har pågått gjennom årtier fått enda større gjennomslag og blitt et fenomen i populærkulturen.

Mødrene på Maiplassen

Det begynte som en stille men kraftfull protest på Maiplassen i Buenos Aires på 70-tallet. Mødre som hadde opplevd at barna deres bare forsvant, at de ble oppslukt av militærdiktaturet, møttes hver torsdag på plassen foran presidentpalasset og krevde svar. Siden har kvinner i Palestina og ­Israel kledd seg i svart for å protestere mot krig og vold; kvinner i Rwanda og Bosnia har protestert mot voldtekt som et våpen i krig; og i Sør-Afrika ikledde kvinner seg sorte bånd under apartheid som en protest mot vold mot den svarte befolkningen.

Kvinner kledd i svart har protestert mot vold mot kvinner i alle dets manifestasjoner: vold i hjemmet, trakassering, voldtekt, overgrep og trusler. Og protestene har hatt sin virkning. De svartkledde har fått omtale i mediene og gjort offentligheten oppmerksom på urettene som har blitt begått. Disse bevegelsene vitner om sterke kvinner som tør å stå opp mot overmakten, som viser pågangsmot, utholdenhet og solidaritet i stedet for avmakt.

Torsdager i svart

Et initiativ fra Kirkenes verdensråd i 80-årene gjorde «Thursdays in Black» til en global bevegelse for nulltoleranse mot vold mot kvinner. Dette var et signal om at kirker og kirkeledere så sitt ansvar for å få en slutt på denne volden.

Ikke alle steder har kampanjen slått rot lokalt, men blant annet i Sør-Afrika har Thursdays in Black blitt et viktig kirkelig initiativ som setter søkelyset på den voldelige ukulturen som gjennomsyrer landet og som rammer kvinner hardest.

Kampanjen har også fått en norsk ­avlegger. I november lanserte Norges kristne råd aksjonen «torsdager i svart» og oppfordrer alle i kirken, både menn og kvinner, til å kle seg i svart «i solidaritet med ofre for vold og overgrep».

Global bevegelse

Thursdays in black er et eksempel på en grasrotbevegelse som har startet en global gressbrann. Den enkle symbolikken som ligger i et svart antrekk er talende i seg selv. I tillegg gir bekledningen en anledning til å ha konstruktive samtaler om vanskelige temaer.

Det var kvinner som startet denne bevegelsen og det er kvinner som har holdt den levende. Etter Golden Globe ble det kommentert at selv om de fleste mannlige skuespillerne også var kledd i svart – de kom tross alt i smoking – var det ingen av dem som brukte sin taletid til å gi sin støtte til sine kvinnelige kolleger.

Ingen menn nevnte metoo-kampanjen, selv om den begynte i Hollywood og har rystet amerikansk populærkultur i grunnvollene. Noen menn bar en «Time’s up»-button og viste slik sin solidaritet.

Dersom det skal bli en endring på strukturnivå, må både menn og kvinner være sammen om den vanskelige samtalen. Det gjelder både for Hollywood og for kirka.

Ny Vårt Land-spaltist:

Anna Rebecca Solevåg (f. 1973) er leder for Senter for misjon og globale studier ved VID Vitenskapelige høgskole. Hun har ansvar for doktorgradsprogrammet i teologi og religion, og er førsteamanuensis i Det nye testamentet. I tillegg er hun soldat i Frelsesarmeen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt